Innledning Vedentaundervisningen presenterer og utfolder emnet skapelse provisorisk slik at vi etterhvert vil forstå at det er bare midlertidig og at skapelsen er bare en tilsynelatende skapelse. For å realisere og forstå at vår natur er bevissthet trenger vi å se på forholdet mellom individet (mikrokosmos) og det totale (makrokosmos). Forholdet mellom individet, det totale og verden. Det Totale er et evig prinsipp slik at vi lettere forstår at all skapelse er tilsynelatende og begynnelsesløs. Og i denne bloggen vil jeg vise smakebiter på hvordan slik utfoldelse av metodikken presenterer seg. Først presenterer jeg grovt sett en slags oversikt over emner som skapelse,umanifesterte og manifesterte. Etterhvert går jeg mer i dybden og utfolder metodikken på en mer utdypende måte i samsvar med Vedantaundervisningen. Universet – Brahman sin dag og natt – Manifestert og Umanifestert Lydfil - Buzzsprout Uansett, om universet: Dagens materialistiske vitenskapsmenn har ikke kjennskap til selvet. De vet at det er noe der, men de vet ikke hva det er. Grunnleggende er at de arrogante og kan til og med ikke ha tillit til sunn fornuft når det kommer til rett konklusjon. Men de vet om universet, som er materie og som er skapt og ødelagt. De bruker direkte erfaring og slutning for å finne ut om Det Store Smellet.
Brahmans (Skapelse, upersonlig skaper) dag og natt er bare en metaforisk måte å si på at universet begynner og slutter. Men den slutter egentlig ikke når Brahman sover, fordi Brahman sover aldri. Den kan bare sove når den var våken. Men den er ikke våken. Å si at den sover avhenger å være våken, som ville gjøre den til et stort individ. Det er skapelsesbevisstheten og universets ødeleggelse. Den er ufødt og evig. Hvor går universet når den sover? Den går inn i det umanifesterte, inn i en potensiell tilstand og smeller igjen etter milliarder av tidsperioder. Hvordan visste Rishiene om dette uten alle fantasifulle vitenskapelige instrumenter? Brahman med hjelp av Maya, åpenbarte det til dem.
Bruken av ordet Manifestasjon og Skapelse -Tattva Bodhah Lydfil - Buzzsprout En liten oppsummering og dette med å vise hvorfor en foretrekker å bruke ordet manifestasjon enn skapelse i Vedanta selv om man kan bruke dem begge.
Kausal (potensiale) kropp – Karana sariram *Et frø er den kausale tilstanden av et tre *Et sjakkbrett og brikker er den kausale tilstanden av hvert sjakkspill, som har blitt spilt. *Potensial eller den umanifesterte formen av dine grove og subtile kropper. *Skapt av den mest subtile materieform (prakriti) *Ikke synlig til meg selv eller andre.
Dyp søvntilstand *Både min subtile kropp og grove fysiske kropp forsvinner fra min bevissthet og entrer den umanifesterte tilstanden. *Bare ufrivillige fysiologiske funksjoner er aktive. *Bare kausalkroppen er aktiv.
Lykksalighetsslire (ananda-maya-kosha)
Alle er lykksalige i dyp søvn.
Materie – Manifestasjon - Umanifestasjon
Materie kan ikke bli skapt eller ødelagt. Materie og energi er tilsvarende, fordi en kan bli omdannet inn i den andre. Vi vil unngå ordet skapelse og bruke manifestasjon istedenfor. Vi vil unngå ordet ødeleggelse og bruke umanifestasjon eller oppløsning. Den kausale tilstanden av all materie blir kalt for «Maya».
Universet manifesterte fra Maya. Først ble det subtile universet (makrokosmos) manifestert og ut kom først rom (akasha) – som har med persepsjon lyd (Rishiene som tok ned mantraer fra umanifestasjon/ Den Kausale tilstanden hørte dem via lyd først før det ble muntlig undervist. Etter hvert flere årtusener etterpå så ble Vedaene skrevet ned).
Gud/Det Totale Sinnet eksisterte før tid og rom startet ved Det Store Smellet. Gud endret seg eller manifesterte seg som Universet slik at i virkeligheten var ingenting skapt. Og Gud vil etter hvert manifestere som Universet etter flere trillioner av år. Før universet var det bare Bevissthet (Brahman). Universet var tilstede i potensiell eller kausal form,fordi Bevissthet har kapasitet til å manifestere som Universet. Denne potensielle formen blir kalt for Maya. Bevissthet kombinert med den potensielle formen av Universet(Maya) ble Universet, som vi kjenner det som. Verden er en manifestasjon, ikke en skapelse Ifølge vitenskapsmennene er hele verden (jagat), inkludert noen kropp-sinn-sansekompleks en manifestasjon og ikke en skapelse. Manifestasjon betyr hva som er umanifestert blir manifestert, som et tre, i formen av umanifestert kunnskap i frø, som blir manifestert, gitt tid og sted. Et udifferensiert tre i frøet er kunnskapen av det umanifesterte treet. Vitenskapsmenn sier at for fjorten milliarder år siden, var universet en materiesuppe. Det var så varmt at de uforanderlige kreftene, kjernekraft, gravitasjonskraft, elektromagnetisk kraft, og de svake krefter var umanifestert. La oss se på dagens språk. Den sier umanifestert, og Vedanta sier også avyaktam, umanifestert. Kreftene var ikke tillatt å operere på grunn av temperaturen var så høy. Det er som med vann i havet som ikke fryser om vinteren på grunn av tilstedeværelsen av salt, som senker frysepunktet. En lignende ting skjedde med verden. Fordi av de ekstraordinære høye temperaturene, ble de uforanderlige kreftene dempet; de var blitt gjort inaktive, og kunne ikke gjøre noe. Så gikk temperaturen ned. Hvorfor? Vitenskapsmenn vil si at de ikke vet. Hvis temperaturen ikke gikk ned, ville det ikke bli noe manifestasjon. Men den gikk ned: Og siden temperaturen gikk ned, ble kjernekraften aktiv og skapte først kvarker. Etter det er det en helt annen historie av de andre kreftene, som kom sammen for å se dette universet manifestere seg. Spørsmålet er, var det en tilfeldig bevegelse eller var det en metodisk utvikling som skjedde, slik som universet er nå? Hvis forskjellige ting har skjedd ikke skjedde på måten de gjorde, ville det ikke være noe univers. Vitenskapsmennene vet dette. Det er som alfabetsuppe som inneholder bokstavene A B C og så videre, fra hvordan ord kan bli laget. Ta ordet univers. Hva er sannsynligheten av at bokstavene kommer sammen og lager ordet univers med ordet for hvert av dets element? Sannsynligheten er lik null; det er null sannsynlighet. Dette vet de. Slik at hele universet, med ytterligere muligheter, er ikke lukket. En stjerne kan slukne for å bli et svarthull, og en ny stjerne kan bli født. Alle disse stjernene er viktige for å vedlikeholde universets temperatur; ellers vil det kollapse. Alt som er her er en manifestasjon, og manifestasjon betyr at det har vært her før, men i en umanifestert tilstand: og så ble den manifestert. Alt som var her før skapelse (srsti), ikke separat fra den ene virkeligheten, sat, som har kjennskap til alt er velkjent. Verden med dens navn og former, er ikke-separat fra det selvinnlysende vesenet. Det selvinnlysende vesenet, låner dens eksistens til alt. Alt er bare ord med deres betydninger, ingenting begripelig. Hvorvidt det er tid og rom eller noe i tid og rom, ingenting har noe eksistens med unntak av den ene som er deg. Derfor, en ikke-dualistisk Sat alene var her før. Selv nå er en ikke-dualistisk Sat alene her.
Gud/Det Totale Sinnet
Alt gjennomtrengende (utenfor rom); derfor formløst Udelelig Evig (utenfor tid); derfor uforanderlig Usynlig til menneskesansene Alltid subjektet; kan ikke bli erfart som et objekt. Subjektet er alltid tilstedeværende,mens objekter kommer og går. Uten noen attributter(som farge f.eks) Det Totale Sinnet gjør alle vesener levende i Universet.
Bevissthet er separat fra materie, men gjennomtrenger den, slik som rom gjennomtrenger alt. Bevissthet blir kalt for Atma. Et speil reflekterer sollys. Naturen av det reflekterte sollyset og det originale sollyset er det samme. På samme måten Jivaatma sin natur og Brahman er den samme. Vedaene sier at bevissthet er en høyere virkelighetsorden enn livløse objekter og derfor kommer materie ut av bevissthet.
En person,som realiserer dette kan oppnå frigjøring selv når han er i «live». (jivan-mukti)
Det Manifesterte og Umanifesterte Universet Lydfil - Buzzsprout Forståelsen at alt er gjennomtrengt av Det Totale Sinnet og er videre foredlet i Bhagavad Gita og Upanishadene. De avslører at dette all-kunnskap og all-kraft var tilstedeværende før skapelsen i dens umanifesterte, udifferensierte potensielle form kalt for Maya. Det betyr at skapelse er syklisk i dens natur. Denne all-kunnskap og all-kraft manifesterer kontinuerlig som seg selv gjennom skapelse, alle navn og former, og når universet av navn og former entrer i en umanifestert tilstand, forblir den tilstedeværende.
Bhagavad Gita og Upanishadenes holdning til Det Totale Sinnet, årsaken, som er tilstede både i det manifesterte og i potensialform er støttet av undersøkelsen av hva som er tilstede nå. Hvis vi ser på nuet, skifter ting kontinuerlig fra en umanifestert tilstand til en manifestert tilstand. Iløpet av brøkdelen av et sekund, utgjør kroppens celler og alle partikler hvert objekt og vesen, viser seg og forsvinner ustanselig. Ingenting er statisk i universet. Det er all-kunnskap som gjør det mulig for disse konstante endringene og forbinder de manifesterte navnene og formene til det umanifesterte potensialet.
Vi kan lede hva som skjer nå til skapelsens begynnelse når tiden i seg selv startet. Vi kan sette pris på at det må ha vært all-kunnskap i dens potensiale, umanifesterte tilstand selv før Det Store Smellet. Logisk sett kan ikke skapelse komme fra ingenting. All-kunnskap og all-kraft var i dens umanifesterte tilstand. Den samme all-kunnskap og all-kraft ble både skaperen og materialet fra hvor alle navn og former skjedde.
I Bhagavad Gitas visjon, har det vært uendelige skapelsessykluser og oppløsninger av universet. Hele universet var i en umanifestert tilstand før den nåværende manifestasjonen, og vil igjen bli umanifestert. Det er slik vi tenker om skapelsen. Slik at vi kan ikke postulere at det var ingenting og at alt kom fra ingenting. Kunnskapen som kreves å forårsake universet var i dens potensiale tilstand, som igjen manifesterte i universets form fulgt av en spesifikk orden. På grunn av den nåværende orden gjør at fysikere og kosmologer kan gå tilbake alle store steg i universets evolusjon slik at formasjonen av fortette elementer i stjerner,galaksefødselen og planeter fra nå til så langt tilbake som et visst antall sekunder av Planck-tiden etter det store smellet(big bang).
Det innebærer hva astrofysikere og kosmologer har anslått gjennom det tyvende århundret til å være universets alder, 14 milliarder av år, er bare historien av den nåværende skapelsessyklusen. Fysikere sier at de kan bare beskrive av hva som skjedde sekunder etter Det Store Smellet. Denne tidsperioden blir kalt for Planck-tid, når universets diameter var 10-33 centimeter, som blir referert som Planck-lengde. De innrømmet uten vanskeligheter at de ikke vet hva universets natur er eller dens karakteristikk før Planck-tiden,fordi kjente fysiske teorier er ikke gyldig mer bakenfor Plancks mur. Ifølge Bgita var all-kunnskap (Det Totale Sinnet) tilstedeværende bakenfor Planck-muren.
Her kan du lese litt mer om Planck tid og lengde. Universet er relativ og ikke absolutt når det gjelder virkelighet Lydfil - Buzzsprout Det er essensielt å forstå at tilstedeværelsen av all-intelligens i formen av en orden gjør ikke verden absolutt virkelig for oss. I oppdagelsen av Det Totale Sinnets tilstedeværelse i universet, så vi at alt i universet er bare tilsynelatende og tilslutt oppløser seg i en all-intelligens. Hvorvidt det er et levende vesen eller et livløst objekt, oppløser alle objekter inn i former inni former. Vi kan ikke finne substansen fra hvor alt som er manifestert blir til. Vi kan heller ikke hevde at alle objekter ikke eksisterer i det hele tatt. Det betyr at vi kan verken hevde at alle objektene i universet er absolutt virkelig og vi kan heller ikke forkaste dem som uvirkelig.
For å løse dette paradokset, introduserer Bhagavad Gita og Upanishadene to ontologiske terminologier for å beskrive et objekt når det gjelder virkelighet. Første ordet er satyam, som eksisterer uavhengig, og det andre ordet er mithya, det som avhenger av noe annet, som er satyam, for dens eksistens. Hva vi har oppdaget er at alle former, som utgjør universet er empirisk sant, men løser seg inn i noe annet ved gransking. Siden hver form avhenger av sin eksistens på en annen form, hver form har en utelukkende en avhengig virkelighet, og er derfor mithya når det gjelder virkelighet. For eksempel, er et bord mithya, fordi det kan ikke eksistere uten tre. Tre er også mithya, fordi det avhenger av atomer for dens eksistens, og atomer på partikler og så videre. Hvis hver form er mithya, hva er virkeligheten på hvor hver form er avhengig av?
All-kunnskap og all-kraft er satyam med referanse til alle former, inkludert tid og rom. Det er derfor, når vi ser på hver form, finner vi tilstedeværelsen av altgjennomtrengende intelligens,som viser seg som atomer,molekyler,fibre,tre og bord. Kilden til all manifestasjon er bare at all-kunnskap og all-kraft fra hvor alt har selv kommet. Ting som ikke er manifestert akkurat nå vil bli manifestert en sekund fra nå eller i et million år,ifølge en spesifikk orden,som hviler tilslutt i den samme all-kunnskap og all-kraft. Hvis Bhagavad Gita og Upanishadene sa at alt oppløste i all-kunnskap og kraft, kunne vi like godt spørre når begynte dette vesenet i seg selv. Dette kommer fra en lineær tankegang. Vi sier at all-kunnskap og kraft er alltid her, siden den ikke er avhengig av skapelsen, som er i tid og rom. Den manifesterer seg som navn og former i løpet av skapelsen, og blir igjen umanifestert potensiale ved oppløsningstiden.
En annen måte å forstå faktumet at universet ikke har noe absolutt virkelighet er å erkjenne at vi kan ikke finne begynnelsen av noe i verdenen. Derfor er det grunnen til at det er alltid spørsmål om hvem kom først, faren eller sønnen? Høna eller egget? Treet eller frøet? Vi kan ikke komme på noen kategoriske eller bestemt svar. Faren kan ikke eksistere uten å være sønnen. Sønnen kan ikke eksistere uten faren. En kan ikke etablere kronologisk over hvem som kom først, selv om et eller annet sted underveis kommer sønnen fra faren. Hvis vi ikke kan finne en lineær begynnelse til noe som er her og hvis vi postulerer en begynnelse for universet, er vi bundet til å bli konfrontert med en motsigelse som er uløselig.
Du kan lese mer om emnet Begynnelsesløs Uvitenhet her.
Analysen overfor styrker vår forståelse at dette universet ikke er noe annet enn en manifestasjon av all-kunnskap og kraft. Og inni den såkalte manifesterte skapelsen finner vi et pågående samspill av det manifesterte og det umanifesterte.
For å oppsummere hva Upanishadene og Bhagavad Gita avslører hva som er universets årsak, Det Totale Sinnet (Isvara) er ikke et trosspørsmål. Når vi gransker skapelsen, kan vi si at det er intelligens, som gjør det mulig for alle lovers nettverk til å jobbe i harmoni hvert sekund,som gjør universet hva det er. Vi ser at hele skapelsen er intelligent satt sammen. Faktumet er at alle kunnskapsdisipliner, fysikk, biologi, kjemi er et uttrykk av denne intelligensen,som gjennomtrenger den empiriske verdenen. Vi kan også sette pris på at det er den samme intelligensen som gir en menneskehjerne kapasiteten til å ha kjennskap til universet gjennom persepsjon og forskjellige former for resonnement.
For å undersøke virkeligheten av hvert objekt, finner vi ut at det er bare en form inni en form inni en form. Hver form eksisterer bare som en. (det totale). All-kunnskap og all-kraft aktiverer alt inkludert tid og rom, til å manifestere på en spesifikk måte, og viser seg som om de er solide vesener eller virkelige objekter.
Derfor er lovene som med følbare objekter, som ser ut til å være regjert av lover, ikke er noe annet enn et Totalt Sinn. Verken skapelsen, ei heller ethvert objekt, verken tid- eller romsstrukturen nyter absolutt virkelighet, siden de oppløser i en all-kunnskap.
Det kan se ut som fra alle analysene overfor at all-kunnskap og all-kraft er den endelige sannheten, satyam, hvor hele universet manifestert eller umanifestert avhenger av. Det er bare provisorisk sant. Det er en endelig virkelighet på hvor selv Det Totale Sinnet avhenger for dens eksistens.
Et morsomt bilde av sol og sykkel. Det var tatt for nesten 20 år siden og nå i skrivende stund blir jeg (kropp-sinn sansekomplekset jeg låner) 50 år. Og en ny syklus i mitt liv og i universet er det uendelige mange skapelsessykluser. Å løse likningen – Bevissthet, sannheten av både det individuelle og Det Totale Sinnet Lydfil - Buzzsprout Bhagavad Gitas visjon er ikke bare å vise årsakens natur, men å avsløre til deg, individet, at du er det, tat twam asi. Du, individet, er likestilt det, Det totale Sinnet. Men hvordan kan Jeg være Det Totale Sinnet? Hvordan kan Bhagavad Gita likestille meg, med min individualitet, begrenset kunnskap og kraft til Det Totale Sinnet, årsaken av hele universet med all kunnskap og kraft? Det er sant at det er en forskjell: Jeg er begrenset i min kapasitet, kunnskap og kraft på alle måter, hvor Det Totale Sinnet er all kunnskap og kraft.
Imidlertidig ifølge Upanishadene og Bhagavad Gitas visjon, er det bare en tilsynelatende forskjell og er noe som kan bli løst ved gransking. For eksempel, i en likning som E=mc2, energi=materie, to sider er ulike. Men ved gransking, forstår vi at materie transformerer inn som energi og motsatt, slik at forskjellen mellom de to er bare tilsynelatende og ikke virkelig. På samme måte, kan ikke identiteten bli funnet i den umiddelbare betydningen av de terminologier av likningen, individet og Det Totale Sinnet, men bare i deres underforståtte betydning, som avslører at begge er grenseløs bevissthet.
Individets intelligens avhenger fullt ut på bevissthet for dets eksistens. Uten bevissthet er det ingen tanke. Innholdet av hver tanke, om det er følelse, minne, kognisjon eller Jeg-sansen, er bevissthet. Mens bevissthet er fullstendig uavhengig av vår egen intelligens, er den alltid i tanke så vel som i stillhet.
Hvis vi undersøker forholdet mellom Det Totale Sinnet og bevissthet, finner vi at det er en og det samme. Det Totale Sinnet, all kunnskap og kraft, universets årsak, gjennomgår kontinuerlige endringer hvert øyeblikk. Denne all-kunnskap manifesterer seg som en orden, endrer til å inneholde nye variabler og oversetter dem inn i tilsvarende resultater. Denne all-kunnskap og kraft kan ikke eksistere uten bevissthetens tilstedeværelse. Mens bevissthet er uforanderlig, skjer alle endringer i all kunnskap. Den er også uavhengig av og er uforanderlig i vår individs intelligens eller all-intelligens. Verken vårt individs intelligens ei heller all-intelligens kan eksistere uten bevissthetens tilstedeværelse. Det betyr at bevissthet, er virkeligheten som viser seg som universet og som et individuellt vesen inni den, uten å endre seg. Bevissthet er satyam-sannheten,som eksisterer uavhengig av alt. For å oppsummere, i virkeligheten er det bare en bevissthet. På den ene siden viser den seg som individet (kropp-sinn-sanse komplekset) og på den andre siden som Det Totale Sinnet, lovene som styrer universet av former og former i seg selv. På det empiriske nivået, er det en forskjell mellom individet og det totale,som er all kunnskap og kraft. Men når det gjelder virkelighet, avhenger begge av bevissthet for deres eksistens. Bevissthet-satyam er den ultimate ikke-duastisk virkelighet,som eksisterer uavhengig. Med andre ord, har ikke bevissthet endret seg for å skape universet.
For å forstå dette bedre, la oss ta eksempelet av bølge og havet. Bølgen kan forstå at bølgen er vann og havet er vann. Det er bare vann som viser seg i formen av bølger og også som havet. Ved å forstå at alt som er her er bare vannet, kan bølgen si :»Jeg er havet», «Jeg er alt som er her», fordi forskjellen mellom bølge og havet gjelder bare formen. Når det gjelder dens innhold, er begge former den samme-bare vann.
Når denne identiteten mellom individet og Det Totale Sinnet er forstått, går sansen av begrensning og binding født ut av identifikasjon av kropp-sinn-sanse komplekset bort. Vi forstår at vi er bevissthet og at alt som er her er oss, en ikke-dual grenseløs eksistens-bevissthet.
Det trengs å understreke at denne likningen mellom individet og Det Totale Sinnet betyr ikke at vi er en del av Det Totale Sinnet. Bølgen er en del av havet, men vi er ikke en del av Det Totale Sinnet. Hva som er en bølge er vann og havet er også vann. Alt som er her er ett vann, som viser seg i ulike former. På vannets nivå er det ingen virkelig splittelse.
En annen vanlig misforståelse er at ved å grave dypere og dypere i universet og oss selv kan vi komme til bevissthet eller absolutt virkelighet. Det er ingen substans å oppdage. Faktumet er at hvor enn der er mithya, er det også hvor satyam er: en trenger ikke å gå hvor som helst. For eksempel, trenger du ikke gå dypere inn i bølgen for å komme til vannet. Hvor enn det er bølge, er der vann. Hele bølgen er gjennomtrengt av vann; faktumet er at det er ikke noe annet enn vann, bølge-formen er bare en tilsynekomst.
Oppmerksomheten trengs også å bli trukket ved de store forskjellene mellom hva Bgita avslører og hva noe moderne undervisninger sier om Jegets natur. I våre dager, ideer om enhet, av det å være grenseløs, er framlagt i noen kretser. Selv om den endelige visjonen er sann, gjør de tradisjonelle undervisningene i Bhagavad Gita og Upanishadene studentene i stand til å assimilere undervisningen på korrekt måte. Uten en ordentlig analyse, er det en fare for at vi forblir i vår tilstedeværende Jeg-sans i Kropp-sinnsansekomplekset og overlapper grenseløshet på den. Det er en overfladisk forståelse og vil høyt sannsynligvis virke mot sin hensikt, siden den får studenten til å bli mer subjektiv enn før. Uten ordentlig gransking blir det en uansvarlig repeterende av noe, som ikke gjør noe for deg. Faktumet er at det setter deg i en blindvei. Enda en feilaktig måte hvor grenseløshet er formidlet på er å hevde at hele universet vil komme sammen for å levere deg hva med noe du ber det om. Det er hevdet at du har grenseløs kapasitet til å påvirke utfallet i ditt liv, så vel som globalt. Mens det er sant at din tenkemåte har mye med å gjøre hvilket type liv du har, og det er feilslutning å tro at vi kan få hva vi ønsker oss hele tiden.
En ytterligere hovedforskjell mellom den tradisjonelle Bhagavad-Gitaundervisningen og noen moderne undervisninger er at moderne undervisninger nevner ikke Det Totale Sinnet, årsaken, som manifesterer seg selv i formen av den storslagne ordenen. Det er en tendens til å fullstendig forbigå granskingen i universets årsak og bare fokusere på Jeg er grenseløs. Den tradisjonelle undervisningen analyserer grundig universets årsaksnatur. Vi ignorerer vårt forhold med det totale (årsaken). En bølge kan ikke se bort fra tilstedeværelsen av havet, ganske enkelt fordi det er der. Tilslutt kan bølgen svelge forskjellen mellom seg selv og sannheten er vann. Men hvis vi forbigår dette faktumet, mister vi et essensielt steg i å gjenkjenne vår plass i den store planen av ting.
Å anerkjenne tilstedeværelsen av årsaken i formen av en orden får oss til å realisere at på det empiriske nivået, bidrar vi i universet. Vi bidrar i skapelsen ved å gi vår innspill i handlingsform og ordenen produserer utfallet. Vi kontroller verken alt, ei heller er vi totalt hjelpesløse. Vår grenseløshet må bli forstått på tross av vår tilsynelatende begrensning når det gjelder vår individualitet og vår relative plass i universet som et individuelt vesen.
Tilslutt, å ha kjennskap til den grenseløse naturen av oss selv er ikke oppnådd gjennom plutselig innsikt i dyp meditasjon. Det er vanlig tro på at noe klikker et sted mens man mediterer og som et resultat at vi er opplyste. Det er vanlig menneskelig tendens å søke umiddelbare løsninger og det er farlig. Upanishadene og Bhagavad Gita presenterer svaret og for å forstå dette, må vi gjøre grundig gransking om tingenes natur, og analysere mange aspektre for å komme til faktumet at alt som er her er bevissthet, satyam som er Det Totale Sinnet og det er essensielt ingen forskjell mellom Jeg og Det Totale Sinnet siden kunnskapen som at alt som er her er Det Totale Sinnet har så mange forskjellige nyanser for å bli forstått, krever det at vi ser igjen på våre liv og innretter oss til vi er totalt transformert.
Frøtilstanden Lydfil - Buzzsprout
Før skapelsen eksisterte universet i frøform. Siden materie verken kan bli skapt eller ødelagt, eksisterer den i en eller annen form. Før det ble et skrivebord, eksisterte skrivebordet i treform. Før skrivebordet ble til eksisterte det i treform, og før treet eksisterte var det i frøform.
Ingenting er skapt på nytt. Skapelse manifesterer enkelt og greit det som allerede eksisterer i potensialet. Før manifestasjonen eksisterte hele kosmos i kausalkroppen i en usynlig, inaktiv, umanifestert tilstand. Denne potensielle eksistenstilstanden blir kalt for karanaavastha, universets kausaltilstand. Denne tilstanden kan bli delt opp i to aspekter. Den første er kausalkroppen (kjent som avidya). Den andre faktoren er den potensielle formen av hele erfaringsverden (kjent som maya). Sammen former maya og avidya det umanifesterte (avyaktam). Før skapelse har vi Brahman, ren bevissthet, og avyaktam, det umanifesterte. Begge er begynnelsesløse og uskapte. Imidlertid er Brahman den uforanderlige faktoren av bevissthet, og det umanifesterte, avyaktam, er det endrede materieprinsippet.
Av de to prinsippene er det det umanifesterte som utvikler seg til å bli kroppen og universet. Evolusjonen er en gradvis prosess. Når frøet blir en spire, utvikler kausaltilstanden seg inn i en subtilstilstand – som består av de fem subtile elementene rom, luft, ild, vann og jord. Fra disse subtile elementene dukker subtilkroppen og det subtile universet opp. Senere utvikler denne subtile tilstanden seg videre til en grovtilstand, som består av frem grove elementer, som alle er synlige. Disse produserer igjen den grove kroppen og det grove universet.
Opprinnelig Bevissthet og Reflektert Bevissthet
Vi har allerede fastslått at de tre kroppene (grov, subtil og kausal) er laget av materie, og er som sådan kjent som anatma (ikke-selv). Selv om de er livløs materie, er de gjennomtrengt og gjenopplevd av bevissthet, som gjør dem bevisst eller levende.
Denne bevisstheten tilhører ikke kroppene. Kroppene i seg selv fungerer som et speil. Et speil har intet lys i seg selv. Hvis speilet oppbevares i solskinn, vil solskinnet reflektere på speilets overflate og den vil skinne. I kraft av dette reflekterte lyset, kan speilet opplyse andre ting, ikke ved dens eget lys, men ved dens lånte lys. Slik at det ikke-lysende blir lysende. På samme måte blir det livløse levende på grunn av den reflekterte bevisstheten. Hver kropp har ikke eget liv, men er gjort levende av det reflekterende bevissthetslyset. Denne alt-gjennomtrengelige bevissthet oppliver hele universet. Det er grunnen til at kosmos fungerer på en ordnet måte, som en enorm makrokosmisk organisme. Slik som cellene og organene i våre kropper fungerer på en harmonisk måte, slik gjør også universet. Hvis vi forstyrrer denne naturlige harmonien, motvirkes balansen og resulterer i uønskede konsekvenser. Universet er ikke en kaotisk masse av livløs materie. Gjennomtrengt og opplivet av ren bevissthet, fungerer det på en intelligent måte. På samme måte som det er tre kropper, er det tre univers: Det grove universet, det subtile universet og det kausale universet.
Vasanaene – Karma – Gunaene - Isvara (Det Totale Sinnet) Lydfil - Buzzsprout Gunaene er sentral i skapelse på makro- og mikronivå. Det vil si makro=universelt eller verden. Mikronivå=Personer,dyr og natur. Jeg vil forklare noe om forbindelser mellom vasanaene,gunaene og karma. Vasanaene=programmeringer,vaner,inntrykk og tendenser som preger ens liv. Karma=Handling - resultater av handling Jiva= Individ/person forbundet med subtilkroppen(Ego-Sinn-Intellekt). Isvara=Upersonlig Skaper/Skapelse/Det Totale Sinn/Makrokosmisk Sinn/Gud
Alle vasanaene/karma er er evige og eksisterer som prinsipper i kausalkroppen. De oppstår fra de tre gunaene: sattva,rajas og tamas, som utgjør Maya, dharmafeltet eller skapelse. Gunaene skaper jivaene, vasanaene og deres resultater (karma). Som du vet, en vasana er en gunagenerert tendens eller program som vi til stadig repeterer og som binder oss til en feilaktig ide om oss selv, vår karma og livet generelt sett. En samskara er en ansamling av vasanaer, alle forbundet som sopp under jorden. Soppene, som vasanaene vil poppe opp her og der, og der ut til å være diskret eller uavhengig entiteter, men alle vasanaene er forbundet i et enormt nettverk av vasanaer i undergrunnen av kausalkroppen eller det ubevisste.
Vasanaene er ikke i grunnen noe godt eller dårlig. De er såkorn, kunnskapen, som driver Skapelsen. Isvara/Det Totale Sinnet skapte dem. Ingenting beveger seg i Skapelsen, eller tilsynelatende virkelighet, uten en vasana som kjører det, hvorvidt det er en engangs hendelse eller en ofte repeterte atferdsmønstre. En vasana blir en god en når den driver deg inn i behagelige omstendigheter eller den blir en dårlig en når den driver deg inn i en ubehagelig situasjon. Å drikke alkohol er en fin vasana for noen mennesker. Det er en smertefull vasana for andre. En vasana er drivkraften fra en fortidshendelse, tendensen til å repetere det. Det er en ren teknisk terminologi. Men vasanaer kan også spire uten en tidligere kjent tendens eller begjær, fordi såkornet for alle vasanaene er Isvara/Det Totale Sinnet, og eksisterer derfor som et potensiale for alle.
Det ser ut til at våres vasanaer er personlige og originale, men de er ikke det. Alle vasanaer er evige og upersonlige fordi de oppstår i kausalkroppen(makrokosmisk). Isvara produserer dem om og om igjen, fordi det er egentlig bare en evig Jiva eller subtilkropp, som viser seg tilsynelatende som mange unike individer med tilsynelatende unike utgaver. De er ikke ulike(selv om egoet liker å tro at de er det) men er generisk og tidløs. Det er umulig å sette opp en tidslinje til denne logikken,fordi som prinsipper kan ikke gunaene,Jivaene og vasanaene bli separert, siden de eksisterer utenfor tid, i et uendelig potensial inni kausalkroppen, som er uendelig fordi det eksisterer i bevissthet. Klarsynthet - Kanalisering - Spirituelle Erfaringer - Makrokosmisk Umanifesterte
Lydfil - Buzzsprout
Student: Når klarsynte mennesker kanaliserer eller ser engler, oppstegne mestre, spøkelser og så videre får de slike visjoner og informasjon fra kausalkroppen av dette eller hans/hennes person (mikrokosmisk) og de kommer alle fra makrokosmisk (det umanifesterte). Har jeg rett?
Vedanta lærer: Ja, Den Makrokosmiske Kausal Kroppen er hva vi kan kalle for basseng av ren potensiale. Det er et område som inneholder de subtile planer av alle mulige objektive fenomener. Disse er ikke enda subtile manifesterte som ideer, men er ganske enkelt potensielle innstillinger av gunaer(energier eller kvaliteter). De er hva Platon henviser til som arketyper. De er nødvendige modeller for objektive fenomener både subtile (f.eks fornemmelser, følelser og tanker) og grove (f.eks fysiske objekter). Jiva eller tilsynelatende individuelle person, har egentlig ikke noe diskret kausal kropp, men har heller tilgang til eller er informert av en spesifikk del av den makrokosmiske kausal kroppen. For det meste, kjenner en spesifikk person bare til delen av den makrokosmiske kausal kroppen som informerer hans/hennes subtil kropp, som er bestemt av hans/hennes karma. Men det er noen ganger når subtil kroppen av en spesifikk person, som også er i seg selv en del av den makrokosmiske kausal kroppen, kan de få tilgang til informasjon fra en større kropp inni,som den skaffer seg og kan dermed se energier som det informeres om til subtil kroppen av en annen person.
Student: Vi kan kalle slik informasjon, kanalisering eller visjoner av slike vesener som symbolske tegn i deres subjektive verden, og alt kommer fra Isvara/makrokosmisk kausal kropp (umanifesterte)?
Vedanta lærer: Korrekt. Visjonene som mennesker har vil vise seg i den formen, de er kjent med. Hvis noen er kjent med konseptet av engler møter de positive energier, da kan han/hun personifisere den energien som et englevesen ifølge hans/hennes konsept av en engel.
Student: Slike erfaringer er i mithya (tilsynelatende dualitet verden), og er ikke virkelig. Og det er bare i den subjektive verden til en person. Kan vi si at alle myter, visjoner, kanaliseringer osv kommer fra den samme makrokosmiske kausal kroppen, og det er lignende fantasier, drømmer, osv? Vedanta lærer: Ja, det er den eksakte konklusjonen til mine svar til dine første spørsmål peker på. Menneskets erfaring er innkapslet i en enkel historie og hver person er en versjon av den arketypiske helten. Dette er hvorfor Joseph Campbell henviser til hovedpersonene av alle mytologiske historier som helter med tusener av ansikter. Mens personene, innstillingene og detaljene av enhver mytologi er unik til kulturen som den mytologien kommer fra, informerer de grunnleggende arketyper av disse mytene som det samme. Den makrokosmiske kausalkroppen er en enkel basseng av arketypiske planer som gir grunnlaget for strukturen og dynamikken av den tilsynelatende virkeligheten og erfaringen av alle individer. Student: Det er snakk om arketyper i myter eller lignende erfaringer, og det har med psykologiske elementer å gjøre. Kan du si noe mer om dette i Vedanta terminologi om psykologiske arketyper, symboler, myter, fantasier, hallusinasjoner osv?
Vedanta lærer: Alle arketyper er kausale planer, som blir symbolske representasjoner av forskjellige kombinasjoner og varianter av gunaer. Gunaer er bestanddeler av objekter og på denne måten representerer alle objekter energiene som utøver en innflytelse på sinnet. Det tilsynelatende individet sine møter med slike former disse energiene blir til, deretter legger igjen avtrykk (med andre ord vasana) i den mikrokosmiske kausal kroppen (den delen av den makrokosmiske kausal kroppen som det tilsynelatende har tilgang til) fra disse avtrykkene dukker den tilsynelatende personens liker og misliker (med andre ord raga-dvesha). Basert på tidligere avtrykk, tolker den tilsynelatende personen formene og innflytelsen av disse energetiske entitetene som positive eller negative. Og den tilsynelatende personen sin nåværende erfaring av disse energiene forsterker eller reviderer (vanligvis forsterker) disse tolkningene.
Alle de fenomener du viser til overfor er tilsynelatende objekter, hvor deres eksistens er bare gyldig og innflytelse er bare følt inni konteksten av den tilsynelatende virkeligheten. De påvirker ikke den essensielle naturen av bevissthet i det hele tatt.
Vedanta student: Jeg forstår at dette ikke er virkelig og at i min fortid så var jeg veldig glad i engler, oppstegne mestre, utenomjordiske, kanalisering og lignende. Men det er ikke virkelig og er synske fantasier. Vi har alle en subjektiv verden og jeg antar at det er mye fantasier,myter og psykologiske ting fra vår underbevissthet (går tilbake til makrokosmisk kausal kropp/umanifesterte) i våre vasanaer.
Vedanta lærer: Det er korrekt. Men slike synske fenomener skal en ikke totalt avvise. De er en måte på hvordan selvet kommuniserer, så å si, med sinnet. Selvfølgelig er ikke selvet en entitet som kommuniserer, men hva jeg mener er at myter, arketyper, drømmer og visjoner kan tjene som pekere, som peker sinnet i retningen av sannheten (med andre ord gjenkjennelse av selvet som en grenseløs ikke-dualistisk bevissthet).
Kommentarer: Det siste sitatet til Vedantalæreren er spesielt interessant å merke seg at han sier at myter, arketyper, drømmer og visjoner kan peke i retningen av sannheten, som har med hvem vi er. Det er nyttig til en viss grad, men man kan som sagt bli veldig bundet av dem og ønske om å søke slike opplevelser gang på gang. Alle slike erfaringer går tilbake til det Umanifesterte/Kausale, som også kalles for Makrokosmisk Sinn/Gud/Upersonlig Skaper. Når vi er i dyp søvn så går vi tilbake til det umanifesterte som det kalles for som har med Makrokosmisk sinn eller kausale. Vi har jo alle (vasanaer) tendenser/programmeringer/vaner/bindinger med mer,som også går tilbake til det makrokosmiske kausale. Det samme gjør det når vi dør. Vår personlighet lever ikke videre, men det gjør våre vasanaer. Alle erfaringer i meditasjon,visjoner, indre reiser, myter mm er en reise hvor man vil få endel symboler av Selvet og det kan være i ulike former. Gude-skikkelser som det er en del av i India. Mye symbolikk som sagt her. Det er også subjektive erfaringer og tolkninger i hva man ser som passer for den og den personen som erfarer det i hans/hennes sinn. Alt kommer fra makrokosmisk kausale. Vedanta læreren nevner også dette umanifesterte iforbindelse "ren potensiale". All skapelse (Maya) kommer fra dette umanifesterte. Det skjer en evig skapelse og det er et veldig intelligent univers eller kosmos om man vil. En upersonlig skaper som jobber hele veien gjennom ulike lover (dharma,karma,natur- og fysiske lover mm), energier eller krefter. (gunaer).
Verden er en drøm (bevissthetsvitenskap.com)
Lydfil - Buzzsprout
Det Totale Sinnets skapelse er en projeksjon, en drøm. Fra Det Totale Sinn sitt ståsted er det en vakker drøm,vakker og intelligent. Vi kaller Det Totales drøm uvitenhet, ikke fordi Det Totale Sinn er ignorant, men fordi den er en sånn vidunderlig drøm at den gjemmer Isvara fra oss. Vi er fasinert av det og tror det er virkelig. Isvara er bevissthet pluss ren sattva. Ren sattva er bevissthet i formen av en spesiell substans som gjør kunnskap mulig. Hele skapelsen er intelligent laget. Den er laget av kunnskap. Det at det er en drøm som er vanskelig å realisere fordi våkning er ingen erfaringsbasert oppvåkning. Det er ingen oppvåkning i det hele tatt. Det er enkel selvkunnskap.
Det Totale Sinnets skapelse er en projeksjon,en drøm. Fra Det Totale Sinn sitt ståsted er det en vakker drøm,vakker og intelligent. Vi kaller Det Totales drøm ignoranse, ikke fordi Det Totale Sinn er ignorant,men fordi den er en sånn vidunderlig drøm at den gjemmer Isvara fra oss. Vi er fasinert av det og tror det er virkelig. Isvara er bevissthet pluss ren sattva. Ren sattva er bevissthet i formen av en spesiell substans som gjør kunnskap mulig. Hele skapelsen er intelligent laget. Den er laget av kunnskap. Det at det er en drøm som er vanskelig å realisere fordi Maya (upersonlig skaper), som en wide-screen HD-TV,som kontinuerlig projiserer nydelige sexy bilder,som ser tilsynlatende reelle ut , begeistrer dine fantasier. Du kan smake på dem,ta på dem og lukte dem. Du drar avsted,jakter opplevelser og samler opp vasanas. Og din oppmerksomhet; som er din panorama syn av bevissthet redusert til en knøttliten blyant –lignende stråle av Maya, som blir vendt utover naglet fast til objekter. Det er hard å miste ironien; du ,selvet,som ser deg selv i objekter, som ikke har selvets natur. Hva kan bli mer absurd? “Den tilsynelatende virkelighet er en drøm inni en drøm; ingenting av det er virkelig. Bare bevissthet passer til definisjonen av virkelighet”
Hvis sinnet er veldig sattvisk (klar, intelligent, moden, fredfull) vil du være klar over at drømmen er en drøm i drømmen. Frigjøring (moksa) er å ha kjennskap til at den våkne tilstanden er en drøm. Vedanta elev: Hvordan kan det ha seg at skriftene (sastras) ser på den våkne verden(jagrat) og drømmeverden (svapna prapanchas) på lik linje, når den våkne verden kontinuerlig er erfart og drømmeverden er bare erfart i drømmer?
Vedanta lærer: I lys av skriftene, er begge veldig lik i natur. Slik som at alt viser seg virkelig i den våkne tilstanden, er drømmeverden og det man erfarer i den tilstanden ganske lik, men bare i en drømmetilstand. Når en våkner opp, forsvinner alt. Den samme logikken kan en bruke til den våkne verdenen også. Den våkne verden er også som en lang drøm siden det er også en sinnsprojeksjon. I dyp søvn (sushupti), er den holdt i potensiell form. Den våkne verden er Det Totale Sinnet sin sinnsprojeksjon og drømmeverdenen er individets projeksjon.
Hva er Gud?(Det Totale Sinnet) Lydfil - Buzzsprout
I Vedanta er ordet skaperen en billedlig, ikke en bokstavelig beskrivelse, fordi hele skapelsen er ren eksistens/bevissthet som er evig og uskapt. Både livløs materie og de levende vesenene i skapelsen er evig. En undervisning som er støttet opp under konserveringsloven av energi,som sier at materie ikke kan bli skapt eller ødelagt.
Bhagavad Gita sier at universet har ingen begynnelse, midten eller slutt. På grunn av fakta om at skapelse er tilsynelatende virkelig, er det ikke noe poeng i å spørre om Gud skapte universet. Vi kaller derimot Gud en skaper, fordi universet, som ikke er separat fra Gud, for bestandig går gjennom passive og aktive faser på samme måten vi viser oss når vi er våkne og forsvinner når vi sover. Gud trenger ikke å skape materie og levende vesener,fordi de eksisterer evig. Vedanta presenterer generelt sett skapelsen av universet som en virkning av en tidligere årsak, som er passende for nye granskere. Gaudapada, en av de store lyskildene i undervisnings-tradisjonen presenterer en veldig vanskelig ide: universet var aldri skapt! (ajativada).
Som sådan er det generelt undervist til avanserte granskere. Den er ofte betraktet som den siste undervisningen,fordi kausalitetsideen har en tendens til å formørke faktumet at vår lidelse skyldes ignoranse, og ikke resultatene av ukontrollbare krefter: omstendighetene av ens fødsel, med andre ord karmaloven. Ens skjebne er vanskelig å endre, men ignoranse er relativt mindre vanskelig å fjerne, med en gang du vet hva det er.
I bloggen - Mattegeniet Ramanujan og Store Oppdagelser i Vitenskapen (bevissthetsvitenskap.com) skriver jeg mer utdypende om dette med store oppdagelser i vitenskapen og hva Universelt arkiv er. Hvor kommer alle store oppdagelser fra? Og her er noen snutter du kan lytte til, som er også nevnt i boka Bhagavad Gitas Visjon - Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den:
Mannen som kjente til uendelighet og guddommelighet i vitenskapen. Lydfil
Tallet 8 og synkronitet. Lydfil
Ramanujan og store vitenskapelige oppdagelser - Universelt arkiv eller grenseløst potensial. Lydfil
Akasha - Rom - Makrokosmisk kausalkropp. Lydfil
Egne dypere vitenskapelige erfaringer. Lydfil
Kvantefysikk - grenseløst potensial Lydfil - Buzzsprout Kvantemekanikk overlapper seg selv og skaper hele universet av ting og vesener. Det er en selv-observasjon som forestiller seg dette universet. Det finnes ingen "big bang", bare en stor drøm. Vi er ikke rollefigurene i dette hologrammet, men drømmeren selv, den ene potensielle som forestiller og oppfatter seg selv i dette. Nyt spillet.
I 2013 møtte jeg Lothar Schafer i San Jose, California på Science and Nonduality-kongressen. Han fortalte meg at han hadde utdannet seg i Oslo og Helsinki, og at han nå bor i USA. Han er en veldig morsom og hyggelig person. Jeg ble fascinert av boken hans - "Infinite Potential - Grenseløst Potensial". Han har god kunnskap om teoretisk fysikk og kvantefysikk.
Kvantefysikk er stedet der urgamle filosofi og ny vitenskap møtes, sier Lothar Schäfer. Klassisk fysikk er materialisme, der alt blir forklart med partikler i bevegelse som følger Newtons lover. "I begynnelsen formet Gud materie i solide, massive og ugjennomtrengelige partikler," skrev Isaac Newton på 1700-tallet, "så hardt at det ikke kan ødelegges i biter."
Kvantefysikk er en gren av fysikken som handler om de grunnleggende byggesteinene i ting: elektroner, atomer og molekyler. På dette nivået oppdager vi at: 1) Grunnlaget for den materielle verdenen er immaterielt. 2) Det finnes en del av virkeligheten som ikke kan sees, men som likevel er reell, fordi den har muligheten til å handle gjennom oss.
I kontrast til oppdagelsen av kvantefysikk på 1900-tallet, konkluderte Heisenberg med at atomer og elementære partikler ikke eksisterer som enkle materielle partikler.
3) Virkeligheten er en sammenhengende helhet. 4) Bevissthet er en kosmisk egenskap.
I Erwin Schrödingers kvantemekanikk er ikke elektroner i atomer og molekyler materielle partikler eller små kuler, men snarere bølger. Du må tenke på disse bølgene som informasjonsmønstre eller matematiske former. Deres natur er som sannsynlighetsbølger. Men sannsynligheter er dimensjonsløse tall som ikke bærer masse eller energi, men bare informasjon om numeriske relasjoner. Likevel bestemmes den synlige ordenen i verden av samspillet med disse usynlige bølgene. Deres innblanding bestemmer for eksempel hvilke typer molekyler som eksisterer og hvordan disse molekylene påvirker hverandre i kroppen vår for å opprettholde livet. I moderne vitenskap har oppdagelsen av ikke-materielle former som elementer av virkeligheten kommet som en overraskelse, men det er ikke noe nytt. Allerede på 600-tallet lærte Pythagoras at alt er tall, og Platon trodde også at atomer var matematiske former. Som de urgamle vismennene hadde lagt merke til, når vi prøver å forstå materiales natur på dypeste nivå, ser det ut til at innenfor atomene forsvinner materiens natur og vi befinner oss i en virkelighet av ikke-materielle former.
Som ikke-materielle enheter er disse formene usynlige. De transcendenterer vår erfaring fordi de ikke kan observeres. Likevel er de virkelige fordi de har potensial til å manifestere seg i den empiriske verdenen og påvirke den. De former en virkelighet av muligheter i den fysiske verden, noe som gjenoppliver Aristoteles' teori om at det finnes tre former for eksistens: virkelig eksistens, ikke-eksistens og mulighets-eksistens. Siden de transcendenterer vår erfaring, kan vi ikke vite nøyaktig hva slags former de har i mulighetenes virkelighet, men det finnes indikasjoner på at de er bølger og at disse bølgene er forbundet, som bølgene i havet. Vi kan forestille oss at det transcendentale bakteppet av universet er en helhet der alt og alle er forbundet.
Aristoteles introduserte konseptet av potensial og ble inspirert av Parmenides, en filosof født i 515 f.Kr. som døde i 450 f.Kr. Han beskrev gjennom vers hvordan han ble opplært av en
gudinne om verdens egentlige natur. Argumentasjonen hans baserer seg på følgende hovedpunkter: verden er en uforanderlig, evig, sammenhengende enhetlig kule, og det sansene forteller oss er løgn. Forandring er umulig fordi ingenting kan oppstå av ingenting. Det som er, er det som er. Det kan ikke ha oppstått av ingenting og det kan heller ikke opphøre å eksistere.
Parmenides mener at forklaringen på forandring og bevegelse, slik sansene oppfatter det, ligger på et rent tankemessig plan. Og dermed må det være en løgn. Hos Parmenides er tomrom umulig, fordi det ikke eksisterer, og ikke-eksistens kan ikke ha et omfang. Giordano Bruno (født i 1548 og brent på bålet i 1600) var en filosof og dominikanermunk som formulerte følgende syn på virkelighetsstrukturen: Den er en samling av materie og form, potensial og handling, som er logisk delt i det som er og det som kan være, men fysisk udelelig og helhetlig.
Niels Bohr påpekte at menneskelig erfaring ikke avslører noe om virkelighetsnaturen. Schafer stiller spørsmålet om observasjoner faktisk forteller oss noe om virkeligheten, og om dette betyr at virkeligheten ikke er empirisk.
Albert Einstein uttalte at det var noe galt med kvantefysikken, at den var ufullstendig og manglet noe.
I bølgeformer av molekyler oppdager vi en likestilling mellom det mentale og det fysiske. Molekyler utfører ingenting som ikke tillates av bølgeformene i deres kvantetilstander, som eksisterer i en struktur av indre bilder som minner om psykologiens konsept av indre bilder. Hjerneforskeren Gerard Hüther definerer indre bilder som alt som er skjult bak overflaten av levende vesener og styrer deres handlinger.
I kjemi utfører et molekyl ingenting som ikke er tillatt av en bølgeform, et indre bilde av en kvantetilstand. I livet tar mennesker på seg ingenting som ikke er tillatt av sinnet indre bilde. Dette viser at det mentale og det fysiske er likestilte. Kvantefysikken manifesterer seg som universets psykologi. Ettersom indre bilder kontrollerer alle molekylære prosesser, må de også ha kontrollert livets evolusjon. Vi kan forestille oss at livets evolusjon er en prosess der livsformer tilpasser seg til former i den kosmiske virkeligheten av muligheter. Fra harmonien mellom det mentale og det fysiske var veien kort til begrepet om at bevissthet er et kosmisk fenomen. Fysikere har ikke direkte observert bevis for en kosmisk bevissthet i sin forskning. Det var heller subtile forslag som førte noen fysikere til denne konklusjonen. For eksempel, faktaene om at kvantebølgefunksjoner former en virkelighet av potensialitet kan formuleres bedre. I dette tilfellet er det mer tanke-liknende enn ting-liknende. Tanker har også et naturlig potensial. Dine tanker er virkelige for deg, usynlige for andre, men de har potensial til å uttrykke seg i den empiriske verdenen. Hvis bølgefunksjoner av kvantetilstandene er tanker, da dukker spørsmålet opp: I hvilket sinn eksisterer de? På samme måte er bølger av kosmisk potensial virkelighetsmønstre av informasjon. Normalt er informasjon ment å være nyttig for et sinn eller bevissthet. Men spørsmålet er: Hvilken bevissthet er involvert? Siden disse formene eksisterer i en transcendert virkelighet av universet, betyr det at det er en kosmisk bevissthet?
Flere pionerer innen kvantefysikken har konkludert med at materien i verden er åndelig materie, slik Arthur Stanley Eddington uttrykte det på 1930-tallet. Et spesielt kraftig argument for bevissthet som en kosmisk egenskap kommer fra David Bohms syn på virkeligheten som en helhet. Hvis universet er en helhet, som Menas Kafatos og Robert Nadeau har konkludert med, da stammer alt fra og tilhører denne helheten, inkludert vår bevissthet. Derfor er bevissthet en kosmisk egenskap.
Som tidligere nevnt var opptredenen av denne ideen i fysikken overraskende, men ikke ny. Allerede på 1800-tallet lærte den tyske filosofen idealisten Georg Wilhelm Friedrich Hegel at Den Absolutte Ånd er hovedsakelig strukturen i virkeligheten, og alt stammer fra og tilhører den, inkludert vår egen tenkning, som til syvende og sist er tenkning av kosmisk ånd, som tenker i oss. Og selv Hegel var ikke den første til å uttrykke slike synspunkter. Tusenvis av år før Hegel beskrev indiske vismenn at når du tar en del krukker, som er fylt med vann og plasserer dem i solen, da er solen til stede i hver enkelt av dem. Selv om det bare er én sol. På samme måte konkluderte de med at bevissthet finnes i utallige individer, selv om det bare er én bevissthet: kosmisk bevissthet.
Mange fysikere reagerer med sinne på slike sammenligninger. Men uansett om man liker det eller ikke, så beskriver kvantefysikken verden slik at den har ført vitenskapen til kjernen av urgammel åndelig læring. For eksempel, i metafysikken til Plotinus, som levde på 300-tallet etter Kristus, er Gud ett og verden er ikke skapt av Den Ene, men som Johannes Hirschberger beskriver det, en utstrømning av det guddommelige.
Hvert molekyl inneholder praktisk talt uendelige antall kvantetilstander, hvorav noen er opptatt, mens andre er tomme. Kvantefysikere kaller disse tomme tilstandene virtuelle. De representerer virkelighetspotensialet i et molekyl, hvorfra fremtidige empiriske strukturer stammer. I moderne fysikk er alle empiriske strukturer aktualiseringer av virtuelle tilstander. På en forbløffende måte bruker kjemikere samme uttrykk som Meister Eckhart, en tysk munk og mystiker, som forklarte den empiriske verden. Meister Eckhart trodde at den empiriske verdenen er en aktualisering av en usynlig orden, som han kalte for virtuell væren av ting. Man kan undres over hva som egentlig skjer i vårt menneskesinn når en mystiker og en gruppe moderne kjemikere uavhengig av hverandre kaller et ikke-empirisk område av virkeligheten for virtuelt.
De virtuelle tilstandene til molekylene er skapninger i et område av bølger. I Kashmir Shaivism kommer den synlige verden ut av Spanda: subtile vibrasjoner, bølger eller pulserende energier i det guddommelige. Som Muller-Ortega forklarer det, er Spanda bølgene av bevissthetshavet, hvor det ikke er noen bevissthet i det hele tatt uten det. Må vi tro at Schrödinger's bølgefunksjoner er pulserende energier i det guddommelige? For moderne vestlige sinn er det umulig å akseptere at harmonien mellom det fysiske, det spirituelle og det mentale er en forvandling av vår bevissthet som er nødvendig for å akseptere verdensbildet i den nye fysikken. Oppdagelsen av kvantefenomenet kan være et tegn på at bevissthetsstrukturer gjennomgår mutasjoner på en eller annen måte, slik Jean Gebser har forklart flere faser av vår evolusjon. I et holistisk kvanteunivers kan kosmisk orden passe inn som en modell for menneskelig orden. Det er ingen konflikt mellom en spirituell og en rasjonell forståelse av verden, og vi kan bygge en verdensorden basert på samarbeid, ikke konkurranse, og på godhet, ikke aggresjon.
«Virkelighet avslører seg selv hovedsakelig som ingenting annet enn potensialitet»
-Hans Petter Durr
Noen ord fra Lothar om hans malerier,som illustrerer denne artikkelen: «Når jeg vokste opp, så var jeg fasinert av bølger. Jeg elsket havet og hver dag så jeg bølger i elven Rhinen. Etter hvert som tiden gikk, så ble min lidenskap for bølger så intenst at jeg følte trang til å lage malerier av bølger og sjøer. Problemet med mine malerier var at bølgene,som jeg malte, kom fra overalt, inkludert himmelen. Når som helst jeg malte sjøer, så kom bølgene ut av singulære punkter i himmelen, og båtene seilte gjennom rom som fly. På den tiden var jeg ikke oppmerksom på konseptet av Spanda, de usynlige kosmiske vibrasjonene i det gudommelige, som de urgamle indiske vismennene lærte var de kreative prinsippene av universet. "
Nå har jeg ingen tvil: Min lidenskap for bølger var behovet av Spanda i meg. (Lothar Schafer ,Professor emeritus av Universitetet i Arkansas og forfatter av boka GRENSELØST POTENSIAL. )
PARADIGMEPODDEN ny episode nr. 24 med Terje Toftenes
"The infinite potential - what quantum physics reveals about how we should live". Lothar Schäfer, professor i kvantekjemi, forteller hvordan potensialer i den "ikke-empiriske" del av virkeligheten manifisterer i vår materielle 3D verden. En svært fascinerende måte å forstå både skapelsen og meningen med livet på."
Lothar er en av mine favorittkvantefysikere. Og han nevnte at han har studert i Oslo og Helsinki blant annet når jeg pratet med han i 2013 SAND - Science and nonduality-kongress i San Jose, California. Jeg liker hans muntre, åpne, nysgjerrige og uhøytidelige stil. Han har også studert vediske skrifter.
Jeg har en plan om å få oversatt boka hans "Infinite Potential" - GrenseløsT Potensial en gang i fremtiden til norsk.
(Schäfer døde 29 mars i 2020 80 år gammel etter 6 års kamp med Alzheimers.
Department of Chemistry and Biochemistry Mourns Passing of Professor Emeritus Lothar Schäfer | University of Arkansas (uark.edu) )
Grenseløst potensial - Bakenfor den synlige overflaten av ting er det en sjø av muligheter. Den definerer ditt grenseløse potensiale. Dens bølger er lekende og spiller en gjemsel-lek med deg. Hele tiden håper den at du vil fange den slik at det vil bli til et nydelig dikt, et maleri, en sang eller en vidunderlig handling av menneskelig godhet. Carl Jung og det kollektive ubevisste Lydfil - Buzzsprout
Det kollektivt ubevisste er et begrep innenfor analytisk psykologi, og ble lansert og utarbeidet av Carl Gustav Jung. Jung fremmet det syn at det ubevisste besto av en personlig del, som er spesifikk til det enkelte individ og dets livserfaring, og en del som mer allment rommer, samler og organiserer de personlige erfaringene til alle medlemmer av en art.
Ideen om en virkelighet av usynlige former dukker også opp i Carl-Gustav Jung sin psykologi: «Det er en virkelighet av ikke-empiriske former» underviste Jung. De kan vise seg spontant i vår bevissthet, påvirke vår fantasi, persepsjon og tenkning.
Jung kalte disse formene eller bildene for arektyper og stedet hvor de eksisterer i det kollektive ubevisste:
«Et psykologisk system av kollektiv, universell og upersonlig natur, som er lik for alle individer. Den inneholder foregående former, arketypene, som kan bare sekundært bli bevisst og gir bestemt form til spesifikke psykologiske hendelser. « Bølgeformene av virtuelle kvantetilstander er arketypene av universet. Den ikke-empiriske virkeligheten hvor de eksisterer, er det kollektive ubevisste av universet:
Jung: «Det er ikke bare mulig, men ganske sannsynlig selv psyken og materie er to forskjellige aspekter av en og den samme tingen. «
Jung:»Virkeligheten av arketypene: Helhet og Potensialitet. Bakenfor den smale grensen, som omslutter vår personlige psyke er det kollektive ubevisste en grenseløs og enestående usikkerhet, med tilsynelatende ingen indre eller ytre, ingen over og ingen under, ingen her og der, mitt og ditt, ingen god eller dårlig osv. Men hvor jeg er usynlig; Hvor jeg erfarer den andre i meg selv og de andre erfarer meg selv.
Der jeg er fullstendig ett med verdenen, så mye at jeg glemmer lett hvem jeg egentlig er.
Den ikke-empiriske virkeligheten som Jung oppdaget, som kvantefenomenet avslører seg som – Alle er en og den samme åndemediet, en udelt hele, hvor vitenskap, filosofi og spiritualitet er Ett.
Les mer om Carl Jung og det kollektive ubevisste:
Det er ingen motsetning mellom intelligent design og evolusjonsteori kan du lese mer om her i denne bloggen - Det er ingen motsetning mellom intelligent design og evolusjonsteori (bevissthetsvitenskap.com) (pdf-versjon 48 sider kan du lese mer om her) (Kortversjon i medium.no kan du lese her - artikkelen heter Vedantas forening av evolusjonsteori og Gud)
(Lydfil - hvor jeg prater om kortversjonen eller sammendrag av bloggen - kan du høre her)
Innledning Det er interessant å observere at kristne ikke er tilfredse med evolusjonsteori i forbindelse med skapelse og ateister ikke er begeistret for konseptet Gud og intelligent design. Vedanta og vedaene har en annen kunnskap om at det er ingen motsetning mellom intelligent design og evolusjonsteori. Definisjonen av Gud er problemet og ikke om at intelligent design eksisterer eller ikke sier vedisk kunnskap. Både en ateist/human-etiker og en kristen har begge rett egentlig. Jeg har nevnt det i ulike kapitler i mine bøker Bevissthetsvitenskap (2020) og Bhagavad Gitas Visjon (2021). Å se på verden som en intelligent orden hinter om at det er intelligent design, men Vedanta aksepterer også evolusjonsteori i forbindelse med skapelse og manifestasjon i verden og universet. Jeg har aldri vært helt tilfreds med den generelle vitenskapens kunnskap om at vi kommer fra ingenting og at alt er tilfeldig. Den generelle vitenskapen har kjennskap til årsak- og virkningsforhold i alt som skjer gjennom utallige lover, som fysiske, biologiske, kjemiske, epistemologiske, psykologiske m.m. Jeg har full tillit til Vedanta og vedisk kunnskap om skapelse og manifestasjon. Det er en av de mest sofistikerte som finnes om emne og det er en enhet mellom intelligent og materiell årsak. Med andre ord at alt er sammenkoblet her i verden. Det vil jeg utdype mer her i denne bloggen samt også kommentere noen utdrag fra artikkelen fra Vårt land fra 21. oktober 2016– Kreasjonismen – Den store fornærmelsen av Didrik Søderlind, rådgiver i human-etisk forbund i slutten av bloggen. Det er mye å sette seg inn i, men om man gir det tid til å fordøye denne vediske kunnskapen om naturen av universets årsak, skapelse og manifestasjonen over tid så vil man kanskje se at det er ingen motsetning mellom intelligent design (skapelse) og evolusjonsteori. Det er bare å sende meg email eller ta kontakt på annen måte om det er noe du har tvil om eller ønsker at jeg skal utdype mer. Dess mer jeg gransker dette så blir jeg mer sikrere på at det har noe for seg og at alt i livet har en mening eller årsak. Her er noen kloke ord om at den ufeilbarlige orden er Gud: Derimot er forståelsen, om at det ufeilbarlige er Gud, mye mer fornuftig. Det er basert på vår takknemlighet over at Gud manifesteres i skapelsen i form av en orden. Ingen orden er feilbarlig. Den fysiske ordenen er ikke feilbarlig. Den biologiske eller psykologiske ordenen er ikke feilbarlig. For eksempel når vi kaster et objekt i luften, ønsker vi at den skal gå opp, men gravitasjonsloven bringer det ned. Vi kan ikke si at gravitasjonsloven er urettferdig, fordi den ikke gjorde hva vi ønsket. Vår forståelse må nå et punkt uansett hendelser hvor vi anerkjenner tilstedeværelsen av orden. Som Swami Dayananda sier: «Dette er en kognitiv endring basert på forståelse og ikke en tro. Dette skiftet i vår visjon gir oss kapasitet til å slappe av i ordenen og oppdage frihet fra sorg.» Den tilsynelatende uorden og uro i vårt liv er også sett på som å være del av ordenen. Kunnskap er Universet lydfil - Buzzsprout Når vi snakker om det levende vesenet som selve universet, er det allvitende. Kunnskap er universet (all-kunnskap, all-kraft og all-intelligens).
Vi tenker alltid kunnskap i bøkene og skolebøker som vi bærer til skolen: Fysikk, kjemi og geografi. Alt er i bøkene. I dag er det i digital form. Men kunnskap tilhører verken til bøkene eller digitalisering. Kunnskap er vibrerende og levende (selv-kunnskap) i universet og i naturen. Hvis du ser på treet, tar et blad og tar på det, er det ikke noe annet enn kunnskap som er manifestert her. Ingenting i naturen fungerer uten kunnskap, og kunnskap sitter ikke i materie. Materie er livløst. Kunnskap er bare i det allvitende vesenet.
Derfor er naturen allvitende, guddommelig og transcendert. Å holde på denne visjonen i vår bevissthet omtales i vedaene som et rom. Himmelen kalles far – den store beskytter og familieoverhode, som kalles akasha. Den tilrettelegger alt og er den mest subtile av hans manifestasjon.
Du kan også lese hele kapittel 3 - Naturen av Universets årsak fra boka Bhagavad Gitas Visjon her. Naturen av Universets Årsak lydfil - Buzzsprout Hvordan ble universet til? Finnes det en skaper bak? Hva er denne skaperens natur? Dette er viktige spørsmål, som vi ikke kan ignorere. Å granske disse spørsmålene om naturen av universets årsak og å finne troverdige svar er nødvendig i forståelsen av virkeligheter (virkelighetsordener) og for å oppnå passende perspektiv om vår eksistens. Ingen gransking av virkeligheten er fullstendig uten en slik forståelse. Er det en årsak for universets tilblivelse? Vi trenger å granske for å finne ut hvorvidt det er en slik årsak eller om ting bare utviklet seg. Granskingen av om det er en årsak kan foregå på følgende måte: Menneskekroppen, inkludert sinnet, med dets milliarder av celler som jobber sammen, er en del av universet. I hver brøkdel av et sekund koordinerer nevronene i vår hjerne for å holde oss informert om verden rundt oss. Det å muliggjøre et så komplekst system som cellene i menneskekroppen krever en stor mengde kunnskap. Ifølge biologene dukket liv opp for rundt 3,5 milliarder år siden med en enkel celle. Deretter kom flercellede organismer, som gradvis ble i stand til å se, fordøye, føle, ønske og bruke deres hjerne på en mer kompleks måte. Disse flercellede organismene ble også utrustet med en selvreflekterende kapasitet, som antyder at de ikke bare var i stand til å tenke, de var også klar over deres tankeprosesser, som tilhører Jeg. Vi kan ikke benekte eksistensen av den enorme kunnskapen som må ligge til grunn for å gjøre livet mulig i alle dets grenseløse kompleksiteter. Kompleksiteten av det fysiske universet er utrolig imponerende. Vitenskapen utvikler seg stadig og vi oppdager at universet er enda mer komplekst enn vi en gang trodde. Moderne vitenskap sier at nøkkelen til å forstå universet ligger i forståelsen av fysiske, kjemiske og biologiske lover. At lovene er gyldige gjennom hele universet ser ut til å være konstant, og mer grunnleggende enn rom og tid. Men når de går mer i dybden med å stille spørsmålet om hvor disse lovene kom fra, vil ingen vitenskapsfolk våge å gå utenfor vitenskapens område. Gita og Upanishadene presenterer universets årsak som all kunnskap og kraft. Det ser ut til at Gita og Upanishadene sier det samme som alle hellige skrifter: Universet har en skaper og det er Gud. Stemmer det? Gita og Upanishadene samsvarer med alle andre skrifter om tilstedeværelsen av en årsak, men er vidt forskjellig i definisjonen av årsakens natur. Forskjellene vil bli klarere når vi ser på neste spørsmål: Lokaliseringen av universets årsak. Hvor er årsaken? lydfil - Buzzsprout Vår allmenne forståelse er at skaperen av et objekt, for eksempel en pottemaker som har laget en potte, er noe vi kan se på et eller annet sted. Kan vi hevde at en Gud, som skapte universet må være her et eller annet sted? Det at skaperen eller Gud bor oppe i himmelen er en grunnleggende tro som millioner av mennesker holder på, fordi vi ikke kan se vedkommende. Menneskeheten ser ut til å være forpliktet til ideen om en Gud som sitter et eller annet sted. Oppfatningen om at Gud må være i himmelen fordi vi ikke kan finne Guds lokalisering holder imidlertid ikke mål av ulike årsaker. Det å plassere Gud i himmelen skaper logiske problemer. Hvis vi sier at himmelen er inni universet, da sier vi at det er inni tid og rom. Da står vi overfor spørsmålet: «Hvem skapte tiden og rommet, som er himmelens struktur? Hvor sitter Gud og fra hvilket sted skapte Gud verden?» Hvis vi sier at himmelen er utenfor tid og rom, kan vi ikke kalle det for et sted med en beliggenhet, siden hvert sted er inni tid og rom. Ideen om at Guds rike befinner seg på det fysiske planet antyder at Gud er et vesen med en spesifikk form. Hvilken form kan vi gi Gud? Mann, kvinne, eller noe annet? Et vesen som eksisterer innenfor tid- og romsstrukturen med en spesifikk form kan ikke være allvitende eller allmektig. Dette er ikke logisk. Upanishadene og Gita sier at skaperen er ikke en person eller et vesen. Det er veldig viktig å forstå naturen av universets årsak, fordi det endrer vår visjon om hva som er og gjør oss i stand til å transformere våre liv. Årsaken er både intelligent (bevisst) og materiell lydfil - Buzzsprout For å forstå naturen av universets årsak, baserer vi vår erfaring på noe som er intelligent satt sammen og to årsaker – en skaper med kunnskapen og ferdighetene som kreves for å gjøre ting, den intelligente årsaken og en materiell årsak fra hvor objekter er laget. For eksempel når vi tenker på potten er pottemakeren den intelligente årsaken, og leiren er den materielle årsaken. På samme måte kan vi si at all-kunnskap og kraft er den intelligente årsaken av universet. Men da dukker spørsmålet opp: hva er den materielle årsaken bak universets tilblivelse? Med andre ord, hvor fant den intelligente årsaken alt materialet som kreves for å skape universet, med alle nødvendige ferdigheter og kraft? Vi kan ikke si at han/hun/det fant materialet et annet sted, fordi alt er ennå ikke laget! Hvis vi sier at materialet allerede eksisterer, at skapelsen er der allerede og noen andre har skapt materialet, så må vi da spørre: Hvem skapte materialet? Da må det eventuelt være en annen Gud som skapte materialet for at Gud kunne bruke det. Den eneste logiske forklaringen er at den materielle årsaken ikke er forskjellig fra den intelligente årsaken. Begge årsakene er ett. Denne intelligente årsaken av universet har flere navn, ifølge Gita og Upanishadene, inkludert Isvara (Det Totale Sinnet). Det Totale Sinnet er både den universelle intelligensen og materielle årsaken av universet. Dette er veldig vesentlig siden det har viktige implikasjoner. Hvis Det Totale Sinnet er både skaperen og materialet, hvor er Det Totale Sinnet? Pottemakeren kan ikke være borte fra potten, men kan pottematerialet noen gang være borte fra potten? Hvis potten er laget av leire, kan jeg ta ut leirematerialet og fortsatt ha en potte? Hvis Det Totale Sinnet også er den materielle årsaken av skapelse, kan vi ha skapelse uten at Det Totale Sinnet er tilstedeværende? Hvor er Det Totale Sinnet? Svaret er: overalt. Alt er gjennomtrengt av denne årsaken. Alt som er her, er Det Totale Sinnet. Universets årsak gjennomtrenger hele skapelsen slik som at leiren, pottens materielle årsak gjennomtrenger hele potten. Hvis Det Totale Sinnet gjennomtrenger alt burde Jeg være i stand til å se Det Totale Sinnet, slik som at Jeg er i stand til å se leiren når det er potte foran meg. Men jeg ser ikke noe av Det Totale Sinnet her. Jeg ser bare fjell, elver, trær og levende vesener. For å kunne svare på dette spørsmålet, trenger vi å forstå mer om verdens natur. Det som ser så håndgripelig ut, som for eksempel fjell, er ikke virkelig når vi gransker dette. Det er bare et navn for en gitt form. Fjellet er ikke noe annet enn stein og jord og trær, satt sammen til formen av et fjell. Ordet fjell er ikke noe annet enn et ord pluss mange ord: stein, jord og trær, hver og en av dem som har sin egen betydning. Alle deler av fjellet er ikke noe annet enn mineraler, som igjen viser seg å være atomer og partikler. Partikler kan bli funnet når man reduserer det til kvarker og helt til vi ikke finner noen fysiske substanser som en stein er laget av. Der det er et fjell, er det i virkeligheten ingen substans, men bare navn inni navn inni navn til former inni former inni former. Hvert objekt har en tilsynelatende virkelighet helt til en finner ut at det ikke er noe annet enn navn og former inni andre navn og former. Menneskekroppen er ikke et unntak fra denne loven. Det er en flercellet organisme som har en hjerne og et sinn som er i stand til å oppfatte ting, memorere, føle og ha en opplevelse av Jeg, og den har også bare en tilsynelatende virkelighet. Alle de forskjellige delene av kroppen – bein, muskler, blod, nerver, er ikke noe annet enn celler. Celler er ikke noe annet enn molekyler, som igjen ikke er noe annet enn atomer, partikler og kvarker. Til slutt kan vi ikke finne noen håndgripelig eller solid grunnleggende substans som vi kategorisk kan hevde er materiens byggestein. I virkeligheten er navn og former det eneste vi har. Spørsmålet dukker opp om hva som gjør disse subatomære partiklene i stand til å vise seg og komme sammen i en spesifikk konfigurasjon slik at det håndgripelige objektet oppstår. Det Gita åpenbarer er at den endelige substansen ikke er et objekt, men intelligens. Denne intelligensen gjennomtrenger hele universet og ikke bare som årsaken av subatomære partikler, men også årsaken av partikkelsamlinger: Atomer, molekyler, og større bestanddeler, som skaper håndgripelige objekter, som fjellet og menneskekroppen. Det betyr ikke bare min kropp, men alle kropper, planter, dyr, stjerner, planeter og galakser. Alt her er ikke noe annet enn intelligens som viser seg som spesifikke karakteristikker og funksjoner. Når vi omtaler dette som All-Intelligens snakker ikke Gita om menneskehjernens intelligens. Den peker ut en mer grenseløs, grunnleggende intelligens, som både opprettholder og avgjør menneskets intelligens, denne unike gaven som hvert mennesker besitter. Det gjelder hele skapelsen, som inkluderer planter og dyreriket. Hvis årsaken er overalt, hvorfor ser jeg ikke den? Hvorfor ser jeg fjell, trær og andre objekter, men ikke Det Totale Sinnet? Ingen kan fornekte persepsjonen av disse objektene, men gjennom gransking i deres virkelighet, med hjelp av Gita, kan vi samtidig se tilstedeværelsen av Det Totale Sinnet i alt. Når vi i dagligtalen forestiller oss at et stykke tau er en slange, kaller vi det for subjektiv persepsjon. Hvis vi derimot ser tauet, som et tau, kaller vi det for en objektiv persepsjon. Vitenskap tar objektiviteten til neste nivå. Den sier at ja, tau er empirisk riktig, men et tau er ikke noe annet enn atomer og partikler. Vitenskapspersonens objektivitet er mer dyptgående enn det lekfolk ser som et stykke tau. Vedkommende går et stykke videre ved å si at det er ingen virkelig ting som blir kalt for tau. Hvis vi forstår og aksepterer Gitas visjon av virkelighetsordener, vil vår definisjon av objektivitet endre seg betydelig. Vi vil anse noen for å være objektiv når de ikke ser noe annet enn Det Totale Sinnet i og gjennom universet. Dette er virkeligheten, og det å være synkronisert med denne virkeligheten er essensielt, fordi så lenge vi ser på oss selv som maktesløse og isolerte individer når vi konfronterer verden i dens størrelse, føler vi oss hjelpesløse, håpløse og grunnleggende utilfredse med oss selv. Den subjektive visjonen av individet om å være liten og høyt begrenset som natur, bør bli byttet ut med en visjon hvor individualitet ikke blir sett på som noe annet enn Det Totale Sinnets manifestasjon. Det er tydelig at det objektive synet ifølge Gitas visjon er betydelig annerledes fra hva som vanligvis forstås som et objektivt syn. For å være klar over utfordringen med å fatte denne nye visjonen av universet, gir Upanishadene oss to eksempler fra vår erfaring. Det illustrer hvordan et enkelt vesen eller en enkel enhet er både den materielle og den intelligente årsaken, for å hjelpe oss å forstå at Det Totale Sinnet er begge årsakene. Et eksempel er en edderkopp, som er en intelligent arkitekt av dens vev og som også er den materielle årsaken hvor vevet er laget, siden materialet kommer fra edderkoppens kropp. En drøm er et annet eksempel. Vi er drømmens skaper siden vi har kraften og intelligensen til å projisere, skape drømmeverdenen ut av vårt sinn. Hva med materialet som drømmeobjektene, hendelsene og menneskene er laget av? Drømmeverdenen og alle dens objekter som elver, fjell, mennesker og oss selv i en drøm, er ikke laget av noe annet enn oss selv. Vi er altså den materielle årsaken til drømmeverdenen. Som den materielle årsaken til drømmen gjennomtrenger vår kunnskap hele drømmeverdenen. Vi er herrer over drømmeverdenen, både den intelligente og materielle årsaken. Disse to eksemplene er forbløffende kraftfulle til å hjelpe oss å anerkjenne og fordøye det Upanishadene og Gita sier, at Det Totale Sinnet er både den intelligente og den materielle årsaken til hele universet.