• David Storoy

Mattegeniet Ramanujan og Store Oppdagelser i Vitenskapen

Oppdatert: 22. mai 2021


Jeg har alltid vært fasinert over vitenskap i mitt voksne liv. Kvantefysikkens gåtefulle implikasjoner har virkelig stilt endel spørsmål om hva virkelighetens natur er. Hvor kommer de store oppdagelsene i vitenskapen egentlig fra? Det vil jeg på en måte prøve å svare på utifra der jeg er i livet hvor Vedanta Bevissthetsvitenskapen har kommet til meg ut av det blå. En Netflix-film som heter Mannen som kjente til Uendelighet som berørte meg på flere måter. Den er en tankevekker for de som ser på seg selv som ateist eller agnostiker. «Før første verdenskrig hjelper Cambridge-lektoren G.H. Hardy det indiske mattegeniet Srinivasa Ramanujan med å håndtere skolesystemet og rasistiske fordommer.» Fra Wikipedia: Srinivasa Aiyangar Ramanujan (født 22. desember 1887, død 26. april 1920) var en indisk matematiker. Han regnes som en av tidenes mest talentfulle matematikere innenfor tallteorien.

Ramanujan var et barnegeni, og han var i stor grad selvlært i matematikk. Hans matematiske geni ble oppdaget av den britiske matematikeren G.H. Hardy, og Hardy sørget for at Ramanujan fikk komme til University of Cambridge. Mens han var i Cambridge mellom 1914 og 1918, produserte Ramanujan over 3000 matematiske teoremer.


Hardy, som var en vitenskapsmann og ateist, som ikke trodde på Gud eller urgammel visdom sa dette til et møte med sine kollegaer i Cambridge om teoriene til Ramanujan:


«Her ser vi nå det enorme gjennombruddet som er gjort området partisjoner av en mann hvis begrensende kunnskap da vi først møttes var like forskrekkelig som den var stor. Oppfatninger kan være ulike om betydningen av Ramanujans arbeid og innflytelsen det vil ha på matematikken. Men det kan ikke råde tvil om dets enorme og uomtvistelige originalitet. Mr Littlewood sa en gang til meg at alle positive heltall er Ramanujans nære venner. Jeg tror det stemmer. Han har selv sagt at en likning ikke har mening om den ikke uttrykker en guddommelig tanke.

Hvor mye det enn smerter meg å si det, så har han kanskje rett. For er det ikke nettopp sånn vi forsvarer den rene matematikken? Vi bare utforsker uendeligheten i jakten på absolutt perfeksjon. Vi finner ikke på formlene. De ligger der og venter på at store tenkere som Ramanujan skal finne og bevise dem.Så til slutt har jeg måttet tenke over hvem vi er som kan sette spørsmål ved Ramanujan eller for den del Gud.Takk.«


I slutten av filmen – sier professoren Hardy dette til sine kollegaer i Cambridge rett etter at han fikk vite at Ramanujan døde:


«Det er vanskelig å beskrive hva jeg skylder Ramanujan. Hans originalitet har inspirert meg helt siden vi møtes. Og hans død er at av de hardeste slagene jeg har opplevd. Men nå kan jeg si til meg selv når jeg er nedfor og tvinges til å lytte på kjedelige og pompøse mennesker: «Jeg har gjort noe som du aldri kunne ha gjort. « «Jeg har arbeidet med Littlewood og Ramanujan på nesten like vilkår. « (begge var opptatt av gud og det gudommelige). I 1976 ble det funnet en bok med banebrytende formler fra Ramanujan. Det er blitt sammenlignet med funnet av Beethovens tiende symfoni. Ett århundre senere brukes nå disse formlene til å forstå sorte hull.


Poenget med å vise denne historien i forbindelse med å se på verden som en intelligent orden er også å se på alt som skjer i vitenskapens utvikling er også innenfor denne ordenen og det umanifesterte potensiale, som ligger der. Ingen mennesker har oppfunnet dette. Det er logisk at det må være en intelligent orden, et upersonlig skapelsesprinsipp, som også kan kalles for det umanifesterte eller grenseløs potensiale, som gir muligheter til disse oppdagelsene. Ramanjuan fikk flere ganger spørsmål fra Hardy og andre hvor han fikk kunnskapen og oppdagelsene fra. Ramanujan sa at han fikk det fra Gud og hadde ingen annen forklaring. Kunnskapen om hva Gud er for noe er begrenset i Vesten av ulike grunner, mens i India og de som følger ulike filosofier og retninger som stammer fra Vedaene har en mer grundig sofistikert forståelse og kunnskap om skapelse, manifestasjon og emnet Gud. Det gjennomsyrer blant annet kunnskapen jeg har gransket i flere år via Vedantakilder, som jeg presenterer blant annet i bloggen Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den.


Å unngå å se på en intelligent orden eller Gud i likningen om universets årsak gjør at det mangler noe og det er også denne film et indirekte bevis på. Den gir hint om at alle vitenskapelige oppdagelser ikke kommer fra mennesker, men ligger der som potensiale, som hentes fram når tiden er inne for det og de menneskene som er kapable til å ta ned kommer.

Når jeg var i Tiruvannamalai i India i 2017 i ca 1 måned for å være med på Vedanta-seminar så kom tallet 8, som har med uendelighet blant annet å gjøre ofte til meg på flere måter. Universell synkronisitet i forbindelse med mine egne oppdagelser av virkelighetens natur og hvor jeg var i livet samt det som skjedde når boka mi Bevissthetsvitenskap – Selvgransking av Virkelighetens Natur kom ut i år 2020. Tallet 8 kom tilbake til meg på ulike måter: Jeg publiserte boka 8 mai 2020 kl 0808 og feiret bursdag 12 mai med 2 oreokaker – kostet kr 88,- totalt. Det var 888 på min facebookliste i denne perioden og nå har jeg 844 etter å ha fjernet flere som er deaktiverte o.l. Universet har humor og det er berettiget å kalle det for Bevissthetens kreative spill eller lila, som det heter på sanskrit. Når man er til tider ganske oppmerksom så vil man jo se interessante synkronisiteter i forbindelse med tall og andre ting gjennom livet når man er i det sporet.

Ramanujan og store vitenskapelige oppdagelser – Universell arkiv eller grenseløs potensial Ramanujan sine oppdagelser som han mente kom fra Gud og som han fikk i drømmer var så langt forut sin tid at hans formler og likninger har vært nyttig i dagens moderne datavitenskap, elektroteknikk og i studier av emnet sorte hull. Han så i drømmer og visjoner skriftruller med mange komplekse matematiske formler dukket opp. Hvor har Ramanujan og de andre store vitenskapsoppdagelsene kommet fra? Noen åndelige retninger snakker om emnet Akashic Records eller Akasha krønikene. Vedanta ser på akasha (rom eller eter), som er den grunnleggende substans av de fire grunnleggende elementene: ild, vann, jord og luft, er skapt fra. Akasha krønikene blir også mytisk, spirituelt og åndelig sett på som livets tre. Og er et uttrykk som refererer til et universelt arkiv som lagrer hver tanke, hvert ord og hver handling. Disse filene blir kalt akashic, som er bygget av akasha, som da igjen er den energimessige substansen alt liv er skapt fra. Akashic records er som et makrokosmos for underbevisstheten, de fungerer simultant og lagrer alle våre opplevelser på alle plan. Den blir også sett på som den kollektive bevissthet, og det er også dette som gjør at klarsynt intuisjon er mulig. Den russiske kjemikeren Dmitri Mendelejev fikk ned Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder. Han hevdet at han fikk dette kom til han gjennom en drøm. Det samme med andre store vitenskapelige oppdagelser som gravitasjon, elektrisitet, telefon, relativitetsteori, kvantefysikk m.m. også kom ikke fra mennesker, men til dem på ulike måter. Nikola Tesla sa dette i sin bok Menneskets Største Fremskritt, publisert i 1907: «All merkbar materie kommer fra en hovedsubstans eller tendens bakenfor konsepter, som heter akasha eller lysende eter, som blir påvirket av Prana eller kreativ kraft, som oppretteholder eksistensen av endeløse sykluser av alle ting og fenomener. « Tesla, som var inspirert av vediske tekster har også sagt dette: «Min hjerne er bare en mottaker. I Universet er det en kjerne, som vi skaffer kunnskap, styrke og inspirasjon. Jeg har ikke gjennomtrengt i hemmelighetene av denne kjernen, men jeg vet den eksisterer. « På samme måte har vedaene kommet gjennom hymner, som ble hørt via lydbølger og er også en slags åpenbaring eller oppdagelse. Vedanta blir kalt for brahma vidya på sanskrit, som betyr Bevissthetsvitenskap eller Selvkunnskap. Rishi Lydbølger Hymner Mantra – side 24 fra boka Bevissthetsvitenskap – Selvgransking av Virkelighetens Natur Vedaene var tilgjengelig i form av et middel av lyd og bølger. Rishiene var de kvalifiserte menneskene til å motta dem. Rishiene hadde et kvalifisert sinn, som var modent, klart, intelligent og rent nok til å ta imot disse lydbølgene. De gav dem til hele menneskeheten og ikke bare til India selv om de ble presentert som hymner og mantra, som er på sanskrit. Rishiene ble kalt for seere av disse mantraene eller hymnene. Det var Rishiene (seere som hadde kultivert rolig, harmonisk, modent og intelligent sinn i endel år for flere årtusener tilbake via meditasjon, kontemplasjoner osv.), som fikk ned ulike hymner og kunnskap gjennom lyd, i første omgang som nevnt. Vedanta blir kalt for shruti (hørt - muntlig tradisjon). Einstein (relativitetsteorien) kom ned som en slags åpenbaring og det samme skjedde med vedaene, som har kunnskap om alt som har med mennesker, skapelse og kosmos å gjøre. Rishiene hørte kunnskapen utenfra - det kom ikke fra dem. Men fra Selvet/Bevisstheten - skapelsen - Upersonlig Skaper. Det Rishiene hørte gikk via rom/eter (akasha) til hørselen deres og de hadde det som skulle til for å hente ned denne kunnskapen om hvem vi er, virkelighetens natur, skapelse osv. (mikro og makrokosmos). Sanskrit er et språk som mange blir berørt av gjennom mantraer og ulike tekster. Det rører noe i oss mennesker. Rishiene var tydelig på at det ikke kom fra dem og deres intellekt. Men fra Skapelsekraften som tilrettelegger alt i verden og universet, Det Totale Sinnet og at derfor er det sjelden noen rishier har blitt nevnt med navn. Subjektive erfaringer har ikke status som kunnskapsmiddel. Det er viktig å forstå at de Vediske Rishiene eller seere/ vismenn er ikke presentert som mystiske erfarere som rapporterte deres personlige erfaringer. De er seere av mantraer, og ikke enkle erfarere. De hadde ingen erfaringsritualer. De hadde en visjon, en åpenbaring eller vi kan kalle det for en oppdagelse. Når de sier at det er vurdert som et kunnskapsmiddel, er hele tilnærmingen til det de erfarte noe annet. Vedantaskriftene er sett på som et kunnskapsmiddel og de kommer hovedsakelig fra Upanishadene, slutten av alle Vedaene. Når Vedaene kom er det ulik oppfatning og mening om. Det kan være snakk om over 10 000 år siden. Det foregikk undervisning fra lærer og elev muntlig i endel tusener av år i India. Det var ikke før Shankaracharya skrev ned ca. 800 år etter Kristus at Upanishadene og andre skrifter ble «skrevet» ned slik at det kom til nytte for ulike lærere i ettertid helt til i dag. Fra Wikpedia: «I vedaene er terminologien rishi på sanskrit, betegnet som en inspirert poet av Vediske hymner (type sanger). Før-Vedisk tradisjon av Hinduisme så på Rishiene (eller Ruesi i Laos og Thailand) som seere eller vismenn, som etter intens meditasjon (tapas) realiserte sannheter og evig kunnskap, som de utarbeidet inn i hymner.» Du kan lese mer om Vedantas historie her

Akasha – Rom – Makrokosmisk Kausalkropp Akasha, som rom heter på sanskrit har feilaktig blitt sett på som grunnlag for eksistensen av alt blant noen vitenskapsmenn inkludert Ervin Laszlo. Rom er en god metafor for selvet siden det gjennomtrenger alt i verden. Men selvet/ bevissthet er den som kjenner til rom. Rom er livløs i seg selv og et objekt. En Vedanta lærer skrev dette når jeg viste han sitater fra Ervin Laszlo (som er en ungarsk systemteoretiker og vitenskapsfilosof. Han har vært nominert til Nobels fredspris to ganger) om Akasha/ Rom og bevissthet - en fasinerende analyse og gransking: I boken Selv-aktualiserende Kosmos sier Ervin Laszlo: «I begynnelsen av skapelsen er det bare Akasha (rom)». Fra Upanishadene: «Alle vesener dukker opp fra rom, og inni rom går de tilbake: Rom er absolutt deres begynnelse og rom er også deres endelige avslutning». Vedanta lærer: Jeg hadde ikke hørt om Ervin Laszlo før. Hans beskrivelse av hva han kaller Akasha er generelt beslektet til hva Vedanta refererer til som (karana-sharira), makrokosmisk kausalkropp, men det inneholder også elementer av (hiranyagarbha), makrokosmisk subtil kropp, og (virat), makrokosmisk grov materie eller det fysiske universet. Elementet som mangler i hans beskrivelse er (Brahman-Atma), ren bevissthet, som er samtidig, (adhishthanam) eller substansen av det hele manifesterte universet, som inkluderer makrokosmiske kausal kroppen. Selv om alle objekter avhenger av bevissthet for deres eksistens, er bevissthet alltid fri av alle objektene, hvorvidt objektene dukker opp eller ikke dukker opp, er bevissthet alltid tilstedeværende. Det kan ikke være noe årsak forutgående til bevissthet, fordi det ville presentere bevissthet, som et objekt og la emnet uløst av vår essensielle natur av eksistensfeltet, som den viser seg som i. Dessuten, eksistensen er et selvsagt faktum og som «noe», kan den ikke ha kommet ut av ingenting. Vedanta avslører ren bevissthet, som den grunnleggende substansløse substansen av hvor alt er laget og kilden ut av hvor alt dukker opp, hvor alt oppstår, og tilbake hvor alt løser seg opp i. Det betyr ikke at ren bevissthet, er en substans eller at det er en viljesterk entitet med et begjær om å skape eller at det besitter noe attributter som ville aktivere det til å spille ut slik tendens. Ren bevissthet er evig bevisst vesen som hvor alt er avhengig for deres eksistens. Maya eller ignoranse eksisterer inni ren bevissthet, som en villedende kraft. Selv om Maya er referert som ignoranse, så er den mest subtile formen av materie. Grunnen til at den blir kategorisert som ignoranse er fordi, som en materiell substans (veldig subtil), er dens natur livløs og siden den er livløs er den verken bevisst eller intelligent. Derfor når ren bevissthet er preget av Maya er den presentert som ikke bevisst, uintelligent eller ignorant. Kort fortalt, har den glemt sin sanne natur og virker å være noe den ikke er.

Ren bevissthet preget av Maya, som bruker projeksjonskraften, er referert som Isvara eller Gud, Skaperen. Og den første tingen Isvara skaper, så å si, er den makrokosmiske kausalkroppen. Den makrokosmiske kausalkroppen er den umanifesterte virkeligheten av ren potensiale hvor alle objekter forblir i en dvaletilstand. Vi kan tenke på det som en slags lagerbygning av subtile blåkopier for alle objektene, både subtile og grove, som kan vise seg som det manifesterte universet. Selv om den makrokosmiske kausalkroppen er en udifferensiert tilstand, er den verken en kropp eller en bevisst entitet, men er kilden av alle objekter med navn, form og funksjoner, som er grunnen til at den er gitt en kausal status. Som nevnt, er den makrokosmiske kausalkroppen den virkeligheten som Laszlo virker å forklare, som den grunnleggende substansen av alt. Imidlertid, fortsetter han fra der å forklare funksjonen av det manifesterte universet og hvordan det er sammenkoblet hele. Det er sant fra det relative nivået, det er, i konteksten av den tilsynelatende virkeligheten. Det er ikke sant, imidlertid at Jeg eller Ren bevissthet, er manifestasjonen. Dette er et subtilt poeng, men det er vitalt å forstå den sanne naturen av virkeligheten. Vi kan gjøre det enklere ved å fordøye midler av lysanalogier. Mens objektenes tilsynekomster avhenger av lys, er lyset i sin helhet fri av objektene den opplyser. Siden alle objekter er avhengig av bevissthet for deres eksistens, er bevissthet i seg selv fri av alle objekter. Dessuten, opplyser ikke bevissthet objekter bevisst. Slik at vi kan si at bevissthet er lyset, hvor alle objekter er opplyst gjennom og er også den eneste kilden av opplysthet. Opplysthet er rett og den sanne natur av bevissthet. Å skinne er ikke noe solen prøver å gjøre, å opplyse eller låne eksistensen til objekter er ikke en handling som handlingsløs bevissthet er kapabel til å gjøre. Bevissthet er eksistens. Og når eksistens er preget av Maya, viser objekter seg. Bevissthet skinner og objekter er kjent. Bevissthet er lyset, som strømmer igjennom bilder på Maya sin film. Fordi den makrokosmiske kausalkroppen er udifferensiert, er det en refleksjon av den grenseløse ren bevissthet og i denne betydningen blir likestilt med rom og lykksalighet. Grenseløsheten av ren bevissthet er antydet i Sanskrituttrykket ananta, hvor den utvidede betydningen blir fullstendigheten antydet i uttrykket ananda. Det som er grenseløs inkluderer alt og er altså fullstendig. Selv om ananda er ofte oversatt til Engelsk som lykksalighet, er det viktig å legge til at det er en slags indikator av den essensielle bevissthetsnaturen. Den kan ikke bli referert til erfaringsbasert glede, siden det er et objekt og ren bevissthet er ikke objektiviserbart. Lykksaligheten av kausalkroppen er rett og slett refleksjonen av bevissthetens grenseløshet. Kunnskapen av bevissthet er dens kilde og essensielle natur. Derfor likestiller Laszlo hva han kaller Akasha med rom og ananda eller lykksalighet og påstår at den er den grunnleggende virkelighetssubstansen og tar feil. Han har beskrevet korrekt sammenkoblingen av den totale manifestasjonen, men gjenkjenner ikke bevissthet som dens substans og selvlysende virkelighet.

«Virkelighet avslører seg selv hovedsakelig som ingenting annet enn potensialitet» -Kvantefysiker Hans Petter Durr

Vedentaundervisningen presenterer og utfolder emnet skapelse provisorisk slik at vi etter hvert vil forstå at det er bare midlertidig og at skapelsen er bare en tilsynelatende skapelse. For å realisere og forstå at vår natur er bevissthet trenger vi å se på forholdet mellom individet (mikrokosmos) og det totale (makrokosmos). Forholdet mellom individet, det totale og verden. Det Totale er et evig prinsipp slik at vi lettere forstår at all skapelse er tilsynelatende og begynnelsesløs. Kvantefysikken er enig med Vedanta om at skapelse er tilsynelatende virkelig.

Utenom bloggen Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den kan en granske mer om emnene Manifestasjon, Skapelse, Det Umanifesterte og Universets Årsak: 1. I bloggen - Bhagavad Gitas Visjon og Universets Årsak

2. I bloggen - Grenseløs potensial - Kausalitet - Umanifestert og Manifestert 3. Kapittel 3 i Bevissthetsvitenskapsbok - Del 10 Skapelsen - Enheten mellom individ og Det Totale Sinn 4.

Kapittel 4 i Bevissthetsvitenskapsbok - Manifestasjon - Upersonlig Skaper - Makrokosmisk kausle - Det Totale Sinn 5. Kapittel 5 i Bevissthetsvitenskapsbok - Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap På hjemmesiden min – Bevissthetsvitenskap.com kan du lese mer om disse emnene under emnet Kvantefysikk. For å kjøpe boka Bevissthetsvitenskap - Selvgransking i Virkelighetens Natur i vanlig papirformat eller ebok kan du gå inn her.

Egne dypere vitenskapelige erfaringer


Alt vi erfarer i verden er det en tanke og kunnskap bak. Jeg begynte å se såkalte tankeenergier med ulike spiraler, farger, geometriske symboler og bobler når jeg begynte å meditere i 1994 til og med i dag ser jeg også disse såkalte tankeenergier flyte rundt omkring foran meg der det er lys bakgrunn.


Jeg hadde en dyp erfaring: En såkalt visjon hvor jeg zoomet meg inn på disse tankeenergiene og så mitt eget navn i en stor tankeboble. Det kan virke som om jeg har erfaring av forfinet materie eller akasha (eter) eller hva det er. I en annen erfaring kunne jeg dra ut av et slags eterisk vindu, som om det var en slags eterisk pc – hvor jeg også så hele tiden endring av tall og ord kom ut av dette når jeg zoomet meg inn – som et materiespeil. Det var veldig forfinet materie og som vi ikke kan se med det blåtte øye i hverdagen. Det bringer meg inn på emnet det kausale og universet årsak. Dette ledet meg til Vedanta Bevissthetsvitenskapen flere år etterpå.


En kan lese mer om min individuelle reise her fra 94 til og med i dag her. Hvor jeg også var innom vitenskap og ikke-dualitetskongresser i 2013 og 2014, San Jose California USA. Jeg har også vært veldig opptatt av kvantefysikkens gåtefulle implikasjoner og emnet holografisk prinsipp i ca 20-25 år.


MAYA – Upersonlig skapelsesprinsipp - Det Manifesterte og det Umanifesterte DET ER EDDERKOPPEN OG VEVEN Den høyeste Bhakti/ Hengivenhetsforståelse: Gud viser seg om verden i sine mange former, men blir ikke dem. Akkurat som et spindelvev kommer fra edderkoppen, lages av edderkoppen, avhenger av edderkoppen, men er ikke selve edderkoppen. Maya er prinsippet, som betjener eksistensfeltet, villeder mennesker til å tro at deres kropp-sinn vertkøy er separert fra alt, begrenset og krever objekter til å fullføre dem. Det er også kalt for ignoranse. Utdrag fra Vedantateksten Panchadasi om Maya (1) Det er en Usynlig Kraft i Bevissthet/ Eksistensen. (2) Den er Ikke det Samme som Bevissthet, men er heller ikke Forskjellig. (3) Den er ikke Ikke-Eksistens, fordi den har en Virkning. (4) Den er Evig. Det er både Manifestert og Umanifestert. (5) Den er Ikke Virkelig, fordi det Står ikke Alene og Kunnskap Ødelegger det. (6) Den er Ikke Uvirkelig, fordi Du Erfarer den. (7) Den er Tilsynelatende Virkelig (8) Den er Ikke en Del av Eksistensen, men den Ser Ut til å være en Del.

(9) Den er Overlappet (adhyasa) på Bevissthet. (10) Den overlapper Isvara (Det Totale) og Jiva (Individet). (11) Den Gjemmer ikke Bevissthet. (12) Den Gjør det Umulige Mulig.Den er et Under. (13) Den er Uforklarlig, Ubeskrivelig og Begynnelsesløs. (14) Den er Vakker, Intelligent og Allvitende. (15) Den Skaper et Speil Som Reflekterer, Snur, Låner. (16) Den får Bevissthet til å tilsynelatende endre seg. (17) Den Kontrollerer Alt. (18) Den forårsaker Samsara (Kjærlighet til objekter, Å bli noe, avhengig av noe, manglende Diskriminasjon) (19) Den er et Snurrende Energihjul (Sattva, Rajas, Tamas – Gunaene), som villeder. Vedanta er ikke en akademisk studie Vedanta lærer: Nididhyasana er å bli kvitt Vedanta som et kunnskapsmiddel. Hvis du er Selvet, trenger du ikke det. Undervisningen burde ikke fylle intellektet. Den bør tømme det. Kanskje du prøver å huske alle undervisningene. Undervisningene spiser opp urenheter. Du kan ikke lese deg til moksa(frigjøring), fordi Vedanta er ikke en akademisk studie. Det er en dynamisk, pågående, alltid-tilstedeværende gransking inn i sinnet ditt, holder din oppmerksomhet på hvem du virkelig er hele tiden. Den filtrerer alt du tenker og føler gjennom tanken «Jeg er hel og fullstendig eksistens / bevissthet». Mennesker leser fordi de er ignorante og realiserer ikke at ignoransen er veldig intelligent og får deg til å mistolke og huske tolkete betydninger, ikke kunnskapen som er utfoldet av en lærer. Vedanta er en muntlig tradisjon, en shabda pramanam – kunnskapsmiddel via lyd. Første Vedanta-trinnet er å lytte, ikke lese. Å bli en Vedanta Computer tenker ikke. De memorerer. Når jeg sier at det er bare en aggressiv spøk ment som å skremme de intellektuelle, som ønsker å utfordre en lærer. En lærer er som en computer i den grad at han/ hun har kjennskap til alle undervisninger fra alle vinkler, men ikke fordi læreren ønsker å gjøre det. Siden undervisningen har fjernet lærerens ignoranse, kom lykksalighet sammen med undervisningsminnet. Alt det var Det Totale Sinnet. Og når jeg underviser, er det ikke jeg som underviser. Det er Det Totale Sinnet, som gjør erindringen. Jeg påkaller Det Totale Sinnet og Det Totale Sinnet tar over, og det bare flyter som det skal. Det overrasker selv meg. Når du lytter (sravana), trenger du å se bort fra lærerens kropp og anta at ordene kommer fra Selvet. Hvis de ikke gir noe mening, kommer de fra individet sitt sinn. De er tolket. Skriftene er ikke ment til å bli tolket av en student. De er ment til å bli hørt. Hvis du ikke er tilpasset når du lytter, lytter du gjennom filteret av din egne tendenser og vaner. Du kan tenke om hva du virkelig er og takle sinnet fra den plattformen. Kunnskaps yoga er den største hengivenheten, fordi det har med å vise oss at vi ikke er separert fra Gud - og å oppdage seg selv har med Gudoppdagelse å gjøre. Definisjoner av hva Gud er også essensielt. Kort fortalt er Gud - Makrokosmisk kausalkropp - det manifesterte og umanifesterte i alt som eksisterer i verden - Gud er tilrettelegger til alt som skjer, men Gud/ Isvara identifiserer seg ikke med det som skjer i verden på samme måte som et spindelvev kommer fra edderkoppen (Gud), lages av edderkoppen, avhenger av edderkoppen, men er ikke selve edderkoppen. Og resultater i verden er påvirket av ulike fysiske, psykologiske og andre lover. Det tjener helheten selv om det ikke er lett å se det. Å akseptere det er også en karma yoga holdning. Om man er skeptisk til at det er noe gudommelig, Gud eller et upersonlig skapelsesprinsipp som styrer og kontrollerer alt i Universet og på Jorden gjennom ulike lover (fysisk, natur, psykologisk, biologisk, karma m.m.) kan man lese denne bloggen: En samtale mellom en Vedanta-student og en Ateist om emnet Gud

77 visninger0 kommentarer