• David Storoy

Kritisk Tenkning - Intuisjon - Fryktbasert Mistenksomhet

Oppdatert: 30. apr. 2021


Du kan lese denne bloggen også i pdfformat (26 sider) - det er inkludert innholdsregister der. Kritisk Tenkning – Intuisjon – Fryktbasert Mistenksomhet Ordene Korona (COVID19) og konspirasjonsteorier har vært noen av de vanligste temaene i det siste året på sosial medier. Det er også pandemi på sosiale medier av en form for tanke- og holdningsbasert fryktbasert mistenksomhet, som med andre ord har med å tro på konspirasjonsteorier og være overbevist om at en gruppe mennesker eller mennesker, som skader oss med vilje eller ønsker å kontrollere gjennom å ty til vaksiner blant annet. Jeg observerer mye synsing og subjektive meninger her hvor det kan komme fra ulike kanaler på nettet. Jeg har en holdning om at det er viktig at kritisk tenkning er med i vurderingen og at man kan lett miste dømmekraften om man blir for subjektiv om et emne. Det observerer jeg skjer når man må ty til det folk kaller konspirasjonsteorier i å forklare Koronaen, som vi har erfart i nesten 1 år. Kritisk tenkning er det å analysere og vurdere informasjon om et saksforhold med tanke på danne seg en velbegrunnet og korrekt oppfatning, ofte som grunnlag for handling Kritisk tenkning omfatter flere ledd som alle er avhengige av hverandre: -Observasjon og informasjonsinnhenting -Tolkning, analyse, refleksjon og vurdering -Slutning og forklaring -Problemløsning, valg og eventuelt handling Katha Upanishad gir en nydelig analogi hvor livet er sammenliknet med en reise. Den fysiske kroppen er stridsvognen hvor reisen påtar seg i. Sanseorganene er hestene, sinnet er lik tøylene, og intellektet er føreren. Hvis fartøyet eller andre av disse nevnte faktorene ikke er i god tilstand, så er det en høy sjanse for en ulykke. Derfor er det nødvendig å ha et sunt fartøy, et disiplinært sinn og en intelligent fører på sin plass, for suksessfullt nå destinasjonen av moksa (frigjøring). Hvorfor er kritisk tenkning og intellektet undervurdert i alternative og spirituelle miljøer? Jeg mener det er ganske uheldig å ha ensidig tro på intuisjon og sine subjektive oppfatninger i møte med verdenen gjennom ens erfaringer. Og ikke minst miste dømmekraften som fører til at man går i en retning av overdrevet fryktbasert mistenksomhet overfor vaksiner, korona, regjeringen og andre ting som skjer i regi av det myndighetene vil at vi må gjøre for å møte på det som skjer. Jeg tror ikke at det er noen gruppe mennesker, som ønsker bevisst å kontrollere eller skade oss. Det er grådighet, kynisme og mye ønske/ begjær for egen vinning i søken på å være suksessrik i verdenen, men det er noe helt annet. Jeg mener det er manglende passende holdning i møte med andre, seg selv og verdenen. Intellektet er noe man skal utvikle og ikke se ned på. En tar ikke ansvar for sine egne projeksjoner og sitt eget indre mørke/ negative sider. Man kan leste miste dømmekraften når man blir for subjektiv i møte med det som skjer i verdenen og skal tolke erfaringer og hendelser, som skjer. Jeg vil forsøke å forklare mer utdypende om hvorfor en skal være mer kritisk til sin intuisjon eller subjektive oppfatninger. Og det å trekke for raske konklusjoner om noe er heller ikke sunt. Det å ha sunn samfunnskritisk holdning er noe alle ønsker, men fallgruven er å ty til fryktbasert mistenksomhet, som å stole på konspirasjoner. Det er heller ikke hersketeknikk å kalle spade for spade. Konspirasjonsteorier er hva de er og en kan ikke lage egne definisjoner. Da ønsker man ikke egentlig å ha en sunn dialog om dette. Det kan være tendenser til fanatisk holdning. Å være mest mulig objektiv og bruke god tid på å konkludere med noe er viktig i emnet korona, vaksiner m.m. Jeg har ikke intensjon om å omvende mennesker som tror på konspirasjonsteorier eller hva de ønsker å kalle det for når de er farget av fryktbasert mistenksomhet, som innehar ekstremt subjektive, fantasifulle og spekulative tanker om det som skjer med koronaen og manglende tillit til myndighetene. En har fri vilje til å tro på det man vil eller de kilder som en er overbevist har noe for seg. Det har jeg respekt for. Jeg mener at man bør bruke mer tid på å ikke la seg farge av for mye intuitive og subjektive oppfatninger. Men heller balansere det med mer å ta intellektet og kritisk tenkning mer seriøst. Her kan vi som ser på oss som spirituelt bevisste eller alternative ha noe å lære av ateister sånn noenlunde. Jeg vil komme med eksempler på hvor jeg mener noen har mistet dømmekraften og at de lar denne fryktbaserte mistenksomheten styre deres tankevirksomhet og holdning. Jeg vil vise utdypende i denne bloggen hvorfor jeg tar avstand fra konspirasjonsteorier og ikke lar meg styre av tanker som har med fryktbasert mistenksomhet å gjøre. Frykt har også positive sider, som kan gjøre at vi tar gode, passende og sunne forholdsregler i uansett krisetid. Det vil jeg også si mer om nå: Å håndtere frykt og Usikkerhet Det er naturlig at det vil komme frykt utifra denne usikkerheten på utfall av hendelser (resultater) i verdenen. Fordi du ønsker at livet skal utfolde på den måten du ønsker at det skal gjøre og frykt er en naturlig del av prosessene. Vi kan åpenbart ikke fjerne usikkerheten i verdenen. Kan vi eliminere frykten? Vanligvis når vi snakker om vårt følelsesmessige liv så deler vi dem opp i det vi kaller for positive følelser og negative følelser. Vi ønsker å kultivere positive følelser og distansere oss fra negative følelser. Hvilken type følelser er frykt? De fleste av oss tenker at frykt er en negativ følelse. Ingen ønsker negative følelser og vi ønsker å gjøre et forsøk på å fjerne negative følelser. Vi starter å se på frykt, som en negativ følelse, som vi sitter fast med. Jeg ønsker å fjerne den. Den vediske visjonen er en annerledes visjon. Den vediske visjonen har med at vi tilpasser og omgir frykt. Hvordan omgir vi og tilpasser vi oss frykt i livet? Den rasjonelle delen av mennesket er på den måten at vi har slike tilsvarende følelser når det skjer kriser. Hva menes med dette? Om man tar et eksempel på at det ikke er frykt blant menneskene i et land som er i krig. De tar ingen forholdsregel under krigen. Og fortsetter som normalt. Er det negativt å ha en slik fryktfølelse under krig? Nei, fordi det gjør at folk tar nødvendig forholdsregel under krigen. Det minsker tap og skade om det skulle bli bombing f.eks i en storby. Det er rasjonelt og fornuftig. Og passende handling til frykten en har under krig ved å ta forholdsregel. Det var frykt i forbindelse med Y2K – overgang til 2000 at ingen datamaskiner ville fungere lengre og frykten førte til at det ble jobbet hardt i kulissene i verdenen for å unngå at datamaskiner ikke fungerte. Forholdet til frykt bør endre seg. Vi prøver mest mulig å unnvike frykt og kaller det for negativ følelse. Men av og til er frykt en gyldig følelse, som gjør at vi er i stand til å takle hendelser på en fornuftig og passende måte. Om vi hadde fjernet frykt hadde vi ikke respondert på situasjonen på en intelligent måte, som nevnt under krig, Y2K dataproblemer nærme år 2000 eller nå under Koronasituasjonen. Utifra vedisk visjon og kunnskap ønsker vi ikke å slåss mot følelser. Vi prøver å mestre følelsene og håndtere følelsene våre slik at de tjener oss. Uansett hva slags følelse vi kjenner på eller møter er de ingen fiende. En følelse er en retningsviser. Det er ikke bare en ytre retningsviser, men også en indre retningsviser hvordan en skal respondere intelligent (passende) utifra en situasjon. Derfor omfavner den vediske kunnskapen (visjonen) alle følelser, som dukker opp til enhver situasjon. Det betyr ikke at vi skal la oss styre av følelser og bare la dem overkjøre oss. Å mestre følelsene betyr at du ikke lar følelsene styre livet ditt. Å mestre følelser handler om å gjenkjenne om følelser er gyldig og tjener meg samt situasjonen en er oppe i. Vi lever i en tid nå hvor ingen vet hvordan Koronasituasjonen vil bli løst, økonomien m.m. vil være imorra. Ingen i Universet ønsker egentlig å skade noen bevisst eller med vilje – Intelligent Orden Frykt gjør at en håndterer visse situasjoner, som den nå med koronasituasjonen på en passende måte. Swami Dayananda sa at det handler om å tenke passende og intelligent til enhver situasjon, og ikke positivt eller negativt. Alle hendelser som skjer til enhver tid krever en viss form for følelse og at vi handler på en rasjonell, passende og intelligent måte. Det betyr at en møter virkeligheten, som den er og ikke et ønske om noe annet, som igjen gjør at en kan fort undertrykke og fornekte naturlige og passende følelser, som situasjonen krever. Positiv tenkning i koronasituasjonen kan føre til at en undertrykker eller fornekter naturlige og passende følelser, som situasjonen krever: At vi gjør intelligente forholdsregler. I Koronasituasjonen er det en viss form for usikkerhet og frykt, som ingen kan fornekte. Det er noe vi alle kan gjøre i denne situasjonen og det er noe vi alle ikke skal gjøre. Å passe på at frykten ikke tar overhånd og skaper et fryktbasert bilde i ditt sinn, som gjør at en er fanget i angst, frustrasjoner m.m. Og bare prater om en ting og ser bare på nyhetene, som skjer nå. Hvordan forhindre at frykten okkuperer hele sinnet ditt? Det hjelper ikke å si hele tiden at jeg ønsker meg ikke så mye frykt. Du må finne andre metoder for å veilede sinnet på en konstruktiv måte slik at den overdrevne frykten vil forsvinne. Istedenfor å dytte bort den overdrevne frykten. Hvordan veileder du sinnet på en konstruktiv måte? Eneste måten å veilede sinnet på er å spørre deg selv hva kan jeg gjøre i denne situasjonen og ikke kan gjøre. Istedenfor kontinuerlig å få informasjon om Koronasituasjonen hele tiden, kan du spørre deg selv om hvordan kan jeg bruke tiden nå på en intelligent måte. Noen ønsker å lese bøker, lage mat på ulike måter, være mer med familien. En får mer tid til å gjøre andre ting, som en ikke har gjort før. Noen jobber mer effektivt hjemmefra enn på kontoret. Å stimulere til ens kreativitet og ting man har ønsket å gjøre mer av er også noe man kan se på. Du trenger ikke å dytte bort (undertrykke) frykten. Vi bruker ofte mye tid på å undertrykke frykten når man kan gjøre mer konstruktive ting man liker å gjøre uten å måtte undertrykke frykten. Frykten vil forsvinne mer når en gjør konstruktive ting man liker å gjøre. Det nytter ikke å kjempe mot frykten, men heller finne konstruktive måter å gjøre, som igjen fører til at frykten forsvinner ifølge den vediske visjonen. Jeg kan også bruke tiden min på å hjelpe andre mennesker ved å gi dem litt økonomisk hjelp eller kjøpe mat for dem f.eks. Vi er alle født litt narsissistisk – med andre ord selvopptatte. Det er helt ok. Ikke noe galt i det. Det er en god tid til å ekspandere og tenke på andre. Og hjelpe andre litt i denne tiden på ulike måter du kan. Dette omvender frykten i sinnet til en mer konstruktiv måte og rekker ut til andre er en nobel måte. Det gir deg også «næring». En nobel handling fører til at du føler deg glad over å hjelpe andre og gjøre noe for andre. Det er uanstrengt handling og den beste følelsen du kan ha når du ser andre blir glad for din hjelp. En bidrar med det en kan i disse vanskelige tider. Universet gir meg tilbakemelding på dette: Smilende, takknemlige og glade fjes når man hjelper noen på ulike måter. Dette tar meg også bort fra den overdrevne frykten. Det er en form for tilfredsstillelse å berøre noen på en eller annen måte. Den tredje tingen vi kan gjøre er å granske eller reflektere over om emnet av mitt kollektive bidrag i verdenen. Det ser tilsynelatende ut til at verdenen er kaotisk med dens hendelser og våre personlige erfaringer i livet. Da kan vi stille dette spørsmålet: Er verden virkelig kaotisk? Da kan et annerledes bilde eller visjon vise seg for oss. Når jeg ser på verdenen ifølge vedaene er den organisert gjennom utallige lover. (Fysiske, biologiske, kjemiske, natur m.m.) Fysiske lover har med gravitasjon, termodynamikk og kvantefysikk blant annet. Det er lover som skjer på makrokosmisk (det totale) nivå og ikke nødvendigvis på mikrokosmisk (individ) nivå. Biologiske lover kan ha med vann å gjøre og disse atomene med vann påvirker planeten og oss alle levende organismer. Når jeg ser på verden på et dypere nivå ser jeg at miljølover også følger årsak-virkningsprosesser som når jeg ser at miljøet blir påvirket til det bedre av mindre aktiviteter verden over nå under Koronasituasjonen. Det finnes fysiologiske lover, som har med vår overlevelse å gjøre. Hva vi trenger av mat f.eks. Hva er det som er kaotisk i verdenen? Det er jo bare ulike lover, som nevnt. Disse lovene binder sammen og skaper årsak- og virkningsprosesser i årtusener. Er jeg i stand til å kalle dem for kaotiske? Er det ikke arrogant av meg å tenke at lovene må endre seg for å følge mine preferanser? Til og med dette såkalte «kaotiske» Koronaviruset følger biologiske lover. Hvordan den smitter fra en person til en annen. De som skal prøve å lage medisiner og vaksiner mot viruset jobber med biologiske lover for å finne en kur. Det betyr at verdenen, som jeg kaller for et kaotisk og dårlig sted, som jeg ikke kan kontrollere er regjert av lover. Disse lovene er ufeilbarlige, som igjen produserer årsak- og virkningsmekanismer hvor alt skjer i verdenen. Disse lovene er sammenkoblet og opererer i harmoni med hverandre. Det er jo en forbløffende ting. Hvis jeg tar en enhet i verdenen, som er meg individet og kroppen, som igjen er en liten prikk i hele universet. Alt dette jobber sammen med hverandre inkludert lovene. Min kropp er underordnet fysiske lover, som gravitasjon. Det er biologiske lover, som har med formering og gener å gjøre. Mine fysiologiske lover og helse. Kjemiske lover i min kropp, som har med hjernen å gjøre og får meg i stand til å tenke passende eller har depressive følelser. Disse lovene har ikke bare egne områder de opererer i årtusener hvor de jobber og er tilknyttet sammen. De jobber ikke uavhengig hverandre, men alt henger sammen og er forbundet sammen. De jobber ikke bare som et nettverk i min kropp, men i alle forskjellige kropper. Den presisjonen dette kreves for å fungere på denne måten og ikke minst detaljrikdommen vi observerer er fantastisk. Hva er egentlig kaotisk? Det er vår deltakelse i verdenen. Verdenen er bare alle disse lovene. Med andre ord det er en orden bak alle prosesser og presisjonen vi observerer i verdenen. Er vi bare underordnet disse lovene som maskiner? Nei, vi har en form for fri vilje til å delta og bidra i verdenen. Det avhenger av hvordan vår deltakelse i verden er. Universet (Det Totale), som bare er en sammensatt årsak- og virkningsmekanismer eller prosesser gir også våre resultater av våre handlinger i verdenen individuelt og kollektivt. De biologiske lovene gir dette viruset muligheter til å spre seg gjennom menneskelig kontakt. Personen eller personene som prøver å finne en vaksine mot Koronaviruset, jobber også med de biologiske lovene for å finne en løsning. Det er et vindu, som er gitt oss mennesker til å delta i verden på en betydningsfull måte. Betydningsfull deltakelse betyr å ikke ha en holdning eller sette en merkelapp om at verden er kaotisk eller er et dårlig sted å være. Å endre visjonen av verdenen og kalle det for en intelligent verden, som er regjert av lover. Og om du ikke har forståelsen av de nåværende lover så er din deltakelse kaotisk. Først trenger vi å gjenkjenne lovene. Å flyte med verden som den er og ikke ideen om hvordan den er eller burde være. Se verden som den er og navigere på en intelligent måte gjennom livet. Kan Koronaen vise oss tegn på at vi som menneske-enhet bør endre på ting som ikke gavner helheten og planetens vel og ve? Ja, det er jeg overhodet ikke i tvil om. Det er ingen som ønsker å påføre oss noe bevisst og det er en intelligent orden her gjennom upersonlige prinsipper spiller ut karma kollektivt så vel som individuelt. Det har vi ikke noe kontroll over. Og bruke mer energi på det vi har kontroll over er nøkkelen til å vedlikeholde sunn og god helse, velvære og ha suksess i livet. Hvem ønsker egentlig en slik pandemi? Det er en grunn (årsak) til hvorfor ozonlaget blir tynnere, hvorfor det skjer klimaendringer og endringer i miljøet, økning i havnivå verden over. Det er også lover involvert her. Når vi beveger oss mer i harmoni med disse lovene kan det hende vi gjør livene våre mer tilfredse eller bedre. Du gjør deg selv en tjeneste. Og ikke skape ting i verden, som skaper lidelser for andre i verden. Hva kan en gjøre med gravitasjonsloven? Hva er det store med den loven? Kan du velge å ignorere den når du lever livet ditt? Hvis du er arrogant og sier: Ja ja, det er gravitasjonslov og du hopper utifra en bygning fra 5 etasje og du bryr deg ikke om den loven. Hva vil skje? Da utfører den loven resultatet: Du faller og dør eller skader deg. Å sende rakett til månen krever også at man har brukbar kunnskap om gravitasjon. Vi har ikke råd til å ikke ha kjennskap til disse nevnte lovene. Når vi anvender sinnet til å forstå verdenen mer og mer, og forstå de komplekse lovene samt flyter med disse lovene vil man sjeldnere følge frykt. En spesifikk frykt er uunngåelig å kjenne på i disse tider. Ikke klandre deg selv for dette ved å kalle dette for negativ følelse eller bekjempe den. Dess mer du prøver å bekjempe den vil den holde fast i deg. Men det er viktig å ikke la frykten ta overhånd, som nevnt før. Ved å finne en konstruktiv måte å engasjere deg i verdenen på og se på hva du kan gjøre og ikke kan gjøre. Å gjøre ting du elsker å gjøre og som du ikke har hatt tid før til å gjøre. Ta gjerne kontakt med noen du ikke har hatt noe særlig kontakt med på flere år. Å nå ut til mennesker. Hjelp dem gjerne på den måten du kan gjøre i denne tiden, som også fører til endringer i sinnet ditt. Å reflektere eller granske litt over hva verdenen egentlig er. Vi har en tendens til å ikke se vår ansvarlighet i verden, men heller sette merkelapper på ting, som at verden er kaotisk. Men verden er dekket av lover. Det er manglende forståelse, som gjør at vi har dårlig gjennomtenkt holdning til verdenen. Dette har sin pris individuelt og kollektivt sett for menneskeheten å ha være så korttenkt. Når vi er mer i flyt med verdenen og dens lover og forstår at verdenen er ikke kaotisk, men intelligent vil man også skape mer harmoniske situasjoner i den ytre verdenen. Og vårt indre landskap vil være mer fri fra frykt og vi vil engasjere oss mer intelligent i verdenen. Usikkerhet er en del av livet. Den første visdomslæringen er at vi kan ikke kontrollere alt. Usikkerhet kan føre til usunn frykt eller muligheter. Muligheter for deg til å reflektere over ting og vokse, som person og være i harmoni med skapelsen. Hva med usikkerhet og frykt forårsaket av f.eks kampen mellom hjertet og sinnet, som jeg føler gjennom intuisjon? Sinnet har to måter å operere på. Den ene er at når en situasjon skjer så tenker du i sinnet litt over det først og så produserer det en følelse. Dette kaller vi for en følelsesmessig respons til en situasjon. Intuisjon kan være riktig eller ikke riktig. Men kommer fra ubevisste prosesser i sinnet. Den er ikke alltid til å stole på. F.eks at vår intuisjon sier at verden går under og vi tør ikke å gå ut er ikke gyldig. Visdom er noe vi må jobbe med over tid og vi må granske virkelighetens natur for å oppnå visdom. Intuisjon har sin plass i å vise oss signaler, men å utvide sinnet til å lære ting om hvordan virkeligheten er og verdenen er. Det gir oss større forståelse over hva som egentlig skjer. Den vediske visjonen viser oss hvordan verden og virkeligheten er og ikke hvordan vi oppfatter verdenen og virkeligheten som. I våre liv har vi muligheter til å utvikle oss og oppnå visdom.

Hvilken rolle har intuisjon i å hjelpe oss til å treffe gjennomtenkte beslutninger? INTUISJON Hva er intuisjon? Av og til, uten å bearbeide data bevisst, mottar vi noe innsikt (som virker å være sterk/klar). Som vi ofte kaller intuisjon. Hva er kilden til intuisjon? Det er to kilder: Det underbevisste sinn Alle hendelser som du går igjennom er lagret i det underbevisste sinn. I det, er det laget mange forbindelser (relatert til tidligere hendelser). Disse forbindelsene er bakenfor bevisst kunnskap, ellers ute av stand til å operere. Av og til, produserer det underbevisste sinnet en beskjed til det bevisste sinnet (som vi kaller intuisjon). Hvorfor kaller vi det intuisjon? Fordi vi har ikke brukt det bevisste kognitive sinnet til å komme frem til meldingen. Vår respons? *Ignorerer: Fordi vi er vant med å bruke bevisst tenkning. Hvis det er ikke bevisst, avfeier vi den. *Lytte og handle i samsvar med den. FORSIKTIGHET: *Ikke alle forbindelser i det underbevisste er basert på visdom. På denne måten kan meldingene (som vi kan kalle for Intuisjon) villede deg. *Hvis du alltid går til denne underbevisste intuisjonen, kan du bli dømmende. For eksempel: Denne personen gir meg ikke gode vibber/ energier. SAMMENDRAG: Intuisjon er 50/50 (klok/uklok). Derfor er det viktig å anvende bevisst analyse som assistanse.

Hva med oppdagelser som har kommet gjennom intuisjon: *Det har gjennom underbevisst intuisjon gjort mange oppdagelser. *Intuisjonen som er grunnlaget for oppdagelsen er basert på å være involvert i et spesifikk emne i mange år. For eksempel: Einstein var overrasket over hans eget sinns oppdagelse av tid-/romrelativiteten. I vitenskapelige kretser har disse intuitive oppdagelser blitt presentert til eksperter, som har sørget for at det er ikke har blitt motsagt av logikk. Bare da er den akseptert som Kunnskap. Isvara – Det Totale Sinnet Vi skaper egne historier/konklusjoner i vårt sinn. Sinnet, som er betjent av Det Totale Sinnet. Hvor enn sinnet er, er hvor Det Totale Sinnet er (All-Kunnskap-Kraft). Imidlertid gjør våre historier sinnet mer fjern fra Det Totale Sinnet. Gjennom tiden, når personen renser sinnet vil det oppnå større tilgang til Det Totale Sinnet. Sinnet kan trekke ut av Det Totale Sinnets all-kunnskap-kraft. Derav vise personer utviser denne type intuisjon. For eksempel i filmen – Mannen som kjente til Uendelighet: Ramanujan visste intuitivt, men Professor Hardy ved Cambridge ønsket logikk til å bevise det. Du kan lese mer om Mattegeniet Ramanujan og Store Oppdagelser i Vitenskap i denne bloggen. To sinn som møtes *Rasjonell: Logisk deduksjon *Intuisjon (basert Det Totale Sinnet): At man intuitivt forstår. For eksempel: Professor Hardy fortalte Ramanujan: «Du må trene sinnet til å logisk vise hva du ser akkurat nå. Du kan ikke si at det er ok. « KONKLUSJON: Noen mennesker er bare rasjonelle (avfeier intuisjon), og noen er bare intuitive (og ignorerer kognitive prosesser). SAMMENDRAG *RENT sinn er på bølgelengde med Det Totale Sinnet, som er uttrykket som Intuisjon. * Intuisjon (både underbevisst og basert på Det Totale Sinnet) er bare et bi-produkt av din modenhet. Den er ikke ment til å være et høydepunkt i livet. Du kan lese mer om det å være mer på bølgelengde med Det Totale Sinnet (Intelligent Orden som tilrettelegger alt på Jorden og Universet) i bloggen – Å se på verden som en Intelligent Orden og leve i harmoni med den. Er intuisjon et gyldig kunnskapsmiddel? Intuisjon og spontanreaksjon er to ord, som kan være synonymer og åpen for tolkning. Begge er ganske ofte brukt i tekster med referanse til selvkunnskap, hvis selvkunnskap er stødig kan være korrekt. Hvis selvkunnskap er stødig, vil Jeg automatisk handle og leve i å følge min livsvei (svadharma) og vil alltid følge situasjons og universell dharma på alle måter at det påvirker meg som et individ. Jeg trenger ikke å tenke på min reaksjon eller informasjonen som kommer inn i sinnet fra Feltet (Det Totale Sinnet), fordi jeg bestandig og automatisk reagerer spontant og intuitivt som selvet til mitt miljø. Karma yoga vil være instinktiv kunnskap, ingen tenking er involvert og mine handlinger er alltid passende og til rett tid, i samsvar med Det Totale Sinnet. Livet virker for meg, gir meg alt jeg trenger. Slik at min reaksjon til hva som helst som skjer i Feltet er alltid det samme, det betyr som selvet, ikke-dualistisk, selv om hva som skjer endrer seg alltid. Jeg endrer ikke. Hvis selvkunnskap ikke er stødig, kan intuisjon og spontan reaksjon være virkelig veldig villedende og upålitelige. Hvis min intuisjon ikke er basert på selvkunnskap, hva er den da basert på? Vanligvis ignoranse – tolkning. Intuisjon i denne saken er som en følelse, du kan ikke stole på den, den kommer og går, alltid forskjellig fra et øyeblikk til det neste. Å ta ignoranse til å være kunnskap, føler mennesker en trang til å stole på deres indre stemme eller intuisjon til å være spontan og gjøre de mest galne ting. Alltid med alt i Vedanta avhenger av konteksten. Spør du selvet, en jivanmukta eller som individet fortryllet av ignoranse? System 1 og system 2 tenking Er intuisjonens rolle overvurdert blant spirituelle søkende? Jeg mener at den er det og skal forklare litt mer utdypende hvorfor,som er i tråd med vedantakunnskapen. En som kaller seg for skeptiker (ateist) nevner dette om disse systemene, som er interessant å granske mer over: Det handler mye om det psykologen Daniel Kahneman kaller system 1- og system-2 tenking. System 1-tenking er den intuitive og umiddelbare tenkingen. Den som krever lite energi og baserer seg på lite data og mye følelser. System 2-tenkingen er den mer energikrevende. Den som tar mer tid og koster arbeid og ressurser. Fordelingen av system 1- og 2-tenking er nok det som i stor grad skiller en skeptiker fra andre. Vi skeptikere prøver hele tiden å gå videre fra system 1 til system 2, selv om det koster oss tid og energi og iblant venner. Det finnes som regel alltid variabler i ligningen som man ikke har tenkt på, men ved å jobbe hardt mentalt og alltid ta et kognitivt steg tilbake for å se det store bildet, kommer man langt. Det er svært nyttig, og jeg håper mine eksempler kan inspirere andre til å gjøre mer av dette. Nå vil jeg ikke kalle meg selv for en skeptiker eller ateist akkurat, men jeg vil heller fokusere på dette med å ha kritisk sans og dømmekraft, som en kan lære av skeptikere til en viss grad. Det er også viktig i Vedantas selvgransking, som middel til kunnskap (analysering, systematisering, logisk tankegang og kontemplasjoner) om man skal oppnå frihet fra binding til objekter i forhold til identitet (hvem vi er).

Intuisjon har med minne og gjenkjennelse å gjøre av tidligere erfaringer. Det kan komme godt med det også, men det er ikke nok og ikke så viktig som man tror. Jeg har også vært veldig opptatt av intuisjon og sett på det som viktig, men har justert meg ned et par hakk etter å fått noe a-ha opplevelser med den boka jeg leser nå og gjennom Vedantas metodikk.

Ifølge Vedanta så er ikke erfaringer/ opplevelser og minner gyldig/ berettiget middel til kunnskap pga opplevelser og minner er også sett på som «objekter» i Vedanta. Det er også ignoranse i Vedantas øyne. Vi mennesker er ikke «objekter», men subjekt essensmessig som kalles for Selv/ Bevissthet og som er alltid tilstedeværende, uforanderlig, ufødt, grenseløs, ubekymret og ikke-dualistisk. I dette med å bli fri fra objekter menes kort fortalt at man jobber og praktiserer i sine selvgranskinger i hverdagen med å skille mellom hva objekt og subjekt er. Og skille mellom hva som virker å være virkelig og det som er virkelig. Minner og opplevelser er ikke-permanent (virker å være virkelig), mens Selv/Bevissthet som vi er er permanent og det er det som er virkelig. Alt handler om identifisering om hvem vi er i forhold til Moksa, å bli fri fra bindinger til det som virker å være virkelig (objekter). En vedantalærer beskriver System 1 og 2 utifra Vedantas perspektiv Individet (System 2) er i stand til å påvirke endring i Det Totale Sinnet (System 1) gjennom dets tilsynelatende handlinger: På grunn av faktumet at individet og Det Totale Sinet deler den samme essensielle identiteten som ren bevissthet. Grunnleggende er opplysthet på en måte at bevissthet gjenkjenner seg selv som bevissthet, gjennom individets linse. Utstyrt med sinnsfunksjoner, intellekt, ego og minne, er Subtil Kroppen (System 2) mekanismen gjennom hvor ren bevissthet kan, ironisk sett, nøytralisere virkningen av dens selvforskyldte tilsynelatende ignoranse og gjenkjenne sin sanne identitet. Subtilkroppen (System 2) er en mekanisme designet og aktivert av lyset av ren bevissthet, gjennom hvor ren bevissthet, imens tilsynelatende under påvirkning av dens selvforskyldte ignoransekraft, kan erfare den tilsynelatende virkeligheten med midler av dens utadvendte persepsjonsorganer. Selv om rent teknisk er bevissthet ikke en som erfarer, kan den gjenkjenne dens sanne natur, når ved hjelp av selvkunnskap, snu dens fokus innover og bevisst nøytralisere tendenser lagret i dens ubevisste sinn (System 1 eller Kausalkropp) Subtilkroppen (System 2) er en mekanisme designet til å virke på befaling av Kausalkroppen (System 1) inntil den realiserer meningsløsheten av dens forsøk på å finne noe varig fred og lykke ved å følge dens egen føring. På dette punktet, gjennom kunnskapens anvendelse, er Subtilkroppen i stand til å motstå Kausalkroppens påvirkning og realisere dens grenseløse lykksalighet, som er dens sanne identitet. Subtilkroppens (System 2) funksjoner – med andre ord sinn, intellekt, ego og minne kan enten være verktøy utnyttet av ignoranse (bindende vasanaer i Kausalkroppen, System 2) til et utadvendt sinn og dermed vedlikeholde dens tyranniske kontroll over det villedete individet (David), eller de kan bli våpener brukt av kunnskap til å omdirigere ens oppmerksomhet innover og gjennom gransking, å drepe Ignoransen Goliath. Bare kunnskap om Selvet er kapabel til å fjerne permanent ignoranse av vår sanne natur. Det Kahneman ikke kjenner til : Hvem er den som vet om System 1 og 2? Kahneman er ikke klar over hvor mer kraftfull hans forskning vil være om han hadde kjennskap til spørsmålet om hvem som vet om System 1 og 2. Det er Bevissthet. Å skape endringer i System 1 så er det nødvendig med selvdisiplin, konstant årvåkenhet, passende livsstilsvalg og hengiven holdning. Ved å forstå hvordan individuell psykologi i denne virkeligheten fungerer, så er det lett å forstå at ignoranse er kraftfull og hvorfor få personer er kvalifisert for Vedanta. Det er også tydelig at uten kvalifikasjoner som er nødvendig til selvgransking så er det en umulig oppgave å fri sinnet fra ens identifikasjon med objekter og dualitetens hypnose. Frihet er en formidabel oppgave som bare en med et rent og veldig motivert sinn kan klare. Psykologen Herbert Simon har et tydelig og klart syn på hva intuisjon er: «I Intuisjonens psykologi eksisterer det ingen magi». Hverdagslige intuitive egenskaper er ikke mer fantastisk enn innsikt eller ut-av-verden åpenbaringer. Bare mer vanlig. Når intuisjonen inntreffer så sier Simon: Situasjonen gir personen tilgang til informasjon lagret i minne. (Kausalkropp/System 1) og denne informasjon gir et svar. Intuisjon er ikke mer eller mindre enn gjenkjennelse.

Intuisjon er ikke gyldig middel til kunnskap; Den er minne- og opplevelsesbasert og er derfor basert på ignoranse ifølge Vedanta. Bare kunnskap kan gi troverdig informasjon vi trenger for å fri sinnet fra programmeringer av måter å oppfatte virkeligheten på. Her kommer flere tanker rundt emner konspirasjoner, vaksine og kritisk tenkning inspirert av Vedanta kunnskap.

Å utvikle kritisk tenkningsmentalitet I sentrum av Konspirasjonsteoretikerens sak er frykt, spesielt frykt for endring. Samsaris (bundet til dualitetverdenen) er alltid usikre, fordi dualitetsnaturen er så uforutsigbar, men på toppen av det hele, lever vi i veldig usikre tider på mange måter. Konspirasjonsteorier er et interessant fenomen å observere, fordi det er så åpenbart dominert av tamas, men også rajas spilles ut. Disse to gunaene som skaper problemer jobber aldri alene. Det er ingen løsninger i mithya (virkelighetsorden eller verden hvor alt er i endring) og uansett hvilket navn vi kaller de nåværende problemene, har våre problemer egentlig bare en kilde, og det er dualitet, identifisere med kropp/ sinn, som forårsaker all lidelse og så mye utilfredshet. Gunaene kjører showet. Hvis du tror på Kali Yuga-teorien, storkoser ignoranse seg. Det som skjer nå gir oss muligheter til å granske i diskriminasjon, dharma og karma så vel som hvordan gunaene spiller ut. Det er ubestridelig manglende evne til kritisk tenkning og er forsterket av sosiale medier, som bidrar til en stor del av nåværende konspirasjonsteorier. Problemet påvirker ikke bare de unge: de fleste mennesker har ikke utviklet deres sinn til å tenke klart. Samfunnet utdanner ikke unge mennesker til å utvikle uavhengig verifiserbare, bevis-basert forskning og analytiske egenskaper, til å øve dømmekraft og til å bruke språket med nøyaktighet. Hvis det var det ville vi ha sett mindre av denne galskapen som skjer hvor mennesker mister alle evner til å være enig om hva som utgjør «sannhet». Ingenting av dette er noe nytt. Det er hvordan ignoranse utfolder seg. Det ser mer høylytt og utbredt nå på grunn av sosiale medier. Intellektet er særlig et viktig verktøy og vi trenger alle å utvikle det til å tenke kritisk. Vi er ikke født med et høyt utviklet intellekt, selv om noen mennesker har en naturlig tilbøyelighet til å tenke nøye fra ung alder. Imidlertid, så vel som å ha et finutviklet intellekt, trenger vi å utvikle emosjonell intelligens så vel som å fungere passende som mennesker. Problemene som skaper vrede i samfunnet, oss mot dem-populistiske ideer er ikke noe nytt: Det er det samme eldgamle utilfredsheten. Takket være rajas og tamas, frykt og begjær, er disse ideene uløselig knyttet til dualitet. I dag har disse klagemålene funnet sosiale medier som en perfekt plattform til å rope dem inn i tomrommet. Det er så latterlig, fordi alle ønsker å være lykkelige, uansett hva vi tror på er sant. I mithya, er alt subjektivt. Men selv om det er det så har vi vært vant med regler som veiledet hva vi alle trodde på til å være et faktum. Ikke nå lenger. Vi trenger alle å utvikle evnen til å tenke kritisk, sammen med evnen til å takle våre følelser. Følelser kan være enormt kraftfulle: de kan bety alt i våre liv. Mennesker som er styrt av følelser kan lide, som mennesker som ikke kan tenke så bra. Vanligvis er mennesker som er påvirket av galskapen på sosiale medier, styrt av følelser, som igjen styrer deres intellekt. De har mistet eller aldri utviklet kritisk tenkning, evnen til å diskriminere (skjelne) mellom fakta og fri fantasi. De tenker hva de tror på er sant. Deres tenkningsmentalitet er gjort til slave under irrasjonell frykt-basert følelse. Selvgransking krever en kritisk tenkningsmentalitet, som er lett og villig til å utfordre vår personlig tenkningsmentalitet, hva vi tror vi vet hva som er sant. Hvis du er bundet til dine egne ideer, vil ikke Vedanta virke for deg, fordi du er ikke lengre sjefen. Hvis dine ideer ikke er enig med undervisningene, er det dine ideer som er feil, ikke undervisningene. Problemet er at de fleste mennesker har en forutbestemt måte å tenke på av deres mentalere filtre, vasanaene. Vedanta oppmuntrer deg til å tenke kreativt og uavhengig, til å utfordre din typiske personlige tenkningsmentalitet. Uavhengig fra hva? Fra det begrepsmessige subjekt/ objekt-splittelsen født ut av identifikasjon med den fysiske kroppen, som produserer lidelse. Og hvilken tenkning er det? Det er ikke impulsiv ufrivillig tenkning, vanemessig automatisk tenkning, eller bevisst tenkning. Det er spontan tenkning basert på virkelig erfaring av hva du er i hvert øyeblikk. Det er tenkning basert på å se hva er. Dharma og Konspirasjonsteoretikere Vi kan argumentere med at den psykologiske og sosiale uroen vi erfarer i verdens sosiale og psykologiske tankesett har mange årsaker, selv om det er bare en årsak, og det er ignoranse av Selvet. Men det er ubestridelig at den manglende evnen til kritisk tenkning forsterket av sosiale medier bidrar til en god del til problemet. Dessverre utdanner ikke vårt samfunn mennesker i å utvikle uavhengige verifiserbare bevisbasert forskning og analytiske ferdigheter, i å praktisere dømmekraft og bruke språket med nøyaktighet. De som innehar konspirasjonstankegang forstår ikke at konklusjonene de viser til kan ikke bli oppnådd fra dataen de har hentet fra. De kan ikke se at deres informasjon er fordervet eller enkelt og greit feil fordi det er fullstendig forutinntatt av deres tamasisk (et sløvt sinn) tenkning. De tror hva som er idealistisk behagelig og passer inn i rammen av deres fryktbaserte verdensbilde, formet av ubevisste samskaras (programmeringer, tendenser), og det er totalt overbevist at alle andre tar feil. Det er ikke deres feil. Det er bare ignoranse som jobber her. Den virkelige faren dette gjør til den sosiale samhørigheten og stabiliteten, og for å ikke snakke om fysisk sikkerhet (som i COVID-19 fornektere) er stor. Konspirasjonsteoretikerne kan ikke se dette. De tror virkelig at de er på den rette siden av historien, hva det enn betyr. At de er her for å redde verdenen! Gud hjelpe oss. Det interessante er å notere seg forskjellen mellom en konspirasjonsteori og konspirasjonsteoretikere. Det er ubestridelig sant at det har vært mange eksempler på nåværende situasjon og historisk at vi har blitt lurt av politikere, farmasøytisk industri, finansfolk m.m. Det er jo Mithya (dualitetsverden i endring), og den største konspirasjonen av alt er ignoranse i seg selv. Men konspirasjonsteoretikere er noe helt annet. Noen konspirasjonsteorier kan bli verifisert av faktisk bevisbasert sannhet. Men til konspirasjonsteoretikere, betyr det ikke hva de tror på har noe grunnlag overhodet i faktum eller noe som sannhet. De mottar bare deres informasjon fra kilder inni deres rammer eller bobler og vil til og med ikke vurdere et annet standpunkt. Det er en dyp og nøye hjernevasking. Deres dype fryktbaserte ideer rangerer fra troen om at de forhindrer verdensherredømme av kommunister, til de mest latterlige oppfatninger om at øgle-mennesker infiltrerer og tar over menneskerasen! Eller at Biden er en pedofil, blant annet. Det er et stort gjesp, egentlig, hvis dette tankesettet ikke forårsaket så mye redsel. Men generelt sett, kjeder kanskje disse menneskene seg, som har blitt tiltrukket av konspirasjonsideer og trenger noe å validere deres eksistens. Ingenting er mer forlokkende til samsaris, som å tilhøre en radikal stamme! En som får dem til å føle seg viktig og trygg. Hvis sinnet ikke har evne til kritisk tenkning og til diskriminasjon mellom fakta og fiksjon, er ikke selvgransking mulig. Det betyr at det å følge Vedanta ikke vil fungere. Det burde heller ikke være aktuelt for en som er opptatt av åndelige sider i livet og verdier. Og dessuten, og viktigst av alt, mennesker som har sine sinn blitt radikalisert på denne måten gjør det ved å bryte dharma, forkledt som sannhet som vi så i USA nå nylig gjennom angrep på kongressen. Som Vedantins vet vi at ikke noe av dette er egentlig virkelig, slik at vi ikke blir så opprørt over det. Vi er heldig der sånn. Å følge dharma er viktig hvis vi ønsker et fredfullt liv. Heldigvis for mennesker er dharma (universelle verdier, lov og orden) bygget inn i systemet ellers ville menneskeheten ha utryddet seg selv for lenge siden. Til slutt, vil universell dharma alltid selvkorrigere, men ikke uten stor lidelse på det individuelle planet. Dharma trumfer frigjøring, som undervisningene sier, men frigjøring kan ikke bli oppnådd uten dharma. Du vet kanskje at du er Selvet, men hvis du ikke er klar angående dharma, vil ikke frigjøring bli oppnådd. Likevel, er dharma et veldig vanskelig emne og umulig for en person å si til hverandre hva deres personlige dharma er, hvor forvirringen kommer inn spesielt med konspirasjonsteoretikere. De føler at de følger dharma og gjør det rette. På et personlig plan kan det være sannhet i at vi alle må gjøre hva so er riktig for våre egne natur og verdisystem. Men når det kommer til universelle verdier, som underbygger sannhet er det ingen tvetydighet eller personlige tolkninger mulig. Verdier, som ærlighet, integritet, rettferdighet, likeverdighet, ikke-skade osv er alle fastlagt. Skriftene er utvetydig om dem. De angår oss alle til alle tider i alle situasjoner. Den høyeste dharma er å forplikte deg til selvgransking, og bruke Vedantaskriften til ditt kunnskapsmiddel og veilede om alle ting i mithya. En person kan tolke disse verdier og undervisningen som passer hans ideer og han tror at hans Vedantalærer tar feil. Et sitat om dharma fra Immanuel Kant, som begynner hans «Grunnarbeid av Moralens Metafysikk» ved å erklære at det eneste tingen som kan bli kalt for det gode uten kvalifikasjoner er en velvilje. Med velvilje mente han ønsket å gjøre hva moralske lover krever på grunn av de moralske lovene kreves. Selv dette kan bli vridd til å passe dine ideer om hva som er riktig, som konspirasjonsteoretikere gjør. Det finnes ingen vinnende argument med dem. Korona, vaksiner og konspirasjon

Frykt forårsaker projeksjoner: vi ser ting som ikke er der og det får oss til å tro at våre projeksjoner er virkelighet. Hvis virkelighet er ikke-dualistisk som Vedanta sier, alt det som er positivt og negativt tjener det på en eller annen måte. Derfor er viruset Gude-gitt. Et halvtomt glass er også halvfullt, som impliserer et valg. Du kan la denne ideen opprøre ditt sinn eller du kan se det som en mulighet til å søke Selvet, som er fri av bekymringer. Konspirasjonsteorier popper opp som sopp etter et godt regn i vanskelige tider. Jeg liker dem ikke, ikke fordi de er sanne eller falske, men fordi de indikerer et reaktivert svakt sinn. Det er veldig lett å anta at ditt første innfall er den virkelige sannheten, som om det var en uvirkelig sannhet. Du møter noen, som har vibrasjoner som er negative og stygge og du misliker dem umiddelbart. Du bruker ikke tid til å virkelig kjenne dem. Du avviser dem og ser etter noen som får deg til å føle deg bra. Du kan ikke tenke bak din reaksjon. Du tror ikke at noen mennesker kanskje ikke liker deg når ditt sinn er dømmende og negativt, ei heller ser du etter gode kvaliteter i personen. Du trenger ting til å være svart og hvitt fordi du ikke kan fordra tvetydighet. Du ønsker et enkelt svar slik at du trenger ikke å tenke. Du forestiller deg at du er veldig smart og intellektuell, men egentlig er ditt sinn tung og sløvt. Livet er nyanse av grått. Den eneste bekreftelsen av sanne konspirasjonsteorier er frykten i seg selv. Du vil legge merke til at teorier er aldri løst. De fortsetter i all uendelighet, for å ikke nevne i det kjedsommelige, når det skjer en krise. Problemet er imidlertid ikke hva du føler. Problemet er ignoranse i seg selv. Du skylder sinnet ditt til å trene det mer rasjonelt. Ignoranse er så overbevisende at ethvert uønskete hendelser kan se ut som en konspirasjon. Hvis det er en slags ond Kabal, som ønsker å tvinge vaksine på oss, hva gjør det for ens sinn å dvele på det? De er åpenbart mer kraftfulle enn lille meg, så jeg er ferdig uansett; frykten løser ikke problemet. Hvis nok mennesker gjør det store ut av dette, det onde, vil de kanskje gjøre vaksinen valgfritt. «Onde» firmaer som vi forsterker med våre kjøp frykter boikott, som ingenting annet. Jeg mener jeg har tjent på vaksiner som jeg fikk som barn, og er ikke mot vaksiner egentlig. Uansett det å la frykt spise ens sinn er ikke sunt. Hvis mennesker legger til samme følelse i å elske Gud, som de gjør å frykte for fremtiden, som forresten ikke vil skje, vil verdenen være opplyst på null komme niks. Jeg tenker på innfallet av det – flokkimmunitet er en gudegitt ide. Vi har overlevd i millioner av år, fordi livet er slik at på en eller annen måte eliminerer de svakeste genene fra bassenget. Fordi ellers ville vi være dinosaurer. Plutselig er Bill Gates, som jeg beundrer over hans filantropi, lederen av den siste versjonen av Sions vises protokoller. Ignoranse går hånd i hånd med klandring. Vår sans av utilfredshet med oss selv kan aldri være vår feil. Men ikke alle rike og kraftfulle personer er en demon. De fleste av oss har aldri møtt en veldig rik og kraftfull person. Kanskje er de fleste anstendige og rimelig ærlige. Og selv demoner ser ikke ut til å være demoner; deres situasjoner former dem. Ingen ville være den de er hvis de kunne velge. Så hvem er jeg som dømmer? Til slutt, når jeg har sagt det, er det ingen måte å avgjøre naturen av noe i verdenen. Den er i en kontinuerlig endringstilstand og det er altfor mange faktorer krevd til å produsere et gitt resultat til å tillate oss til å redusere vår lidelse til et enkelt ord som konspirasjon. Vyavaharika (Empirisk og Objektiv), Pratibasika (Subjektiv), Paramarthika (Selv/Bevissthet) Vedanta viser oss forskjell på pratibasika (individets skapelse) og Vyavaharika (upersonlig skapers skapelse/Isvara/Gud) i måte å møte verden på. Det foregår endel projeksjoner i begge "verdener" eller virkelighetsordener. Noe mer utvidet forklaring hvor paramarthika er så å si det samme som satya,mens i mithyadimensjonen eller virkelighetsordenen gransker vi mer på forskjeller mellom subjektivitet (pratibasika) og objektivitet (vyavaharika).

Her forklares forskjeller på Empirisk (Vyavaharika) virkelighet, Subjektiv (pratibasika) virkelighet og ikke-dualitet ståsted (Brahman/Selv/Bevissthet - Paramarthika): Paramarthika satya er Brahman, absolutt bevissthet. På dette trinnet skjer det ingenting for det er ingenting utenom den grenseløse bevissthetseksistensen. Det er trinnet hvor alle modifiseringer eller objektive fenomener er gjenkjent som ingenting annet enn bevissthet, og om de er oppnådd eller ikke gjør ingen forskjell. Bare bevissthet er. Paramarthika satya er fullstendig bakenfor noen spor av dualitet og er dermed ikke utsatt for begrensete parametre hvor det gode og onde er definert.

Pratibasika som er et annet ord for drømmetilstand. Det er rent subjektivt og åpen for tolkning. Fra selvets perspektiv, selv vyavaharika (empirisk virkelighet) er subjektiv i det at jeg erfarer alt som en tanke i sinnet. Selvfølgelig, hvor ellers vil erfaringen skje? Sinnet er det eneste instrumentet for tolkning. Enten vi snakker om en kopp te i hånden min eller det mest usedvanlige synske fenomen vil jeg erfare dem i meg. De er objekter i bevissthet skapt av bevissthet, som dukker opp i meg. Jeg sier ikke at synske fenomener ikke eksisterer, alt i maya er mulig. Direkte persepsjon, hvor vi observerer objekter uten tolkning, blir kalt for vyavaharika, den empiriske virkeligheten. Det skjer med et funksjonelt sinnn, bak scenen, med ingen preging fra vasanaer (tendenser, programmeringer). Med andre ord, er det ingen innblanding med persepsjon. Pratibhasika satya er den subjektive virkeligheten som jiva/individ erfarer inni sinnet. Den innholder fornemmelser, følelser og tanker. Den er subjektiv på den måten at det er jivasin guna-bundete, vasana-bundete ,raga-dvesha (liker og misliker) påvirket tolkninger og evalueringer av vyavaharika satya. Med andre ord siden alle individer oppfatter det samme fenomenet, som gjelder inni den empiriske virkeligheten, tolker hvert individ og evaluerer slik fenomen på en unik måte. For eksempel, siden to mennesker kan oppfatte en snøstorm, et individ kan tro at det er vakkert, og den andre individet kan tro at det er problematisk fordi nå trenger innkjørselen å bli måket og det samme med veiene før han eller hun kan dra et annet sted. Denne virkelighetsordenen er nevnt som jiva shristi eller individets skapelse. Selv om ingen objekter er bragt inn i manifestasjonen, fordi en person sin tolkning og evalueringer av objekter farger ens interaksjon med dem og skaper ens erfaring. Vyavaharika satya er den empiriske eller transaksjons virkeligheten hvor vi handler. Det er en omkringliggende verden av objektive fenomener som alle har tilgang til. Det er vanligvis henvist som Isvara shrishti, Det Totale Sinnets eller Guds skapelse. Teknisk sett er følelser og tanker en del av denne virkelighetsordenen, fordi de er effekter av Isvaras kreative kraft. Vyavharika satya er dermed verdinøytral. Det er manifestasjonen i både dens grove og subtile aspektre,som inkluderer dharma(med andre ord samling av fysiske,psykologiske og moral/etiske lover, som regjerer dens operasjon.


Hvorfor jeg nevner disse elementene i Vedantaundervisningen om ulike virkelighetsordener er essensielt i denne bloggen hvor det handler om å være mer objektiv og ikke så subjektiv når man skal konkludere om noe inkludert Konspirasjonsteorier m.m. Det kreves mer objektivitet for å se om det har noe for seg eller ikke. Du kan lese mer om i bloggen Virkelighetsordener – Subjektivitet – Objektivitet.


I siste halvdel ønsker jeg å kommentere, analysere og granske ulike emner ifm konspirasjoner og dette med COVID-19 og en video, som har blitt vist på youtube om tall. Covid-filmen og kritisk analyse av den Noen viktige utdrag fra faktisk.no artikkel - Ny konspirasjonsteori under oppseiling i Norge: Pandemien er en bløff. Koronaviruset er ikke farlig. (Videoen ble fjernet pga faktafeil) En halv million briter har ikke dødd

Mange husker den første, skremmende prognosen som kom fra Imperial College i Storbritannia i mars i fjor: opp til en halv million briter kunne dø om viruset fikk herje fritt.

Typisk for konspirasjonsteorier er at de vrenger og vrir på faktiske forhold. De setter hendelser og informasjon inn i snevre sammenhenger, som gir nye betydninger. Ideen er at vi blir konstant manipulert av noen med en plan. Konspirasjonsteoretikerne har sett lyset, og de går raskt fra spinkelt underbygde påstander til nye sannheter.

Den første prognosen var helt på viddene, ifølge filmen. Og når den ikke stemte, så har alle prognoser om koronaviruset vært feil.

Men viruset har jo ikke fått løpe fritt blant oss. Som vi alle har merket på kroppen, har myndigheter over hele verden satt inn smittevernstiltak. At de mest dystre prognosene ikke slo til, handler om disse tiltakene. I filmen framstilles prognosene som forsøk på å skremme oss med massedød. Plukke litt her og der

Filmen er skoleeksempel på såkalt cherry picking, at man plukker fram den informasjonen man mener underbygger egne påstander og overser informasjon som ikke støtter eget syn.

Faktasjekkere i mange land har gått gjennom påstander lik dem som kommer fram i den norske filmen. De holder ikke mål.

I Norge har faktasjekker og blogger Gunnar Tjomlid gjort en svært grundig gjennomgang av hvordan tall og informasjon er manipulert og vridd. Også faktisk.no har faktasjekket filmen. Men forskere og leger deltar i filmen og fremmer samme budskap. Hvorfor, hvorfor?

For at noe skal kalles konspirasjonsteori, må det være en sammensvergelse. Noen i maktposisjoner må samarbeide om en hemmelig plan som vi andre ikke får innsyn i. Og denne pandemisammensvergelsen må være den største av dem alle.

Filmen sier det ikke rett ut, men antyder hva som ligger bak. Det handler om vaksiner. Du skal «tvinges til å få fremmed genetisk materiale plassert inn i dine celler.» Og hvor det går derfra, må vi antagelig til apokalyptiske filmer for å finne svaret på.