top of page
  • David Storoy

Verden er en drøm

Oppdatert: 22. apr. 2023



VERDEN ER EN DRØM Lydfil «Vi er som drømmeren, som drømmer og som lever inni drømmen» og Vi lever i en drøm inni en drøm. Det er to sitater fra Upanishadene, en samling av vediske tekster som inneholder frøene av både Hinduisme og Buddhisme.

Din realisering er riktig: Alt som individet erfarer hvorvidt det er i våken eller i drømmetilstand, er alt en drøm. Ingenting av det er virkelig, virkelig er definert som alltid tilstede og uforanderlig, en definisjon som passer bare deg, den som har kjennskap til drømmen, ikke-erfarende bevissthet.

Drømmetilstanden har to aspektere: Den våkne drøm og sovende drøm. Det blir kalt for pratibasika tilstand, subjektiv virkelighetstilstand. Det er all skapelse av individet (jiva sristi). Både den våkne tilstanden og den drømmende tilstand er et individuelt individets virkelighetstolkning.

I drømmetilstanden (hvorvidt individet er våken eller i søvntilstand) påvirker programmeringer/tendenser hvordan virkeligheten er tolket av individet. Det Totale Sinnet leverer råmaterialet for tolkningen, men ikke selve tolkningen.

Til slutt er alt Det Totale Sinnet (blir også kalt for Isvara, Det Makroksomiske Sinn eller Kausale), men for å få den forståelsen (som er ensbetydende med frigjøring), må individet forstå dens enhet med Det Totale Sinnet og dens forskjell fra Det Totale Sinnet, slik at det kan være fri av både seg selv og Det Totale Sinnet.

Et fint bilde av Dale Cooper i bakgrunnen i hans "drøm" hvor han ser en kollega i David Bowie sin skikkelse i filmen Twin Peaks-Fire Walk With Me.

Det Totale Sinnets skapelse Det Totale Sinnets skapelse er en drømmeskapelse. Den er der så lenge du er inne i den, men den forsvinner når du våkner opp. Noen mennesker har erfaringer i Det Totale Sinnets livsdrøm.....den forbigående skygge...som vekker dem opp, men denne type oppvåkning er utsatt for en smertelig ironi. Du våkner opp i en annen drøm..drømmen om at du er våken. Frigjøring er mye mer enn å våkne opp. Det er å våkne opp fra den som våkner og den som våkner opp, fordi deg som har våknet opp har aldri sovet. Og denne oppvåkning er ingen erfaringsbasert oppvåkning. Det er ingen oppvåkning i det hele tatt. Det er enkel selvkunnskap.

Det Totale Sinnets skapelse er en projeksjon, en drøm. Fra Det Totale Sinnets ståsted er det en vakker drøm, vakker og intelligent. Vi kaller Det Totale Sinnets drømmeignoranse, ikke fordi Det Totale Sinn er ignorant, men fordi den er en sånn vidunderlig drøm at den gjemmer Isvara fra oss. Vi er fasinert av det og tror det er virkelig. Isvara er bevissthet pluss ren sattva. Ren sattva er bevissthet i formen av en spesiell substans som gjør kunnskap mulig. Hele skapelsen er intelligent laget. Den er laget av kunnskap. Det at det er en drøm som er vanskelig å realisere fordi Maya (upersonlig skaper), som en wide-screen HD-TV, som kontinuerlig projiserer nydelige sexy bilder,som ser tilsynlatende reelle ut, begeistrer dine fantasier. Du kan smake på dem,ta på dem og lukte dem. Du drar avsted, jakter opplevelser og samler opp vasanaer. Og din oppmerksomhet; som er ditt panoramasyn av bevissthet redusert til en knøttliten blyant –lignende stråle av Maya, som blir vendt utover naglet fast til objekter. Det er hard å miste ironien; du, selvet, som ser deg selv i objekter, som ikke har selvets natur. Hva kan bli mer absurd? “Den tilsynelatende virkelighet er en drøm inni en drøm; ingenting av det er virkelig. Bare bevissthet passer til definisjonen av virkelighet”

Hvis sinnet er veldig sattvisk (klar,intelligent,moden,fredfull) vil du være klar over at drømmen er en drøm i drømmen. Frigjøring (moksa) er å ha kjennskap til at den våkne tilstanden er en drøm. Overlapping Overlappingen (ren potensiale) av kvantemekanikken, overlapper i seg selv hele universet av ting og vesener. Det er selvobservasjon alene som forestiller seg dette universet. Det er ikke det store smellet, men den store drømmen. Vi er ikke rollefigurene av dette hologrammet, men drømmeren i seg selv, den ene potensialiteten som forestiller og oppfatter seg selv i den og det. Nyt spillet.

En fin metafor for livet er at vi lever i en holografisk drøm. Vedanta elev: Hvordan kan det ha seg at skriftene (sastras) ser på den våkne verden (jagrat) og drømmeverden (svapna prapanchas) på lik linje, når den våkne verden kontinuerlig er erfart og drømmeverden er bare erfart i drømmer?

Vedanta lærer: I lys av skriftene, er begge veldig lik i natur. Slik som at alt viser seg virkelig i den våkne tilstanden, er drømmeverden og det man erfarer i den tilstanden ganske lik, men bare i en drømmetilstand. Når en våkner opp, forsvinner alt. Den samme logikken kan en bruke til den våkne verdenen også. Den våkne verden er også som en lang drøm siden det er også en sinnsprojeksjon. I dyp søvn (sushupti), er den holdt i potensiell form. Den våkne verden er Det Totale Sinnets sinnsprojeksjon og drømmeverdenen er individets projeksjon. David Lynch,Drømmer og Kreativitet Videosnutt av episode 14 av Twin Peaks sesong 3 – The Return om drømmen til Monica Bellucci. Vi ser i David Lynch sine filmer og serier fasinasjon for drømmer, meditasjon og det spirituelle. En ser jo hele spekteret av det og livet i seg selv i serien Twin Peaks hvor en ikke helt vet om en ser Dale Cooper sin drøm eller Laura Palmer sin drøm. Eller begge sine drømmer på ulike måter. Å elske det vakre og det stygge er også et tema i den serien. David Lynch er absolutt inspirert av de evige/tidløse historiene og sitatene fra Upanishadene. En kan lese mer om dette i denne artikkelen.


Monica sier den urgamle frasen: "Vi er som drømmeren, som drømmer og lever inni drømmen". Og hun stiller spørsmålet som er essensielt for serien Twin Peaks,som også kan relatere til livet vi lever i - hvem er drømmeren? Serien kan du se i sin helhet i Paramount+ eller eie sesong 1-3 på blu ray eller dvd.

Er livet virkelig en drøm? Å se bak på filosofihistorien indikerer at det østlige synet av Maya og Platons hulebildet er en erklæring av livets illusoriske natur,som har lurt oss, med noen få unntak av oss som har våknet opp og forstått/erkjent den virkelige virkeligheten. En kan på en måte si at de har våknet opp av Mayadrømmen vi erfarer og oppfatter i verden.

I Platon sitt bilde, er hverdagslige livet som å se skygger i spill på en hulevegg, og bare de som snur seg rundt og ser solen proijserer skyggespillet vet hva som er virkelig og hvor illusjonen kommer fra. Den drømmelignende naturen av livet er også sentral i Shakespeare sitt siste stykke, The Tempest og hos den spanske dramatikeren Pedro Calderon, som hadde et berømt stykke som bokstavelig talt heter Livet er en drøm.

Verden føles virkelig 99 % av tiden, som er bevis nok ville en naturlig nok tro. Men moderne vitenskap kan ikke bevise at virkeligheten vi oppfatter er egentlig gyldig. Materie kan bli redusert til usynlige bølger, som ikke har noe definitiv lokalisering i tid og rom. Big bang skapte et univers hvor tid og rom eksisterer, men det var en førskapelsestilstand hvor ingen kan verifisere at tid og rom eksisterte i det hele tatt. Kropp,sinn og hjerne gjennom erfaring er også en del av drømmen.

Hele verden er en mental konstruksjon eller en virtuell verden, som vi tror er virkelig. De vediske skrifter sier tydelig fra om at vi kan provisorisk tro at verden er virkelig og at det har skjedd en skapelse, helt til vi forstår at alt er en virtuell eller tilsynelatende skapelse eller verden.

Livet er en drøm presenterer den mest frigjørende innsikt som har kommet til menneskesinnet og vil aldri gå bort. Det er ingen flukt fra virkeligheten som vi alle lever i, men å se verden som den virkelig er.

Bevissthet som Sinn La oss starte fra toppen: Alt er bevissthet. Det er bare bevissthet. Når du erfarer noe – alt – erfarer du bare det i din bevissthet, slik at det er ingen objekter der ute, som du egentlig erfarer. En erfaring er bare bevissthet pluss tanken som viser seg i bevissthet i øyeblikket. Når tanken endrer seg, endrer erfaringen. Bevissthet er som et hav og tankene er som bølger. Det er egentlig ingen forskjell, bare navn og form av H20. Havet er H20 og bølgene er H20, slik at når en tanke dukker opp, og skaper en erfaring er det bare en bevissthet som viser seg som en tanke, med andre ord et sinn.

Sinn er bare tanker. Imidlertidig, når bevissthet tar form av en tanke blir den ikke tanken,som melk blir ost. Melk har forsvunnet til å transformere seg som ost. Bevissthet viser seg som en tanke. Den slutter ikke å være formløs, navnløs bevissthet når den tar formen av en tanke. Den er alltid fri av sinnet, med andre ord tankene, men den presenterer seg selv til seg selv i tankeformer. Når bevissthet, du, er ignorant at du er bare bevissthet, identifiserer du med sinnet og du tror at du er hva du erfarer, med andre ord tanker og følelser. Tanker og følelser er objekter, bevissthet viser seg som bølger. Drømmer – Fantasier – Det Totale Sinnet - Individet Mer forestilt av hvem? Hvis de er produsert av selvet, er den våkne- og drømmeverdenene ikke forskjellige, fordi selvet har ingen dualitet. Faktumet er at de er ikke produsert av selvet, fordi selvet er ikke i stand til å handle. Det er den uforanderlige substansen av de tre tilstandene. Det er produsert av Maya, som ikke er selvet, men den er ikke ikke selvet.(paradoks). Uansett, tillegger ikke Det Totale Sinnet/Maya Verdi til eller henter ut verdier fra tilstandene. Den bare skaper og ødelegger dem upersonlig.

Mer eller mindre forestilling er din ide, den våknetilstandsentiteten som tillegger eller henter ut Verdi. Det er en psyko-spirituell tro at på en eller annen måte at drømmetilstanden er mer virkelig enn den våkne tilstanden. Det er det ikke. De har lik verdi. Faktumet er at de fleste mennesker tror at den våkne tilstanden er mer forestilt, med andre ord mer virkelig enn drømmen. Uvitenheten viser seg igjen i erklæringen “I drømmer skaper du verdenen…”. Det stemmer ikke. Fantasien og skapelse er den samme. Verken individet eller selvet skaper verdenen. Maya/Det Totale Sinnet skaper den. Den “du” refererer til er ikke Det Totale Sinnet. Disse er eksempler av overlapping (adhaysa). Du forvirrer Det Totale Sinn sin kraft til å proijsere med individets kraft til å proijsere, som leder til neste problem. Du sier at Gud skaper den, men erklæringen motsier erklæringen at individet skaper den. Du adresserer individer med din skriving. Hvis de tar deg til å være en autoritet, vil de bli villedet. Du må ha kunnskapen av Det Totale Sinnet for hånden eller du vil få argumenter.

Det Totale Sinnet skaper drømmen, men individet tolker den. Det Totale Sinnet/Maya tolker den ikke, fordi Det Totale Sinnet er ikke en person med karma. Den har ingen tendenser/vaner/inntrykk (vasanaer), ingen tolkningsmekanisme. Den skaper tendenser, men er fullstendig upåvirket av dem. Drømmeren tolker ikke drømmen. Drømmen er bare tolket av det våkne tilstandsindividet,i denne saken. Tolkninger kan være basert på ignoranse, med andre ord hans/hennes preging/tendenser/inntrykk.

Drømmen er en handlingsløs handling, som betyr at ingenting har egentlig skjedd i drømmen. Det ser ut til å gjøre det. Dette leder til neste ignoransedel: individet skaper eller sliter ut karma i drømmen. Karma er bare skapt eller ødelagt I den våkne tilstanden av den våkne-tilstandsentiteten, som antar at det er virkelig. Drømmen og drømmeren er mithya, tilsynelatende virkelig. Tilsynelatende virkelighet er så god som ikke virkelighet, fordi den har ingen påvirkning på deg, selvet. Den påvirker bare de våkne,som tror den er mer verdifull enn den våkne tilstanden, som er begge drømmeaktig. Men hvordan kan noe som er uvirkelig påvirke noe eller noen? Det virkelige har ingen påvirkning og det uvirkelige har ingen påvirkning. Med andre ord, er karma også mithya. Slik at du trenger å være forsiktig å ikke skape ideen om at drømmer er mer verdifull for selvkunnskap enn andre arbeide. Faktumet er at karma yoga og kunnskaps yoga er overlegen, fordi de er basert på ideen om at tanker og handlinger er uvirkelige, fordi meningen av de begge er å negere den våkne og den drømmende.

Drømmetilstanden og den drømmende er bare ignoranse som viser seg I tilsynelatende bilder. Ingenting skjer. Drømmer er, bare drømmer. De er bare nyttig til den våkne, som også er bare uvitenhet som viser seg i bilder. I Vedanta aksepterer vi provisorisk ignoranse, fordi det er alt vi har å jobbe med. Slik at vi later som om individet er virkelig og at hennes/hans drømmer er verdifulle.

Individer har ikke klar kunnskap på de fire faktorene I virkeligheten: selvet, Det totale sinnet, individet og verdenen. Hvis deres natur og deres forhold er klare, vil da drømmearbeide være marginalt hjelpfull for den våkne.


De tre tilstander – Mandukya Upanishad Lydfil I Tattva Bodhah blir de tre tilstandene som vi alle opplever kalt for avasthatrayam. En av vår mest sofistikert diskriminasjon involverer en analyse av disse tre bevissthetstilstander og deres opplevende entitet. Det er Mandukya Upanishad som tar seg av denne analyse på en utrolig elegant og dyp måte. Ordet entitet skal sådan forståes som et vesen, en person. På sanskrit kalles det en jiva. Den første entiteten er tilstanden til det våkne egoet, det primære identitet for alle oss.


Når jeg sier meg i en samtale, så refererer jeg til entiteten i våken tilstand. Troen på at jeg er en entitet i en våken tilstand kommer med overbevisningen at fysiske, emosjonelle og intellektuelle objekter er virkelig.

Mandukya (betyr frosk på sanskrit - vi hopper fra den ene tilstanden til den andre her i verden) Upanishad om de tre tilstandene i verden, som vi opplever. Åndelige og dype opplevelser skjer som regel i drømmetilstand eller tilstand mellom våken og drømmetilstand - subjektive opplevelser. De tre tilstander og det som er uthevet i kursiv er i sanskrit.

Den våkne - viswa Den våkne tilstanden er bevissthet vendt utover i verden. Bevissthet belyser gjennom sansene, sinnet og intellektet. Den våkne tilstanden forbruker opplevelser. Vedanta kaller det for tretten munner. Disse tretten munnene refererer til de ti sansene, sinnet, intellektet og egoet. Disse instrumentene spiser opplevelser. Den fysiske kroppen forbruker materie, de fem elementer i forskjellige kombinasjoner, sinnet sluker følelser, intellektet gnager på ideer, ego sluker opplevelser, som det tror vil gjøre seg hel, tilstrekkelig og lykkelig. Alle opplevelser blir lagret i sinnet i form av vasanaer eller inntrykk. Den fungerer som en videoopptaker, som tar opp alle handlinger, opplevelser, tanker og inntrykk. Dess mer en repeterer en opplevelse så vil vasanaen bli så sterk at det er store sjanser for at jeg vil fortsette å repetere atferden, handlingen og mønsteret. Vasanaer er spor i bevisstheten, som påvirker og former våre interaksjoner i verden. De er røttene i våres begjær, frykt, liker, misliker og tendenser.

Den drømmende - taijasa Den drømmende tilstand er bevissthet vendt innover i verden. Bevissthet belyser gjennom noenlunde det samme som og radikalt annerledes enn den våkne tilstanden. Bevissthet belyser vasanaene, som spilles ut gjennom bilder i bevissthetsskjermen. I våken tilstand uttrykker vasanaene gjennom den våkne sine tanker og følelser. Den våkne verden er ikke så forvrengt som den drømmende verden, fordi sansene strukturerer den. Som i den våkne tilstanden så tror den drømmende at verden er virkelig. Den drømmende er utstyrt med de samme opplevelsesinstrumentene, som med den våkne tilstanden. Taijasa betyr den skinnende, som er en indikasjon på at den allerede er bevissthet. Drømmer viser seg i lys selv om den våkne sine sanser er inaktiv. Bevissthet skinner gjennom den drømmende, som den skinner gjennom den våkne. Ifølge skriftene har noen drømmer røtter i vasanaer akkumulert fra tidligere liv. Bhagavad Gita sier at gjenfødsel er som å skifte klær og derfor er subtilkroppen den samme imellom fødsel og tidligere fødselstilstander. Bare den fysiske kroppen er forskjellig.


Den sovende - prajna


Dyp søvn er definert som en tilstand som er gjennomsyret av glede hvor selvet ikke har begjær for ytre objekter. Belyser ikke indre subjektive objekter og er selvignorant. Den sovende kalles for prajna eller udifferensiert bevissthet. I andre tilstander så flyter bevisstheten innover eller utover, mens i dyp søvn så er den formløs. Den dypt sovendes ego er ekstremt subtilt, dets tilstedeværelse gir indikasjon på at vi opplever grenseløshet og lykksalighet (bliss). I den våkne og i drømme tilstanden så er lykksalighet sporadisk fordi det er delt opp i mange tanker og følelser, mens i dyp søvn er den konstant. Vi kjenner til den dypt sovendes opplevelse på grunn av god søvn når den transformeres til den våkne tilstanden.


Den sovende er fri fra det våkne og det drømmende egoet sine objekter, fordi vasanaene av dem har blitt inaktiv (latent). Derfor er tilstanden referert som frøtilstand. Når frøene spirer så endrer den dypt sovende til å bli den tilsynelatende våkne eller den drømmende, som opplever verden.

Vi er ikke bevisste når vi er i dyp søvntilstand. Ufrivillige handlinger som blodsirkulasjon, pusting og fordøyelse fortsetter i den fysiske kroppen, men det er ingen bevisste, viljekraftige funksjoner gjennom kropp og sinn.


Mange metafysikere har feilaktig konkludert med at dyp søvntilstand er et tomrom. Den er egentlig skapelsens livmor, fordi den våkne og drømmende tilstanden kommer fra den. Når du står opp om morgenen er alt så ryddig. Denne makrokosmiske dype søvntilstand blir kalt for kausalkropp og inneholder alle vasanaene fra alle levende vesener.


Ikke-dualistisk bevissthet viser seg tilsynelatende som tre separate vesener når den assosierer seg med de tilstandene. Den blir den våkne personligheten, som lider og nyter begrensningene i verden. Den drømmende lider av begrensningene i drømmeverden. Og den dypt sovende lider av selvignoranse og grenseløs lykksalighet. Disse tre tilstandene og egoene er kjent av alle og utgjør totalt av opplevelser.


Når disse faktorer har blitt etablert da begynner undersøkelsen. Hvis jeg er det våkne ego, som jeg er overbevist om at jeg er, hva skjer med meg når jeg blir den dypt sovende? Jeg gir frivillig opp alt, som essensielt er min ide av meg selv (min kropp, sinn, intellekt og alle mine fysiske eiendeler) og blir til en masse av grenseløs bevissthet. Til tross av nytelsen i den dype søvntilstanden, er jeg ikke tilfreds, fordi jeg ofret min dype søvns identitet for å lide og nyte verdener skapt av mine vasanaer i drømme- og våken tilstand. Min identitet som den drømmende er tydeligvis ikke tilfredsstillende, fordi jeg forlater jevnlig den for å bli den dypt sovende eller den våkne. Min status som hvilket som helst ego eller aspektre av ego er begrenset, og min sanne identitet er åpen for spørsmål.


Forøvrig hvis jeg identifiserer meg med erfaringsmessig lykksalighet har jeg et problem. Fordi lykken jeg opplever i dyp søvn forsvinner i den våkne tilstanden. Den drømmendes lykke oppløser når vi våkner og den våknes lykke overføres ikke til den dypt sovende eller den drømmende sine tilstander.


Svaret på hvem er jeg: Jeg er ikke en av disse opplevende tilstander. Hvis jeg er virkelig så må jeg eksistere hele tiden. Jeg kan ikke bli noe et minutt og noe annet et annet minutt. Jeg opplever livet som et bevisst vesen. Bevissthet er ikke-opplevende vitne til alle disse tre tilstandene.


Det er lettest å forstå bevissthet ved å tenke på den drømmende tilstanden, fordi de fysiske sansene er inaktive. Drømmen vises på bevissthetsskjermen, som en film. Selv om det fysiske lyset mangler og øynene er lukket så blir den drømmende sitt ego og det den erfarer tydelig belyst. Drømmelyset er bevissthet, som funger som den drømmende, den lysende. Likevel opererer ignoranse i drømmer som i våken tilstand. Den får deg til å identifisere med drømmeego og dets erfaringer, forhindrer realiseringen av drømmelyset som meg, selvet.


Selvet er ukjent i den våkne tilstanden av samme grunn. Jeg er opptatt av opplevelser i vår verden og sinn, og fullstendig ubevisst at både sanseobjekter og mine tanker er badet i bevissthetslys.


I dyp søvn oppløser intellektet og egoet inn i kilden, de inaktive frøene fra tidligere opplevelser. Den er ikke bevisst av selvet eller noe utvendig. Bevisstheten er der enda, som gjør opplevelse av lykke mulig. Og når vi står opp så vet vi at vi har sovet, selv om vi ikke er der med min våkne tilstand sitt vesen, men bevissthet var der.


De tre egoer blir kalt for begrensete tillegg (upadhier). Et begrenset tillegg skjuler den tilsynelatende naturen av noe annet. Hvis jeg legger klart vann i et farget glass så vil vannet vise seg igjennom glasset som farget. På samme måte når jeg ser meg selv som den våkne, drømmende og dypt sovende sine personligheter, så ser det ut til at jeg er tre forskjellige vesener. Likevel når jeg fjernet tillegget/ det som begrenser (upadhi) så kan jeg se hvem jeg virkelig er. Fjerningen av de tre opplevende vesener er oppnådd ved å vite at de ikke er virkelig. Jeg kan nå anta at min sanne natur er bevissthet, fordi det er det eneste valget. Bevissthet kan ikke bli avvist eller fjernet i ligningen om hvem jeg er.


Husk at virkelig betyr permanent, uforanderlig og grenseløs. Fordi selv om man har opplevd noe, betyr ikke det at det er virkelig, for eksempel blå himmel eller luftspeiling i ørkenen. Med henvisning til min sønn er jeg en far. Med henvisning til min far er jeg en sønn. Med henvisning til min kone er jeg en ektemann. Til min sjef er jeg en ansatt. Jeg er en tilhenger med henvisning til Gud og skattebetaler med henvisning til staten. Vi spiller endel roller som den våkne og er det rart at vi lider? Til slutt handler det spirituelle livet om å finne ut min identitet hvem jeg er minus alle mine roller og opplevelser.

(Denne boka til James Swartz ønsker jeg å få oversatt en gang i fremtiden til norsk. Da vil De tre bevissthetstilstandene og den fjerde faktoren være hovedingrediensene i boka)


Den fjerde faktoren – turiya

«Når sinnet blir absorbert i Selvet oppstår samadhi» ifølge Patanjali. Dette er yoga og de fleste åndelige veiers ultimate (valgløse) mål av opplysthet eller frigjøring. Dette lanseres som en personlig opplevelse, hvor det er personen som blir opplyst. Problemet med dette er at både personen og en hvilken som helst erfaring er et objekt i bevisstheten. Frigjøring som en erfaring er derfor ikke mulig, fordi det jeg søker frihet fra er nettopp erfaringene.


Denne problematikken lever i åndelige kretser i beste velgående og en måte å løse det på er å introdusere et fjerde bevissthetsstadie, Turiya. Det finnes tre bevissthetsstadier hvor alle opplevelser finner sted. Våken tilstand, drøm og dyp søvn, eller Vishva, Tajisa og Prajna. Problemet med Turiya og et eventuelt fjerde bevissthetsstadie blir igjen hvem som erfarer det? Dersom det skal finnes noe utenfor bevissthet som skal erfare bevissthet blir dette dualisme. I en ikke-dualistisk virkelighet er turiya ikke mulig.


Tradisjonell vedanta i tradisjonen fra Swami Dayananda er klar på at Selvet kan ikke erfares, det kan kun forstås (realiseres). Frigjøring er ikke en erfaring, men kunnskapsforståelse. Andre grener av vedanta også kalt neo-advaita mener imidlertid at med det fjerde stadiet er erfaring av Selvet mulig. Imidlertid erfarer jeg refleksjonen av Selvet hele tiden. Alt jeg erfarer er bevisstheten reflektert som et speil i form av erfaringer. Bevisstheten i seg selv kan ikke gjøres om til et objekt og gjenstand for erfaring eller observasjon.


Turiya er vitnet til de tre erfaringstilstandene (bevissthetsstadier). Den tredje undervisningsmetodikken blir kalt for avastha traya sakshi prakriya. Avastha traya betyr de tre erfaringstilstandene (våken, drøm og dyp søvn). Disse er de tre erfaringstilstandene hver person går igjennom hver eneste dag. Vi går fra den våknetilstanden, til drømmetilstanden og til dypsøvntilstanden selv om disse tilstandene er forskjellige fra hverandre er vi ikke plaget av det i det hele tatt. Bare en stor Jeg vet ikke, men når du våkner opp sier du, Jeg nøt virkelig søvnen.


I den våknetilstanden lever vi våre normale hverdagslige liv. Vi entrer etter hvert drømmetilstanden og alt endrer seg. Vi kan ta en helt forskjellig kropp i drømmetilstanden eller vi ser bare kanskje hele drømmen utfolder seg. Fantastiske ting skjer i drømmen, som aldri kunne skje i den våknetilstanden. Det er en helt annen virkelighet. I dyp søvn løser sinnet opp, og det er ingen tanker.


Spørsmålet er nå hvorfor vi ikke er plaget til å entre disse tre fullstendig forskjellige erfaringstilstandene? Svaret er fordi du er tilstedeværene der hele tiden i hver eneste av dem. Du er der gjennom alle. Du endrer aldri, men disse erfaringstilstandene endrer seg. Ingen av dem berører deg i det hele tatt. Ingen av dem har noe med ditt essensielle deg, som alltid tilstedeværende i dem alle. Du som alltid er tilstedeværende, er Selvet. I denne prakriya blir Selvet referert, som den fjerde tilstanden, turiya.


Turiya er ikke en erfaringstilstand; det er et vitne av alle de tre erfaringstilstandene. Faktumet er at det er virkelig ikke et vitne, det er bare Selvet, Atman, som er Brahman. Det er Deg, det uforanderlige Deg, som lyser opp all erfaring. Du endrer aldri, og Du er alltid tilstedeværende uansett hva.

Kommentarer:


Å forstå at vi lever i en drøm (i en drøm) er ikke lett å oppfatte siden vi tar alt det vi opplever som reellt, mens det egentlig ikke er forskjell på de tre tilstander i forbindelse med hvor reelt det egentlig er. Det vi er (vår identitet) er bakenfor disse tre tilstander vi opplever hver dag her på Jorden. Jeg er uforanderlig, tilstedeværende, fullstendig og hel bevissthet. Når vi opplever de tre tilstandene, er det kontinuerlig endringer av det som skjer.

Det er vanskelig å akseptere, også spesielt om man er opptatt av å vente på en orgasmisk, mystisk og fantastisk opplevelse, som skal sette en fri, en opplevelse som fører til frigjøring og opplysthet. Da venter man forgjeves og slike opplevelser er aldri kontinuerlig eller uforanderlig. Den vil alltid forsvinne inn i den vanlige våkne tilstanden vi alle opplever.


Buddhister og taoister er opptatt av tomhet eller stillhet i sin søken. Tomhet er som nevnt fravær av objekter og er ikke bevisst seg selv. Men bevissthet lyser jo opp her også og er ikke-opplevende vitne, som gjør at vi kan ha kunnskap om at vi alltid er bevisst uansett hvilken tilstand vi er i. Ord kan ikke beskrive hvem vi egentlig er, men gjennom selvkunnskap fjerner den gradvis uvitenhet om hvem vi er og da fungerer ord som et speilbilde eller peker på hvem vi er. Da kan det virke som om buddhister, taoister o.l. glemmer at intellektet og sinnet er et viktig redskap i å fjerne uvitenhet. Uvitenhet sitter veldig hardt i oss mennesker om hvem vi er og hva som egentlig er virkelig. Avsluttende kommentarer Lykke/glede vi søker i objekter tilhører egentlig selvet og å søke lykke i objekter er et null-sum spill i verden. Undervisningen om Maya avdekker psykologien, som er årsak til å søke lykke i objekter. Objekter,som du vil huske, er alt annet enn selvet. Maya får det fullstendige og komplette selvet til å tenke at det er utilstrekkelig og narrer til å tro at objekter kan gjøre det mer fullstendig/fullkommen. Denne feilen utgjør grunnfjell-logikken av Samsara (verden og dens objekter). Hvis du ikke kan se det /forstå det så er du ikke klar for Vedanta og du er velkommen til å fortsette å jakte på objekter. Hvis du fortsatt jakter etter objekter så vil logikken bli klar når Samsara underkuer deg og tvinger til å akseptere det. Eneste måten å vinne i samsara er å komme seg ut av det. Hver seier i jakten på objekter er grunnleggende tap fordi det utsetter det uungåelige, realiseringen at verden er en drøm."

Å leve inni Det Totale Sinnets drøm er ikke bare dans på roser,som alle vet. Når vi erkjenner at vi lever i en drøm og at verden er en drøm er også en påkjenning for egoet. Et sjokk for egoet at alt den «ser» utenfor en selv er livløst og tomt i utgangspunktet. Det bekrefter kvantefysikken og vitenskapen at all materie er jo egentlig bare 99,999 % tomrom eller vakuum. Mens alt foregår inni sinnet vårt og alle erfaringer i verden er fra ulike tanker. Det største marerittet i livet er å ikke vite hvem du egentlig er og late som om du er kroppen og sinnet. Men tenk hvor stor lettelse det må være å realisere at alt er en drøm,verden er en drøm og at essensen over hva vi erfarer, observerer,oppfatter og ser er oss, bevissthet/selvet. “For den ene med kunnskap (jnani), vet de at den våkne tilstanden er en drøm. Men i motsetning til å våkne opp fra en drøm, hvor drømmeverdenen forsvinner, forsvinner ikke den våkne (drømme) tilstanden. Jnani vet at det er en drøm og hun/han spiller ut rollene som de var tiltenkt som, men dramaet går ikke under huden på dem. “ Swami Paramarthananda,kommentarer av Rama Gita

Inception er en amerikansk-britisk eventyr-action og science fiction-film fra 2010 regissert av Christopher Nolan. Filmen handler om en mann som er i stand til å hente det som er på dypet av underbevisstheten hos folk mens de drømmer. Evnen har gjort ham svært ettertraktet hos de som ser nytte av å bedrive industrispionasje. I et siste oppdrag skal han forsøke noe helt nytt - å plante en ide i hodet på en viktig person.




282 visninger0 kommentarer

Comments


bottom of page