Grenseløs potensial - Kausalitet - Umanifestert og Manifestert

Vedentaundervisningen presenterer og utfolder emnet skapelse provisorisk slik at vi etterhvert vil forstå at det er bare midlertidig og at skapelsen er bare en tilsynelatende skapelse. For å realisere og forstå at vår natur er bevissthet trenger vi å se på forholdet mellom individet (mikrokosmos) og det totale (makrokosmos). Forholdet mellom individet, det totale og verden. Det Totale er et evig prinsipp slik at vi lettere forstår at all skapelse er tilsynelatende og begynnelsesløs. Og i denne bloggen vil jeg vise smakebiter på hvordan slik utfoldelse av metodikken presenterer seg. Først presenterer jeg grovt sett en slags oversikt over emner som skapelse,umanifesterte og manifesterte. Etterhvert går jeg mer i dybden og utfolder metodikken på en mer utdypende måte i samsvar med Vedantaundervisningen. Universet – Brahman sin dag og natt – Manifestert og Umanifestert Uansett, om universet: Dagens materialistiske vitenskapsmenn har ikke kjennskap til selvet. De vet at det er noe der, men de vet ikke hva det er. Grunnleggende er at de arrogante og kan til og med ikke ha tillit til sunn fornuft når det kommer til rett konklusjon. Men de vet om universet, som er materie og som er skapt og ødelagt. De bruker direkte erfaring og slutning for å finne ut om Det Store Smellet.

Brahmans (Skapelse, upersonlig skaper) dag og natt er bare en metaforisk måte å si på at universet begynner og slutter. Men den slutter egentlig ikke når Brahman sover, fordi Brahman sover aldri. Den kan bare sove når den var våken. Men den er ikke våken. Å si at den sover avhenger å være våken, som ville gjøre den til et stort individ. Det er skapelsesbevisstheten og universets ødeleggelse. Den er ufødt og evig. Hvor går universet når den sover? Den går inn i det umanifesterte, inn i en potensiell tilstand og smeller igjen etter milliarder av tidsperioder. Hvordan visste Rishiene om dette uten alle fantasifulle vitenskapelige instrumenter? Brahman med hjelp av Maya, åpenbarte det til dem.

Bruken av ordet Manifestasjon og Skapelse -Tattva Bodhah En liten oppsummering og dette med å vise hvorfor en foretrekker å bruke ordet manifestasjon enn skapelse i Vedanta selv om man kan bruke dem begge.

Kausal (potensiale) kropp – Karana sariram *Et frø er den kausale tilstanden av et tre *Et sjakkbrett og brikker er den kausale tilstanden av hvert sjakkspill,som har blitt spilt. *Potensial eller den umanifesterte formen av dine grove og subtile kropper. *Skapt av den mest subtile materieform(prakriti) *Ikke synlig til meg selv eller andre.

Dyp søvntilstand *Både min subtile kropp og grove fysiske kropp forsvinner fra min bevissthet og entrer den umanifesterte tilstanden. *Bare ufrivillige fysiologiske funksjoner er aktive. *Bare kausalkroppen er aktiv.

Lykksalighetsslire (ananda-maya-kosha) Alle er lykksalige i dyp søvn.

Materie – Manifestasjon - Umanifestasjon Materie kan ikke bli skapt eller ødelagt. Materie og energi er tilsvarende, fordi en kan bli omdannet inn i den andre. Vi vil unngå ordet skapelse og bruke manifestasjon istedenfor. Vi vil unngå ordet ødeleggelse og bruke umanifestasjon eller oppløsning. Den kausale tilstanden av all materie blir kalt for «Maya».

Universet manifesterte fra Maya. Først ble det subtile universet (makrokosmos) manifestert og ut kom først rom (akasha) – som har med persepsjon lyd (Rishiene som tok ned mantraer fra umanifestasjon/ Den Kausale tilstanden hørte dem via lyd først før det ble muntlig undervist. Etter hvert flere årtusener etterpå så ble Vedaene skrevet ned).

Gud/Det Totale Sinnet eksisterte før tid og rom startet ved Det Store Smellet. Gud endret seg eller manifesterte seg som Universet slik at i virkeligheten var ingenting skapt. Og Gud vil etter hvert manifestere som Universet etter flere trillioner av år. Før universet var det bare Bevissthet (Brahman). Universet var tilstede i potensiell eller kausal form,fordi Bevissthet har kapasitet til å manifestere som Universet. Denne potensielle formen blir kalt for Maya. Bevissthet kombinert med den potensielle formen av Universet(Maya) ble Universet, som vi kjenner det som.

Gud/Det Totale Sinnet Alt gjennomtrengende (utenfor rom); derfor formløst Udelelig Evig (utenfor tid); derfor uforanderlig Usynlig til menneskesansene Alltid subjektet; kan ikke bli erfart som et objekt. Subjektet er alltid tilstedeværende,mens objekter kommer og går. Uten noen attributter(som farge f.eks) Det Totale Sinnet gjør alle vesener levende i Universet.

Bevissthet er separat fra materie,men gjennomtrenger den, slik som rom gjennomtrenger alt. Bevissthet blir kalt for Atma. Et speil reflekterer sollys. Naturen av det reflekterte sollyset og det originale sollyset er det samme. På samme måten Jivaatma sin natur og Brahman er den samme. Vedaene sier at bevissthet er en høyere virkelighetsorden enn livløse objekter og derfor kommer materie ut av bevissthet.

En person,som realiserer dette kan oppnå frigjøring selv når han er i «live». (jivan-mukti)

Det Manifesterte og Umanifesterte Universet Forståelsen at alt er gjennomtrengt av Det Totale Sinnet og er videre foredlet i Bhagavad Gita og Upanishadene. De avslører at dette all-kunnskap og all-kraft var tilstedeværende før skapelsen i dens umanifesterte, udifferensierte potensielle form kalt for Maya. Det betyr at skapelse er syklisk i dens natur. Denne all-kunnskap og all-kraft manifesterer kontinuerlig som seg selv gjennom skapelse, alle navn og former, og når universet av navn og former entrer i en umanifestert tilstand, forblir den tilstedeværende.

Bhagavad Gita og Upanishadenes holdning til Det Totale Sinnet, årsaken, som er tilstede både i det manifesterte og i potensialform er støttet av undersøkelsen av hva som er tilstede nå. Hvis vi ser på nuet, skifter ting kontinuerlig fra en umanifestert tilstand til en manifestert tilstand. Iløpet av brøkdelen av et sekund, utgjør kroppens celler og alle partikler hvert objekt og vesen, viser seg og forsvinner ustanselig. Ingenting er statisk i universet. Det er all-kunnskap som gjør det mulig for disse konstante endringene og forbinder de manifesterte navnene og formene til det umanifesterte potensialet.

Vi kan lede hva som skjer nå til skapelsens begynnelse når tiden i seg selv startet. Vi kan sette pris på at det må ha vært all-kunnskap i dens potensiale, umanifesterte tilstand selv før Det Store Smellet. Logisk sett kan ikke skapelse komme fra ingenting. All-kunnskap og all-kraft var i dens umanifesterte tilstand. Den samme all-kunnskap og all-kraft ble både skaperen og materialet fra hvor alle navn og former skjedde.

I Bhagavad Gitas visjon, har det vært uendelige skapelsessykluser og oppløsninger av universet. Hele universet var i en umanifestert tilstand før den nåværende manifestasjonen, og vil igjen bli umanifestert. Det er slik vi tenker om skapelsen. Slik at vi kan ikke postulere at det var ingenting og at alt kom fra ingenting. Kunnskapen som kreves å forårsake universet var i dens potensiale tilstand, som igjen manifesterte i universets form fulgt av en spesifikk orden. På grunn av den nåværende orden gjør at fysikere og kosmologer kan gå tilbake alle store steg i universets evolusjon slik at formasjonen av fortette elementer i stjerner,galaksefødselen og planeter fra nå til så langt tilbake som et visst antall sekunder av Planck-tiden etter det store smellet(big bang).

Det innebærer hva astrofysikere og kosmologer har anslått gjennom det tyvende århundret til å være universets alder, 14 milliarder av år, er bare historien av den nåværende skapelsessyklusen. Fysikere sier at de kan bare beskrive av hva som skjedde sekunder etter Det Store Smellet. Denne tidsperioden blir kalt for Planck-tid, når universets diameter var 10-33 centimeter, som blir referert som Planck-lengde. De innrømmet uten vanskeligheter at de ikke vet hva universets natur er eller dens karakteristikk før Planck-tiden,fordi kjente fysiske teorier er ikke gyldig mer bakenfor Plancks mur. Ifølge Bgita var all-kunnskap (Det Totale Sinnet) tilstedeværende bakenfor Planck-muren.

Her kan du lese litt mer om Planck tid og lengde. Universet er relativ og ikke absolutt når det gjelder virkelighet Det er essensielt å forstå at tilstedeværelsen av all-intelligens i formen av en orden gjør ikke verden absolutt virkelig for oss. I oppdagelsen av Det Totale Sinnets tilstedeværelse i universet, så vi at alt i universet er bare tilsynelatende og tilslutt oppløser seg i en all-intelligens. Hvorvidt det er et levende vesen eller et livløst objekt, oppløser alle objekter inn i former inni former. Vi kan ikke finne substansen fra hvor alt som er manifestert blir til. Vi kan heller ikke hevde at alle objekter ikke eksisterer i det hele tatt. Det betyr at vi kan verken hevde at alle objektene i universet er absolutt virkelig og vi kan heller ikke forkaste dem som uvirkelig.

For å løse dette paradokset, introduserer Bhagavad Gita og Upanishadene to ontologiske terminologier for å beskrive et objekt når det gjelder virkelighet. Første ordet er satyam, som eksisterer uavhengig, og det andre ordet er mithya, det som avhenger av noe annet, som er satyam, for dens eksistens. Hva vi har oppdaget er at alle former, som utgjør universet er empirisk sant, men løser seg inn i noe annet ved gransking. Siden hver form avhenger av sin eksistens på en annen form, hver form har en utelukkende en avhengig virkelighet, og er derfor mithya når det gjelder virkelighet. For eksempel, er et bord mithya, fordi det kan ikke eksistere uten tre. Tre er også mithya, fordi det avhenger av atomer for dens eksistens, og atomer på partikler og så videre. Hvis hver form er mithya, hva er virkeligheten på hvor hver form er avhengig av?

All-kunnskap og all-kraft er satyam med referanse til alle former, inkludert tid og rom. Det er derfor, når vi ser på hver form, finner vi tilstedeværelsen av altgjennomtrengende intelligens,som viser seg som atomer,molekyler,fibre,tre og bord. Kilden til all manifestasjon er bare at all-kunnskap og all-kraft fra hvor alt har selv kommet. Ting som ikke er manifestert akkurat nå vil bli manifestert en sekund fra nå eller i et million år,ifølge en spesifikk orden,som hviler tilslutt i den samme all-kunnskap og all-kraft. Hvis Bhagavad Gita og Upanishadene sa at alt oppløste i all-kunnskap og kraft, kunne vi like godt spørre når begynte dette vesenet i seg selv. Dette kommer fra en lineær tankegang. Vi sier at all-kunnskap og kraft er alltid her, siden den ikke er avhengig av skapelsen, som er i tid og rom. Den manifesterer seg som navn og former i løpet av skapelsen, og blir igjen umanifestert potensiale ved oppløsningstiden.

En annen måte å forstå faktumet at universet ikke har noe absolutt virkelighet er å erkjenne at vi kan ikke finne begynnelsen av noe i verdenen. Derfor er det grunnen til at det er alltid spørsmål om hvem kom først, faren eller sønnen? Høna eller egget? Treet eller frøet? Vi kan ikke komme på noen kategoriske eller bestemt svar. Faren kan ikke eksistere uten å være sønnen. Sønnen kan ikke eksistere uten faren. En kan ikke etablere kronologisk over hvem som kom først, selv om et eller annet sted underveis kommer sønnen fra faren. Hvis vi ikke kan finne en lineær begynnelse til noe som er her og hvis vi postulerer en begynnelse for universet, er vi bundet til å bli konfrontert med en motsigelse som er uløselig.

Du kan lese mer om emnet Begynnelsesløs Ignoranse her.

Analysen overfor styrker vår forståelse at dette universet ikke er noe annet enn en manifestasjon av all-kunnskap og kraft. Og inni den såkalte manifesterte skapelsen finner vi et pågående samspill av det manifesterte og det umanifesterte.

For å oppsummere hva Upanishadene og Bhagavad Gita avslører hva som er universets årsak, Det Totale Sinnet (Isvara) er ikke et trosspørsmål. Når vi gransker skapelsen, kan vi si at det er intelligens, som gjør det mulig for alle lovers nettverk til å jobbe i harmoni hvert sekund,som gjør universet hva det er. Vi ser at hele skapelsen er intelligent satt sammen. Faktumet er at alle kunnskapsdisipliner, fysikk, biologi, kjemi er et uttrykk av denne intelligensen,som gjennomtrenger den empiriske verdenen. Vi kan også sette pris på at det er den samme intelligensen som gir en menneskehjerne kapasiteten til å ha kjennskap til universet gjennom persepsjon og forskjellige former for resonnement.

For å undersøke virkeligheten av hvert objekt, finner vi ut at det er bare en form inni en form inni en form. Hver form eksisterer bare som en. (det totale). All-kunnskap og all-kraft aktiverer alt inkludert tid og rom, til å manifestere på en spesifikk måte, og viser seg som om de er solide vesener eller virkelige objekter.

Derfor er lovene som med følbare objekter, som ser ut til å være regjert av lover, ikke er noe annet enn et Totalt Sinn. Verken skapelsen, ei heller ethvert objekt, verken tid- eller romsstrukturen nyter absolutt virkelighet, siden de oppløser i en all-kunnskap.

Det kan se ut som fra alle analysene overfor at all-kunnskap og all-kraft er den endelige sannheten, satyam, hvor hele universet manifestert eller umanifestert avhenger av. Det er bare provisorisk sant. Det er en endelig virkelighet på hvor selv Det Totale Sinnet avhenger for dens eksistens. Å løse likningen – Bevissthet, sannheten av både det individuelle og Det Totale Sinnet Bhagavad Gitas visjon er ikke bare å vise årsakens natur, men å avsløre til deg, individet, at du er det, tat twam asi. Du, individet, er likestilt det, Det totale Sinnet. Men hvordan kan Jeg være Det Totale Sinnet? Hvordan kan Bhagavad Gita likestille meg, med min individualitet, begrenset kunnskap og kraft til Det Totale Sinnet, årsaken av hele universet med all kunnskap og kraft? Det er sant at det er en forskjell: Jeg er begrenset i min kapasitet, kunnskap og kraft på alle måter, hvor Det Totale Sinnet er all kunnskap og kraft.

Imidlertidig ifølge Upanishadene og Bhagavad Gitas visjon, er det bare en tilsynelatende forskjell og er noe som kan bli løst ved gransking. For eksempel, i en likning som E=mc2, energi=materie, to sider er ulike. Men ved gransking, forstår vi at materie transformerer inn som energi og motsatt, slik at forskjellen mellom de to er bare tilsynelatende og ikke virkelig. På samme måte, kan ikke identiteten bli funnet i den umiddelbare betydningen av de terminologier av likningen, individet og Det Totale Sinnet, men bare i deres underforståtte betydning, som avslører at begge er grenseløs bevissthet.

Individets intelligens avhenger fullt ut på bevissthet for dets eksistens. Uten bevissthet er det ingen tanke. Innholdet av hver tanke, om det er følelse, minne, kognisjon eller Jeg-sansen, er bevissthet. Mens bevissthet er fullstendig uavhengig av vår egen intelligens, er den alltid i tanke så vel som i stillhet.

Hvis vi undersøker forholdet mellom Det Totale Sinnet og bevissthet, finner vi at det er en og det samme. Det Totale Sinnet, all kunnskap og kraft, universets årsak, gjennomgår kontinuerlige endringer hvert øyeblikk. Denne all-kunnskap manifesterer seg som en orden, endrer til å inneholde nye variabler og oversetter dem inn i tilsvarende resultater. Denne all-kunnskap og kraft kan ikke eksistere uten bevissthetens tilstedeværelse. Mens bevissthet er uforanderlig, skjer alle endringer i all kunnskap. Den er også uavhengig av og er uforanderlig i vår individs intelligens eller all-intelligens. Verken vårt individs intelligens ei heller all-intelligens kan eksistere uten bevissthetens tilstedeværelse. Det betyr at bevissthet, er virkeligheten som viser seg som universet og som et individuellt vesen inni den, uten å endre seg. Bevissthet er satyam-sannheten,som eksisterer uavhengig av alt. For å oppsummere, i virkeligheten er det bare en bevissthet. På den ene siden viser den seg som individet (kropp-sinn-sanse komplekset) og på den andre siden som Det Totale Sinnet, lovene som styrer universet av former og former i seg selv. På det empiriske nivået, er det en forskjell mellom individet og det totale,som er all kunnskap og kraft. Men når det gjelder virkelighet, avhenger begge av bevissthet for deres eksistens. Bevissthet-satyam er den ultimate ikke-duastisk virkelighet,som eksisterer uavhengig. Med andre ord, har ikke bevissthet endret seg for å skape universet.

For å forstå dette bedre, la oss ta eksempelet av bølge og havet. Bølgen kan forstå at bølgen er vann og havet er vann. Det er bare vann som viser seg i formen av bølger og også som havet. Ved å forstå at alt som er her er bare vannet, kan bølgen si :»Jeg er havet», «Jeg er alt som er her», fordi forskjellen mellom bølge og havet gjelder bare formen. Når det gjelder dens innhold, er begge former den samme-bare vann.

Når denne identiteten mellom individet og Det Totale Sinnet er forstått, går sansen av begrensning og binding født ut av identifikasjon av kropp-sinn-sanse komplekset bort. Vi forstår at vi er bevissthet og at alt som er her er oss, en ikke-dual grenseløs eksistens-bevissthet.

Det trengs å understreke at denne likningen mellom individet og Det Totale Sinnet betyr ikke at vi er en del av Det Totale Sinnet. Bølgen er en del av havet, men vi er ikke en del av Det Totale Sinnet. Hva som er en bølge er vann og havet er også vann. Alt som er her er ett vann,som viser seg i ulike former. På vannets nivå er det ingen virkelig splittelse.

En annen vanlig misforståelse er at ved å grave dypere og dypere i universet og oss selv kan vi komme til bevissthet eller absolutt virkelighet. Det er ingen substans å oppdage. Faktumet er at hvor enn der er mithya, er det også hvor satyam er: en trenger ikke å gå hvor som helst. For eksempel, trenger du ikke gå dypere inn i bølgen for å komme til vannet. Hvor enn det er bølge, er der vann. Hele bølgen er gjennomtrengt av vann; faktumet er at det er ikke noe annet enn vann, bølge-formen er bare en tilsynekomst.

Oppmerksomheten trengs også å bli trukket ved de store forskjellene mellom hva Bgita avslører og hva noe moderne undervisninger sier om Jegets natur. I våre dager, ideer om enhet, av det å være grenseløs, er framlagt i noen kretser. Selv om den endelige visjonen er sann, gjør de tradisjonelle undervisningene i Bhagavad Gita og Upanishadene studentene istand til å assimilere undervisningen på korrekt måte. Uten en ordentlig analyse, er det en fare for at vi forblir i vår tilstedeværende Jeg-sans i Kropp-sinnsansekomplekset og overlapper grenseløshet på den. Det er en overfladisk forståelse og vil høyt sannsynligvis virke mot sin hensikt,siden den får studenten til å bli mer subjektiv enn før. Uten ordentlig gransking blir det en uansvarlig repeterende av noe,som ikke gjør noe for deg. Faktumet er at det setter deg i en blindvei. Enda en feilaktig måte hvor grenseløshet er formidlet på er å hevde at hele universet vil komme sammen for å levere deg hva med noe du ber det om. Det er hevdet at du har grenseløs kapasitet til å påvirke utfallet i ditt liv,så vel som globalt. Mens det er sant at din tenkemåte har mye med å gjøre hvilket type liv du har, og det er feilslutning å tro at vi kan få hva vi ønsker oss hele tiden.

En ytterligere hovedforskjell mellom den tradisjonelle Bhagavad Gitaundervisningen og noen moderne undervisninger er at moderne undervisninger nevner ikke Det Totale Sinnet, årsaken, som manifesterer seg selv i formen av den storslagne ordenen. Det er en tendens til å fullstendig forbigå granskingen i universets årsak og bare fokusere på Jeg er grenseløs. Den tradisjonelle undervisningen analyserer grundig universets årsaksnatur. Vi ignorerer vårt forhold med det totale(årsaken). En bølge kan ikke se bort fra tilstedeværelsen av havet, ganske enkelt fordi det er der. Tilslutt kan bølgen svelge forskjellen mellom seg selv og sannheten er vann. Men hvis vi forbigår dette faktumet, mister vi et essensielt steg i å gjenkjenne vår plass i den store planen av ting.

Å anerkjenne tilstedeværelsen av årsaken i formen av en orden får oss til å realisere at på det empiriske nivået, bidrar vi i universet. Vi bidrar i skapelsen ved å gi vår innspill i handlingsform og ordenen produserer utfallet. Vi kontroller verken alt, ei heller er vi totalt hjelpesløse. Vår grenseløshet må bli forstått på tross av vår tilsynelatende begrensning når det gjelder vår individualitet og vår relative plass i universet som et individuelt vesen.

Tilslutt, å ha kjennskap til den grenseløse naturen av oss selv er ikke oppnådd gjennom plutselig innsikt i dyp meditasjon. Det er vanlig tro på at noe klikker et sted mens man mediterer og som et resultat at vi er opplyste. Det er vanlig menneskelig tendens å søke umiddelbare løsninger og det er farlig. Upanishadene og Bhagavad Gita presenterer svaret og for å forstå dette, må vi gjøre grundig gransking om tingenes natur, og analysere mange aspektre for å komme til faktumet at alt som er her er bevissthet, satyam som er Det Totale Sinnet og det er essensielt ingen forskjell mellom Jeg og Det Totale Sinnet siden kunnskapen som at alt som er her er Det Totale Sinnet har så mange forskjellige nyanser for å bli forstått, krever det at vi ser igjen på våre liv og innretter oss til vi er totalt transformert.

Vedanta student: Følgende er en utdypning,som angår noe av de finere poengene involvert i den andre forklaringen overfor, at universet er Det Totale Sinnet sin vasana-projeksjon:

I lokalisering-av-erfaring undervisningen, er det opprinnelige objektet på hvor lyset skinner og er dermed reflektert i sinnet en projeksjon av Det Totale Sinnets vasana. En annen måte å si det på, en mer vitenskapelige måte, er at objektet er et produkt av stimulans som eksisterer og er essensielt laget av makrokosmisk bevissthet. Med andre ord, er objektet den abstrakte(med andre ord valgte eller tatt utifra) representasjon av noe som ikke har virkelig en uavhengig eller fysisk eksistens andre enn stimulans eller umanifestert energi. Dette er en mer subtil versjon av Det Store Smellets skapelsesteori. I denne saken projiserer Det Totale Sinnet(med andre ord Skaperen,eller Gud) et ren potensiale-felt eller stimulans som gjenstår i en umanifestert tilstand av kaos inntil individer begynner å se forbindelsen, for å si det sånn, og dermed abstrakterer holografiske bilder(fullstendig med sansesystemenes karakteristikk) som utgjør universet. Kort sagt, projiserer Det Totale Sinnet universet, inkludert individer ut av ens egen vesen og så inni den projeksjonen utfører individene abstraksjonsprosessene som gir form til deres verden og deres erfaring av den.

Vedanta lærer: Ikke helt eksakt. Men mer eller mindre. Det umanifesterte er ikke kaotisk. Det er fullstendig i orden og strukturert. Den ser ut til å være uklar fra individet sitt perspektiv, fordi det er bakenfor persepsjon. Individet ser egentlig ikke forbindelsen. Den bare jakter på ens frykter og begjær, som gjør virkeligheten til å se forvirrende ut til det. Kanskje den eventuelt senere blir visere. Undervisningen ser forbindelsen. ​

Vedanta student: I Det Totale Sinnet sin opprinnelige stimulansprojeksjoner må det være en slags subtil energimønster,som er årsak for hva bildene vil være eller kan bli abstraktet på spesifikke lokasjoner i rom-tid kontinuumet,som tjener som et arena for det manifesterte universet. Hvis det ikke var tilfelle, ville da hvert individ tilfeldigvis se eller erfare hva han eller hun uavhengig projiserte (eller som av hans eller hennes vasanas var projisert) på skjermen of hans eller hennes bevissthet til ethvert gitt øyeblikk. Dette ville forkaste noen likheter av enigheter mellom individer når det gjelder hva objekter var blitt erfart til enhver gitt tid og sted, og på denne måten overgi sammenhengende organisasjoner og fellesskap av livets erfaring umulig. Selv om det er selvfølgelig tilfellet at hvert individ sin vasana tolket eller overlappet, på hans eller hennes persepsjoner på en personlig måte som skaper en personlig erfaring av ethvert oppfattet objekt, som kan være forskjellig fra noen eller alle andre individer sine erfaringer av det samme objektet. Et mer subtilt skapelsestrinn enn manifesteringen av det fysiske universet i seg selv. Et interessant aspekt av dette oppsettet er at dess mer ugjennomtrengelig objektets fysikalske egenskap, dess mer vanlig er enigheten om dens kvaliteter, karakteristikk og kvaliteter. For eksempel, ville flere mennesker være enig om detaljene av en Rød Corvette, som var parkert foran dem, enn de som ville være enig om Kjærlighetens natur.

Vedanta lærer: Bra. Det er riktig.

Vedanta student: Det subtile energimønsteret i Det Totale Sinnets opprinnelige projeksjon av stimulering fra hvor universet er utskilt fra er et aspekt av universell lov (dharma). Dette mønsteret eller organiseringen, er den grunnleggende årsaken hvorfor ting er som de er, hvorfor fenomener viser seg slik som de gjør, hvorfor ting jobber som de gjør, hvorfor objekter fungerer eller oppfører seg som de gjør. Med andre ord, er det grunnen til hvorfor bestemte ting har bestemte kvaliteter, karakteristikk, egenskaper og begrensninger. For eksempel, forklarer denne subtile energiorganiseringen for hvorfor mennesker ikke kan fly som fugler og hvorfor de ikke kan gå på vannet og hvorfor et tilsynelatende individ ikke kan bevisst bevege lemmene av et annet individ siden han eller hun kan gjøre det på sine egne. Selv om det er rapporter av mennesker som har brutt grunnleggende naturlover og har overvunnet slike tilsynelatende begrensninger, er den overveldende flesteparten av individer og andre objekter begrenset av naturen til å respektere lovene som regjerer og i det minste aspektet av den tilsynelatende virkeligheten vi kaller universet. I metaforiske begrep, å forbinde seg selv med den begrensete overlappingen (upadhi) av et individ (eller ethvert gitt objekt, for den saks skyld), må bevissthet spille med de etablerte spillets regler,som den har skapt for seg selv.

Vedanta lærer: Ja.

Vedanta student: Når vi snakker om metafor, må det bli forstått at denne hele forklaringen av skapelsesdynamikken er ikke noe mer enn en analogi anvendt til å uttrykke den spontane projeksjonen inni og av bevissthet på grunn av ignoranse. Med andre ord, er det et utarbeidet konsept brukt til å forklare det som virkelig ikke har noen forklaring eller i det minste som ikke kan bli forstått av sinnet, for sinnet i seg selv er ikke noe mer enn et objekt inni bevissthet, og er på den måten en effekt av bevissthet, en effekt som er også både grovere en dens årsak og er livløs. Derfor kan ikke sinnet forstå dens årsak.

Vedanta lærer: Dette forutsetter at sinnet er bevisst, men det er ikke det. Det er bare en speillignende struktur,som bevissthet bruker til å kjenne seg selv i objektenes form. Men den grunnleggende ideen av en metafor er god. Vedanta-metoden av undervisningen er via overlapping og negering(fjerne). Vi aksepterer måten individet ser det på og så ødelegge måten å se det på ved å avsløre den gjemte logikken av skapelsen. Det er latterlig å utfordre individet. Det vil bare reagere. Du er enig med det, prater med det. Hvis det tror at det er objekter der ute, aksepter det. Da vil du steg for steg undergrave troen.

Vasanaene – Karma – Gunaene - Isvara Gunaene er sentral i skapelse på makro- og mikronivå. Det vil si makro=universelt eller verden. Mikronivå=Personer,dyr og natur. Jeg vil forklare noe om forbindelser mellom vasanaene,gunaene og karma. Vasanaene=programmeringer,vaner,inntrykk og tendenser som preger ens liv. Karma=Handling - resultater av handling Jiva= Individ/person forbundet med subtilkroppen(Ego-Sinn-Intellekt). Isvara=Upersonlig Skaper/Skapelse/Det Totale Sinn/Makrokosmisk Sinn/Gud

Alle vasanaene/karma er er evige og eksisterer som prinsipper i kausalkroppen. De oppstår fra de tre gunaene: sattva,rajas og tamas, som utgjør Maya, dharmafeltet eller skapelse. Gunaene skaper jivaene,vasanaene og deres resultater(karma). Som du vet, en vasana er en gunagenerert tendens eller program som vi til stadig repeterer og som binder oss til en feilaktig ide om oss selv, vår karma og livet generelt sett. En samskara er en ansamling av vasanaer, alle forbundet som sopp under jorden. Soppene, som vasanaene vil poppe opp her og der, og der ut til å være diskret eller uavhengig entiteter, men alle vasanaene er forbundet i et enormt nettverk av vasanaer i undergrunnen av kausalkroppen eller det ubevisste.

Vasanaene er ikke i grunnen noe godt eller dårlig. De er såkorn, kunnskapen, som driver Skapelsen. Isvara/Det Totale Sinnet skapte dem. Ingenting beveger seg i Skapelsen, eller tilsynelatende virkelighet, uten en vasana som kjører det, hvorvidt det er en engangs hendelse eller en ofte repeterte atferdsmønstre. En vasana blir en god en når den driver deg inn i behagelige omstendigheter eller den blir en dårlig en når den driver deg inn i en ubehagelig situasjon. Å drikke alkohol er en fin vasana for noen mennesker. Det er en smertefull vasana for andre. En vasana er drivkraften fra en fortidshendelse, tendensen til å repetere det. Det er en ren teknisk terminologi. Men vasanaer kan også spire uten en tidligere kjent tendens eller begjær,fordi såkornet for alle vasanaene er Isvara/Det Totale Sinnet, og eksisterer derfor som et potensiale for alle.

Det ser ut til at våres vasanaer er personlige og originale, men de er ikke det. Alle vasanaer er evige og upersonlige fordi de oppstår i kausalkroppen(makrokosmisk). Isvara produserer dem om og om igjen, fordi det er egentlig bare en evig Jiva eller subtilkropp, som viser seg tilsynelatende som mange unike individer med tilsynelatende unike utgaver. De er ikke ulike(selv om egoet liker å tro at de er det) men er generisk og tidløs. Det er umulig å sette opp en tidslinje til denne logikken,fordi som prinsipper kan ikke gunaene,Jivaene og vasanaene bli separert, siden de eksisterer utenfor tid, i et uendelig potensial inni kausalkroppen, som er uendelig fordi det eksisterer i bevissthet. Klarsynthet - Kanalisering - Spirituelle Erfaringer - Makrokosmisk Umanifesterte

Student: Når klarsynte mennesker kanaliserer eller ser engler, oppstegne mestre, spøkelser og så videre får de slike visjoner og informasjon fra kausalkroppen av dette eller hans/hennes person (mikrokosmisk) og de kommer alle fra makrokosmisk (det umanifesterte). Har jeg rett?

Vedanta lærer: Ja, Den Makrokosmiske Kausal Kroppen er hva vi kan kalle for basseng av ren potensiale. Det er et område som inneholder de subtile planer av alle mulige objektive fenomener. Disse er ikke enda subtile manifesterte som ideer, men er ganske enkelt potensielle innstillinger av gunaer(energier eller kvaliteter). De er hva Platon henviser til som arketyper. De er nødvendige modeller for objektive fenomener både subtile (f.eks fornemmelser,følelser og tanker) og grove (f.eks fysiske objekter). Jiva eller tilsynelatende individuelle person, har egentlig ikke noe diskret kausal kropp, men har heller tilgang til eller er informert av en spesifikk del av den makrokosmiske kausal kroppen. For det meste, kjenner en spesifikk person bare til delen av den makrokosmiske kausal kroppen som informerer hans/hennes subtil kropp, som er bestemt av hans/hennes karma. Men det er noen ganger når subtil kroppen av en spesifikk person, som også er i seg selv en del av den makrokosmiske kausal kroppen, kan de få tilgang til informasjon fra en større kropp inni,som den skaffer seg og kan dermed se energier som det informeres om til subtil kroppen av en annen person.

Student: Vi kan kalle slik informasjon,kanalisering eller visjoner av slike vesener som symbolske tegn i deres subjektive verden, og alt kommer fra Isvara/makrokosmisk kausal kropp (umanifesterte)?

Vedanta lærer: Korrekt. Visjonene som mennesker har vil vise seg i den formen, de er kjent med. Hvis noen er kjent med konseptet av engler møter de positive energier, da kan han/hun personifisere den energien som et englevesen ifølge hans/hennes konsept av en engel.

Student: Slike erfaringer er i mithya (tilsynelatende dualitet verden), og er ikke virkelig. Og det er bare i den subjektive verden til en person. Kan vi si at alle myter, visjoner, kanaliseringer osv kommer fra den samme makrokosmiske kausal kroppen, og det er lignende fantasier, drømmer, osv? Vedanta lærer: Ja, det er den eksakte konklusjonen til mine svar til dine første spørsmål peker på. Menneskets erfaring er innkapslet i en enkel historie og hver person er en versjon av den arketypiske helten. Dette er hvorfor Joseph Campbell henviser til hovedpersonene av alle mytologiske historier som helter med tusener av ansikter. Mens personene, innstillingene og detaljene av enhver mytologi er unik til kulturen som den mytologien kommer fra, informerer de grunnleggende arketyper av disse mytene som det samme. Den makrokosmiske kausalkroppen er en enkel basseng av arketypiske planer som gir grunnlaget for strukturen og dynamikken av den tilsynelatende virkeligheten og erfaringen av alle individer. Student: Det er snakk om arketyper i myter eller lignende erfaringer, og det har med psykologiske elementer å gjøre. Kan du si noe mer om dette i Vedanta terminologi om psykologiske arketyper, symboler, myter, fantasier, hallusinasjoner osv?

Vedanta lærer: Alle arketyper er kausale planer, som blir symbolske representasjoner av forskjellige kombinasjoner og varianter av gunaer. Gunaer er bestanddeler av objekter og på denne måten representerer alle objekter energiene som utøver en innflytelse på sinnet. Det tilsynelatende individet sine møter med slike former disse energiene blir til, deretter legger igjen avtrykk (med andre ord vasana) i den mikrokosmiske kausal kroppen (den delen av den makrokosmiske kausal kroppen som det tilsynelatende har tilgang til) fra disse avtrykkene dukker den tilsynelatende personens liker og misliker (med andre ord raga-dvesha). Basert på tidligere avtrykk, tolker den tilsynelatende personen formene og innflytelsen av disse energetiske entitetene som positive eller negative. Og den tilsynelatende personen sin nåværende erfaring av disse energiene forsterker eller reviderer (vanligvis forsterker) disse tolkningene.

Alle de fenomener du viser til overfor er tilsynelatende objekter, hvor deres eksistens er bare gyldig og innflytelse er bare følt inni konteksten av den tilsynelatende virkeligheten. De påvirker ikke den essensielle naturen av bevissthet i det hele tatt.

Vedanta student: Jeg forstår at dette ikke er virkelig og at i min fortid så var jeg veldig glad i engler, oppstegne mestre, utenomjordiske, kanalisering og lignende. Men det er ikke virkelig og er synske fantasier. Vi har alle en subjektiv verden og jeg antar at det er mye fantasier,myter og psykologiske ting fra vår underbevissthet (går tilbake til makrokosmisk kausal kropp/umanifesterte) i våre vasanaer.

Vedanta lærer: Det er korrekt. Men slike synske fenomener skal en ikke totalt avvise. De er en måte på hvordan selvet kommuniserer, så å si, med sinnet. Selvfølgelig er ikke selvet en entitet som kommuniserer, men hva jeg mener er at myter, arketyper, drømmer og visjoner kan tjene som pekere, som peker sinnet i retningen av sannheten (med andre ord gjenkjennelse av selvet som en grenseløs ikke-dualistisk bevissthet).

Kommentarer: Det siste sitatet til Vedantalæreren er spesielt interessant å merke seg at han sier at myter, arketyper, drømmer og visjoner kan peke i retningen av sannheten, som har med hvem vi er. Det er nyttig til en viss grad, men man kan som sagt bli veldig bundet av dem og ønske om å søke slike opplevelser gang på gang. Alle slike erfaringer går tilbake til det Umanifesterte/Kausale, som også kalles for Makrokosmisk Sinn/Gud/Upersonlig Skaper. Når vi er i dyp søvn så går vi tilbake til det umanifesterte som det kalles for som har med Makrokosmisk sinn eller kausale. Vi har jo alle (vasanaer) tendenser/programmeringer/vaner/bindinger med mer,som også går tilbake til det makrokosmiske kausale. Det samme gjør det når vi dør. Vår personlighet lever ikke videre, men det gjør våre vasanaer. Alle erfaringer i meditasjon,visjoner, indre reiser, myter mm er en reise hvor man vil få endel symboler av Selvet og det kan være i ulike former. Gude-skikkelser som det er en del av i India. Mye symbolikk som sagt her. Det er også subjektive erfaringer og tolkninger i hva man ser som passer for den og den personen som erfarer det i hans/hennes sinn. Alt kommer fra makrokosmisk kausale. Vedanta læreren nevner også dette umanifesterte iforbindelse "ren potensiale". All skapelse (Maya) kommer fra dette umanifesterte. Det skjer en evig skapelse og det er et veldig intelligent univers eller kosmos om man vil. En upersonlig skaper som jobber hele veien gjennom ulike lover (dharma,karma,natur- og fysiske lover mm), energier eller krefter. (gunaer).

Det Totale Sinnets skapelse Isvaras (Det Totale Sinn/Makrosmisk Upersonlig Skaper) skapelse er en drømme-skapelse. Den er der så lenge du er inne i den, men den forsvinner når du våkner opp. Noen mennesker har erfaringer i Isvaras livsdrøm.....den forbigående skygge...som vekker dem opp,men denne type oppvåkning er utsatt for en smertelig ironi. Du våkner opp i en annen drøm..drømmen om at du er våken. Frigjøring er mye mer enn å våkne opp. Det er å våkne opp fra den som våkner og den som våkner opp, fordi deg som har våknet opp har aldri sovet. Og denne oppvåkning er ingen erfaringsbasert oppvåkning. Det er ingen oppvåkning i det hele tatt. Det er enkel selvkunnskap.

Det Totale Sinnets skapelse er en projeksjon,en drøm. Fra Det Totale Sinn sitt ståsted er det en vakker drøm,vakker og intelligent. Vi kaller Det Totales drøm ignoranse, ikke fordi Det Totale Sinn er ignorant,men fordi den er en sånn vidunderlig drøm at den gjemmer Isvara fra oss. Vi er fasinert av det og tror det er virkelig. Isvara er bevissthet pluss ren sattva. Ren sattva er bevissthet i formen av en spesiell substans som gjør kunnskap mulig. Hele skapelsen er intelligent laget. Den er laget av kunnskap. Det at det er en drøm som er vanskelig å realisere fordi Maya (upersonlig skaper), som en wide-screen HD-TV,som kontinuerlig projiserer nydelige sexy bilder,som ser tilsynlatende reelle ut , begeistrer dine fantasier. Du kan smake på dem,ta på dem og lukte dem. Du drar avsted,jakter opplevelser og samler opp vasanas. Og din oppmerksomhet; som er din panorama syn av bevissthet redusert til en knøttliten blyant –lignende stråle av Maya, som blir vendt utover naglet fast til objekter. Det er hard å miste ironien; du ,selvet,som ser deg selv i objekter, som ikke har selvets natur. Hva kan bli mer absurd? “Den tilsynelatende virkelighet er en drøm inni en drøm; ingenting av det er virkelig. Bare bevissthet passer til definisjonen av virkelighet”

Hvis sinnet er veldig sattvisk (klar, intelligent, moden, fredfull) vil du være klar over at drømmen er en drøm i drømmen. Frigjøring (moksa) er å ha kjennskap til at den våkne tilstanden er en drøm. Vedanta elev: Hvordan kan det ha seg at skriftene (sastras) ser på den våkne verden(jagrat) og drømmeverden (svapna prapanchas) på lik linje, når den våkne verden kontinuerlig er erfart og drømmeverden er bare erfart i drømmer?

Vedanta lærer: I lys av skriftene, er begge veldig lik i natur. Slik som at alt viser seg virkelig i den våkne tilstanden, er drømmeverden og det man erfarer i den tilstanden ganske lik, men bare i en drømmetilstand. Når en våkner opp, forsvinner alt. Den samme logikken kan en bruke til den våkne verdenen også. Den våkne verden er også som en lang drøm siden det er også en sinnsprojeksjon. I dyp søvn (sushupti), er den holdt i potensiell form. Den våkne verden er Det Totale Sinnet sin sinnsprojeksjon og drømmeverdenen er individets projeksjon.

Hva er Gud?(Det Totale Sinnet) I Vedanta er ordet skaperen en billedlig, ikke en bokstavelig beskrivelse, fordi hele skapelsen er ren eksistens/bevissthet som er evig og uskapt. Både livløs materie og de levende vesenene i skapelsen er evig. En undervisning som er støttet opp under konserveringsloven av energi,som sier at materie ikke kan bli skapt eller ødelagt.

Bhagavad Gita sier at universet har ingen begynnelse, midten eller slutt. På grunn av fakta om at skapelse er tilsynelatende virkelig, er det ikke noe poeng i å spørre om Gud skapte universet. Vi kaller derimot Gud en skaper, fordi universet,som ikke er separat fra Gud, for bestandig går gjennom passive og aktive faser på samme måten vi viser oss når vi er våkne og forsvinner når vi sover. Gud trenger ikke å skape materie og levende vesener,fordi de eksisterer evig. Vedanta presenterer generelt sett skapelsen av universet som en virkning av en tidligere årsak, som er passende for nye granskere. Gaudapada, en av de store lyskildene i undervisnings-tradisjonen presenterer en veldig vanskelig ide: universet var aldri skapt! (ajativada).

Som sådan er det generelt undervist til avanserte granskere. Den er ofte betraktet som den siste undervisningen,fordi kausalitetsideen har en tendens til å formørke faktumet at vår lidelse skyldes ignoranse, og ikke resultatene av ukontrollbare krefter: omstendighetene av ens fødsel, med andre ord karmaloven. Ens skjebne er vanskelig å endre, men ignoranse er relativt mindre vanskelig å fjerne, med en gang du vet hva det er. Kvantefysikk - grenseløs potensial Overlappingen (ren potensial) av kvantemekanikk, overlapper oppå seg selv dette hele universet av ting og vesener. Den er alene selv-observasjon som forestiller seg dette universet. Det er ingen «big bang», men en stor drøm. Vi er ikke rollefigurene av dette hologrammet, men drømmeren i seg selv, den ene potensielle som forestiller og oppfatter seg selv i dette. Nyt spillet.

Lothar Schafer møtte jeg i 2013 i San Jose,California på Science and Nonduality (Vitenskap og ikke-dualietetkongress) og han nevnte at han hadde utdannet seg i Oslo og i Helsinki. Og bor nå I USA. En veldig morsom og hyggelig person dette. Jeg ble fasinert over boka hans - INFINITE POTENTIAL - GRENSELØS POTENSIAL. Han har god kunnskap om teoretisk fysikk og kvantefysikk

Kvantevirkelighet Kvantefysikk er stedet hvor urgammel filosofi og ny vitenskap møtes, sier Lothar Schäfer. Klassisk fysikk er materialisme. Alt er forklart når det gjelder partikler i bevegelse ,som adlyder Newton`s lover. «I begynnelsen så formet Gud materie i solid, masse

, hard og ugjennomtrengelige partikler, skrev Isaac Newton i 17 århundre, så veldig hardt at det ikke kan ødelegges i biter.»

Kvantefysikk er fysikkavdeling,som har med elementære vesentlige deler av ting: elektroner,atomer og molekyler. På nivået av disse tingene så finner vi ut at :

1) Grunnlaget for den materielle verdenen er ikke-materiell; 2) Det er en del av virkeligheten som vi ikke kan se, men det den er,er virkelig,fordi den har et potensiale til å handle gjennom oss.

I kontrast i det 20 århundrets oppdagelse av kvantefysikk så konkluderte Heisenberg at atomer og elementære partikler ikke eksisterer som enkle materielle partikler».

3) Virkeligheten er en udelt helhet. 4) Bevissthet er en kosmisk eiendom.

I Erwin Schrødinger`s kvantemekanikk, er ikke elektroner i atomer og molekyler materielle partikler eller små baller, men gjeldende bølger. Du må tenke at disse bølgene er mønstre av informasjon eller matematiske former. Deres natur er som sannsynlighets bølger. Men sannsynligheter er dimensjonsløse numre, som bærer ikke på masse eller energi, men bare informasjon om numeriske relasjoner. Likevel så er den synlige orden av verdenen fastsatt av interaksjoner med disse usynlige bølgene. Deres innblanding bestemmer, for eks. hva slags molekyler eksisterer og hvordan disse molekylene påvirker hverandre i vår kropp til å holde oss i live.

I moderne vitenskap var oppdagelsen av ikke-materielle former som elementer av virkelighet en overraskelse,men den er ikke ny. Allerede i det 6 århundret så lærte Pythagoras at alle ting er numre; Og Platon trodde også at atomer var matematiske former. Som med urgamle vismenn hadde merket seg, at når vi prøver å gå materiens natur til røttene, som at nivå på atomenes innfall av materie er borte, og at vi befinner oss i en virkelighet av ikke-materie former. Som ikke-materiell enheter, så er disse formene usynlige. De overskriver (transcenderer) vår erfaring, fordi de er ikke noe å se. Likevel,så er de virkelig, fordi det har et potensial til å manifestere seg i en empirisk verden og handle i det. De former en virkelighet av muligheter i den fysiske virkeligheten, når man gjennoppfrisker Aristoteles sin teori om at det er 3 sett av væren: Virkelig-væren, ikke-væren og mulighet-væren. Siden de transcenderer vår erfaring, så kan vi ikke vite dets presise natur av former i mulighetenes virkelighet, men det er indikasjoner at de er bølger og at disse bølgene er indikasjoner på at de er forbundet, som vann bølger i et hav. For å forestille oss at det transcenderte bakgrunnen av universet er en udelt helhet, hvor alle ting og mennesker er forbundet.

Aristoteles oppfant konseptet av potensial og ble inspirert av Parmenides (født 515 f.kr, død 450 f.kr) var en filosof som i verseform fortalte hvordan han av en gudinne læres opp om verdens egentlige vesen. Hans argumentasjon bygger på disse hovedpunktene: verden er en uforandelig, evig, sammenhengende enhetlig kule og sansene som forteller oss annet, lyver. Forandringen er umulig i og med at ingenting kan bli til av ingenting. Det som er, det er. Det kan ikke ha blitt til av ingenting og ei heller slutte å eksistere.

Parmenides mener at forklaringen på den forandring og bevegelse som sansene gir inntrykk av, ligger på et rent tankemessig plan. Og dermed må være en løgn. Hos Parmenides er tomrom umulig, for det er ikke-eksisterende og ikke-eksistens kan umulig ha utstrekning.

Giordano Bruno(født 1548 og ble brent på bålet i år 1600), som var en filosof og domikaner munk og nevnte dette om virkelighetsstrukturen: Er en sammentreff av materie og form, potensiale og handling, slik at det å være logisk delt i hva som er og hva det kan være, fysisk udelt og ett. Potensiale betyr helhet.

Niels Bohr nevnte at menneskeerfaring avslører ingenting om virkelighetsnaturen. Schafer stiller spørsmålet om hvis observasjoner forteller oss ingenting om virkeligheten og at det betyr at virkeligheten er ikke-empirisk?

Albert Einstein sa at det var noe galt med kvantefysikken. Den er ufullstendig. Noe mangler.

I bølgeformene av molekyler så oppdager vi likeverdighet mellom det mentale og det fysiske planet. Molekyler påtar seg ingenting den ikke er tillatt å gjøre av bølgeformer i deres kvantetilstander,som eksisterer i molekyllignende system av indre bilder. Konseptet av indre bilder kommer fra psykologi. Hjerne viteskapsmannen Gerard Hüther kaller de indre bildene alt det som er gjemt bak den synlige overflate av levende vesener og som kontrollerer deres handlinger.

I kjemi, så foretar ikke et molekyl noe den ikke er tillatt av en bølgeform, et indre bilde av en kvantetilstand. I livet, så tar mennesker på seg ingenting som ikke er tillatt av sinnets indre bilde. Dette er likeverdigheten av det mentale og fysiske. Kvantefysikk viser seg som Universets psykologi. Siden indre bilder kontrollerer alle molekylære prosesser, så må de også ha kontrollert, livets evolusjon. Vi kan tenke oss at livets evolusjon er en prosess av at livsformer tilpasser seg til former i den kosmiske virkelighet av muligheter. Fra harmonien av det mentale og fysiske, så var det et lite steg til å begrepet at bevissthet er en kosmisk eierskap. Det er ikke det at fysikere har sett i deres forksning bevis for en kosmisk bevissthet. Det var ikke noe uventete avsløringer, men subtile forslag, som gjorde at noen fysikere ble presset til denne konklusjon.

Ta for eksempel, fakta om at kvantebølgefunksjoner former en virkelighet av potensialitet. I dette er det mer tanke-lignende enn ting-lignende. Tanker har også et naturlig potensial. Dine tanker er virkelig i deg, usynlig for andre, men de har et potensial til å uttrykke seg i den empiriske verden. Hvis bølge funksjonene av kvantetilstandene er tanker, så dukker dette spørsmålet opp: I hvilket sinn eksisterer de i? På samme måte, så er bølger av kosmisk potensiale av virkelighet mønstre av informasjon. Normalt, så har informasjon hensikt til å være til nytte for et sinn eller en bevissthet. Men spørsmålet er: Hvilken bevissthet er involvert? Siden disse formene eksisterer i en transcendert virkelighet av universet, betyr det at det er en kosmisk bevissthet? På denne måten så har flere pioneerer av kvantefysikken konkludert med at materiale i verden er sinnsmateriale, som Arthur Stanley Eddington uttrykket det i 1930årene. Et spesielt kraftfull argument for bevissthet som en kosmisk eiendom kommer fra David Bohms syn på virkeligheten at den er en udelt helhet. Hvis universet er en udelt helhet, som Menas Kafatos og Robert nadeau har konkludert med, så kommer alt utifra en helhet og tilhører det, inkludert vår bevissthet. Derfor er bevissthet en kosmisk eiendom. Som før, så var fremtreden av denne ideen i fysikken en overraskelse,men ikke noe ny. Allerede på 18- tallet så lærte den tyske filosof idealisten Georg Wilhem Friedrich Hegel at Absolutt Ånd, er hovedsakelig virkelighetsstruktur, og alt kommer ut av det og tilhører det, inkludert vår egen tenking, som er til sist tenking av kosmisk ånd, som tenker i deg. Og selv Hegel var ikke den første til å uttrykke slike synspunkter. Tusener av år før Hegel, så har indiske vismenn beskrevet at når du tar en del krukker,som er fyllt opp av vann og plasserer de i solen, så er solen i hver og en av dem. Selv om det er bare en sol. På samme måte konkluderte de at bevissthet er funnet i utallig mennesker, selv om det bare er en bevissthet: kosmisk bevissthet. Mange fysikere reagerer med sinne til slike sammenligninger. Men selv om du liker det eller ikke, så beskriver kvantefysikken verden slik at det har tatt vitenskap i sentrum av urgammel åndelige læringer. For eksempel , i metafysikken til Plotinus, som levde i det 3 århundre etter Kristus, Gud er ett og verden er ikke skapelsen av Den Ene,men som Johannes Hirschberger beskriver det som, en utstråling av det gudommelige. Hvert molekyl inneholder praktisk talt uendelige numre av kvantetilstander, en som er opptatt, mens andre er tomme. Kvantefysikere kaller disse tomme tilstandene virtuelle. De representerer virkelighetspotensiale i et molekyl, som fremtidens empiriske strukturer kommer fra, i moderne fysikk så er alle empiriske strukturer aktualisering av virtuelle tilstander. På en forbløffende måte, så ble samme uttrykk brukt av Meister Echhart ,en tysk munk og mystiker, som forklarte den empiriske verdenen. Meister Eckhart trodde at den empiriske verdenen er en aktualiseringer av en usynlig orden, som han kalte for virtuell væren av ting. En må lure på hva som egentlig skjer i vårt menneskesinn når en mystiker og en gruppe av moderne kjemikere uavhengig kaller virtuell en ikke-empirisk område av virkeligheten. De virtuelle tilstandene av molekyler er en skapelse i en område av bølger. I Kashmir Shaivism, så kommer den synlige verden ut av Spanda: subtile vibrasjoner, bølger, eller pulserende energier i det gudommelige. Som Muller-ortega forklarer det som, Spanda er bølgene av bevissthetshavet,som uten den er det ikke noe bevissthet i det hele tatt. Må vi tro på at Schrødinger`s bølgefunksjoner er pulserende energier i det gudommelige? For moderne vestlig sinn er det umulig å akseptere harmonien av det fysiske,spirituelle og det mentale er en metamorfose (forvandling) av vår bevissthet trengs for å akseptere verdensbildet til den nye fysikken. Oppdagelsen av kvantefenomenet kan være tegn på at bevissthetsstrukturer går igjennom mutasjoner på en eller annen måte, som Jean Gebser har forklart flere faser av vår evolusjon. Og i et holistisk kvante univers, så kan kosmisk orden passe for en modell for menneske orden. Det er ikke noe konflikt mellom en spirituell og en rasjonell forståelse av verden, og vi kan bygge en verdensorden basert på samarbeid, ikke konkurransse, men på godhet, og ikke aggresjon.

«Virkelighet avslører seg selv hovedsakelig som ingenting annet enn potensialitet» -Hans Petter Durr Noen ord fra Lothar om hans malerier,som illustrerer denne artikkelen: «Når jeg vokste opp, så var jeg fasinert av bølger. Jeg elsket havet og hver dag så jeg bølger i elven Rhinen. Etter hvert som tiden gikk, så ble min lidenskap for bølger så intenst at jeg følte trang til å lage malerier av bølger og sjøer. Problemet med mine malerier var at bølgene,som jeg malte, kom fra overalt,inkludert himmelen. Når som helst jeg malte sjøer, så kom bølgene ut av singulære punkter i himmelen, og båtene seilte gjennom rom som fly. På den tiden var jeg ikke oppmerksom på konseptet av Spanda, de usynlige kosmiske vibrasjonene i det gudommelige, som de urgamle indiske vismennene lærte var de kreative prinsippene av universet. "

Nå har jeg ingen tvil: Min lidenskap for bølger var behovet av Spanda i meg. (Lothar Schafer ,Professor emeritus av Universitetet i Arkansas og forfatter av boka GRENSELØS POTENSIAL. )