• David Storoy

Kvantefysikkens Gåtefulle Implikasjoner

Oppdatert: 2. nov. 2020

Gunas og Vitenskap Student: Er de tre gunaene (energier og kvaliteter - gunas på sanskrit) de samme elementene som elektronet,protonet og nøytronet?

Vedanta lærer: Protonet, elektronet og nøytronet er ikke det samme som gunaer i det at gunaer er kreftene eller energiene, som forårsaker den materielle verden. Selv om gunaene er objekter kjent av deg (bevissthet) som protonet,nøytronet og elektronet er objekter kjent av deg, er gunaene forut protonet, elektronet og nøytronet selv om de er mikroskopiske og utgjør stoffet av den materielle virkeligheten, som dukker opp fra gunaer. Protonet, elektronet og nøytronet kan bli sett som metaforer til gunaene i det at sattva er intelligensen bak skapelsen, tamas materien,som skapelsen er laget av og rajas er energien som gir liv. Vedanta har ingen problemer med vitenskap eller kvantefysikk. Som den er anvendt i dag, fokuserer kvantefysikk det meste på den praktiske bruken av teorien og ikke på dens gåtefulle (mystiske) implikasjoner. Siden urgamle tider, har vestlige filosofer og tenkere fra Aristoteles og fremover kommet opp med mange esoteriske spekulasjoner på den fysiske virkeligetsnaturen.

Faktisk var det en student av Aristoteles, Democritus, som påstod at alle objekter er laget opp av i stadig større grad mindre enheter og navngav dem atomer, som betyr den minste enheten. Hva disse store tenkerene gikk glipp av er hva de Vediske forstod mange år forut: at alt (inkludert selvfølgelig, protonet,nøytronet og elektronet) dukker opp fra og løser seg opp inn i bevissthet, som er forut til alt (inkludert gunaene), og bevissthet kan ikke bli objektifisert.

Den praktiske anvendelsen av kvantefysikk har endret verden, og hvis forstått korrekt så peker virkelig kvantefysikk på at den materielle verden ikke har noe substans, og at bevissthet er essensen. I beste fall, når fysikere snakker om bevissthet, ser de den som et persepsjons-objekt, og misforstår det fullstendig ved å anta at sinnet er bevisst eller mer nøyaktig at bevissthet er noe vi har istedenfor noe vi er.

Kvantefysikk er enig med hva Vedaene har sagt hele tiden at det er ingen virkelig skapelse, det er bare en tilsynelatende skapelse. Husk,virkelig som å være definert som det som er alltid tilstedeværende og aldri endrer seg. Det eneste som er kontinuerlig er bevissthet.

VEDANTA MOT VITENSKAP Denne ideen om å forbedre verden,som en motivasjon for å gjøre noe er ikke en god en og virker sjelden. Det er fordi den grunnleggende forutsetningen at det er noe galt med verden på den måten den er (det er ikke noe galt), som har en underforstått betydning om at den er virkelig, som den ikke er. Når det Totale Sinnet (Isvara) vil fjerne mer ignoranse, vil det skje. Det er ikke noe galt med ignoranse eller dualitet; Den er vakker og veldig intelligent. Ignoranse har ingen begynnelse og er uendelig på det makrokosmiske nivået; den vil alltid være det, fordi bevissthet er evig. Det er fordi ignoranse er en kraft, som eksisterer i bevissthet eller ville det ikke være grenseløs.

Selv om for individet, med en gang personlig ignoranse er fjernet, er ignoranse over for deg. Derimot, forblir maya (makrokosmisk ignoranse) uforandret. Det Totale Sinnets skapelse trenger ikke deg eller et individ til å være opplyst. Selv om alle spiller vår del i det store bildet (dharma feltet eller makrokosmisk film), er skapelsen uforandret ved tilstedeværelsen eller fraværet av individet, den opplyste eller uopplyste. På det makrokosmiske nivået, når denne livssyklusen er over og denne skapelsen slutter, vil det ikke bli ødelagt. Den vil gå inn i frøtilstand og en vakker dag vil den spire på nytt.

Den er ikke virkelig: hvorfor bry seg med hvordan den fungerer? Det spiller ingen rolle. Hva er medfølelsen for? Den mest medfølende ting som et individ kan gjøre er å realisere deres sanne natur som selvet og leve fritt i den tilsynelatende virkeligheten. På den måten ærer du deg selv og skapelsen.

Hvorfor bør verden være annerledes enn den er? Bevissthet utviklet Vedanta slik at bevissthet kunne fjerne ignoranse,på den måten den velger å gjøre det for dens egne hensikter. Det er ikke opp til noen individer. Sjekk dine motivasjoner og det viktigste sørg for at din forståelse av det store bildet er riktig. Du trenger å foreta en passende selvgransking å diskriminere ikke-selvet (individet) fra selvet.

Vedanta er bare lyttet til et sinn,som har blitt renset og er dermed kvalifisert til å lytte til den. Vedanta tiltrekker seg bare til et modent sinn, en som har realisert at det er ikke noe å oppnå og bevise i den tilsynelatende virkeligheten.

Vitenskapsmenn spesielt, er intellektuelle og er en del bundet til deres meninger og vil i beste fall prøve å passe inn Vedanta til deres tenkning enn omvendt. Vedanta kommer til de som er klare, når Det Totale Sinnet anser det passende at det gjør det. Det er nåde og nåde er gjort seg fortjent til. Når du vet at du er selvet, ser du alle og alt som selvet og verden er perfekt på den måten den er. Det Totale Sinnet vil endre hva som vil bli endret på, når det trengs å endres på. Det er den eneste handleren, det er ingen andre. Det er hvor vitenskap bommer fullstendig: Den tar ikke hensyn til Det Totale Sinnet (Makrokosmisk Sinn).

I klassisk fysikk sies det at månen er der uansett om man ser på den eller ikke. Men i kvantefysikk er det ikke slik. En observasjonshandling ser ut til å ha en innflytelse på utfallet.

Vedanta sier at begge stemmer. Spørsmålet avhenger av hvor du ser det fra (hvilken virkelighetsorden) og hvem du tar deg selv i å være. Vedanta sier at den tilsynelatende verden har en merkelig ontologisk status i at den verken eksisterer eller ikke er ikke-eksisterende. Vi erfarer den, så den eksisterer, den er ikke virkelig, som betyr at den ikke er alltid tilstedeværende og endrer seg alltid.

Verden oppstår ut av bevissthet, den eksisterer egentlig ikke der ute siden vi erfarer alt i sinnet. Alle objekter består av bevissthet og oppstår av bevissthet, eksisterer avhengig av bevissthet. Dette er lokalisering av objekter-undervisningen. Hvis din orientering er kroppen,er objektene der ute, hvis din orientering er bevissthet, oppstår de ut av deg og oppløser seg i deg.

Vedanta sier også at det er tre virkelighetsnivåer eller ordener. Når persepsjon tar plass gjennom Vasana-filtrene (vasanaer er programmeringer, vaner, tendenser, inntrykk), vil vi se (forstå) det som er tolket av individets preginger. På denne måten har den en subjektiv virkelighet, som er kalt for pratibasika eller jiva srsti, individets skapelse. Det Totale Sinnets/Makrokosmisk Sinnets skapelse (Isvara srsti eller viyavaharika), den empiriske virkeligheten, eksisterer selv om hvordan individets sinn ser eller tolker den. På den måten er månen der uansett når du ser den eller ikke, som klassisk fysikk snakker om. Det kan ha forskjellige betydninger til forskjellige mennesker (pratibasika), men månen er månen.

Paramarthika, som er selvets perspektiv, er bare ren bevissthet. Det er ingen objekter, ingen dualitet, bare selvlysende bevissthet. Dette er ikke-dualitetsvisjonen, å se eller forstå at alt er selvet, består av selvet.

Kvantefysikk er det nærmeste vitenskapen har kommet for å finne en vitenskapsmodell til å forklare bevissthet. Så mye vitenskap har prøvd å fjerne kvantefysikk, har den ikke kommet opp med et bedre alternativ, så det er den beste den har. En fysiker vet at kvantefysikken ikke er ufeilbarlig og i beste fall kan bare måle sannsynligheter eller sannsynlighetsstørrelse. Poenget med vitenskap er måling. Et stort problem. Ordet kvante betyr diskontinuitet, hvor det er en fullstendig hopp fra et sett av formler til andre tilsynelatende urelaterte formler.

København-tolkningen har sittet fast og kvantefysikk sier at observatøren har en effekt på det observerte. Hvordan ser Vedanta på dette? Igjen, snakker vi om ren bevissthet eller reflektert bevissthet? Fra bevissthetens ståsted er det ingen skapelse og ingenting har skjedd, det vil si ingen observatør,fordi det er ikke noe å observere. Det er bare selvet, ingen objekter. Fra perspektivet av reflektert bevissthet, ignoranseopererte maya har gjort det umulige og villeder bevissthet i å tenke at det er begrenset,liten og separat. Med andre ord, selvet fortryllet av ignoranse, bevissthet med subtil kropp (ego-sinn-intellekt verktøy),den tilsynelatende virkeligheten eller mithya. Her har vi Det Totale Sinnets skapelse, og den opererer ifølge spesifikke lover, som i Den Forente Feltteorien (Teorien om alt). Det er ikke et kaos.

Sett fra ignoransens ståsted forklarer disse lovene bevissthetens eksistens. Til en som ser virkelighet som en dualitet, er sinnet hypnotisert av materialisme. For dem ser det ut til at bevissthet må ha utviklet seg ut av materie. Hvis en spør de fleste fysikere om bevissthet inni et Forent Felt vil de flest tro at du er gal og vil bli med en gang fiendtlig til ideen.

Kvantefysikk gjelder den tilsynelatende eller reflekterte virkeligheten. Inni denne virkeligheten er det forskjellige lover,som gjelder til forskjellige virkelighetsnivåer, som passer til Vedantaundervisningene. Alt har blitt planlagt før noen vitenskapsmenn har satt navnet på noe av det.

Som på Newtonsk, eller klassisk,nivå (vitenskapensverden av billiardkuler og klokker), den empiriske virkeligheten og hva Vedanta kaller for viyavaharika, er lovene forutsigbare og målbare. De samme lovene gjelder alle, med andre ord, de er sann uansett hva din personlige erfaring er.

På atom-og subatomær nivå, den underlige og sprøe kvantefysikkverden, gjelder ikke disse reglene lengre. Her starter den materielle verden å forsvinne og det er for det meste tomrom. Da entrer Higgs Boson partikkelet, den unnvikende lille tingen som ikke har noe masse, men er kjent for å eksistere fordi den har en elektrisk ladning. De kaller det for Gudepartikkelen,som egentlig er ganske morsomt. Faktisk har en hørt grunner til hvorfor det blir kalt for det på grunn av at vitenskap ikke kan finne det og det gjør dem gale, slik at de refererer det som den fordømte (goddamn) partikkelen. I denne verden har observatøren en effekt på det observerte. Hvem er denne observatøren? Reflektert bevissthet: Vedanta kaller det for pratibasika, den subjektive virkeligheten.

På ren bevissthetsnivå (som hva vitenskapsmannen John Hagelin sier er Planck-skalaen) er det ingen skapelse, bare bevissthet. Vedanta kaller dette for paramarthika, ren bevissthet: hel og fullstendig, ikke-dualitet,grenseløs, uforanderlig, selvbevisst bevissthet eller selvet, essensen av alt er hva Vedanta kaller det for. Vitenskapsmenn forvirrer ren bevissthet med reflektert bevissthet, det virkelige med den tilsynelatende virkelige. Det er bare en bevissthet. Ren bevissthet er alltid fri av reflektert bevissthet. De er begge bevissthet, men de er ikke det samme, de eksisterer i forskjellige virkelighetsordener, den virkelige og den tilsynelatende virkelige som nevnt.

Å forstå identiteten mellom (1) ren bevissthet (2) bevissthet opererer som maya eller ignoranse (Det Totale Sinnet) og (3) bevissthet pluss en subtil Kropp (ego-sinn-intellekt), som er individet. De er alle bevissthet,,men en må være veldig klar på hvordan de er forbundet og hvordan og hvorfor de ikke er det samme.

Vedanta blir kalt for ikke-dualitetsvitenskap. Det er ingenting å forbedre og tanken om å finne hjulet på nytt er jo egentlig nyttesløst. Vedanta er ikke hardt å markedsføre/selge, fordi den bare appellerer til sinn, som er klar for selvgransking. Når sinnet er klar og modent vil læreren dukke opp og Vedanta vil bli utfoldet.

Amit Goswami har gjort et bra arbeide og er blant dem som en kan nesten kalle for opplyste vitenskapsmenn. Boka Selv-Aware Universe /(Selv-bevisst Univers) har jeg lest med stor interesse i fortiden. Selv Goswami er ikke klar på individ-Totale Sinn (Skaper/Skapelse)-Bevissthet identitet. Det Totale Sinnet (Isvara) er ren bevissthet pluss maya (ignoranse) som skaper dharmafeltet eller verden. Et individ er ren bevissthet (selvet fortryllet av ignoranse) pluss subtil kroppen (ego-sinn-intellekt). Ignoransevirkningen er mithya,den tilsynelatende virkelighet.

Bevissthet er alt som er, den tilsynelatende virkeligheten oppstår ut av den og er totalt avhengig av den, men bevissthet er alltid fri av den.

Vedanta kollapser totalt det subjektiv-objektiv skillet og oppløser dualitet, som vitenskapen ikke har vært i stand til og vil aldri gjøre det fordi den kan aldri måle bevissthet. Vedanta har planlagt alt tusener av år siden og det er ikke noe å motbevise, argumentere eller eksperimentere med eller noe å oppdage. Vedanta betyr kunnskapen som slutter søket etter kunnskap.

Amit Goswami sier at bevissthet er grunnleggende væren eller eksistensen. Professor John Hagelin sier grunnleggende at med Planckskalaen og Superstrengteorien har vitenskapen bevist dette til å være sant. Nassim Haramein prater også om Planck i sine teorier om fraktalholografisk univers og noen få utdrag her:

"Kvantefysikkens holografiske prinsipp statuerer at den totale beskrivelsen av et angitt romlig volum kan anses som kodet på en lyslignende overflate som grenser til regionen, akkurat som eventhorisonten av et sort hull. Prinsippet ble først konstruert for å forklare et paradoks der termodynamikkens andre lov syntes å brytes, nemlig i tilfeller hvor et objekt med en bestemt entropi (ordnet informasjonsmegde) absorberes av et sort hull. Objektets entropi ville forsvinne og total entropi vil senkes, noe termodynamikkens andre lov forbyr. Det holografiske prinsipp løser dette problemet ved å beskrive hvordan all energi/informasjon om et objekt som absorberes av et sort hull istedet distribueres uniformt utover hullets overflate og bevares som informasjonsenheter av Plancks lengde eller «Planck bits». På denne måten kan man anse all informasjon absorbert av et sort hull som lagret holografisk på overflaten i form av abstrakte Planck-piksler, eller bits, og dermed kan vi beregne den totale informasjonsmengden i systemet bare ved å telle Planck-enheter på overflatens areal. Den fraktal-holografiske modellen tar dette prinsippet til neste naturlige steg ved å postulere at informasjonen ikke bare lagres lokalt i ettsort hull, men at det deles med alle sorte hull i universet (og samtlige univers). Med dette resonnementet kan vi ankomme en ny forståelse av hva masse egentlig er, og hvordan universet er grenseløst forbundet.

Konklusjonen er at masse er et resultat av informasjonsutveksling mellom alle protoner i universet. All materie er med andre ord et uttrykk av et underliggende enhetlig felt, der absolutt all informasjon ligger implisitt kodet, lagret holografisk. Rommet er definerende for materie, ikke omvendt. Nå kan vi se nærmere på den underliggende geometrien som dimensjonerer romtidmanifoldet, og definerer størrelsesforhold fra Planck til proton til univers."

Selv om det er mye opplyste vitenskapelige tilnærmelser idag, klarer ikke vitenskapen å forstå bevissthet den dag i dag.

Tanker er bølgen og havet. Bevissthet er H2O. Bølgen og havet avhenger av H2O, men er fri for bølgen og havet.

SKAPELSE - UNIVERSETS OPPRINNELSE - BIG BANG - EKSISTENSENS MANDALA

Tenk på det, hvis du ser på skapelsen, hvor eksisterer den? Har du noen gang egentlig sett en skapelse? Nei, du har bare erfart objektene,som viser seg i deg når som helst og disse objektene er ikke separate fra tankene,som skaper dem. Skapelsen er bare en ide, en tanke. Når den tanken viser seg i deg, forestiller sinnet objektenes helhet ved slutning, men disse objekter er aldri direkte erfart. Alt som er direkte erfart er deg, bevissthet, og objekter.

Det eneste problemet igjen å løse er hvorvidt bevissthet eller materie er primær. Hva kom først? Når vi bruker ordet «først» mener vi: Hva står alene? Eksisterer materie forut til bevissthet slik at vi kan fortsatt ha materie uten bevissthet? Nei, du kan ikke separere et objekt fra objektets bevissthet. Med andre ord, objekter er ikke bevisste. De kjenner ikke dem selv eller andre objekter. Isvara forbundet med maya er bevisst (selv om den ikke er en person) og er ikke modifisert av ignoranse/maya(gunaer, energier). Isvara/Det Totale Sinnet er bevisst, fordi med mayas tilsynekomst, er det noe for bevissthet til å være bevisst av, med andre ord objekter. Bevissthet er forut til materie på den måten at materie avhenger av bevissthet. Bevissthet står alene. Det er det første prinsippet hvor alt dukker opp fra.

Tilslutt, kan du ikke få noe ut av ingenting. Hvis materie avhenger av bevissthet, må den komme fra bevissthet. Virkningen (materie) er bare en tilsynelatende transformasjon av årsaken, bevissthet. Det er faktisk ikke en transformasjon, fordi hvis det var det, ville bevissthet ha mistet dens grenseløse natur når den har blitt transformet til materie. Den ville ha blitt begrenset, bundet av tid og rom. Den materien (subtile og grove objekter) dukker opp i deg, bevissthet, når du tenker på det er din egentlige (ugranskete) erfaring.

Den logiske tilnærmelsen til ikke-dualitet som et middel til å forklare skapelsen, når det er nyttig, bryter sammen (fra personens perspektiv) år det kommer til analysen av universets årsak. Deduksjon vil bare ta deg så langt, fordi det eneste kunnskapsmiddel tilgjengelig for den er sansene (persepsjon og slutning), som uten selvkunnskap er mithya og sitter fast i mithya. Ikke-dualitet, bevissthet, er ikke et kunnskapsobjekt, og kan ikke bli kjent av middelet til vår disposisjon. Den er altfor subtil og kan bare bli kjent gjennom et gyldig kunnskaps-middel for bevissthet, som er Vedanta, som er i stand til å fjerne ignoransen, som står i veien for forståelse.

Problemene,som moderne vitenskap har i forståelse av universets opprinnelse er et godt eksempel på dette. Den kan resonnere seg opp til et visst punkt hvor det forstår at det må være et øyeblikk når skapelsen begynte, men den kan ikke fortelle oss hva skjedde på skapelsens punkt eller før det skjedde. Kvantefysikk, den mest avanserte teorien i fysikken til dags dato, kan ikke gå bakenfor Big Bang, det Store Smellet. Grunnen til dette er at ikke-dualitet, eller singularitet, som er hva vitenskapen kaller ikke-dualitet, er et nivå (det er ingen nivå eller tilstand, men det kan til nød brukes) fra hvor det er ingen informasjon fra hvor en kan resonnere seg fra. Hvis det er ikke-dualitet, er det ingen objekter. Vitenskapen vil sitte fast på dette punktet til den forstår hva bevissthet er, som den ikke vil gjøre, hvis ikke selvkunnskap fjerner ignoranse for vitenskapsmannen.

KVANTEFYSIKK OG VEDANTA En kan stille seg dette spørsmålet: Vil det hjelpe kvantefysikk å innlemme konseptene fra Vedanta og gjøre et kvantesprang i riktig retning?

Kvantefysikk er på randen av å etablere ikke-dualitet virkelighetsnaturen. Den grunnleggende dualistiske tilnærmingen av materiell vitenskap, vil imidlertid ikke være i stand å overskride sine egne begrensninger(med andre ord dens fokus på målbare bevis som et verifiseringsmiddel) for å bevise den grunnlegende ikke-dualitetsnaturen av universet. Det som er ikke-dualitet er definert som grenseløs og hva er grenseløs er uten kvaliteter og egenskaper og har ingen skissert bindinger og det som ikke har en skissert binding er ikke underlagt til objektifisering eller måling.

Heldigvis må ikke kvantefysikk verifisere den ikke-dualitets virkelighetsnaturen, for ikke-dualitets virkelighetsnaturen er en utvilsomt fakta. Hvordan kan tilsynekomsten, som eksistensen av noen objekter være kjent enn bevissthet? De grunnleggende parametre,som ethvert objekt er målt og derfor etablert som et virkelig vesen er tid og rom, som er i seg selv objekter, som er helt avhengig av bevissthet for deres eksistens. Og bevissthet kan ikke ha dukket opp fra en livløs materiell essens, om det er det kausale, subtile eller grove, fordi det bevisste kan ikke dukke opp fra noe som er livløs, et fenomen, som av analogi vil likestille med å oppreise de døde.

Derfor må bevissthet nødvendigvis eksisterer forut til eller alt i alt bakenfor parametrene av tid og rom. I slike tilfeller kan det ikke være noe materiell essens enn bevissthet i seg selv,fordi slik essens kunne bli identifisert, som et middel av dens målinger med tanke på tid og rom. Derfor må bevissthet være den ikke-reduserbare essensen av alle eksistenser, den grunnleggende ikke-dualitets virkelighet,som er eksistensen eller væren i seg selv.

Selv om det var noe som eksisterte utenfor bevissthet, hvilken forskjell ville det gjøre? Alt som eksisterer i en slik virkelighet ville ha absolutt ingen betydning på vår erfaring, og på denne måten ville det virkelig ikke være verdt vår betrakning på grunnlag av Vedanta. Uansett hvor fascinerende kvantefysikk er, hva vi må huske på med tanke på Vedanta er at poenget med selvgransking er ikke å etablere virkelighetsnaturen (ikke-dualitet), men heller oppnå frigjøring fra avhengighet av objekter for lykke. Vi er etter moksha, frigjøring fra begrensning og lidelse, ikke enkelt og greit en intellektuell forståelse av virkelighetsnaturen.

En skal ikke avvise kvantefysikken, for dens funn,som har relevans med hensyn til den tilsynelatende virkeligheten. Jeg mener heller ikke å avfeie relevansen av forståelsen av virkelighetsnaturen (ikke-dualitet), for utvilsomme ikke-dualitetsvisjoner, som leverer grunnlaget til selvkunnskap, som er målet av Vedanta selvgransking. Men selv hvis materiell vitenskap var i stand til å etablere virkelighetsnaturen (ikke-dualitet), som en verifiserbar fakta, hva så? Selv om tekstbøker ville gi oss en indirekte forståelse av den ikke-dualitetsnaturen av universet, ville vi forbli salet med lidelseerfaringen. Og lidelse stammer ikke fra vår ignoranse av virkelighetsnaturen(ikke-dualitet), men heller fra vår ignoranse av dens innblanding med hensyn til vår sans av ufullstendighet og utilstrekkelighet og den grunnleggende mangel på evner av begrensete objekter til å levere varig oppfyllelse.

Med andre ord, verdiene av ikke-dualitetsvisjonen er bare enkelt og greit å forstå at alt er laget av samme essensen, men at alle objekter er bare begrenset tidsbundete manifestasjoner av bevissthet,som dukker opp i bevissthet og siden bevissthet er i seg selv evig, objektene som er laget av det og viser seg inni det er midlertidige og ikke i stand til å levere varig oppfyllelse og varig lykke. Kunnskapen av ikke-dualitet vil ikke hjelpe med mindre vi forstår ikke-dualitetsnaturen med hensyn til vår egen natur.

Med mindre vi har oppnådd direkte kunnskap om virkelighetens natur (ikke-dualitet) av et middel av en systematisk analyse av vår egen erfaring og dermed oppnådd forståelsen at dens natur, vår egen natur, er den varige freden og lykken vi søker gjennom våre jag etter objekter, faktumet av dens ikke-dualitet vil ikke gjøre oss noe godt med hensyn til å fjerne vår selvignoranse, å fri oss fra vår avhengighet av objekter og dermed gi oss oppnåelsen av moksha, som er essensielt oppdagelsen og gjenvinning av våre sanne identitet som grenseløs bevissthet.

Konklusjonen er at kvantefysikk ikke kan og trenger ikke å bevise eksistensnaturen (ikke-dualitet). Ikke-dualitet står som en åpenbart fakta bare gjennom den gradvise negering (av kunnskapsmiddel eller forståelse) av alle objektive former som projiserer på skjermen av ren bevissthet, som dermed oppdaget som essensen av alle tilsynelatende objekter og det grunnleggende alltid eksisterende uforanderlige, ikke-dualitets virkelighet, som er ens selv.

Kvantefysikk - Observatøren og det Observerte - Seeren og det Sette Student: Hva er Vedantas forståelse med tanke på det berømte kvantefysikk-eksperimentet,som involverer observatøren og den tilsynelatende partikkelen,som oppfører seg som energi bølge så vel som en materie-bølge.

Læreren: Selvet er ikke i den samme virkelighetsordenen,som observatøren,subjektet, og den observerte partikkelen,objektet. Selvet er upåvirket av materie-observasjonen, og materie er upåvirket av observasjonen av selvet, fordi dette er en ikke-dualitets virkelighet og det er bare selvet. I den tilsynelatende virkeligheten ser det ut til at den som ser eller individuell bevissthet, har en påvirkning på eller er påvirket (er påvirket av) materie, fordi de er i samme virkelighetsorden. Bevissthet påvirker ikke virkelighet: Den er alltid fri av den tilsynelatende virkeligheten.

Det er maya, eller gunaene, som manipulerer seeren og det sette, som får det ut til å se ut som det er en påvirkning. Men når du ser det fra selvets sitt ståsted, er det ingen påvirkning. Nøkkelen er alltid hvilket nivå du ser det fra. Vitenskap objektiviserer bevissthet, tar observatøren til å være virkelig: den tror bevissthet er noe observatøren har istedenfor å være dens sanne natur. Den har ikke diskriminert det virkelige fra den tilsynelatende virkelige, siden det eneste kunnskapsmiddelet den har er sansene.

Forvirringen er mellom satya og mithya, den virkelige med den tilsynelatende virkelige, eller det erfarende vitne med det ikke-erfarende vitne, seeren og det sette, nirguna brahman med saguna brahman. Seeren og det sette er også kalt for vitne og det som er vitnet, hva som er kalt for opaque og det gjennomsiktige vitnet. Opaque vitnet er individet med kvaliteter, som ser på bevissthet gjennom dens preging (vasanas). Det gjennomsiktige vitnet er ren bevissthet med ingen kvaliteter som preger den og det er vitnet av opaque vitne, det ultimate subjektet.

Det vil vil være mer passende å si at selvet, ser bare seg selv, og det er hva som kjenner til seeren med referanse til det sette bare når maya opererer. Det selvbevisste selvet viser seg som seeren, men den er egentlig ikke en seer, hvis ikke det å se referer til ens eget selv. Når ignoranse opererer tror individet at seeren (observatøren) er forskjellig fra det sette(observerte): subjektet og objektet er forskjellig. Seeren, (Det Totale Sinnet er også kjent som saguna brahman og fordi den opererer maya(gunaene) er den ikke villedet av dem, med andre ord ren sattva.

"Rom er ikke tomt. Det er fullt I motsetning til et vakuum, og er grunnlaget for eksistensen av alt, inkludert oss selv. Universet er ikke separat fra dette kosmiske energihavet. "(David Bohm,som en kan se på bildet var en kvantefysiker)

Det er interessant at kvantefysikk stopper ved rom når Vedanta fortsetter til neste steg, bevissthet, som vitenskap ikke gjør. Siden de er materielle vitenskapsmenn, kan de ikke det.

Akasha, som rom heter på sanskrit har feilaktig blitt sett på som grunnlag for eksistensen av alt blant noen vitenskapsmenn inkludert Ervin Laszlo. Rom er en god metafor for selvet siden det gjennomtrenger alt i verden. Men selvet/bevissthet er den som kjenner til rom. Rom er livløs i seg selv og et objekt.

En Vedantalærer skrev dette når jeg viste han sitater fra Ervin Laszlo (som er en ungarsk systemteoretiker og vitenskapsfilosof, som har vært nominert til Nobels fredspris to ganger) om Akasha/Rom og bevissthet - en fasinerende analyse og gransking:

I boken Selvaktualiserende Kosmos sier Ervin Laszlo: «I begynnelsen av skapelsen er det bare Akasha(rom)». Fra Upanishadene: «Alle vesener dukker opp fra rom, og inni rom går de tilbake: Rom er absolutt deres begynnelse og rom er også deres endelige avslutning».

Vedantalærer: Jeg hadde ikke hørt om Ervin Laszlo før. Hans beskrivelse av hva han kaller Akasha er generelt beslektet til hva Vedanta refererer til som (karana-sharira), makrokosmisk kausalkropp, men det inneholder også elementer av (hiranyagarbha), makrokosmisk subtilkropp, og (virat), makrokosmisk grov materie eller det fysiske universet.

Elementet som mangler i hans beskrivelse er (Brahman-Atma), ren bevissthet, som er samtidig, (adhishthanam) eller substansen av det hele manifesterte universet,som inkluderer makrokosmiske kausal kroppen. Selv om alle objekter avhenger av bevissthet for deres eksistens, er bevissthet alltid fri av alle objektene, hvorvidt objektene dukker opp eller ikke dukker opp, er bevissthet alltid tilstedeværende. Det kan ikke være noe årsak forutgående til bevissthet, fordi det ville presentere bevissthet,som et objekt og la emnet uløst av vår essensielle natur av eksistensfeltet,som den viser seg som i.

Dessuten, eksistensen er et selvsagt faktum og som «noe», kan den ikke ha kommet ut av ingenting. Vedanta avslører ren bevissthet, som den grunnleggende substansløse substansen av hvor alt er laget og kilden ut av hvor alt dukker opp, hvor alt oppstår, og tilbake hvor alt løser seg opp i. Det betyr ikke at ren bevissthet, er en substans eller at det er en viljesterk entitet med et begjær om å skape eller at det besitter noe attributter som ville aktivere det til å spille ut slik tendens. Ren bevissthet er evig bevisst vesen som hvor alt er avhengig for deres eksistens.

Maya eller ignoranse eksisterer inni ren bevissthet,som en villedende kraft. Selv om Maya er referert som ignoranse, så er den de mest subtile formen av materie. Grunnen til at den blir kategorisert som ignoranse er fordi, som en materiell substans (veldig subtil), er dens natur livløs og siden den er livløs er den verken bevisst eller intelligent. Derfor når ren bevissthet er preget av Maya er den presentert som ikke bevisst, uintelligent eller ignorant. Kort fortalt, har den glemt sin sanne natur og virker å være noe den ikke er.

Ren bevissthet preget av Maya,som bruker projeksjonskraften, er referert som Isvara eller Gud, Skaperen. Og den første tingen Isvara skaper, så å si, er den makrokosmiske kausalkroppen. Den makrokosmiske kausalkroppen er den umanifesterte virkeligheten av ren potensiale hvor alle objekter forblir i en dvaletilstand. Vi kan tenke på det som en slags lagerbygning av subtile blåkopier for alle objektene, både subtile og grove, som kan vise seg som det manifesterte universet. Selv om den makrokosmiske kausalkropen er en udifferensiert tilstand, er den verken en kropp eller en bevisst entitet, men er kilden av alle objekter med navn,form og funksjoner, som er grunnen til at den er gitt en kausal status.

Som nevnt, er den makrokosmiske kausalkroppen den virkeligheten som Laszlo virker å forklare, som den grunnleggende substansen av alt. Imidlertidig, fortsetter han fra der å forklare funksjonen av det manifesterte universet og hvordan det er sammenkoblet hele. Det er sant fra det relative nivået, det er, i konteksten av den tilsynelatende virkeligheten. Det er ikke sant, imidlertidig at Jeg eller Ren bevissthet, er manifestasjonen.

Dette er et subtilt poeng, men det er vitalt å forstå den sanne naturen av virkeligheten. Vi kan gjøre det enklere ved å fordøye midler av lysanalogier. Mens objektenes tilsynekomster avhenger på lys, er lyset i sin helhet fri av objektene den opplyser. Siden alle objekter er avhengig av bevissthet for deres eksistens, er bevissthet i seg selv fri av alle objekter.

Dessuten, opplyser ikke bevissthet objekter bevisst. Slik at vi kan si at bevissthet er lyset, hvor alle objekter er opplyst gjennom og er også den eneste kilden av opplysning. Opplysning er rett og den sanne natur av bevissthet. Å skinne er ikke noe solen prøver å gjøre, å opplyse eller låne eksistensen til objekter er ikke en handling som handlingsløs bevissthet er kapabel til å gjøre. Bevissthet er eksistens. Og når eksistens er preget av Maya, viser objekter seg. Bevissthet skinner og objekter er kjent. Bevissthet er lyset,som strømmer igjennom bilder på Mayas film.

Fordi den makrokosmiske kausalkroppen er udifferensiert, er den en refleksjon av grenseløse ren bevissthet og i denne betydningen blir likestilt med rom og lykksalighet. Grenseløsheten av ren bevissthet er antydet i Sanskrit uttrykket ananta, hvor den utvidede betydningen blir fullstendigheten antydet i uttrykket ananda. Det som er grenseløs inkluderer alt og er altså fullstendig.

Selv om ananda er ofte oversatt til Engelsk som lykksalighet, er det viktig å legge til at det er en slags indikator av den essensielle bevissthetsnaturen. Den kan ikke bli referert til erfaringsbasert glede, siden det er et objekt og ren bevissthet er ikke objektiviserbart. Lykksaligheten av kausalkroppen er rett og slett refleksjonen av bevissthetens grenseløshet. Kunnskapen av bevissthet er dens kilde og essensielle natur.

Derfor likestiller Laszlo hva han kaller Akasha med rom og ananda eller lykksalighet og påstår at den er den grunnleggende virkelighets-substansen og tar feil. Han har beskrevet korrekt sammenkoblingen av den totale manifestasjonen,men gjenkjenner ikke bevissthet som dens substans og selvlysende virkelighet.

TOMROM Tomrommet er bare et objekt. Tomrommet er selvet uten diskrete objekter. Tomrommet er ikke bevisst. Det er ren materiell refleksjon av ren bevissthet i Maya-speilet. Den er kjent av deg, ren bevissthet. Når du erfarer det, ignorer du faktumet at du, reflektert bevissthet, er også et objekt. Slik at du tror at du erfarer tomrommet, mens derimot deg, ren original bevissthet, egentlig vitner dette tomrommet.

Rom er en bra metafor for selvet,som er altgjennomtrengelig.

Nassim Harameins livslange studie av romtidens geometri har ledet til utgivelsen av flere vitenskapelige artikler der han presenterer en ny forståelse av Einsteins feltligninger og universalkreftenes mekanikk. Teorien omfatter både holografiske og fraktale prinsipper og har derfor blitt kalt Holofraktografisk Univers, eller ganske enkelt Fraktalholografisk Univers.

VAKUUM

Tomt rom vakuum er unikt i den forstand at det finnes absolutt overalt. Det fyller rommet mellom kvarker, protoner og elektroner såvel som planeter, galakser og univers. Vakuumet utgjør 99,99999% av atomet og dermed kan vi egentlig si at alt vi ser rundt oss i all hovedsak er tomt rom intethet. Naturlig nok har vakuumet i årtusener vært en kilde til fascinasjon blant filosofer og fysikere da det rent logisk og intuitivt sett utgjør virkelighetens lerret eksistensens rom. Da forskere i moderne tid tilnærmet seg dette lerretet teoretisk, med matematikkens og fysikkens terminologi, fant de ut at det innehar et endeløst energipotensiale. Svingninger i vakuumet, vakuumfluktuasjoner, kan nemlig fylle et avgrenset rom med uendelig finere og finere grader av vibrasjon, og ettersom hver lille vibrasjon er et energetisk uttrykk må vakuumet sies å besitte absolutt energi. I den forstand er det matematisk påvist uendelighet både relativistisk, i Singularitet, og kvantemekanisk, i vakuumtetthet, men konvensjonell fysikk ser likevel ingen sammenheng mellom disse. I lys av den fraktal-holografiske modellen derimot kan vi forstå vårt univers som innsiden av et sort hull som en singularitet og dermed følger det naturlig at vakuumet besitter uendelig energitetthet. Altså at vakuumet er Singulariteten. La oss se hvordan:

I sentrum av torustopologien presentert ovenfor finner vi intethet null volum, null dimensjon punktet der ekstrem romtidkurvatur utligner alle krefter og etterlater et nullpunkt for energi. I singulariteten reduserer romtidens geometri til et minimum antall vektorer for stabilitet og maksimal symmetri, hvilket resulterer i en perfekt matematisk balanse, best beskrevet geometrisk som de tolv konvergerende linjene av et «kuboktaheder» (cubeoctahedron).

Her utlignes alle krefter i komplett ekvilibrium og skaper stillhet, intethet det absolutte nullpunkt, også kalt vakuum. Dette gjør at vakuumet praktisk talt er et fullstendig stabilt, superledende, superflytende enhetlig medium med uendelig energipotensiale og nontemporal, nonlokal forbindelse med alle andre steder i universet med andre ord; en Singularitet i ordets sanneste betydning, og den eneste definisjonen av ordet som gir mening. Logisk sett kan vi nemlig ikke omtale singularitet som forbundet med avgrenset sted eller tid. En gang singularitet alltid singularitet overalt; det er den ubønnhørlige regelen som all moderne fysikk forsøker å sno seg unna. Uendelighet er overalt. Ettersom all kurvatur i romtiden ender i dette punktet er det ubetydelig hvor utsiden av eventhorisonten ser ut til å befinne seg i tredimensjonalt rom. Singulariteten er Kosmisk og felles for alle systemer uansett størrelse, uansett romlig lokasjon i vårt eget eller noe annet univers. I så måte kan to atomer, eller to mennesker, tilsynelatende være adskilt med millioner av lysår mens de bak sin eventhorisont, i sin kjerne, er ett og samme fenomen; den Kosmiske Singulariteten forbinder alt.




Sinn fra Materie eller Materie fra Sinn? Vedantalærer: Materie kommer ikke til å konfigurere seg selg, fordi den er ikke bevisst. Hvis du sier at materie er bevisst, hvorfor kaller du det for materie? Enkel observasjon viser at dette er et selvbevisst univers.

Student: Kvantefysikk leder til partikkelverdenen og strenger som viser seg og forsvinner inn i et energifelt, og materie og energi er det samme, men i forskjellige former. Dessuten kan ikke energi bli skapt eller ødelagt. Derfor kan ikke materie bli ødelagt eller bli skapt.

Vedantalærer: Ja, fordi det er egentlig evig bevissthet,som ser ut til å bevege seg. Ignoranse om skapelsen skyldes binding til sansene, som det eneste gyldige kunnskapsmiddelet.

Student: Swami Paramarthananda brukte denne termodynamikk-loven i forbindelse med Gaudapada til å avsløre at det er ingen skapelse ifølge Sankhya filosofi, og selvfølgelig fjernet Gaudapada også oppfatningen av årsakløs årsak, med andre ord prakriti.

Vedanta-lærer: Hvis vi tar kausalitetsideen seriøst da er den årsakløse årsaken, som egentlig ikke er en årsak, fordi virkelighet er ikke-dualitet, bevissthet. Det er et ord-problem,som avhenger av definisjonen av prakriti(naturen, skapelsen). Hvis den er materiell, vil den ikke skape noe. For at noe skal skje, en skapelse, trenger du to faktorer, en intelligent agent (naimittika karanam, eller bevissthet) og noe som agenten handler på (upadana karanam, eller materie). Det er derfor Vedanta oppfinner Isvara(Det Totale Sinnet)/maya. Gud, Skaperen, er et konsept. Den har bare en hensikt hvis skapelsen har en hensikt. Og skapelsen har bare en hensikt så lenge du ikke forstår ikke-dualitetsnaturen av virkeligheten.

Student: For å gå tilbake til materie/bevissthet hypotesen, så står vi igjen med energifelt fra hvor all materie oppstår og som i sin tur produserte bevissthet og dette energi-feltet er nityam, med andre ord årsaksløs.

Vedanta-lærer: Ja, men egentlig er ikke feltet årsaksløs ifølge Vedanta. Feltet er forårsaket av den som har kjennskap fortryllet av ignoranse. Den er ikke bevissthet heller. Den ser ut til å være det på grunn av nærhet til bevissthet. Den er egentlig ikke nær til bevissthet, den er bevissthet.

Ignoranse er et uvanlig fenomen: Den skaper ikke bare hva som er umulig mulig, men den får alt til å være baklengs. Lar vitenskapsmenn tenke at bevissthet utviklet ut av materie hvis det behager dem. Det ser logisk ut helt til du prøver å forstå den. Den viser at vitenskap er på lik linje med religion i det som er dens hypotese, og noen ganger er dens sannheter, litt mer enn bare trossystemer, som ikke tåler å bli gransket.

Student: Spørsmålet som da gjenstår, hvor kom all energien fra? Det åpenbare svaret: Det Store Smellet (Big Bang). Nytt problem: Hvordan skjedde det, siden det er en hendelse i tid?

Vedanta-lærer: Hva som er kalt for energi er egentlig bevissthet som beveger seg tilsynelatende. Den ser ut til å bevege seg (som partikler eller bølger),fordi den er observert gjennom et instrument,som er i tid, sinnet/sansene. Den kommer fra, eller er skapt, av et sinn som er ignorant av bevissthetens-natur. Til å formulere det på en litt annerledes måte, bevissthet forhekset av maya identifiserer med sinnet/intellektet, som er i tid, og dette produserer bevegelse-tilsynekomsten.

Dette er dristhi-srithi vada, den er der fordi jeg er her. Når sinnet er koblet ut, men sover ikke (samadhi) stopper bevegelsen og når den er reaktivert, begynner bevegelsen. Sinnet/intellektet er et upadhi, en betingelse eller begrenset overlapping. Du ser på et klart vann i et blått glass og den ser ut til å være blå. Tid er relativ til sinnet. Den er bare et konsept. Når du ser fra bevissthet sitt ståsted eksisterer ikke tid. Uten tid kan du ikke ha en skapelse.

For å repetere, problemet med materie-forholdet til bevissthet avhenger av definisjonen av materie. Er materie livløs eller den bevisst? Hvis den er bevisst, hvorfor har vi da to forskjellige ord? Materie er livløst. Den er ikke i stand til kunnskap. Den eksisterer (sat) men den vet ikke at den eksisterer (chit). Hvordan kan bevissthet utvikle seg ut av materie? Vitenskapelige materialistisk utviklingside gir ingen mening fra dette ståstedet. Hvis det var et Big Bang/Det Store Smellet måtte noe eller noen (Gud) gjøre smellet. Materie er ikke i stand til å smelle, fordi den er livløs. Atombomben er bare farlig når et bevisst vesen trykker på knappen. ​

Er det mulig for materie til å utvikle seg tilsynelatende ut av bevissthet, hvis vi bringer ignoranse i ligningen. Bevissthet er grenseløs. Det betyr at den har alle krefter. Hvis den ikke har kraften til å glemme hva den var ville den ikke være grenseløs. Ignoranse derimot, er ikke grenseløs, som betyr at den slutter når kunnskapen åpner. Når enten gjennom en tilfeldig åpenbaring eller gjennom en yogapraksis (chitta vritti nirodha) eller gjennom Vedanta pramana (kunnskapsmiddel), opererer ikke sinnet lengre,som ens eget kunnskapsmiddel, men sover ikke, det er klart at det er ingen skapelse, den er bare en sinnsprojeksjon.

Når du starter i maya og tar verden til å være virkelig og du sporer tilbake til begynnelsen, kan du ikke løse forholdet mellom bevissthet og materie, fordi den som gjør granskingen, intelleket er i maya. Den presenterer seg som begrenset i kunnskap (avidya,ignoranse). Slik at den ikke kan forstå ens egen årsak, som er grenseløs bevissthet. En lyspære skinner, men den opplyser ikke elektrisiteten som er blitt transformert inn i lyset til pæren. Men når ignoranse er fjernet, intellektet, som egentlig er bevissthet hele veien, kan se klart at det ikke er en virkelig skapelse. Den er mithya, tilsynelatende. Er Dualitet Virkelig?

Dualitet er ikke ikke-eksisterende. Den er enkelt og greit ikke virkelig,selv om den viser seg tilsynelatende virkelig til våre sanser. Når jeg ser et tre for eksempel, ser det ut til å bli et erfarerende objekt lokalisert i tid og rom borte fra meg. Kvantefysikk, imidlertidig, er uenig. Den sier at objektene som virker å være borte fra oss er ikke der som de viser seg til å være. De er proijsert av våre sanser. For å komme til denne konklusjonen, bruker den instrumenter til å måle atferden og bestanddelen av objektelementene, og slutning for å fjerne dem.

For eksempel, kan du fjerne en skjorte ved å se på den fra nivået av bomullen som er dens bestanddel. Du kan eliminere bomullen ved å se det fra ståstedet av elementærpartiklene den er laget av,fra atomer og ned til bosons. Du kan løse opp det mest subtile bestanddel til rom, som den viser seg i. Derfor er objekter bare tomt rom,som viser seg som solide objekter. De er ikke virkelige, som betyr at de viser seg og forsvinner. Objekter ser ut til å eksistere når de tilsynelatende viser seg og de ser ut til å slutte å eksistere når de ikke gjør det. Faktumet er at alle objektene,som viser seg igjen betyr at de ikke egentlig forsvant; de var tilstede underbevisst, men uten at individet erfarte det. Når de viser seg til individet, viser de seg som tanker, som er gitt navn.

Dualitet er objektserfaringene borte fra meg, og ikke-dualitet er kunnskapen om at objektene er ikke separat fra meg. De er ikke separate, fordi objekter er bare tanker. Tanker er kunnskap, og kunnskap er den observerende bevisstheten, fordi du kan ikke ha tanker med mindre du er bevisst. Når du er død, tenker du ikke.

Igjen, forteller kvantemekanikk oss at materielle objekter, som våre sanser forteller oss ikke endrer seg, er i kontinuerlig endring. Med en gang vi krysser bindingen av det såkalte virkelige og kalkulerte objektverdener, den tilsynelatende solide materievirkeligheten viker plassen for mer og mer subtile energier,som ikke kan bli målt nøyaktig og hvor kommer de fra? Vitenskap kaller det for enhetsfeltet. Vedanta kaller det for ikke-dualistisk bevissthet, Selvet, Eksistensens substans. Den tilsynelatende begrensete bevisste entiteten jeg tror jeg er ikke forskjellig fra den.

115 visninger0 kommentarer