Vedanta betyr kunnskapen som slutter søken for kunnskap. Vedanta er om den sanne virkelighetsnaturen og dets grunnleggende prinsipp er at bare kunnskap, ikke erfaring, kan frigjøre deg av dine feilaktige tro på hvem du tror du er. 

Vedanta beviser ganske åpenlyst at virkelighet er
basert på ikke-dualitet, og ikke dualitet. 

Den eneste virkelige suksessen i livet er å oppdage at du er fullstendig, hel, komplett, og fri.

Krishna3.jpg

Ikke-dualistisk kjærlighet, parabhakti,er kjent til å være deg, din sanne natur, som betyr bevissthet. Det er å ha alt du kunne ønske deg og vite at det vil aldri forlate deg. Det er kjærlighet som elsker seg selv. Det er grenseløs tilfredsstillelse. Parama sukka er ordet brukt i vedatekstene. Selvets natur er parama prema svarupa. Parama betyr grenseløs; svarupa betyr natur; og prema er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig. I dens tilstedeværende selv blir spirituell kjærlighet levende. Spirituell kjærlighet, uansett hvor ren, er dualistisk, en transaksjon mellom et subjekt og et objekt, en kjærlighetsfølelse, for eksempel. Når jeg vet at Jeg er bevissthet, Jeg er prema,grenseløs kjærlighet. Denne kjærlighet er kunnskap, fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når handleren har blitt fullstendig negert (fjernet) av Selvkunnskap

Selvet og Ikke-dualitetsvisjonen
Hvis kroppen består av livløs materie på samme måten som stein, metall og planter er laget av livløs materie, hvordan er det da forskjellig fra den utvendige materieverdenen? Hva er prinsippet som får kroppen til å være levende og bevisst?
Bevissthet har blitt det største mysteriet gjennom historien.

Teorier har blitt presentert fra de tidligste filosofene til de mest kjente moderne vitenskapsmenn, men ingen har svart tilfredsstillende på dette eldgamle spørsmålet. Vedanta underviser at bevissthet er faktisk ikke kroppens eiendom, fordi materies iboende natur er livløst. Hvordan kan noe livløst produsere noe som ikke er livløst? Bevissthet er heller ikke en del av kroppen. Vedanta erklærer at bevissthet er en faktor,som er uavhengig av kroppen, men som gjennomtrenger kroppen og gjør den levende. Denne bevissthet blir kalt for atma, eller enkelt og greit «selvet»

Hva er symbolet på dialogen mellom Arjuna og Krishna i Bhagavad Gita?
Arjuna = jiva (ego,tror og føler at det er separat fra alt annet i verdenen og universet)
Krishna = ren sattvisk intellekt,som er dyktig til diskriminasjon (skille mellom selv og ikke-selv)
Kauravas = Adharma (Umoralskhet. Egoistisk, umoden, barnslig, grådig del av individet)
Pandavas = Dharmakrefter (moral/ dyder/å gjøre det som er passende) 

Vedanta - Introduksjon
«Vi er som drømmeren, som drømmer og som lever inni drømmen»  -Upanishadene
Her vil jeg presentere flere pdf.filer med info om ulike emner som er nyttig å ha med seg i vedantaintroduksjonen.
Vedanta sier to ting,som er essensielt :
1) Du er god nok som du er,som den tilsynelatende person du spiller ut i rollespillet «livet». Mennesker har en tendens til å følge idealer av andre mennesker og tror det er deres livsvei. Men hva med å følge det som er deg selv? Det er mer enn godt nok og ignoranse er ikke din feil.  
2) Å bli fri fra den ekstensielle lidelsen, som handler om at en ikke vet hvem en er. Da trenger du å fjerne ignoranse om din virkelige natur og Vedanta har kunnskapsmiddel til å gjøre dette. Denne frigjøringen kalles på sanskrit for Moksa.

 "Ingenting renser mer enn selvkunnskap."-Bhagavad Gita



 

Omdanne intellektuell kunnskap til stødig overbevisning
Intellektuell kunnskap må bli omdannet til stødig overbevisning. Inntil kunnskapen er fullt ut integrert, vil sinnet fortsette å identifisere seg med

alle dets gamle ignoransemønstre. Det kan være at de fortsatt jakter på berømmelse, penger, sex, dop med mer.
Når kunnskapen er ordentlig assimilert av sinnet, er resultatet fullstendig tilfredsstillelse. Du mister trangen til å søke lykke i verdenen

(som er røttene av samsara), fordi du endelig vet at lykksaligheten av fullstendig tilfredsstillelse er deg.
Mange mennesker er for late og erfaringssultne til å gjøre det nødvendige arbeidet til å virkelig assimilere kunnskapen, og det er ikke lett å få til.
Som et resultat, er kunnskapen bare delvis assimilert og dette leder til konflikt i deg, fordi på den ene siden tror de at det er allerede det hele
og fullstendig, men på den andre siden de blir ledet rundt av deres vasanaer, fordi de samtidig føler seg ufullstendig. Kunnskap (jnana) må bli
omdannet til overbevisning (vijnana), ellers vil ikke undervisningen rett og slett føre til frigjøring (moksa)
.

"Selvrealisering er hvor arbeidet av selvgransking begynner. "
Om du er interessert i å få en veiledning i vedanta av meg da går du til denne siden for mer info.


Å forberede sinnet til selvkunnskap




Selvdisiplin
En disippel er en disiplinær person. Bhagavad Gita formaner om disiplin hyppig, spesielt i den første seksjonen. Du kan virkelig ikke oppnå noe viktig i livet uten en samsvarende anvendelse av energi, spesielt åndelige, fordi rajas villeder dine anstrengelser og tamas forårsaker at en unngår å gjøre hva som er passende til å oppnå oppgitte formålet. Det er alltid en kamp mellom konkurrerende begjær. Dette er bare en generell sannhet.

Når det gjelder frigjøring, kan manglende disiplin vanligvis skylde manglende klarhet på hva du ønsker. Hvis du er veldig klar over hva du ønsker og ditt begjær til å få det er sterk, vil du ikke ha et disiplinproblem. For eksempel, har noen et disiplinproblem med referanse til å elske? Må du kontinuerlig dra sinnet ditt tilbake til emnet når du gjør det? Nei. Hvorfor? Fordi du virkelig ønsker det. Du liker hva du virkelig ønsker slik at du anvender sinnet ditt deretter.

Hvis ditt begjær for frigjøring er middelmådig, vil andre ting tiltrekke deg, underholdning for eksempel, og du vil ha uregelmessig utvikling som skyldes manglende disiplin. Det er ikke lurt å tvinge deg selv i å gjøre ditt arbeide bare fordi du ikke er disiplinert. Det er best å finne ut hvorfor det er ikke attraktivt for deg.

 

En ting som kan undergrave ens beslutning er et enkelt liv. Hvis livet er veldig bra og du er suksessrik i det du gjør, er det ikke mye drivkraft å gå for frigjøring. Tross alt, du ønsker bare frigjøring til å gjøre livet ditt bedre og hvis det er veldig bra, er det ikke mye drivkraft. Det kan vi kalle for å sitte fast i sattva. Hvis det kommer lidelser etter hvert vil det motivere deg til frigjøring.

Hvis du vet at du er fanget i maya, verdenen, er du fanget i maya? Ja, det er så enkelt. Mer enn en jakt kompliserer søken etter selvkunnskap. Hvis du handler ut sikkerheten eller sexvasana, bør du nyte det uten å unngå baksiden, og hvis du gransker bør du kontinuerlig minne deg selv på oppsiden. Det er egentlig ingen motsetning mellom forskjellig søken fra bevissthetens ståsted, din sanne natur. De fleste mennesker blir bare seriøs spirituelt sett når lidelsen er intens.

Den beste måten å håndtere vasanaer (inntrykk, tendser, vaner) er å redusere dem sakte og sakte øke din meditasjon/ granskingstid. Du reduserer dem ved å kontinuerlig minne deg selv på ulempen iboende av søken etter verdslige ting. Samtidig er det ingen vits i å «synde» om du ikke nyter det.






 





 

 



Fordeler med Karma Yoga
Karma yoga er hoveddisiplin for alle søkere av frigjøring. Den bør forme vår tilnærmelse til livet og det levende. Ved å utføre passende handlinger med passende holdning (med hengivenhet og aksept) så blir vårt sinn klart, modent, intelligent, balansert og renset. Vi er ikke lengre preget og bundet av våre ønsker og frykt.
Karma yoga nøytraliserer bekymringer vi føler for resultater av våre handlinger og driver bort depresjon, håpløshet og motstand når vi treffer på mindre gode resultater. Vi opplever mindre stress og betydelig mer fredfull sinn. På mange måter så er karma yoga motgift mot stress og anspenthet. 
Ved å praktisere karma yoga så blir våre prioriteringer naturlig endret. Vårt ønske om frigjøring vil øke og med en økende klar, likeverdig sinn så vil vi være bedre kvalifisert for å oppnå det. Et ønske om noe er ikke nok, en må også være kvalifisert til å oppnå frigjøring (moksa). Som grunnmuren av søkerens spirituelle praksis (sadhana),er karma yoga en nødvendig forutsetning for å forberede sinnet for frigjøring.
Med karma yoga, erfarer du et skifte fra avhengighet av objekter for lykke til avhengighet til Det Totale Sinnet for lykke. Begjærets urenheter og uvilje blir smeltet bort når du overgir deg til et liv av selvmestring og hengivenhet. Alle dine handlinger er viet til Det Totale Sinnet og utøvd for dharma, for det Totales beste, istedenfor personlig vinning. Du aksepterer uansett hva slags resultater Det Totale Sinnet deler ut med sinnsro, fordi din sanne mål er å kultivere et fredfullt og rent sinn. Et slikt sinn, når opplyst av selvkunnskapens alkymi, skifter igjen fra avhengighet til Det Totale Sinnet til sann Selvavhengighet, og du kjenner deg selv som ett med hele Skapelsen.

VERDEN ER PERFEKT SOM DEN ER
Når Vedanta sier at verden er perfekt som den er, betyr det at vi ikke kan være noe annet enn hva den er. Hvis verden kunne være annerledes, å anta at Maya(skapelses)-tanken var at det ikke tjente bevissthet, ville det skape verden til et annet sted. Men den gjør ikke det. Det må være en god grunn for lidelse og det er helt klart det, som motiverer ens jakt til forståelse og selvgransking. 



Her kan du høre mer om hvorfor verden er perfekt som den er via mp3lydfil. 


 

Eksistensens%2520Mandala%2520chart%2520n
Eksistensens%2520Mandala%2520chart%2520n

Å følge din egen indre guru/lærer/veileder
Vedanta forvandler deg til din egen guru. Tilbe deg selv. Hjelp deg selv.

Ideen i Vedanta er å gjøre deg til din egen guru og at du selv fjerner dine tvil. Hvordan gjør du det? Du ser på hva du tenker og føler hvert eneste øyeblikk og du evaluerer din erfaring med referanse til faktumet at du er Selvet. Meningen er å se ting fra bevissthetens ståsted til at sinnet ditt overgir seg til deg, bevissthet og blir rolig og tilfreds. En lærer burde inspirere deg til å ta kontroll over ditt eget sinn.

Lærerens jobb er å gjøre deg uavhengig, og ikke handle som en livslang støtte. En av mine læreres guru var veldig direkte og sa dette: «Jeg er ikke interessert i dine problemer. Du er problemet. Sitt ned, hold munn og følg med. Jeg vil ha deg ute her fort så mulig, fordi du bruker verdifull tid som andre kan ha nytte av.»

I begynnelsen trenger du helt klart å bli avhengig av en lærer,men din tillit til deg selv burde øke gradvis. Sinnet blir like skarp,som en laser når man blir eksponert for denne metodikken. 

CoverVedantaPNG4.png

I kapittel 7 - ETTERORD i boka Bevissthetsvitenskap - Selvgransking av Virkelighetens Natur

Utenom emnet som VERDEN ER PERFEKT SOM DEN ER kan du også granske disse emnene:

-MENINGEN MED LIVET
-REINKARNASJON OG KARMA
-HVORFOR ER DET LOGISK AT BEVISSTHET ER MIN SANNE NATUR?
-TRANSCENDENTAL KJEDSOMHET - TOMHET - TOMROM - FULLSTENDIGHET
-STILLHET ER EN GOD METAFOR TIL VÅR SANNE NATUR
-KJÆRLIGHET OG SELVFØLELSE

-KJÆRLIGHET OG FORHOLD
-ALT ER EN DRØM

DYP SØVN OG ERFARING AV TOMROM
Mange metafysikere har feilaktig konkludert med at dyp søvntilstand er et tomrom. Den er egentlig skapelsens livmor, fordi den våkne og drømmende tilstanden kommer fra den. Når du står opp om morgenen er alt så ryddig. Denne makrokosmiske dype søvntilstand blir kalt for kausalkropp og inneholder alle vasanaene fra alle levende vesener. 

UT-AV-KROPPEN OPPLEVELSE
Når du sover er den våkne-tilstandpersonen borte, men du verken sover, drømmer eller er våken. Du er selvet som observerer den sovende, den drømmende og den våkne. Frykten er den våknes frykt av tapet av egen identitet, tilknytning med kroppen. Å erfare ut-av-kroppen viser at du er selvet, den som kjenner til den drømmende og den som tenker den våkne-tilstandspersonen. Du er det ikke-erfarende vitne av disse subtile komponentene av deg selv. Du er alltid «ut-av-kroppen», som betyr at du er bevissthet av kroppen, selv om du føler du er inni den.




 

Vedanta: Fullstendighet, ikke tomhet

Her vil vedanta-veileder David Storøy granske utdypende hvorfor vedisk kunnskap eller Vedanta er opptatt av å bruke ordet fullstendighet om hvem vi er og virkelighetens natur, og hvorfor de unngår å bruke ordet tomhet, som vi ser i buddhismen blant annet.
Du kan lese mer i medium.no - 151021

DU KAN KJØPE BOKA BEVISSTHETSVITENSKAP - SELVGRANSKING AV VIRKELIGHETENS NATUR HER. 

Om ordet Selvgransking
Selvgransking innebærer en grundighet i seg selv. Å granske betyr å undersøke nøye. Et annet ord som også kan brukes er Selvundersøkelse - men det vil ikke ha med seg betydning av den nøysomheten som Vedanta er ute etter i sin undervisning. Som vi sier i tradisjonen, ignoranse er utrolig fast forankret, så bedre å gjøre seg klar med et sinn like skarp som en fugl med en monokulær visjon.

På engelsk, brukes ordet inquiry også i kontekst til politi- og rettssystems arbeidet og dermed er det en fordel at det norske ordet gransking også gjør det.
Andre ord på inquiry kan være selvrefleksjoner og selvanalyse.

Yoda og luke lærer elev.jpg

Vedanta for nybegynnere kan du lese mer om her

Ramana Maharshi og selvgransking.png
Bevissthetsvitenskap sitat.png