• David Storoy

ANUBHAVA – DIREKTE KUNNSKAP AV DEG ER DIREKTE ERFARING AV DEG OG SANSEN AV HANDLEREN

Oppdatert: 5. jan. 2021

Swami Dayananda sier at anubhava har en mer spesifikk betydning enn dens vanlige betydning av erfaring, nemlig direkte kunnskap. Dayananda forklarer at det å oversette anubhava som erfaring kan lede til en misforståelse av Advaita Vedanta, og en feilaktig avvisning av skriftenes studie, som mer intellektuell forståelse.


Å understreke betydningen av anubhava som kunnskap, argumenterer Dayananda at frigjøring kommer fra kunnskap og ikke fra erfaring. Dayananda sier også at erfaring av selvet kan aldri skje, fordi bevissthet er alltid-tilstedeværende, i og gjennom hver eneste erfaring.


Shankaracharya sier også at anubhava er en pramana, en uavhengig kunnskapskilde eller kunnskapsmiddel, som er levert av kontemplasjon eller integrering av selvkunnskapen (nididhyasana).


Direkte kunnskap er direkte erfaring av deg.


I boka Bevissthetsvitenskap – Selvgransking av Virkelighetens Natur i kapittel 3 Vedanta Undervisninger og Metodikk – del 2 Kunnskap erfaring står det blant annet dette:


Hvis virkelighet er ikke-dualistisk eksistens som Upanishadene hevder, er det ingen forskjell mellom erfaring og kunnskap. For eksempel, hvis du ser et tre kjenner du treet. Hvis dette stemmer, hvorfor blir dualister så irriterte når vi sier at moksa er selvkunnskap? Fordi faktumet fjerner sansen av handleren.


Sansen av Handleren er troen på at jeg er en agent skjenket med handlingsinstrumenter. Når du tror du er en handler, tror du at verden som du handler i er noe annet enn deg. Du tror at ved å handle kan du få noe du ikke har. Men når du går for et spesifikt resultat, vet du ikke at resultatet du vil ha er deg. Hvorfor er resultater deg? Fordi du vil ikke ha objektet for dens egen skyld, du vil ha det for lykke den bringer. Og du vet ikke at lykke du føler når du får objektet er bare deg som erfarer deg selv. Når du begynner å søke opplysthet, blir du fortalt at det er en erfaring som du ikke har. Og du gjør en del handlinger for å få den. Men du får den aldri, fordi du har den allerede. Du har den fordi du er den.


Vanligvis etter flere år hører du: Istedenfor å søke etter erfaring burde du søke etter kunnskap, fordi du er hva du søker etter. Og det irriterer deg fordi det er veldig hardt å akseptere faktumet at du har blitt villedet. Du har bygget en identitet basert på dine spirituelle handlinger. Å akseptere dette faktum betyr ikke at du opphører å bli en handler. Det betyr at du omdanner begjæret for erfaring til et begjær for kunnskap og du gjør handlinger som fjerner hindringer til å sette pris på deg selv som ikke-dualistisk eksistens/ bevissthet.


På denne måten oppdager du at du har alltid erfart deg selv, og du kan ikke gjøre en stor historie om den oppdagelsen, fordi du har ikke oppnådd det i det hele tatt, du mistet enkelt og greit ignoranse. Direkte erfaring av deg er ikke en diskret erfaring av deg. Direkte erfaring er direkte kunnskap av deg. Mennesker er lett villedet av det direkte erfaringsargumentet, fordi først og fremst er de handlere, og ikke granskere, og for det andre fordi de tror kunnskap er bare intellektuelt. All kunnskap er intellektuelt, fordi det tar plass i intellektet. Denne erklæringen at du trenger en direkte erfaring av selvet for moksa er utelukkende en intellektuell konklusjon. Er det egentlig kunnskap? Det er ikke kunnskap om man ser det i lys av Vedantaundervisningene. Det er basert på ideen om at virkelighet er en dualitet.


Frihet er grenseløshet. Det betyr at bindinger ikke lukker deg, og at ingenting holder deg, begrenser deg, definerer deg eller modifiserer deg. Det er et mål som lønner seg, som nevnt i første del, som har med menneskelige grunnleggende universelle mål (hovedmål - valgløst mål - moksha - frihet eller frigjøring). Faktumet er, det er det eneste målet. Du kan ikke få noe du allerede har ved å gjøre noe. Ideen om at opplysthet kan bli oppnådd gjennom handling, det opplevende begrepet av opplysthet vil ikke fungere, fordi det er det motsatte til den ubestridelige ikke-dualistiske virkelighetens natur. Det er basert på tilsynekomst av ting, og ikke på virkeligheten av ting. Og tilsynekomster er ikke permanent, slik at opplysthet kan oppnås gjennom handling vil ikke vare. Det er bare en grenseløs ting, som ikke er en ting. Det er bevissthet, ditt selv. Faktumet er at det er bare bevissthet, selv med tilsynekomstene. Virkelighet er deg, hel og komplett ikke-dualistisk bevissthet.


Dette er essensen av Vedantas undervisninger. En av de store vismenn i tradisjonen kaller Vedanta for yoga av ingen kontakt. Yoga betyr kontakt. Søkere av opplysthet er tvunget til å stole på fantasier for å sette dem fri siden de fleste som søker etter opplysthet er bundet til handling. Vedanta er ingen spirituell vei. Den lover ikke mystiske erfaringer. Den prøver ikke å forbinde deg til noe fordi du er allerede forbundet. Den prøver ikke å endre din erfaring, selv om din erfaring er transformert når du forstår hvem du er. Den prøver ikke å fikse deg, fordi du er ikke ødelagt. Den prøver ikke å helbrede deg, fordi du er ikke syk. Den er fast basert på virkelighet. Det er sunn fornuft og eksistensiell kunnskap.


Handling er uunngåelig i hverdagens verden og har også definitivt sin plass i den spirituelle verdenen, men det er ingen direkte billett til frihet. Handling er selvets natur og det foregår hele tiden i alle tider. Vedanta selvgransking produserer kunnskap og ikke en spesiell erfaring. Hva kan du gjøre for å få det du allerede har? Du kan bare vite at du har det og hva det vil si å ha det. Det er ingen andre muligheter. Hvis du vil bli fri så trenger du å omvende ditt ønske om erfaring eller opplevelse til et ønske for selvkunnskap.

KARMA YOGA Handleren benektet. Karma yoga, når praktisert riktig er dharma yoga fordi hver handling du foretar deg er dedikert til Isvara (Det totale); det er en hellig handling. Det er forstått at fred til sinns først kommer når du innser at du ikke er i kontroll av dharmafeltet (verden). Deretter å ta de riktige skritt for å handle i henhold til dharma og deretter være fullstendig likeglad overfor resultatene, fred til sinns er oppnådd. Hvis du ikke opplever fred til sinns ved å avskrive resultatene betyr det at du fremdeles er opptatt av resultatene. Så enkelt er det. Handleren er fortsatt redd og liten. Den ønsker et bestemt resultat på grunn av det han/ hun liker og misliker. Handleren er frustrert og redd fordi en tror det er behov for at resultatet skal være sikker eller fullstendig siden en ikke får det en vil.


Karma yoga er ikke å ødelegge handleren. Karma Yoga er rett og slett å ødelegge den oppfatningen at det er vi som handler og er selvet kilden til handlingen. Karma yoga er ment for å rense sinnet av nok liker og misliker frem til sinnet blir tilstrekkelig sammensatt til kontinuerlig å drive med undersøkelse (introspeksjon). Bare selvgransking eller introspeksjon fjerner problemet med sansen av å være den som skaper, eier og utfører handlingen, fordi introspeksjon viser at du som selvet ikke kan være egoet (handleren)som er kjent for deg. Når dette er tydelig, kan handleren vises i deg, selv med et spor av sansen av å være den som handler, men du identifiserer deg ikke med den. Utdrag og kommentarer fra Bhagavad Gita: Krishna adresserer om emnet sansen av handleren ved å si: «De som mangler en klar visjon tror de er handlingsagenter. Men den vise forstår Selvet, som å være fri av handleren. " De Selvrealiserte har ingen sans av handleren. De kjenner Selvet til å være alltid-tilstedeværende vitne; lyset hvor alle objekter viser seg i og fungerer ifølge deres respektive natur, som er fastsatt av gunaene. Med andre ord: All handling i materiefeltet blir gjort av Det Totale Sinnet (Isvara). Selvet, livets hjerte, er Eksistensen i seg selv; naturen som er ren bevissthet/oppmerksomhet. Som med Solen, er Selvet handlingsløs, og ved dens tilstedetværelse velsigner den Maya-verdenen med handling, med liv, livskraft og handlekraft. Ved Maya-kraften, sier Krishna at Selvet får alle former til å snurre rundt, som om det var montert på et hjul. Materie i seg selv er livløst: livet tilhører Selvet alene, slik som det lånte lyset av månen tilhører solen. Krishna med konkluderende ord til Arjuna: «Å gi opp alle karmaer, hengi deg i Meg alene og Jeg vil løslate deg fra alle karma, ikke ha frykt. «


Kommentar: Krishna i ulike kontekster står for Det Totale Sinnet (Gud), Bevissthet/ Selvet eller en lærer og venn. I denne sammenhengen som Det Totale Sinnet. Dette sitatet overfor betyr ikke å gi opp alle handlinger bokstavelig talt. Det er å gi avkall på født ut av kunnskap. Kunnskapen om at handling tilhører materieverdenen, er styrt av Det Totale Sinnet. Ved å ha kjennskap til deg selv i å være handlingsløs bevissthet hvor alle former viser seg i, finner du løsrivelse fra den falske byrden av handleren og eierskap. Du er i Krisnha sine ord løsrevet fra karma. Slik som kunnskap løser slangen tilbake i tauet. Selvkunnskap løser individet tilbake i den ene, alltid-gjennomtrengende bevissthet fra hvor det aldri har vært atskilt.


Heldigvis, dør ikke ignoranse alene. En lammende følelse av begrensninger og ufullstendighet i kjernen av menneskets psyke, forsvinner sammen med den, som skygger senker seg inn i morgensolen. Individet blir en jivanmuktah, en som er frigjort mens du lever livet. Frigjøring, som du har realisert, er ikke noe du oppnår. Det er enkelt og greit å fjerne oppfatningen om at du var bundet i første omgang. Du kan lese mer om hvilke kilder man kan studere Bhagavad Gita fra ulike Vedantalærere her i denne bloggen.

Er Vedanta bare en teori som skal realiseres gjennom personlig erfaring? Det er oppfatninger i flere Vedanta sirkler, som en trenger å undersøke nøye og motbevise siden dens implikasjoner er veldig grunnleggende. De hevder at selv om Vedantatekstene er et kunnskapsmiddel, er de bare teoretiske. De må bli gyldig gjennom en direkte personlig mystisk erfaring av en spesiell bevissthetstilstand, hvor vi kan verifisere visjonen utfoldet av Vedanta.

De hevder at spesielle erfaringer er krevd til å konvertere den teoretiske kunnskapen inn i virkelighet og er basert på følgende: 1) Siden absolutt virkelighet ikke er tilgjengelig gjennom persepsjon eller slutninger, kan en bare få tilgang til den via noen spesielle erfaringer. Derfor, avslører Vedanta som et kunnskapsmiddel bare en teori, som trenger å bli realisert eller validert via direkte erfaring. 2) Som vitenskap inkluderer empiriske eksperimenter til å verifisere noe av dens teorier med referanse til den fysiske virkeligheten eller biologiske verden, på samme måte kan den absolutte virkeligheten bli verifisert gjennom en individuell erfaring. 3) Generasjoner av yogier, tantramestre, og mystikere har snakket om erfaringer og antydet teknikker og metoder til å realisere disse erfaringene. 4) Tekstene eller guruene bare antyder deg noen metoder, men tilslutt er det du som skal verifisere sannheten. Innholdet er at ens personlige erfaringer alene har det siste ordet. Det er ikke nødvendighet å stole på noen autoriteter eller guruer. 5) En kraftfull og ekstraordinær erfaring er nødvendig for å riste av oss fra våre oppfatninger om virkelighet. Uten den, vil bare vår forståelse forbli teoretisk eller intellektuell. For å motbevise disse fem oppfatningene overfor må vi først forstå at enhver erfaring er ikke et kunnskapsmiddel og kunnskapen er omtrent som tolkningen du gir den. Til enhver erfaring trenger du et gyldig kunnskapsmiddel for å forstå den korrekt, fordi ellers vil den ikke gjøre deg mer vis.

Vedanta er ikke en teori og du er tilgjengelig hele tiden. Kunnskapen gitt av Vedanta er direkte og umiddelbar kunnskap, siden den snakker om den virkelige naturen av «Jeget». Dessuten skal enhver direkte kunnskap være forstått og ikke praktisert. For eksempel når øynene avslører former og farger, når du opererer med selvkunnskapsmiddel, som er dine øyne, er det en teori eller praksis? Det er ingen av dem. Det er umiddelbar kunnskap. På samme måte når sannheten av subjektet og objektene er avslørt til å være en ikke-dualistisk bevissthet av Vedanta, er forskjellene forstått til å være mithya eller tilsynelatende. For å forstå individets kropp-sinn sansekomplekset og objektene som mithya, trenger en bare å granske inn i deres virkelighet. En trenger ikke å avklare dem midlertidig og fysisk i en spesiell erfaring. Vi mangler ikke erfaring for å forstå virkeligheter. Ikke-dualitet blir sett på som innholdet av alle erfaringer her og nå selv i den våkne tilstanden. Subjekt/ objekt-splittelsen er erfart av meg og er forstått som tilsynelatende virkelig her og nå når læreren peker den ut til meg, ved å bruke kunnskapsmiddelet som er Vedanta. Hver erfaring er inni bevissthet, det uforanderlige innholdet av alle erfaringer, inkludert den spesielle erfaringen av samadhi, som stopper sinnsaktiviteter for en periode. Faktumet er at vi erfarer ikke-dualistisk bevissthet hele tiden uten å vite det, som Jeg ser, snakker, leser , snakker. Det er et uforanderlig element i alle, som er sannheten av den som ser, leser, tankene som viser seg i sinnet mitt. Derfor trenger vi ikke mer erfaring eller vente på en spesiell erfaring til å forstå virkeligheten, som er innholdet av alle våre erfaringer. Til slutt varer ikke-dualitetserfaring som beskrevet, for en begrenset tid, noen minutter eller en time. Det betyr at en erfarer en sinnsabsorpsjon for begrenset tid, som en tar for å være ikke-dualitet. Og etterpå, når en igjen tenker konkluderer en at det er dualitet. For å ha et absorbert og stille sinn for en stund er høyt verdsatt,fordi en nyter en spesifikk fred og ro. Men problemet er at en tar det som ikke-dualitet. Hvis det er gjort, blir ens forpliktelse til å repetere denne erfaringen gjennom meditasjon, spesifikke puste teknikker eller andre teknikker og verktøy. Verden som tar en bort fra ikke-dualitet blir en plagekilde. Hva en trenger å forstå er at ikke-dualitet er min forståelse av virkelighetens natur og ikke fravær av tanker. For å konkludere feilaktige oppfatninger om virkelighet kan bli korrigert bare ved å undersøke dem og tilbakevise dem, å bevise at de er feil, ved å ikke ha en intens erfaring til å riste dem. Jeg kan ha en intens subjektiv fryktserfaring av en tyv i mørket og det kan bare bli tilbakevist bare av forståelse, som er en projeksjon og at en ser at tyven jeg så var bare en skygge. Hvis intense erfaringer leder til virkelighetsforståelse, ville alle mennesker, som tok LSD o.l. være vismenn.

«Vedanta er verken en teori eller en praksis. Det er et kunnskapsmiddel for å vite om sannheten om deg selv» -Swami Dayananda «Alle former av kunnskap skjer i intellektet. Det finnes ikke en intellektuell kunnskap. Det kan være to kunnskapstyper: En er direkte og den andre er indirekte. Når selvet(atma) er uforanderlig tilstedeværende, kan kunnskapen av selvet bare være direkte».-Teaching Tradition of Advaita Vedanta av Swami Dayananda Å løse problemet av den konstante søkeren gjennom virkelighetens kunnskap Å oppsummere visjonen, som Bhagavad Gita avslører er at «Jeg» er grenseløs, må vi se på alle implikasjoner av denne erklæringen. For at Jeg skal bli grenseløs, må det være eneste tingen i universet, det kan ikke være to, fordi hvis det var to ting, en begrenser den andre. En ting kan være veldig stor, den andre kan være veldig liten. Grenseløshet betyr at det er bare en. Hvordan er det holdbart? Bhagavad Gita utfolder at hele verdenen utgjør av forskjellige navn og former, som ser ut til å være virkelig, håndgripelig, bestemt og i stand til å produsere varierte erfaringer for meg, som oppløser i former inni former inni former. Dette inkluderer vår kropp-sinn-sanse komplekset, som hver levende organisme, planeter, solen, månen og galaksene. Hele universet avhenger til slutt av bevissthet for dets eksistens. Denne bevissthet viser seg i forskjellige navn og former ordnet gjennom en serie av fysiske, biologiske, anatomiske, psykologiske, økologiske ordener slik at vi kan erfare vår lykke, nytelse, utfordringer, sorger, begjær, frykter osv. Disse forskjellige ordensnivåer er mulig på grunn av den alt-intelligente kapasiteten vi kaller for Isvara (Det Totale Sinnet). Denne alt-intelligensen er også avhengig av bevissthet, som betyr at «Jeg» er virkeligheten av alt. Bare når Jeg kjenner min grenseløshet kan denne konstante søkeren i meg forsvinne fullt ut en gang for alle. Faktumet er at søkeren og den søkte er for alltid oppløst, fordi det er ikke noen andre, noen søkt, noen søker. Når alt er mithya, som er avhengig for noe annet for dens eksistens, og hva den avhenger av er «Jeg» subjektet, da er søkeren og den søkte delingen som Jeg prøver å løse gjennom å oppnå lykke i verdenen for alltid løst i min forståelse. Det er når vi avtar å være avhengig av noe for vår tilfredsstillelse: vår tilfredsstillelse stammer fra vår forståelse av virkelighet. Handleren er problemet i meditasjon

Karma yoga har med å benekte handleren, som er essensielt for selvgransking. Upasana yoga er meditasjon, kontemplering (manana) av undervisningen. Nididhyasana er det avsluttende nivået, selvaktualisering. Det er for selvrealiserte mennesker, som fortsatt har arbeid å gjøre for å få bindende-vasanaer til ikke-bindende. Det kan ta år til flere tiår for noen. Det er ingen separasjon mellom deg (bevissthet/ selv) og den tilsynelatende virkeligheten, alt er perfekt og bare deg. Det er ingen behov for noen erfaringer, meditasjon eller lignende. Du er meditasjon. Du er forskjellen, som individ - opplyst eller ikke, så er det en del av karma yoga og gi tilbake til EksistensFeltet. Karma yoga har med å handle med takknemlighet og sette pris på denne enestående skapelsen og alt det gir deg. Å endre på verden er fåfengt, fordi Det Totale Sinnet alene har ansvar for alle objektene og tar vare på det Totale på en perfekt måte. Verden er perfekt som den er. Meditasjon er bare effektiv når han eller hun forplikter seg til Karma Yoga - å overgi resultatene til Det Totale Sinnet, Eksistens-feltet, Livet. Meditasjon endrer ikke verden eller deg som individ, men fordelen er sattvisk sinn: fredfullt sinn. Du blir en som bidrar til livet. Den gjør en forskjell i verden i det at dess mer fredfull du er dess mer sattva bidrar du til livet. Men hele poenget med meditasjon er å forberede sinnet til selvgransking, det er alt. Meditasjon vil ikke fjerne ignoranse, bare selvkunnskap kan gjøre det. Meditasjon er ikke nødvendig for Moksa - frigjøring

Meditasjon er et verktøy som kan hjelpe til selvgransking, men er aldri jevnbyrdig med selvgransking og vil aldri levere moksa. Moksa har ingenting med yoga å gjøre - unntatt indirekte. Meditasjon fungerer bare når meditereren, den som mediterer er benektet. Det er problemet med meditasjon. Den benekter ikke handleren slik at den som mediterer må fortsette å meditere til å finne lettelse fra sinnet. Selvkunnskap avslører at det er ikke sinnet, som er problemet. Det er identifisering med sinnet, som er problemet. Mange yogier sitter fast, fordi de er overbevist om at de må gjøre noe for å oppnå opplysthet. Moksa kan ikke bli oppnådd ved å gjøre noe, bare gjennom kunnskap. Ingen handling (som yoga/ meditasjon) kan lede til et grenseløst resultat, som moksa. Selv om selvgransking er en slags handling, benekter den handleren og leder til selvkunnskap, som er grenseløs. Meditasjon er ikke et gyldig kunnskapsmiddel, som Vedanta er. Bare selvkunnskap vil sette en fri av meditereren/ erfareren/ handleren, fordi du - bevissthet/ selv - er allerede fri. Erfaring av selvet leder vanligvis ikke til frihet, moksa og det er mange frustrerte mediterende, som ønsker erfaringene de har hatt tilbake. Meditasjon er bare et annet objekt, som viser seg i deg, tillater refleksjon av selvet til å vise seg i et stille sinn. Du erfarer selvet, hvorvidt du mediterer eller ikke. Du bare vet det ikke. Selvet, bevissthet (deg) er ingen objekt av persepsjon og kan ikke bli kjent av sinnet, fordi sinnet er for grov og selvet for subtilt. Objektet eller effekten kan ikke ha kjennskap til subjektet, årsaken. Selvet er bakenfor sinnet og det eneste kunnskapsmiddelet sinnet må ha kjennskap til noe er persepsjon og konklusjon, som er egnet for å kjennskap til objekter, men ikke egnet som kunnskapsmiddel til å ha kjennskap til bevissthet. Bare Vedanta tilbyr et fullstendig og gyldig kunnskapsmiddel for bevissthet. Vedanta blir kalt for Brahma Vidya, bevissthetsvitenskap eller selvkunnskap. Selv om vi kan ha en erfaring av selvets refleksjon i et rent, sattvisk sinn i meditasjon så er det ikke nok til å sette oss fri av handleren. Vi trenger å eksponere sinnet til selvgransking og la selvkunnskapen fjerne vår ignoranse (avidya). Kunnskapen, som meditasjon er skapt for å meddele er fullt ut assimilert. Selvkunnskap sitter solid og dypt integrert i kropp og sinn. Det er ingen tvil om hvem vi er og vi har fjernet endel programmeringer, inntrykk og tendenser (bindinger), som ikke tjener dine høyeste verdier: Jeg er hel, fullkommen og ikke-dualistisk bevissthet - og ikke den som mediterer, som er en refleksjon (kropp-sinn verktøyet).

Selvgransking er anvendelse av kunnskap i ditt liv. Den er ikke avhengig av handling, handleren. Hvis handleren ikke er benektet (i overført betydning), kan ikke moksa oppnås. Selvgransking erklærer at bevissthet er vår sanne natur og både kunnskap og ignoranse er objekter som viser seg i deg, bevissthet. Å holde på kunnskapen i sinnet og ha vedvarende kontemplasjoner på det er selvgransking. Derfor er selvgransking forskjellig fra meditasjon, fordi kunnskapen er vedlikeholdt av en handling av vilje, mens derimot i meditasjon dukker kunnskapen gjennom en spesiell handling/ erfaring og slutter når erfaringen er over.

Selvgransking er overlegen meditasjon fordi handleren trenger ikke å vedlikeholde en spesiell tilstand eller vente på kunnskap. Han eller henne har kunnskapen allerede og anvender det vedvarende. De fleste som mediterer har ikke kjennskap til verdien av kunnskap, mens derimot granskere gjør det. Kunnskap kan dukke opp i meditasjon eller ikke. Hvis den gjør det, så sier vi at meditasjon er en ledende feil. Men selv om meditasjon leder til kunnskapen om ubrutt «Jeg-tanke» (Akandakara Vritti) så sitter ikke kunnskapen alltid, som påpekt tidligere. Akandakara Vritti er en subtil ubrutt tanke om hvem jeg er - min identitet, som man kontemplerer helt til det sitter stødig som nevnt i kropp og sinn: 1) Jeg er av natur evigvarende eksistens/ bevissthet. 2) Jeg er den eneste kilden til permanent fred, sikkerhet og lykke. 3) Ved min enkle tilstedeværelse gir jeg liv til denne materielle kroppen og opplever dette materielle universet. 4) Jeg er aldri berørt av det som skjer i den materielle verden eller til den materielle kroppen. 5) Når jeg glemmer min virkelige natur, gjør jeg om livet til en byrde. Når jeg husker min natur, gjør jeg om livet til underholdning.

«Alt er født i meg, alt har sin eksistens i meg, og alt oppløses tilbake til meg. Jeg er den grenseløse bevissthet, den ene uten den andre.»

Fri Vilje og Sansen av Handleren

Undervisningen «at du ikke er handleren» er bare designet til å korrigere den arrogante eller ignorante aspektet av individet, som tror at han eller hun har full kontroll over livet sitt. Men med integrert følelsesmessig modenhet vil individet realisere etterhvert at uten Det Totale Sinnet,først og fremst, og bevissthet,det andre kan ikke individet velge og handle. Men det antyder ikke at vi burde ha en fatal tilnærmelse i våres liv og si: Jeg vil ikke gjøre noe,fordi det Totale Sinnet er i total kontroll av min skjebne og at jeg er handlingsløs bevissthet.


Det Totale Sinnet (Isvara) er den intelligente årsaken av Skapelsen (sattva) så vel som energienes årsak (rajas) og materiell årsak (tamas). Ulik alle andre typer av skapelse, er Det Totale materiell årsak og også den intelligente årsaken. Men Det Totale Sinnet er også det manifesterte universet ledet av dets lover og regler hvor den Upersonlige Skaperen/ Det Totale Sinnet (Makrokosmisk Sinn) vedlikeholder og gjenvinner/ ødelegger alle objektene den skaper.Alt er Det Totale Sinnet og derfor eksisterer individet bare inni konteksten av Det Totale. Hvis vi fjerner Det Totale Sinnet, vil vi også fjerne individet.


Den passende forståelsen av kunnskapen, som gjelder Det Totale Sinnets natur, individet og verden så vel som deres forhold er nøkkelen for utviklingen av ens karma yoga kunnskap/ holdning, som er grunnleggende for forberedelse av sinnet for selvgransking, eller kunnskapsyoga.


Ved å følge analysene basert på vår ugranskete ordinære erfaringer av livet som presentert av Vedantaskriftene, blir vi oppmerksom på at det er utallige kjente og ukjente faktorer, som påvirker og preger individets tanker, avgjørelser, handlinger og erfaringer. Det skal sies at Det Totale Sinnet er også alle de kombinerte faktorene i feltet, som avgjør våre erfaringer.


Karma yogakunnskap, som er presentert av Lord Krishna i Bhagavad Gita for eksempel er ikke ment å ta kraften fra individet. Det er ikke ment å lamslå individet med depresjon eller apati når det gjelder målene han/hun ønsker å oppnå i livet. Denne kunnskapen er ment å utdanne individet om at det ikke er alene i dette enorme universet, individet er ikke alene kontroll av hans/ hennes liv og at det er noe som blir kalt for «Gud» (Det Totale Sinnet/ Makrokosmisk Sinnet), som skaper oss, har skapt verden og også skriftene som et kunnskapsmiddel til å hjelpe oss til å leve et lykkelig liv hvor individet ser Gud bak alle navner og former. Individet vier hans/ hennes tanker og handlinger til Gud i ånden av takknemlighet og ønske om å gi tilbake i verden (gjengjeldelse).


Med engang forholdet mellom individet og Det Totale Sinnet og Feltet er passende fattet, forstår individet at ingenting er skrevet i stein, fordi alle kjente ting i verden er gjenstand for forandring og et individ har kraften til å iverksette intelligente endringer, ikke bare utvendige, men også innvendige endringer som gjelder ens mentale vaner og holdninger. Derfor er ingenting forutbestemt, fordi individets anstrengelser basert på dets frie vilje er en kraftfull bidragsfaktor, som assosierer med alle andre faktorene av feltet. Det vil produsere positive endringer og spirituell utvikling.


Men først trenger individet å gjenkjenne, hevde og eie dets kraft til å velge, en kraft gitt i gave av Det Totale Sinnet. For det andre, trenger det å bli utdannet av Det Totale Sinnets skrifter (vedaene - metodikken som Vedanta presenterer), og for det tredje og det mest viktige, trenger individet å utøve dets frie vilje på intelligent vis. Det er ingen vei ut: Individet var designet til å ha transaksjon med verden, derfor å handle som et individ.


Med andre ord viser karma-yogakunnskapen det sammenflettete forholdet mellom individet, Det Totale Sinnet, verden. Og det er bare ment å hjelpe individet til å slappe av, bli mer visere, handle passende og når tiden er moden oppnå selvkunnskap og bli fri. Kunnskapen om individet, Det Totale Sinnet, verden er nøkkelen til selvkunnskap og frigjøring, fordi det renser sinnet. Etter hvert vil det harmonisere individets sine tanker, avgjørelser og handlinger med universelle naturlover. Det er hva vi kaller for et fruktbart liv dedikert til dharma, evolusjon og selvkunnskap istedenfor å fullføre sine liker og misliker og vedvarende selvignoranse.


Når selvkunnskapen nøytraliserer og løser opp individets sans av handleren, betyr det ikke at en jnani (en med solid og stødig selvkunnskap) mister evnen til å velge og handle. Den frie viljen forblir det samme. Den eneste forskjellen er at hans/ hennes valg og avgjørelser er mer visere, dharmisk og ikke-bindende. Et fritt individ (jivanmukta) handler i harmoni med Det Totale Sinnets handlingsfelt, dets regler og lover. Det er hva vi kaller sattviske-dharmiske handlinger eller intelligente handlinger.


Et fritt individ handler i verden med kjennskap om at han/ hennes sinn var viet til Det Totale Sinnet. Hans kunnskap har blitt i samsvar med Det Totale Sinnets kunnskap. Han/ hennes begjær, tanker og handlinger er i samsvar med Det Totale Sinnet, og handler i harmoni med hans/ hennes egen natur. Et fritt individ mister ikke evnen til å handle og Det Totale Sinnets visdom (gjennom Upanishadene og andre skrifter) til å opplyse hans/ hennes intellekt og valg for han/ henne, for å si det sånn. Det er dette som betyr å overgi seg til Det Totale Sinnet.


Vi lærer gradvis i våre prosesser av spirituell utvikling det å utøve vår frie vilje på intelligent vis når vi innordner våre sinn til Det Totales sinn. Når vi blir utdannet av skriftene blir vi også inspirert og styrket til å konfrontere og kontrollere vår uvaner og vi gjør det ved å bytte ut uvanene, med sunne vaner: De begrensete vaner blir byttet ut med vaner/ programmeringer gunstig til renselse, kontemplasjon og assimilering av skriftlig kunnskap. Vi er vanedyr, men vi må overvinne våre bindende, negative adharmiske vaner/ programmeringer. Vår frie vilje vil gjøre passende bruk av vår menneskelige intelligens, til å gjøre sattviske valg og utvikle modenhet og visdom.


Individ-handleren stammer fra Det Totale Sinnet til alle tider i døgnet. Men individet mister ikke sin kraft og ansvarlighet til å velge og handle. Et individ må handle fordi det var designet av Det Totale Sinnet til å tenke og handle. Å unngå å handle vil si at man ikke setter pris på gaven vi har mottatt fra Det Totale Sinnet: En sunn menneskekropp utstyrt med intelligens.


Det Totale Sinnet leker ikke alene i dualitetsverden av objekter: Den skaper individet og verden slik at den kan ha noe å leke med. Blant dens mange roller så spiller Det Totale Sinnet rollen av tilrettelegger av individets karma. Den gir oss en haug med programmeringer/ vaner basert på universell ignoranse og gir oss også skriftlig kunnskap (gjennom åpenbaring til de «seere» som fikk ned «kodene» via mantraer i fortiden) til å fjerne selvignoranse. Det Totale Sinnet presenterer oss med omstendigheter og situasjoner som tjener meningen av å tilrettelegge vår spirituelle vekst, for alt i Skapelsen sin utvikling.


Individet er Det Totale Sinnets spiller designet til å velge, avgjøre og gjøre ting. Alle avgjørelser er bare individet sine avgjørelser. Hvorvidt vi liker det eller ikke, når vi bestemmer, bestemmer vi med vårt kropp-sinn verktøy, med våre tre kropper (kausal, subtil (ego, sinn, intellekt) og fysiske kropper). Vi trenger å eie og ta ansvar for vår kausale kropp, og begynne å forstå og reprogrammere den.


Det Totale Sinnet er bare systemet som tilrettelegger våre transaksjoner med feltet. Det er opp til oss retningen vi gir våre liv. Vi har ikke kraften til å håndtere resultatene av våre handlinger, men vi kan gradvis påvirke vår karma.

Sankalpa samadhi eller Akandakarra vritti Sankalpa samadhi eller akandakara vritti ser på alt som Selvet, som ikke-dualistisk. Akandakara vrittierfaringen kommer ut av Selvkunnskapen, og hvis kunnskapen ikke er stødig, vil den slutte, som med alle erfaringer. Full assimilering av akandakara vritti, som betyr ubrutt eller evig, er frigjøring.

Nirvikalpa Samadhi og den udelelige naturen Brahman (Den Ultimate Sannheten) er kalt nirvikalpa (udelelig) fordi den er fri fra alle delinger og handlinger. Brahman er nirvikalpaka vashtu (den udelelige naturen) og ikke bare en nirvikalpaka avastha (den udelelige tilstanden). Det er i dens natur at all tid og mithya (eksistensen avhenger av noe annet) verden ikke kan forstyrre det i hele tatt. Vårt mål er å være den udelelige naturen og ikke bare oppnå den udelelige tilstanden i dyp meditasjon (nirvikalpaka Samadhi). La savikalpaka (med deling) verden vise seg og forsvinne (som i dyp søvn), men Jeg, som Brahman er alltid udelelig. Materie er anadhi (begynnelsesløs) og kan ikke bli skapt. Den var der i potensiell form før skapelsen, den eksisterer som skapelsen og blir oppløst ved oppløsningstiden (pralaya). Alt dette skjer med Maya shaktikraften (kreativ kraft). Men er livløs (jadam) i dens natur. Men, Brahman er verken manifestert eller umanifestert siden den er det ikke-materielle Bevissthetsprinsippet. Bevissthet er virkeligheten hvor universet manifesterer og umanifesterer: men er ikke en del eller universell produkt, men den eneste virkeligheten. Denne virkeligheten gjennomgår ingen endringer i det hele tatt. Alle Vedantastudenter bør forstå forskjellen og ikke se bare frem til nirvikalpa Samadhi (udelelig dyp meditasjons tilstand), som anbefalt av mange filosofilærere.

Advaitavisjonen er å forstå at alt som er manifestert her som universet er udelelig Brahman. Brahman er den ultimate sannheten av alt som eksistens, bevissthet og grenseløshet. Min sanne natur er også eksistens, bevissthet og grenseløshet. Jeg er ikke separat fra Brahman. Du er ingen tilstand. Du er den tilstandsløse, uforanderlige, handlingsløse, grenseløse, tidløse, ordinære ren bevissthet hvor alle tilstander (modifiseringer) skjer. Du er ingen tilstander og umodifisert.

Du trenger bare å forstå det klart og med full overbevisning bevare denne kunnskapen med samme sikkerhet du har at du er et menneske og ikke en stol. Naturlig nok vil hardtbundet, begynnelsesløs, ignoransebaserte vasanaer skape noe trøbbel med det første og insistere at du bør endre deg med mer.

Du – ren, grenseløs bevissthet er ikke et erfarende vitne med en spesiell bevissthetstilstand. Bare sinnet går igjennom endrete tilstander, som avhenger av forskjellige kombinasjoner av gunaene og elementene. Det er ikke noe å overskride, fordi det er dualistiske oppfatninger for å binde søkeren til det vi kaller for spirituell samsara, verden av alltid endrede subtile erfaringsobjekter. Du kan lese mer i bloggen - Hva er Samadhi? Kommentarer tilslutt: Vi har fått gaver i verden fra Det Totale Sinnet: Den som tilrettelegger alle erfaringer og all manifestasjon i verdenen gjennom ulike krefter (Shakti): Iccha shakti (ønskekraft), Jnana shakti (kunnskapskraft) og Kriya shakti (handlekraft). Vi har tilsynelatende fri vilje til å bruke disse kreftene på en vis og ansvarlig måte. Dess mer modenhet en har i seg selv og er klar på hvem man virkelig er så vil man bruke dem på en ansvarlig måte og unngå å skade seg selv og andre f.eks. Vedanta Bevissthetsvitenskap viser oss gjennom selvgransking over tid at vi ikke er egentlig den som handler. Karma yoga hjelper oss til å se at alle resultater i verdenen og i livene våres er ikke opp til oss til syvende og sist. Karma Yoga hjelper oss til å gi slipp sansen av handleren. Utallige yogier, tantramestre, sjamaner, klarsynte og åndelige bevisste mennesker har alle ønske om å bli fullstendig, hel, komplett og fri. De klarer ikke å gi slipp på sansen av handleren, som er et stort problem i den åndelige jungelen av retninger og filosofier. Det Vedanta viser og avslører over tid er at vi allerede er fullstendig, hel, komplett og fri. Vi er udelt hele og det virker veldig enkelt. Men likevel så vanskelig siden vi alle har eller har hatt ønsker om å oppnå noe for å bli kvitt sansen av utilstrekkelighet, usikkerhet, utrygghet, smerte, lidelse, sår m.m. Når en forplikter seg til Vedanta vil en litt etter litt se at sansen av handleren blir mer og mer borte. Vår handlekraft blir ikke borte, men vi kan se bakenfor det vi ser og forstår at vi er ikke den som handler. Hva er symptomer på dette i hverdagen vi lever i? Vi føler oss mer tilstrekkelig, hel, komplett, fullstendig, trygg, sikker, har lite smerter og er for det meste tilfreds med hva livet har å by på. Vi fornekter og undertrykker ikke noe, men har aksept for hva denne intelligente ordenen gir oss av muligheter og erfaringer. På sanskrit kalles en ikke-handler for akarta og vår natur er det ikke-erfarende vitne (sakshi), som blir kalt for grenseløs Bevissthet eller Selvet. Alle kommandoer, handlinger og erfaringer ligger i det umanifesterte eller ren grenseløs potensial, som også noen kvantefysikere kaller det for. Det betyr at alle handlinger og erfaringer allerede er i «programmet» av denne drømmen, bevissthetens kreative spill (dans) eller hva vi ønsker å kalle livet som. Alle åndelige retninger har noe å by på opp til en viss grad, men sjelden er det noen som viser oss at vi er allerede fullstendig, hel og fri. Det er en lettelse å realisere og gjenoppdage vår natur, som er sat chit anananda parama prema svarupa: Grenseløs, uforanderlig, alltid-tilstedeværende, ufødt bevissthet, selv, eksistens, lykksalighet og kjærlighet. Det er synonymer på hvem vi virkelig er og alltid har vært. En sans av tilfredshet vil jo være noe av disse fruktene. Vi vil være mer munter, tilfreds og lykkelig i møte med livets utfordringer, som det er en del av for oss alle. Når vi forstår at vi er ikke handleren så betyr det ikke at vi kan gjøre hva vi vil i verden og få alt det vi ønsker. Vi vil jo fortsatt ha et ønske om å spille rollen et modent, vist, intelligent og ansvarlig menneske. Alle mennesker følger sin livsvei uansett og det er ikke mulig å endre noe på dem. De skal følge det som er deres natur. Vi vil også forstå at ignoranse er problemet i verden og det er også roten til ondskap. Vil vi skade noen andre om vi har forståelse og realiserer hvem vi er? Nei, fordi slik kunnskapsrealisering fører med seg følelsesmessig transformasjon og det gjør oss mer moden, klar, medfølende, tilpasningdyktig, allsidig og ikke minst tolerant i møter med alt i livet. Hvilke individuelle og kollektive karma som skal spilles ut verden over er det ikke noe vi har oversikt over, men vi kan ha oversikt eller det store bildet på hva virkeligheten er og hvem vi virkelig er. Vår sanne natur forsvinner ikke og vil alltid være her. Det er den største suksessen i livet ifølge Vedanta: Å (gjen) oppdage at vi er fullstendig, hel, komplett og fri.

96 visninger0 kommentarer