Verden er perfekt som den er

I Magasinet Visjon 3-2019 nevnes noe veldig vesentlig i en artikkel om Giita Rani og hennes liv.

«Møtet bidro til at Giitas indre kritiker dukket frem fra skyggene. Følelsen av å være ivaretatt av livet forsvant brått og brutalt. Det samme gjorde musikken. Først nå, flere år senere, har Giita begynt å komme seg: -Selv om jeg har vært i en selvkritisk tid, har det vært som om jeg har trengt å nå bunnen for å få tak i noe der. Bli mer jordnær kanskje, undrer Giita, som innser at hun før dette nok hadde en underliggende motstand mot verden slik den er. -Kanskje søkte jeg det spirituelle som en del av ønsket om en bedre og vakrere verden. Men å gjennom å miste vingene mine har jeg funnet ut at jeg har enda mer kjærlighet for verden – sånn som den faktisk er.» I denne podcasten nevner jeg det essensielle i denne bloggen.

VERDEN ER PERFEKT SOM DEN ER Når Vedanta sier at verden er perfekt som den er, betyr det at vi ikke kan være noe annet enn hva den er. Hvis verden kunne være annerledes, å anta at Maya (skapelses)-tanken var at det ikke tjente bevissthet, ville det skape verden til et annet sted. Men den gjør ikke det. Det må være en god grunn for lidelse og det er helt klart det, som motiverer ens jakt til forståelse og selvgransking.

Vi har en tro på at det er noe galt med oss og verden og har behov for å fikse på noe der ute eller hos seg selv. Det er bare en tro og ikke din sanne natur. Å følge sin natur er jo individuelt hva man skal gjøre siden man er programmert ulikt - har ulike programmer, tendenser,vaner osv. Dette er et viktig element i psykologien Vedanta prater om at det er ingenting å fikse på. Det kan virke provoserende for mange som tror det er noe å gjøre, fikse på i verden eller hos seg selv. Ha tillit til at ting skjer som det skjer uavhengig om det er noe vi tolker som positivt og negativt. Hva ønsker vi? Et fredfullt sinn. Og ha det bra med oss selv. Unngå lidelse, usikkerhet og føle at en må gjøre noe for å være bra - dyder. Tilslutt har vi bare et valgløst mål: Frigjøring eller moksa som Vedanta prater om. Vi realiserer og forstår hvem vi er og vår rolle i verden: "Du er god nok som du er - ingenting å fikse på - da er du virkelig fri. Perfekt tilfredsstillelse. ingenting å heale - ingenting å fikse - deg selv, andre eller verden. Det er ikke noe galt med deg. Du er perfekt som du er. Verden er perfekt som den er "

Når vi realiserer at vi er fullstendighet - fullkommenhet - vår sanne natur,vil vi ikke som regel ha trang til å fikse på noe i seg selv eller andre. Det betyr ikke at en ikke vil utvikle sinnet sitt eller forståelse i ulike temaer man er opptatt av i verden osv. Det vil ikke ta bort engasjementet en har for natur, klima, miljø, mennesker m.m. Vedanta er opptatt av å fjerne ignoranse og eksistensiell lidelse. Da trenger en å gå innover - vende sinnet innover enn utenfor. Vi er preget av våre vasanaer (programmer, tendenser, vaner osv). Vår holdning til oss selv preger også vår holdning til verden og andre mennesker.

Hvorfor er det vanskelig å akseptere at du og verden er perfekt som den er? Det er det jeg skal forsøke å granske, reflektere og undersøke på i denne bloggen. Vi slutter ikke å bidra når vi har denne holdningen som nevnt om at alt er perfekt som det er, men vi er mer i harmoni med oss selv, vår livsvei og sanne natur og verden. Finnes det bedre realisering og erkjennelse på å ha kjennskap til hvem vi er og hvordan forholde oss i harmoni med oss selv og verden?

Verden Trenger Ingen Fiksing Bhagavad Gita, en av de tre steinpilarene av Vedantaundervisning, kanskje den viktigste,kommer med en viktig uttalelse. Den sier at det å gjøre plikten til en annen er farefullt; det er bedre å gjøre en tredje-klasses jobb hvor du passer på deg selv enn en første-klasses jobb ved å passe på andre. Alle vil se bra ut i øynene på samfunnet og samfunnet definerer dyd, som å gjøre en forskjell. Det er en varm og tåkete ide, som ofte fører til skade så langt den lett overfører til forfengelige forsøk å kontrollere og manipulere livene av andre ifølge din ide av hva som er bra for dem. De fleste av oss er undervist om at det er nobelt å ofre for andre. Men siden andre følger deres egne natur uavhengig av våres ønsker når alt kommer til alt, er det rart at vi føler frustrert, sint og bitter?

Det er kanskje nytt for deg, men vi er ikke her for å redde verden. Verden er perfekt som den er. Det gode og det onde tjener bevissthet perfekt. Når du forstår det store bildet (helheten) vil du roe ned og passe ordentlig på deg selv. Men når du har en spesiell forfengelighet at du vet best,som er egentlig født ut av sansen av underlegenhet og opplever deg selv å hjelpe noen andre, gjør du egentlig ingen tjeneste, fordi du skaper en avhengig person. Nummer en spirituell verdi er selvstendighet. Hvis du gjør tenkingen for andre og passer på deres liv, vil de ikke utvikle seg. Det betyr ikke at berettigete og sporadiske krav om å hjelpe ikke burde bli gledelig respondert på eller at det ikke er plikten av foreldrene å forme livene til deres barn med kjærlighet og gode verdier. Imidlertidig i konteksten av jakten for frigjøring, burde du ideellt sett unngå forhold som krever kontinuerlig tjeneste, hvis ikke det er din natur å tjene.

De sier at livet imiterer kunst. Såpe-operaene er et godt eksempel av svadharma (livsvei) problem, fordi det glorifiserer nesten hver dårlige verdi kjent av mennesker, spesielt manipulasjon. Ofrene er grunnleggende umodne, ikke særlig kloke mennesker og bedragerene er å gjøre-noe godt fra helvete. Imens de dolker ofrene i ryggen med sleske smil og varmt omfavner at de hevder det er til det beste for ofrene. «Jeg har sex med din kone og bedrar deg i forretning, fordi jeg elsker deg så mye. Du kan ikke se det, fordi du er så dum. Beskjeden er åpenbar: pass på deg selv, hvis du ikke jobber med dine egne ting, vil du aldri få frihet.

Karma yoga holdning til seg selv (individet) og verden (det totale) - Naturlig bidrag i Verden Som selvet er du ubetinget kjærlighet, og det er ingen separasjon mellom deg og den tilsynelatende virkelighet, alt er perfekt fordi det er bare deg. Det er ikke noe behov for noen erfaringer, meditasjon eller på en annen måte. Du er meditasjon. Du er Forskjellen. Som individet, opplyst eller ikke, er det en del av karma yoga praksisen å bidra til Feltet(verden). Karma yoga er å handle med takknemlighet og det å sette pris på denne fantastiske skapelsen og alt er gitt til deg, en gjensidig holdning. Å prøve å endre verden er nyttesløst, fordi Det Totale Sinnet alene styrer alle objektene og tar vare på Det Totale (verden) på en perfekt måte.

Meditasjon er bare effektivt hvis en forplikter seg til karma yoga, å overgi resultatene til Det Totale Sinnet, Feltet, Livet. Meditasjon vil ikke endre verden eller deg selv som et individ, men fordelen er sattva, fredfull sinn, og erfare ditt sanne natur, som er veldig fordelaktig til deg, til selvgransking og til helheten.

Du blir en som bidrar til livet. Det gjør en forskjell til din verden at dess mer fredfull du er, dess mer sattva (klarhet) bidrar du til Livet. Men hele poenget med meditasjon er å forberede sinnet til selv-gransking, det er det hele. Meditasjon vil ikke fjerne ignoranse, bare selvkunnskap kan gjøre det.

Det Totale Sinn/Isvara er ikke særlig glad i do-gooders - de som vil redde verden fordi de tror verden er problemet og trenger å fikses....men det er fordi de blant annet tror de vet "mer" enn det Totale Sinnet. Det Totale Sinnet/Makrokosmisk Sinn vet best. Er allvitende og vi bør respektere det. Vi kan hjelpe til utifra vår livsvei og det som passer for oss. Vi vil gjerne bidra i verden og har medfølelse for alles erfaringer på godt og vondt,men det er endel fallgruver her for spirituelle. Mange her som tror verden skal reddes, fikses osv. Verden er perfekt som den er - er en holdning til verden og at vi ikke har kontroll på resultater i verden. Det er ikke opp til oss til syvende og sist. Det Totale Sinnet har det siste avgjørende ord i alle sammenhenger. Det er også ulike karma - individuelle, kollektive (nasjoner) og andre ting å ta hensyn til her som vi ikke har kontroll over eller har helt oversikt over.

Å stole på følelser er ikke god basis for et lykkelig liv. En kan ikke løse problemer alene og når en kommer til Vedanta, betyr det at man trenger hjelp til å få kjennskap om hvem man er. Karma Yoga handler om passende handling og holdning for å løse emosjonelle utfordringer. Det innebærer nøytralisere bindinger til det man liker/misliker i livet. Du skapte ikke kropp-sinn verktøyet og resultatene i livet er ikke opp til deg, men opp til Ishvara/Dharma-feltet (verden er et nullsum-spill). Karma Yoga er med og forbereder en til å ta imot selvkunnskapen og at man er generelt rolig og klar (sattvisk på sanskrit).

Kunnskapens Yoga har med å

lytte (sravana), kontemplere/analysere/reflektere/systematisere (manana) og aktualisere /assimilere (nididhyasana). Du lever lykkelig i verden. Du er hva du ønsker: Tilfreds med å være deg selv - full, hel og komplett og har ikke behov for at noe der "ute" skal gjøre en lykkelig eller hel.

Det finnes bare "sannhet" og ikke min "sannhet". Du har tiltro (shradda) til skriftene for å løsrive/frigjøre fra bindinger til "objekter". Løsningen er selvkunnskap - fjerner ignoransen om hvem du er. Man har hengivenhet til sannhet og kunnskap. Å vite hvem man egentlig er, er kjærlighet til seg selv. (identifisering). En er fullstendig tilfreds (tripti) som man er - man forstår og aktualiserer hvem man er. Objektivitet (Vairagya) Når diskriminasjonssevnene er godt integrert i deg så vil du også lettere være objektiv og ikke bundet til objekter i verden. Du er ikke bundet av følelser, hendelser og resultater i livet og har evnen til å være objektiv. Objektivitet er et tegn på modenhet. Du stoler på at Dharma-feltet/verden følger det den skal følge og skylder ikke på ytre krefter som uflaks, regjeringen, konspirasjoner, mennesker, samfunnet m.m. for det som skjer i livet. Du vet alt som skjer tjener helheten og livet er et nullsum-spill. Du både "vinner" og "taper" i verden. Og din holdning er at du er noenlunde den samme uansett hva som skjer av resultater i verden og ser på alt som noe du skal gå igjennom og lære av.

Objektiv holdning til verden og seg selv er også med og hjelper på å fjerne emosjonelle bindinger og ubalanse.

Denne ideen om å forbedre verden, som en motivasjon for å gjøre noe er ikke en god en og virker sjelden. Det er fordi den grunnleggende forutsetningen at det er noe galt med verden på den måten den er (og det er er ikke noe galt), som har en underforstått betydning om at den er virkelig, som den ikke er. Når det Totale Sinnet vil ha mer fjernet ignoranse, vil det skje. Det er ikke noe galt med ignoranse eller dualitet; Den er vakker og veldig intelligent. Ignoranse har ingen begynnelse og uendelig på det makrokosmiske nivået; den vil alltid være det, fordi bevissthet er evig. Det er fordi ignoranse er en kraft, som eksisterer i bevissthet eller ville det ikke være grenseløs.

Vi, individer, har ingen kontroll over resultatene, hvis du ønsker et mer positiv bidrag ved å hjelpe på en måte, så gjør det. Men det er en utakknemlig oppgave, og la ditt bidrag være i tjenestegjerning uten en tanke på å endre ting eller gjøre dem bedre eller annerledes. Vi må alltid undersøke våre motiver for å gjøre noe: se om det er for å føle deg bedre, overlegen eller til å gi deg en mening i livet. «Do-Gooders», som har en tendens til å ønske om en bedre og annerledes verden enn den er istedenfor å akseptere den har ofte gjemte agenda. Mange har lav selvfølelse, og det å hjelpe er en måte å føle seg bedre på om seg selv. Handle for å hjelpe fordi det er en din natur til å gjøre det eller fordi du kan, med karma yoga ånd, og la resultatene være opp til Det Totale Sinnet. Du kan ikke slå systemet. Karma yoga er den eneste måten til fred. Vi ønsker alle at verden er et bedre sted, men den er hva den er.

Noen mennesker responderer til denne kunnskapen ved å si «hvis en ikke kan endre noe fordi det ikke er virkelig, og det er perfekt på den måten det er, hvorfor bry seg om å hjelpe noen? Men Vedanta sier hvorfor ikke hjelpe om alt er perfekt. Din hjelp er også perfekt. Hvis det er i din natur å hjelpe, vil du hjelpe. Hvis ikke, ikke. Hvis det er i din natur til noen ganger å hjelpe og noen ganger ikke, er det slik Det Totale Sinnet har skapt deg. «Do Gooders», de som vil gjøre det godt, som vi kaller dem for, er ikke populær hos Det Totale Sinnet. Det er fordi denne type sinn tror vanligvis at det vet bedre og drar av sted for å redde verden eller mennesker. Det er ingen god motivasjon for å gjøre noe til å hjelpe, fordi du antar at du vet mer enn hva Det Totale Sinnet gjør i å levere karma.

Å elske alt det stygge - skyggesidene i oss selv og verden - Ubetinget Kjærlighet vår essens og natur Det er ikke noe galt med den personen du er - aksepter alt ved deg positivt og negativt. Det er ikke du som har skapt det. Vær takknemlig for det du tar imot som gave - uansett hva det er iforbindelse med handling. Du er perfekt som du er - verden er perfekt som det er. Ingenting å endre på. Akseptere det - liker eller ikke liker.

Når vi elsker alt det stygge i oss - det negative og alle skyggesider er også deg selv. Så aksepterer vi fullt ut at vi er den vi er. Vi er modne og objektive. Klare til å lytte til mer kunnskap om hvem vi er og hvordan vi takler og tolker livets handlinger. Det er uhyre vanskelig å elske det stygge i oss - det som vi undertrykker eller ikke ønsker å vise. Fullt forståelig.

Når vi aksepterer hvem vi er - alle vår sider så er det ikke mer å gjøre. Men heller hvordan vår holdning er til livet og dets opplevelser.

En kan lett demonisere verden og si at det er noe galt med verden. Men den er perfekt som den er og det å akseptere at Donald Trump er den han er,er ikke lett. Å demonisere verden er lett når man skylder på regjering,samfunnet,mennesker med makt og lager fantasier om konspirasjoner som florerer på nettet. Det er ikke lett å elske sine skyggesider og det får en jo se til gagns når en observerer Donald Trump og andre i media. Men hva med dine skyggesider? Elsker du dem for det de er? Alt skjer jo i sinnet vårt og det er egentlig ikke noe "utenfor" oss. Jeg har stor sans for måten David Lynch viser oss vakre og stygge sider i sine filmer og i tv-serien Twin Peaks ikke minst. Det er genialt og brilliant laget. Så mye subtile elementer i hvert bilde og hendelse.

Selvets natur, bevissthet er parama prema svarupa. Parama betyr grenseløs, svarupa betyr natur og prema er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig. Det er naturen av bevissthet. I dens tilstedeværelse blir spirituell kjærlighet til. Imidliertidig, spirituell kjærlighet, uansett hvor ren den er, er dualistisk, en transaksjon mellom et subjekt og et objekt, kjærlighetsfølelse, for eksempel. Når jeg vet at jeg er bevissthet, er Jeg prema, grenseløs kjærlighet. Denne kjærligheten er kunnskap fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når handleren har blitt negert (gitt avkall på) av selvkunnskap.

Hva er det siste trinnet av ikke-dualistisk kjærlighet? Det forklarer for å realisere ikke-dualistisk kjærlighet, som er den høyeste form av kjærlighet, må en omfavne og akseptere de stygge og smertefulle delene av livet. Denne høyeste form av Kjærlighet er varig, ugradert, ikke-erfaringsbasert og er min selve natur, kan bare bli oppdaget eller krevd gjennom et passende kunnskapsmiddel. Dette passende kunnskapsmiddel er ikke-dualistisk tradisjonell Advaita Vedanta. Det Er Ikke Noe Galt Med Verden Å uttrykke en del hat mot ledere som f.eks George Bush jr eller Donald Trump er og har vært vanlig. Det er ikke lurt å ta nyheter så personlig. Media er besatt av penger og den vet at konflikter selger. Den vet at Amerika er frykt-besatt og nyter det når en føler en mulighet til å føle sinne og rettferdighet, den serverer hva folket ønsker seg.

Men for hver negative historie finnes det tusenvis av positive historier som aldri blir trykket. For det andre er universet stort nok til å inneholde hva små konflikter som er der uten å bli helt ut av balanse. Det skjer en del mirakler rundt oss og hvis du ser ned på verden fra der du er vil du legge merke til hvor vakker og ordentlig den er, både mennesker og natur. Alt er forbundet til alt annet og jobber med hensikt. Konflikten som media skaper et stort nummer av er egentlig en del av den Universelle Orden, og ikke omvendt.

Hvis du føler at verden er et rot og det opprører deg, er den eneste måten å gjøre en forskjell på å ha en positiv holdning,som også er i tråd med karma yoga holdning: Å se verden som halv-fullt glass og ikke halv tomt. En optimistisk holdning. Å bli opprørt fordi verden er opprørt øker bare uroen i verden. Mennesker du kjemper mot vil bare nekte å endre seg. Det er ikke noe sans i å bekymre seg om det store bildet om du ikke er en av dem som kan virkelig påvirke hendelser. Men en små person kan skape en fredfull, kjærlig vibrasjon og spre det til alle han eller hun berører.

Det er også viktig å forså at alt her, inkludert konflikter tjener en høyere hensikt, slik at når en person erfarer konflikt vil han eller hun omsider begynne å granske, å se hva er årsaken og det vil lede omsider til selvundersøkelse og etter hvert en slags selvkorrigering. Å meditere kan være lurt pga dine subjektive konflikter, slik at denne lidelsen du kjenner på vil ha et positivt resultat. Å gjøre det for passende grunner, fordi du er problemet. Verden er bra som den er.

Verden er perfekt som den er – noen flere tanker Å gjøre en forskjell er det veldig mange som er opptatt av. Vedanta sier at en bør stoppe å gjøre en forskjell, fordi du prøver å fikse på verden, deg selv og andre mennesker. Fordi det er ikke noe galt med deg selv eller verden. Det er ikke noe galt med den personen du tror du er. Du er verken en dårlig eller god person. Du er en person. Du har ikke skapt denne personen. Du er ikke ansvarlig for dette. Du er ansvarlig for å akseptere denne personen. Det er alt du kan gjøre.

Den personen du liker eller misliker er gitt deg. Det er et problem når man ikke liker den personen man er. Svadharma (min natur) betyr at jeg har akseptert den personen jeg er. I den spirituelle verden snakker en om å overskride eller ødelegge den personen. Du må dra til en høyere tilstand og stoppe å tenke. De sier at denne personen er ditt problem. Flere guruer eller spirituelle ledere som tjener en del penger på denne tanken om at det er noe galt med deg. Vedanta sier det motsatte: Det er ikke noe galt med deg og den personen du er gitt. Problemet er at du ikke liker den eller ikke.

Hva er poenget med å like eller mislike personen. Det har ikke noe med den vi egentlig er. Jeg har ikke valgt denne personen med sine kvaliteter. Jeg kan bare akseptere den. Det er hva svadharma min natur er. En objektiv, klar og moden holdning. Å akseptere meg selv, som den personen jeg viser meg som i verden er også kjærlighet. Det er også en forståelse over at jeg har ikke skapt denne personen.

Svadharma betyr ikke å være spirituell, hellig,være god eller følge et spesielt ideal. Men følge det som er din natur og livsvei. Alt er bra som det er hele tiden. Det er holdningen til svadharma din natur. De gode tingene er bra og de dårlige tingene er bra. Alt har med holdning å gjøre og aksept. Det er slik Vedanta underviser oss i å gjøre oss upersonlige og objektive i våre observasjoner av det som skjer i kropp og sinn. Vedisk holdning til teknologi og materialistisk utvikling i verden Vedaene har ikke noe imot materialistisk utvikling. Vi forbanner ikke fjernsyn. Vi forbanner ikke datamaskiner, oppdagelsen av biler og oppdagelsen av raketter og alt som har med materialistisk utvikling. Som en spirituell søker, trenger jeg ikke å fordømme dem: De er alle gaver av Det Totale Sinnet. Faktum er at vi også bruker dem. Jeg hørte at Maharshi Mahesh Yogi har en vedisk kanal. Hvorfor kritiserer vi vitenskap? Veda er ikke imot noe vitenskap, på den andre siden vi sier velkommen og vi kan ha klasser som en data/internett klasse. I regnfull sesong, trenger du ikke å komme og du kan sitte hjemme og lytte i fritiden. Hvorfor skulle jeg kritisere data, eller noe i det hele tatt?

Hva Veda sier er at hvis du er bare forpliktet til en materiall utvikling og hvis du ikke parallelt bringer med deg spirituell vekst også, kan den samme materialismen bli dødelig. Fordi hvert menneske er en blanding av materie (anatma) og ånd (atma, selvet, bevissthet). Vekst i livet bør være en vel balansert vekst; og vitenskapelig utvikling må også være der i velbalansert vekst, sammen med økonomisk utvikling alt er flotte ting. Men ikke la dem bli en hindring til spirituell vekst. Og hva som er spirituell vekst: Den ultimate veksten er oppdagelsen av det faktum at jeg er selvet/bevissthet,som er essensen av hele universet, uendelig ekspansjon er spirituell vekst. Fysisk sett kan du ikke ekspandere bakenfor dens begrensninger.

Verken fysisk eller mentalt kan du ekspandere bakenfor dens begrensninger. Fullstendig uendelig vekst er bare mulig spirituellt sett og derfor imøtekomme spirituell vekst, mens du jakter på materielle ting. Og en slik balansert mål av materielle, underholdning/nytelse/tilfredsstillelse , så vel som selv-kunnskap kalles for Karma yoga.

Ondskap og destruktive handlinger i verden Ingen behov for å erobre de onde kreftene osv. De var alle oppfatninger født ut av selv-ignoranse. Et klart sinn under innflytelse av selvkunnskap er ubekymret med skjønnhet og stygghet av den dualistiske verden. Et slikt sinn ser gjennom disse ulikhetene, fordi den ser alt i denne tilsynelatende virkelighetsorden som i seg selv er bevissthet.

Hvem skal en klandre for ondskap og annet som skjer i verden? Hvis du ønsker å klandre noen kan du like godt klandre subtilkroppen (ego, sinn, intellekt) som alt annet. Ignoranse er det som bør klandres. Den viser seg i subtilkroppen som feilaktige tanker om ens selv og verdens natur.

Å våkne opp er ikke noe du gjør. Det skjer heller ikke. Men hvorvidt du er våken eller ikke, ignoranse blir. Du trenger å være dedikert over å fjerne den. Men du er ikke nødvendigvis kvalifisert til å fjerne den, fordi en hel del av hva du tenker er kunnskap er egentlig ignoranse. Du trenger et objekt syn, med andre ord Vedanta. Og du trenger å bli undervist. Å lese det som en oppvåknet eller uoppvåknet person vil ikke fungere på grunn av manglende objektivitet bragt med seg av ignornase av virkelighetsaturen.

Oppvåkning betyr bare at du har hatt noen erfaringer, som overbeviser deg om at du er ikke hvem du tror du er. Hvis du er selvet, og det er bare selvet, da har du aldri sovet, da er det ingen spørsmål om oppvåkning. Hvis dette er sant, da gjenstår bare ignoranse. For å fjerne ignoranse trenger du et kunnskapsmiddel. Dine egne kunnskapsinstrumenter er ikke i stand til å fjerne den. Du trenger en upersonlig, fullstendig, grundig middel, altså Vedanta.

Ondskap Er Forårsaket av Ignoranse av Det Totale Sinnet Jeg forstår at alt som utfolder seg i denne tilsynelatende virkeligheten i lyset av selv-kunnskap, og ikke gjennom den begrensete forståelsen av individet, som betyr min preging eller programmeringer/tendenser. Det betyr ikke at mitt sinn er allvitende, fordi bare Det Totale Sinnet har kjennskap til alle fakta. Det betyr at jeg forstår essensen av alt, fordi jeg ser alt som meg, bevissthet. Dette må inkludere det som kalles for godhet og ondskap.

Når Maya viser seg: Det Totale Sinnet i form av Skaperen viser seg frem og skapelsen manifesterer seg tilsynelatende. Skapelsen er laget av og oppstår fra gunas: rajas,tamas og sattva. De er upersonlige krefter som former måten dualitet (samsara) spiller ut. Det er ingen dualitet i mitt sinn, slik at jeg ikke ser på hendelser som personlige.

Fra individets perspektiv, som identifiserer seg med å være et individ, blir det som spilles ut i verden sett på som personlig og har alle slags tanker, følelser og handlinger forbundet med den. Fra ens personlige til globale syn, hvordan vi ser på verden og hva som skjer oss og den, vil være tolket av hvordan sinnet er preget av gunaer, med andre ord programmeringer og tendenser, som er også generert og farget av gunaer.

Selv om jeg vet at jeg er selvet og ikke personen, den tilsynelatende personen som lever i den tilsynelatende virkeligheten. Selvfølgelig utifra dette perspektivet ser jeg grusomme handlinger på samme måte som du gjør: som urettferdighet, hjerteskjærende og tankeløse. Men forskjellen er at jeg vet at det er ingenting en kan få gjort noe med den. Ondskap vil alltid være tilstede i den tilsynelatende virkeligheten, det er rajas og tamas på sitt verste, hvis de kunne bli personifisert, som de ikke kan. Ondskap er forårsaket, ikke av Det Totale Sinnet, men av ignoranse av Det Totale Sinnet.

Det er vanskelig å akseptere dette og det er sjels-ødeleggende hvis du går inn i korstog mot livets mørke side. Imidlertid, spiller Det Totale Sinnets skapelse ut som det må. Karma er umulig å forstå fra individets perspektiv, fordi personen kan bare se på hva som skjer i den tilsynelatende virkeligheten inni rammen av den tilsynelatende virkeligheten. Dette perspektivet vil alltid være begrenset. Den tilsynelatende virkeligheten vil alltid være begrenset. Den eneste løsningen er å se fra bevissthetens ståsted.

Ondskap, adharmiske handlinger og alle deres mange manifestasjoner er avskyelige og en kan ikke unngå å fordømme dem hvis dharma og sinnsro er hva du verdsetter. Men å være involvert i verdi bedømmelser og bli følelsesmessig om dette emnet er å glemme den viktigste fakta: Det er ikke bevissthet,som forårsaker slik grusomme ting. Bevissthet er ingen stor person med ønsker og frykter. Bevissthet er grenseløs. Fordi den er grenseløs har den alle tenkelig kraft, inkludert kraften for såkalt det gode og det onde, ignoranse. Hvis ignoranse er eksludert fra bevissthet, ville bevissthet være begrenset, når vi undersøker vet vi at det ikke er mulig. Ondskapen som en ser er et resultat av ignoranse. Vi vet dette fordi individer som forstår deres natur som bevissthet, gjør ikke noe ondt. Og selv om de som ikke forstår Det Totale Sinn (Isvara/Maya) sin natur gjør ikke noe ondt, verken fordi de ikke skal klandres for deres ignoranse av Det Totale Sinnet,som er hva som skaper godhet og ondskap.

Det er hvorfor Jesus sa: «Far, tilgi dem fordi det vet ikke hva de gjør». Maya (tilsynelatende) får bevissthet til å tro at det er et individ,som ikke vet at det er hel og fullstendig bevissthet. Når bevissthet er fortryllet av maya, gjør det handlinger og skaper lidelse til seg selv og andre. Samtidig er det mye godt i verden som det er ondskap. Maya får også bevissthet til å realisere dens natur som bevissthet, følge dharma og gjøre mange flotte ting. Det er flere mennesker som er tiltrukket til healing og hjelpe enn det er overgripere av onde handlinger.

Er bevissthet ansvarlig for godhet og ondskap? Bevissthet er vitne av (tilsynelatende) godhet og ondskap. Den kan ikke være verken godskap eller ondskap, fordi både godhet og ondskap er objekter kjent av deg, bevissthet. Du er ikke hva du vet.

Maya, eller ignoranse, er ansvarlig for godhet og ondskap, ikke bevissthet. Maya er ikke virkelig. Vi vet dette fordi den forsvinner med selvkunnskap. Hvis maya ikke er virkelig, da er effektene av maya, godhet og ondskap i den tilsynelatende virkeligheten skapt av maya, heller ikke virkelige. Lidelse har med å ta noe som ikke er virkelig til å være virkelig.

Når vi sier at verden er perfekt som den er mener vi at den kan ikke være noe annet enn hva den er. Hvis verden kunne være annerledes, anta at maya tanken at den ikke tjente bevissthet, ville den ha gjort verden til et annerledes sted. Men den gjør ikke det. Det må være en god grunn for lidelse. Og det er sannelig det. Selv om det får bevissthet til å vise seg som et individ til å være sløv og ond, den gjøre også dem sensitive og våkne, som gir dem indirekte kunnskap av deres bevissthets natur, og motiverer dem til jakten for direkte kunnskap.

Healing og Intensjoner Fra Det Store Bildets perspektiv er healing Vedanta. Hvilken større healing finnes det utenom kunnskapen om at det ikke er noe tvil om at vi er bevissthet?

Hva er det egentlig en healer tror han eller hun gjør? Og hvorfor ønsker en healer å heale? Er det en ubevisst respons til lidelse blottet for en sans av handleren eller er det et forsøk på å styrke handlerens sans av dyd? Det er ikke noe galt med dyd i utgangspunktet, men den kan maskere en sans av ufullstendighet og utilfredshet med en selv og verden. Den kan lett maskere oppsiden av lidelse.

Det Totale Sinnet har kontrollen av dharma og adharma samt hva som heales eller ikke. Om det er i din natur å heale er det bare å heale. Men ikke gjør noe stort nummer av det.

Hvis det er i din natur å heale vil du ikke tro at du er en healer. Healing vil skje i din tilstedeværelse uten anstrengelse. Å lære teknikker kan virke litt mistenkelig, men det er ingen dødsstøt.

Den selvutnevnte healer har ingen kontroll over resultatene. Han eller hun kan gjøre handlingene, men resultatene er definitivt opp til Det Totale Sinnet. Noen ganger er vi ment å lide. Det kan ha en fordelaktig virkning eller ikke. De fleste healere slutter etter en stund, fordi de kan ikke avgjøre resultatenes natur. Det er typisk handlere.

Individet har kontroll over teknikkene, ikke over resultatene, som er Karma Yoga holdning.

Sykdom og Healing - Følelser og Tanker

En smart måte å tenke på om healing er at ingen er syke. Alt er selvet. Selvet er aldri syk. Sykdom er en sinnstilstand basert på tanker om at verden og sinnet er virkelig. Men hvordan kan du heale noe som ikke er virkelig? Healing er å sette noen i et miljø healer sin tilstedeværelse hvor de føler trygge nok til å tro annerledes. Når de slapper av er det mulig for Det Totale Sinnet i form av doktorens energier å flyte igjennom den psykiske nervekanalen(nadis) som er blokkert og gir en sans av lettelse. Shakti healer.

Fordi virkelighet er ikke-dualitet, er det ingen tid, rom eller årsak og virkning. Alt som skjer tilsynelatende skjer samtidig på tilsynelatende forskjellige nivåer. Når selvet skinner: Sinnet tror, følelsene føler og kroppen handler. Imidlertidig, får Maya til å se ut som om tid,rom og kausalitet er virkelige. Fordi vi lever i Maya verden, bruker Vedanta konsepter passende til Maya for å lede oss ut. Når vi sier, for eksempel at tanker forårsaker følelser, mener vi ikke at de i virkeligheten er forskjellige, vi mener at følelsene og tankene er bare to måter av å se den samme tingen, på samme måte som tid og rom er to måter å se på verden.

For eksempel, er det en trestol foran deg og hvis du er spurt hva du ser ville du sagt at du ser en stol, selv om du kanskje hadde helt oppriktig sagt at du ser tre. Stolen og treet, som eksisterer samtidig i samme lokasjon er ikke separate.

Når vi sier at sattviske tanker er født av lykksalighet, mener vi at det er ikke noe forskjell mellom lykksalighet og sattva, bare en tilsynelatende forskjell. Av Det Totale Sinnets nåde viser bevissthetens lykksalighet seg som sattva. Men når du hører at de er født av lykksalighet, er du motivert til å søke sattva fordi den kan love en lykksalighet. Det tar ikke mye arbeide i å se treet, fordi du ser det allerede. Det tar noen få ord til å peke ut at din kunnskap er bare delvis i harmoni med din erfaring. Du sier bare stol, men du kunne ha sagt tre. Eller du kunne ha sagt: Jeg ser tre i formen av en stol, som er fullstendig kunnskap.

Når du erfarer en følelse erfarerer du også en tanke. Tanken er treet av følelsen. For å løse et følelsesmessig problem bør du ikke fokusere på følelsen, som ikke er mottakelig til kunnskap, du bør fokusere på tanken, som er. En kan si på en måte at alle følelsesmessige problemer er tankeproblemer. Hvis du ønsker å føle deg bra : tenk tanker som forårsaker gode følelser.

Manglende evne til å verdsette denne sannheten forklarer faktumet at healing-verden, for eksempel, er som et varig opphold på sykehuset. Mennesker forlater det, ikke fordi de er healet, men fordi de er kurert av tanken på at det å generere gode følelser til å bli kvitt dårlige følelser adresserer ikke det virkelige problemet, tankene som produserer sykdommen. Hvis noen er ensomme og du gir dem klem, vil ensomhet gå bort midlertidig, men kommer igjen kort tid etter at klemmen slutter. Den virkelig årsaken kan ikke bli løst av en følelse. Bare kunnskap virker. Eller alternativt sett vil de aldri forlate sykehuset.

Selvkunnskap er den eneste selv-healing. Selv-kunnskap er den eneste selv-healing, Isvara (Det Totale Sinnet) den eneste healer. Hvorfor eneste og ikke det beste? Fordi beste innebærer vurdering og sammenligning. Beste viser til verste.

For Isvara ER det kun Isvara. Isvara er ikke noe som sammenligner og vurderer seg selv på en beste-verste skala.

Eneste er veldig klar. En -este. Ikke-dual -istisk.

Alt er en drøm «Vi er som drømmeren, som drømmer og som lever inni drømmen». Det er et sitat fra flere Upanishader, en samling av vediske tekster som inneholder frøene av både Hinduisme og Buddhisme.

Din realisering er riktig: Alt som individet erfarer hvorvidt det er i våken eller i drømmetilstand, er alt en drøm. Ingenting av det er virkelig, virkelig er definert som alltid tilstede og uforanderlig, en definisjon som passer bare deg, den som har kjennskap til drømmen, ikke-erfarende bevissthet.

Drømmetilstanden har to aspektere: Den våkne drøm og sovende drøm. Det blir kalt for pratibasika tilstand, subjektiv virkelighetstilstand. Det er all skapelse av individet (jiva sristi). Både den våkne tilstanden og den drømmende tilstand er et individuelt individets virkelighetstolkning.

I drømmetilstanden (hvorvidt individet er våken eller i søvntilstand) påvirker programmeringer/tendenser hvordan virkeligheten er tolket av individet. Det Totale Sinnet leverer råmaterialet for tolkningen, men ikke selve tolkningen.

Til slutt er alt Det Totale Sinnet (blir også kalt for Isvara,Det Makroksomiske Sinn eller Kausale), men for å få den forståelsen (som er ensbetydende med frigjøring), må individet forstå dens enhet med Det Totale Sinnet og dens forskjell fra Det Totale Sinnet, slik at det kan være fri av både seg selv og Det Totale Sinnet.

Verden Er Bare Ditt Sinn Verden er bare i sinnet. Det er ikke en virkelig verden der ute, bortsett fra materielle objekter som viser seg i sinnet som tanker. Verden er bare ditt individs tolkning av tankene som viser seg i det makrokosmiske sinnet (Det Totale Sinnet)Problemet og løsningen har med å gjøre hvordan du relaterer til dine tanker. Tror du at de er virkelige? Adlyder jeg dem? Hvem er ansvarlige for dem? Vedanta gjør deg bevisst av en plass i deg som tillater deg til å se dem for de er: Objekter fri for personlig betydning.

"Objektenes funksjoner endrer seg ikke ved opplysthet. Alt som endrer seg er verden- og individets status. Begge blir ikke lengre sett på som virkelige, fordi du vet at du er virkelig essensmessig og fra hvor alle objekter dukker opp i og hvor alle objekter er avhengig for deres eksistens og du vet at du er det ikke-erfarende vitne,som har kjennskap til den erfarende entitet (jiva/ego) og alle objekter."

Kort oppsummering hvorfor Verden er perfekt som den er Hvis en tror det er noe galt med verden og seg selv så ser man seg selv og verden som noe som skal fikses på. Den underforståtte betydningen. At vi føler oss utilstrekkelig og at vi mangler noe. (Vi er hel, komplett og fullstendig). Verden er perfekt som den er ifølge vedanta. Fordi man har en karma yoga holdning om at folk følger den livsvei og det de er programmert til. De vet at det totale sinnet/Gud som alt kommer fra inkl fysiske lover, verden, mennesker mm vil sørge for at ting blir gjort som de skal. Man er takknemlig for alt man er gitt i verden og bidrar på den måten som er naturlig utifra sin lisvei. inkl engasjement. De som tror verden skal endres og fikses på mangler stødig kunnskap om skapelse, seg selv og hvem de er utifra ikke-dualitetsvisjonen.

Å tro at noe er galt med verden kan også føre til at man kan gjøre noe eller engasjere seg i ting, som ikke er ihenhold til ens programmeringer og livsvei. Det er lett å misforstå. Hvem har det best med seg selv også? De som er bekymret for verden og har behov for å fikse på den og seg selv? Eller de som tar det med ro, forstår mekanismene i skapelsen? Hvordan er sinnene til hver og en av disse?

Kunnskap om det totale sinn, individer, virkelighet og hvem vi er (selv/bevissthet) er nøkkelen til frigjøring. Det er en takknemlighet, aksept og modenhet som gjør at en kan nyte denne drømmen/livet best mulig. Og man har tillit til at ting utspiller seg kollektivt og individuelt som den skal. Ingen behov for å fikse på noe i seg selv og verden. Men man har tiltro til å følge det som en skal følge også og en vil naturlig bidra med det som skal når også sinnet er hovedsakelig fredfull og tilfreds.