Denne bloggen er nyttig for spesielt nybegynnere i Vedanta og som har kjøpt boka Bevissthetsvitenskap eller Bhagavad Gitas Visjon. Å lese hele boken først er lurt og etterpå er det kap 3, som er hovedkapittelet til Vedantaundervisningen i Bevissthetsvitenskap. I Bhagavad Gitas Visjon er det kapittel 6. Å lese denne bloggen inkl å lytte til ulike emner på lydfil (podcast) eller videoer kan være til hjelp. Det anbefales å gjøre det: Her er en mal over gratis veiledning av Bhagavad Gitas Visjon - Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den - kan du lese mer om her. Mal for gratis veiledning av Bevissthetsvitenskap - Selvgransking av Virkelighetens Natur Vedanta betyr kunnskapen som slutter søken for kunnskap. Vedanta er om den sanne virkelighetsnaturen og dets grunnleggende prinsipp er at bare kunnskap, ikke erfaring, kan frigjøre deg av dine feilaktige tro på hvem du tror du er.
Vedanta beviser ganske åpenlyst at virkelighet er basert på ikke-dualitet, og ikke dualitet.
Den eneste virkelige suksessen i livet er å oppdage at du er fullstendig, hel, komplett, og fri.
Selvet og Ikke-dualitetsvisjonen
Hvis kroppen består av livløs materie på samme måten som stein, metall og planter er laget av livløs materie, hvordan er det da forskjellig fra den utvendige materieverdenen? Hva er prinsippet som får kroppen til å være levende og bevisst?
Bevissthet har blitt det største mysteriet gjennom historien.
Teorier har blitt presentert fra de tidligste filosofene til de mest kjente moderne vitenskapsmenn, men ingen har svart tilfredsstillende på dette eldgamle spørsmålet. Vedanta underviser at bevissthet er faktisk ikke kroppens eiendom, fordi materies iboende natur er livløst. Hvordan kan noe livløst produsere noe som ikke er livløst? Bevissthet er heller ikke en del av kroppen. Vedanta erklærer at bevissthet er en faktor, som er uavhengig av kroppen, men som gjennomtrenger kroppen og gjør den levende. Denne bevissthet blir kalt for atma, eller enkelt og greit «selvet»
Selvgransking
Selvgransking innebærer en grundighet i seg selv. Å granske betyr å undersøke nøye. Et annet ord som også kan brukes er Selvundersøkelse - men det vil ikke ha med seg betydning av den nøysomheten som Vedanta er ute etter i sin undervisning. Som vi sier i tradisjonen, ignoranse er utrolig fast forankret, så bedre å gjøre seg klar med et sinn like skarp som en fugl med en monokulær visjon.
På engelsk, brukes ordet inquiry også i kontekst til politi- og rettssystems arbeidet og dermed er det en fordel at det norske ordet gransking også gjør det.
Andre ord på inquiry kan være selvrefleksjoner og selvanalyse.
Selvdisiplin En disippel er en disiplinær person. Bhagavad Gita formaner om disiplin hyppig, spesielt i den første seksjonen. Du kan virkelig ikke oppnå noe viktig i livet uten en samsvarende anvendelse av energi, spesielt åndelige, fordi rajas villeder dine anstrengelser og tamas forårsaker at en unngår å gjøre hva som er passende til å oppnå oppgitte formålet. Det er alltid en kamp mellom konkurrerende begjær. Dette er bare en generell sannhet. Når det gjelder frigjøring, kan manglende disiplin vanligvis skylde manglende klarhet på hva du ønsker. Hvis du er veldig klar over hva du ønsker og ditt begjær til å få det er sterk, vil du ikke ha et disiplinproblem. For eksempel, har noen et disiplinproblem med referanse til å elske? Må du kontinuerlig dra sinnet ditt tilbake til emnet når du gjør det? Nei. Hvorfor? Fordi du virkelig ønsker det. Du liker hva du virkelig ønsker slik at du anvender sinnet ditt deretter. Hvis ditt begjær for frigjøring er middelmådig, vil andre ting tiltrekke deg, underholdning for eksempel, og du vil ha uregelmessig utvikling som skyldes manglende disiplin. Det er ikke lurt å tvinge deg selv i å gjøre ditt arbeide bare fordi du ikke er disiplinert. Det er best å finne ut hvorfor det er ikke attraktivt for deg. En ting som kan undergrave ens beslutning er et enkelt liv. Hvis livet er veldig bra og du er suksessrik i det du gjør, er det ikke mye drivkraft å gå for frigjøring. Tross alt, du ønsker bare frigjøring til å gjøre livet ditt bedre og hvis det er veldig bra, er det ikke mye drivkraft. Det kan vi kalle for å sitte fast i sattva. Hvis det kommer lidelser etter hvert vil det motivere deg til frigjøring. Hvis du vet at du er fanget i maya, verdenen, er du fanget i maya? Ja, det er så enkelt. Mer enn en jakt kompliserer søken etter selvkunnskap. Hvis du handler ut sikkerheten eller sexvasana, bør du nyte det uten å unngå baksiden, og hvis du gransker bør du kontinuerlig minne deg selv på oppsiden. Det er egentlig ingen motsetning mellom forskjellig søken fra bevissthetens ståsted, din sanne natur. De fleste mennesker blir bare seriøs spirituelt sett når lidelsen er intens. Den beste måten å håndtere vasanaer (inntrykk, tendenser, vaner) er å redusere dem sakte og sakte øke din meditasjon/ granskingstid. Du reduserer dem ved å kontinuerlig minne deg selv på ulempen iboende av søken etter verdslige ting. Samtidig er det ingen vits i å «synde» om du ikke nyter det. En vedantalærer, som har inspirert meg skrev dette som er viktig å nevne om Vedanta selvgransking: "ET MODENT MENNESKE
Det er bra at å undervise i Vedanta ikke er en profesjon, selv om jeg gjør det profesjonelt, fordi visse ukomfortable fakta burde blitt utelatt for å gjøre det lukrativt, noe som er en grunn til at Vedanta aldri har vært populært. Vi underviser kun fordi vi elsker sannheten. Å fortelle den involverer ikke å «bygge opp» egoet til studenten, selv om det var en legitim vei, noe det ikke er. Vi er ikke her for å finne ut hva som er feil med deg og korrigere det. For det kan du gå til en psykolog. Vi åpenbarer hva som er riktig ved deg og sparer deg for bryet med å forsøke å fikse deg selv. Hvis noe fiksing er nødvendig, vil sannheten gjøre det arbeidet.
Her er et ubehagelig faktum: det kreves kvalifikasjoner for frigjøring. Så langt jeg vet er det ingen moderne lærer eller lære som insisterer at søkere skal være kvalifiserte. Hvis opplysthet er en erfaringssak, kan det antagelig skje når som helst … som å bli forelsket. Så for å holde seg i gang er alt en lærer trenger å gjøre å antyde at opplysthet er en vidunderlig mulig hendelse, og formane studenten til å søke den. Men hvis det er en kunnskaps-sak, og uvitenhet er fast forankret… noe det er … trengs kvalifikasjoner.
Dette er ikke nyheter som ønskes velkommen av søkere som har vokst opp i en alder med øyeblikkelig tilfredsstillelse. De fleste ting av verdi krever hardt arbeid. Når det gjelder selvgransking finnes ingen snarveier eller lettvinte løsninger. Du må forplikte deg. Hvis du forteller sannheten vil du tiltrekke deg kvalifiserte studenter. Mange blir fort satt fri av disse undervisningene, og resten som forstår verdien av Vedanta slapper av mens de jobber med kvalifikasjoner fordi det vet at det er en troverdig vei. De som ikke forstår dens verdi hopper fra lærer til lærer, fra en såkalt lære til en annen, og ender opp som mer forvirret enn da de begynte. " Å forberede sinnet for å være klar til Vedanta selvgransking er det disse en skal fokusere på – først lytte til mp3 filer og så lese mer om disse emnene: 1. 9 punkter effektiv ledelse av sinnet. 2. De tre gunaer – energikvaliteter. Lydfil 3. Kvalifikasjoner Lydfil 4. Karma og dharma yoga. Lydfil 5. Å høre og lese på emnet – Hvorfor studere og forplikte seg til Vedanta? Lydfil 6. Å høre og lese 3 selvgranskingsstadier. Lydfil Fordeler med Karma Yoga Karma yoga er hoveddisiplin for alle søkere av frigjøring. Den bør forme vår tilnærmelse til livet og det levende. Ved å utføre passende handlinger med passende holdning (med hengivenhet og aksept) så blir vårt sinn klart, modent, intelligent, balansert og renset. Vi er ikke lengre preget og bundet av våre ønsker og frykt. Karma yoga nøytraliserer bekymringer vi føler for resultater av våre handlinger og driver bort depresjon, håpløshet og motstand når vi treffer på mindre gode resultater. Vi opplever mindre stress og betydelig mer fredfull sinn. På mange måter så er karma yoga motgift mot stress og anspenthet. Ved å praktisere karma yoga så blir våre prioriteringer naturlig endret. Vårt ønske om frigjøring vil øke og med en økende klar, likeverdig sinn så vil vi være bedre kvalifisert for å oppnå det. Et ønske om noe er ikke nok, en må også være kvalifisert til å oppnå frigjøring (moksa). Som grunnmuren av søkerens spirituelle praksis (sadhana),er karma yoga en nødvendig forutsetning for å forberede sinnet for frigjøring. Med karma yoga, erfarer du et skifte fra avhengighet av objekter for lykke til avhengighet til Det Totale Sinnet for lykke. Begjærets urenheter og uvilje blir smeltet bort når du overgir deg til et liv av selvmestring og hengivenhet. Alle dine handlinger er viet til Det Totale Sinnet og utøvd for dharma, for det Totales beste, istedenfor personlig vinning. Du aksepterer uansett hva slags resultater Det Totale Sinnet deler ut med sinnsro, fordi din sanne mål er å kultivere et fredfullt og rent sinn. Et slikt sinn, når opplyst av selvkunnskapens alkymi, skifter igjen fra avhengighet til Det Totale Sinnet til sann Selvavhengighet, og du kjenner deg selv som ett med hele Skapelsen. I bloggen Personlig Vekst og møte verden som den er kan du lese mer om hvorfor Karma Yoga, Dharma Yoga og Verdier er viktige emner med tanke på å utvikle seg som menneske og møte verden som den er og ikke som vi ønsker og tror den skal være. Det er emner som sjelden er med i de fleste moderne ikke-dualistiske undervisninger og i mange åndelige retninger. Å følge din egen indre guru/lærer/veileder Vedanta forvandler deg til din egen guru. Tilbe deg selv. Hjelp deg selv. Ideen i Vedanta er å gjøre deg til din egen guru og at du selv fjerner dine tvil. Hvordan gjør du det? Du ser på hva du tenker og føler hvert eneste øyeblikk og du evaluerer din erfaring med referanse til faktumet at du er Selvet. Meningen er å se ting fra bevissthetens ståsted til at sinnet ditt overgir seg til deg, bevissthet og blir rolig og tilfreds. En lærer burde inspirere deg til å ta kontroll over ditt eget sinn. Lærerens jobb er å gjøre deg uavhengig, og ikke handle som en livslang støtte. En av mine læreres guru var veldig direkte og sa dette: «Jeg er ikke interessert i dine problemer. Du er problemet. Sitt ned, hold munn og følg med. Jeg vil ha deg ute her fort så mulig, fordi du bruker verdifull tid som andre kan ha nytte av.» I begynnelsen trenger du helt klart å bli avhengig av en lærer, men din tillit til deg selv burde øke gradvis. Sinnet blir like skarp, som en laser når man blir eksponert for denne metodikken. Vedanta er det tredje øyet, speilet som tillater selvet å ha kjennskap til seg selv og da antar vi at det har glemt hvem eller hva det er. Når vi først undersøkte Vedanta, realiserte vi vanligvis ikke at det er et ordspeil. Den ser bare ut som en annen filosofi, bare ord som prøver å fortelle oss noe om noe ukjent fjerntliggende selv, og ikke som den egentlig er, en åpenbaring av vår sanne natur. Vi tror den snakker til oss om hvem vi er når den egentlig viser oss hvem vi er. Å bruke speilet av Vedanta på denne måten, så oppnår vi indirekte kunnskap om hvem vi er,men ikke direkte kunnskap. Indirekte kunnskap er «Jeg har kjennskap til bevissthet, Jeg erfarer bevissthet, Jeg er opplyst. Direkte kunnskap er «Jeg er bevissthet»
Hvem vi er kan aldri være en teori, men vi bruker ord for å kommunisere:
«Vedanta tjener som et speil, som avslører vår sanne natur. Øynene kan ikke se seg selv, slik at for å se våre øyne må vi se inn i et speil. På samme måte tjener Vedanta-undervisningen som et speil som gjør oss i stand til å se vår sanne natur». -Vedanta Den Store Sammenhengen – Swami Paramarthananda
"Frigjøring er å fjerne oppfatningen at du er noe annet enn selvet" Kortversjon - basert på Tattva Bodhah - Vedantaintroduksjon - på ca 24 sider kan du lese her og lytte til lydfil her. (Det er også første del av kapittel 3 i boka Bevissthetsvitenskap før den lengre utgaven, som du ser nedenfor her: Å lytte til og lese hele Undervisningsmetodikken – 12 deler - store deler av kapittel 3 i boka Bevissthetsvitenskap om Vedantaundervisningen og metodikken: (*er både med i å forberede sinnet før undervisningen og en del av undervisningen. Første del er i pdf-format og lydfil podcast) 1. Menneskelige Grunnleggende Universelle Mål Lydfil 2. Kunnskap og erfaring Lydfil 3. De tre gunaene – energikvaliteter* Lydfil 4. Kvalifikasjoner* Lydfil 5. Karma og Dharma Yoga* Lydfil 6. Upasana yoga – Meditasjon og selvkunskap Lydfil 7. Kunnskaps yoga og kunnskapsmiddel Lydfil 8. De tre kroppene og de tre tilstandene Lydfil 9. Selvet- og Ikke-dualitetsvisjonen Lydfil 10. Skapelsen – enheten mellom individ og Det Totale Sinnet Lydfil 11. Verdi av verdiene Lydfil 12. Å være en vis person, frigjøring og kjærlighetens natur Lydfil Når en har tilpasset seg og integrert noenlunde vedanta selvkunnskap vil denne 9 trinn til selvgransking være nyttig å se på jevnlig. Å notere ned ting man lurer på og tviler på er lurt å gjøre underveis eller viktige punkter som en ønsker å reflektere og granske mer over. I tillegg kan en se på ulike blogger jeg har skrevet. Noen eksempler er disse emnene: 1. Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den 2. Ramana Maharshi og emnet stillhet 3. Bhagavad Gitas Visjon og Universets Årsak 4. Intellektet er føreren vår på livets reise 5. Anubhava - Direkte Kunnskap av deg er direkte erfaring av deg og sansen av handleren 6. Vedanta dekker alt 7. Personlig vekst og møte verden som den er
Individuell veiledning I Mundaka Upanishad handler ordet GU om mørke (ignoranse) og ordet RU er dets ødelegger. Med andre ord så handler ordet Guru om å fjerne ignoranse om hvem vi er. Og i Vedanta utfolder en kvalifisert lærer og veileder selvkunnskapsmetodikken til en elev, som også er kvalifisert (moden og klar), for at selvkunnskap skal fjerne ignorans. Læreren og veilederen hjelper med andre ord eleven til å selv la sinnet sitt eksponeres av selvkunnskap og selvkunnskapen jobber i oss med å fjerne ignoranse. Når eleven har fjernet all tvil, vet hun eller han til det fulle om hvem de er.
Vedantametodikken er ikke bare en akademisk eller intellektuell øvelse. Det er en dynamisk tradisjonell undervisning som involverer studenter/ deltakerne på en slik måte at den gir innblikk i virkelighetens natur.
Jeg tilbyr individuell veiledning av Vedantaundervisningen. Jeg forteller ikke hva du skal gjøre, men presenterer forslag, som bør bli gjort for å dra nytte av den store Vedantatradisjonen. Det vil være møysommelig arbeid over tid og steg for steg du følger for å hengi deg fullt ut til undervisningen, som fjerner ignoranse om hvem du er. Etter hvert når du kommer dypere inn i undervisningen og har tvil og spørsmål er det bare å skrive til meg, sende meg sms eller ringe meg. Jeg tar ikke noe penger for dette siden jeg er selvforsynt økonomisk.
Mer info på denne siden.
Utdrag fra baksiden av boka mi - Bevissthetsvitenskap Selvgransking av Virkelighetens natur, som du kan få kjøpt i papirformat eller ebokformat
Vedanta sier to ting,som er essensielt : 1) Du er god nok som du er, som den tilsynelatende person du spiller ut i rollespillet «livet». Mennesker har en tendens til å følge idealer av andre mennesker og tror det er deres livsvei. Men hva med å følge det som er deg selv? Det er mer enn godt nok og ignoranse er ikke din feil. 2) Å bli fri fra den eksistensielle lidelsen, som handler om at en ikke vet hvem en er. Da trenger du å fjerne ignoranse om din virkelige natur og Vedanta har kunnskapsmiddel til å gjøre dette. Denne frigjøringen kalles på sanskrit for Moksa.
Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet.
Enhver erfaring er så bra som du tolker den som. Enhver tolkning er bare så bra som din kunnskap, for din kunnskap er grunnlaget av enhver tolkning.
-Swami Dayananda
Boka Bhagavad Gitas Visjon - Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den, som jeg viser til på baksiden av rett overfor her er enklere og klarere bok enn Bevissthetsvitenskap. Ikke så grundig, men grundig nok. Her kan du se på lydfil av alle emner i boka samt videofil av ulike kapitler. Kapittel 6 vil være delt opp i flere videoer siden den er så omfattende. Du kan lese mer om sammendrag av Bhagavad Gitas Visjon i denne bloggen. Du får kjøpt boka her “Bhagavad Gitas Visjon” av David Storøy er en dyptgående utforskning av Bhagavad Gita’s lære. Boken er delt inn i åtte kapitler og tre appendiks1:
Introduksjon (side 1-6)
Bhagavad Gitas visjon og individets natur (side 7-21)
Naturen av universets årsak (side 23-37)
Å løse ligningen - Bevissthet - Både det individuelle og Det Totale Sinnets natur (side 39-51)
Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den (side 53-109)
Personlig vekst og følelsesmessig transformasjon - Bhagavad Gita i hverdagen (side 111-212)
India og hengivenhet - Hva kan vi lære av Indias hengivenhetskultur? (side 213-251)
Å være en vis person og verden er en drøm (side 253-270)
Appendiks A - En samtale mellom en vedantastudent og en ateist om emnet Gud (side 271-277)
Appendiks B - Kilder angående Bhagavad Gita (side 278-279)
Appendiks C - Sanskrit-norsk ordliste (side 280-285)
Boken søker å hjelpe leseren med å finne meningen med livet ved å granske Bhagavad Gitas visjon. Den tar for seg store livsutfordringer, som pandemier, kriger, økonomiske kriser og personlige bekymringer, og søker etter mening i vår hverdag, suksess i våre karrierer, lykke i våre personlige liv og også lengsel etter selvrealisering1.
Boken bruker Vedanta, det tredje øyet, som et speil for å tillate selvet å ha kjennskap til seg selv. Den viser oss at Jegets natur er grenseløs og at Gita er Vedaene i kode, fortalt i billedform1. Når den er skikkelig forstått og undervist, utfolder den hele Vedantametodikken1. Fra Bloggen Mine Vedantalærere ser du hvem jeg har blitt inspirert av og som fortsatt inspirerer meg. Fra en av tilbakemeldingene om boka Bevissthetsvitenskap - Selvgransking av Virkelighetens natur nevner en av de som har kommet med fin omtale om min veileder-rolle, som er fint å nevne her i denne tråden tilslutt: "..Hvis du føler deg kallet og tiltrukket av denne reisen så er dette en bok som vil gi deg en fantastisk innføring i dette.
Du vil samtidig steg for steg lære deg om hvilke hindre du må gjennom for å komme forbi veisperringene i ditt eget sinn.
David er også som veileder i Vedanta tilgjengelig som en mentor i denne prosessen hvis du ønsker det.
Han har en unik evne til å lytte og til å holde energien i en kjærlig tilstedeværelse som gjør
det lettere for deg å nå inn i lagene av sannhet i deg selv.
Så denne boken er for deg som ønsker en grundig innføring til noe som kan forandre hele din oppfattelse av din eksistens og drive deg i videre på denne veiløse veien vi alle går på."
Kommentarer tilslutt
Vedanta er ikke noe jeg har funnet opp av meg selv pga en åpenbaring, visjon eller spektakulær erfaring jeg har hatt. Det er selvkunnskap eller bevissthetsvitenskap om hvem vi er og virkelighetens natur, som har vært her siden tidenes morgen. Det startet med at noen såkalte seere (rishier) var klar til å ta imot kunnskapen om vår essens og natur for flere årtusener siden. De fikk det ned via hymner og mantraer. I en del årtusener var det bare muntlig undervisning fra person til person helt til noen skrev disse mantraene og hymnene ned, som danner vediske skrifter. Kunnskapen om kvantefysikk, relativitetsteori, gravitasjon og elektrisitet har alltid vært her så lenge verden eksisterer i umanifestert form (blåkopi). Det samme med selvkunnskapen eller bevissthetsvitenskapen. Det er en kunnskap som ikke kan fjernes og vil alltid være her: Et tidløst kunnskapsmiddel, som avslører hvem vi er og virkelighetens natur. Det som vi er: uforanderlig, ufødt og alltid-tilstedeværende
Om du kaller hvem vi er, virkelighetens natur og essens for grenseløs kjærlighet, lykksalighet, bevissthet og selv er det samme. Det er synonymer for det vi er. Vedanta bruker ordspeil i å vise hvem vi er, som egentlig er ubeskrivelig og bakenfor ord. Men for å se våre øyne og ansikt må vi bruke et speil. Og i denne verden bruker vi ord i å kommunisere. Underforstått betydning eller å se på ord og tanker symbolsk (metaforer) er vanlig i Vedanta. Det er lett å ta ting for bokstavelig i verden når en erfarer noe eller følger av retninger, filosofier, religioner og ideer. Vedanta ser mer bak gjemte betydning av ord og erfaringer for å virkelig se hva som skjer og en ser utifra et større bilde.
Vedanta er ikke opptatt av å endre på seg selv eller verden. Og heller ikke å oppnå spesielle tilstander, nivåer og ønske om ny jord eller dimensjonsskifte. Eller ønske å endre på andre samt fjerne eller transcendere tanker, følelser, sinn eller ego. Det skjer uansett endringer i oss og i verden hver dag. Det er mer å ha en aksept om å møte verden og seg selv som vi er, som rollen individet. Vi har alle de samme verktøyene og det handler om å bruke dem inkludert sinnet og intellektet. Det er fint å søke etter dypere erfaringer, tilstander og sånt for å åpne nye dører på sin veiløse vei. Samt at det renser sinnet, men det gir ikke varig tilfredshet eller frihet, som vi alle egentlig søker etter: Vi er allerede fullstendig, udelt hele og fri essensmessig. Men det hjelper ikke å lese og si til seg selv bare at man er det. Det kan virke som om noen åndelige retninger har glemt å se på hvordan mestre sinnet, tanker og følelser. Og ikke minst i forhold til relasjoner til verden, andre og seg selv. Emner som karma og dharma yoga, verdier, energimestring m.m. ikke tas på alvor eller er utelatt i noen retninger. Åndelig bypass – med andre ord å omgå eller unngå i livet for å ha en slags åndelig unnskyldning for det er ikke konstruktivt.
Vedanta er en uhyre grundig undervisningsmetodikk, som fjerner ignoranse om hvem vi er. Med andre ord har vi ulike oppfatninger gjennom våre erfaringer og kunnskap. Det er blanding av subjektive meninger og objektivitet. Vedanta gjør at en blir mer objektiv i hva som er og dermed vil man lettere fjerne feilaktige oppfatninger. Det gir deg også verktøy i å møte deg selv og de utfordringene som dukker opp gjennom ens kropp-sinnverktøy (gjennom følelser og tanker). Verden er ganske kompleks, men hvem vi egentlig er, er lettere å realisere enn vi tror og oppfatter. Det er rett foran øynene (ikke-erfarende vitne til alt som er). Vedanta hjelper å møte på denne ekstremt komplekse verden på en mest mulig objektiv måte. Fruktene av å eksponere for denne kunnskapen er laserskarpt sinn og varig tilfredshet. Med andre ord være tilfreds uansett hva en erfarer og møter i livet. Og ikke er for preget av det man liker og misliker i livet.
Livet kan ikke alltid gi det en vil ha og resultatene er slik at det må følge behovene av det totale. Enheten mellom individ og det totale er en sentral del av undervisningsmetodikken i Vedanta. Det er lett å ønske å omgå eller hoppe over dette emnet, som har med hvilke upersonlige krefter, lover og mekanismer som er Universets Årsak. Når en forstår provisorisk at det er en intelligent orden her, som man også kan kalle for universets årsak – da vil en lettere skape harmonisk liv med seg selv og andre. En har medfølelse og kan romme andre, som de er. Vedanta, som har eksistert i årtusener viser også at en trenger ikke å finne hjulet på nytt i den åndelige jungelen med tanke på frigjøring.
Jeg har respekt for at alle følger det de skal der de er i livet og at en må følge sin egen livsvei på mest mulig naturlig måte. Vedaene er rimelig tydelig her og sier at selvkunnskap fjerner ignoranse og ikke en spesiell erfaring. Det viktigste er at man undersøker og gransker selv hva man skal ha tiltro til eller ikke. Ingen blind tro i bildet her. Buddhas sitat har jeg stor respekt for i denne sammenhengen:
"Ikke tro på noe, selv om du leser det eller hvem som har sagt det til og med hva jeg har sagt hvis det ikke er i samsvar med din egen sunne fornuft. "
