top of page
  • David Storoy

Kunstig intelligens - Hva betyr det for oss mennesker?

Oppdatert: for 4 døgn siden


INNLEDNING Lydfil - Buzzsprout Du kan lese mer i pdf-format her. Regjeringen lanserte nylig Kunstig Intelligens (KI)-milliarden - en massiv nasjonal satsning på kunstig intelligens - på grunn av enorme positive muligheter for samfunnet, men også på grunn av behov for kontroll, reguleringer, og varsomhet. Det er store utfordringer som samfunnet må ta stilling til. Jeg vil nevne AI og KI som er forkortelse for Artificial Intelligence og Kunstig Intelligens om hverandre i teksten. Artificial Intelligence er engelsk for kunstig intelligens. Kunstig intelligens (KI) refererer til evnen til en datamaskin eller en maskin til å utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. KI handler om å skape datamaskiner som kan tenke, lære, ta beslutninger og utføre oppgaver på en måte som ligner på hvordan mennesker gjør det.

KI skiller seg fra menneskelig intelligens på flere måter. For det første er KI basert på algoritmer og matematiske modeller som behandler store mengder data raskt og nøyaktig, noe som mennesker ofte ikke er i stand til å gjøre. Mens mennesker er begrenset av sin biologiske natur og fysiske evner, kan KI behandle store mengder data og utføre komplekse oppgaver på kort tid.

KI skiller seg også fra menneskelig intelligens når det gjelder læring. Menneskelig intelligens bygger på erfaring, kunnskap og kognitiv utvikling gjennom tid. Mennesker lærer ved å samle erfaringer, reflektere over dem og trekke konklusjoner. KI derimot, kan lære ved å analysere store mengder data og identifisere mønstre og trender som mennesker kanskje ikke engang er klar over.

En annen forskjell er evnen til å være bevisst eller ha en bevissthet. Menneskelig intelligens er ofte assosiert med vår bevissthet og selvoppfatning, vår evne til å oppleve følelser, tenke kritisk og reflektere over våre handlinger. KI mangler denne subjektive erfaringen og har ikke evnen til å oppleve eller forstå følelser på samme måte som mennesker.

Samlet sett er KI en gren av datavitenskapen som fokuserer på å utvikle datamaskiner og maskiner som kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Selv om KI kan etterligne visse aspekter av menneskelig tenkning og beslutningstaking, skiller det seg fra menneskelig intelligens på flere måter. Et eksempel hvor kunstig intelligens har stor påvirkning i verden i dag er i helsevesenet. Maskinlæring og datavitenskapelige metoder blir stadig mer brukt for å analysere store mengder medisinske data og assistere i diagnostisering og behandling av sykdommer.

En konkret anvendelse av kunstig intelligens er innen radiologi, der AI-systemer kan analysere medisinske bilder som røntgenbilder, CT-scans og MR-scans. Disse systemene er trent opp til å identifisere anomalier og patologiske trekk i bildene, som kan bistå radiologer med å oppdage tidlige tegn på sykdommer, inkludert kreft. Dette kan øke hastigheten og nøyaktigheten til diagnoser, samt bidra til å redusere menneskelig feil.

Et annet eksempel er bruk av kunstig intelligens i genetisk sekvensering og prediktiv medisin. Ved å analysere store datasett med genetisk informasjon, kan AI-algoritmer oppdage mønstre og assosiasjoner mellom gener og sykdommer. Dette bidrar til å forbedre forståelsen av genetisk risiko for ulike sykdommer, samt utvikling av mer presis og individualisert behandling.

Kunstig intelligens har også påvirket andre områder som finans, transport, handel og kommunikasjon, der algoritmer og avanserte prediktive modeller brukes til å forutsi markedsendringer, optimalisere logistikk og anbefale produkter eller tjenester til kunder.

Det er viktig å merke seg at kunstig intelligens fortsatt er i utvikling, og det er nødvendig med nøye regulering og etisk refleksjon for å sikre at teknologien brukes til beste for samfunnet. Jeg har blitt veldig imponert over kvaliteten kunstig intelligens (CHATGPT) gjennom forslag til endringer i tekst ifm formuleringer, flyt og grammatikk. Jeg kan stille den også spørsmål om ulike emner og den svarer med imponerende tydelig, klar og presis info. Jeg vil også senere i bloggen nevne hvordan KI blir brukt i kommuner og min deltakelse i brukerforum for Tietoevry på Fornebu, Oslo hvor KI var en av hovedtemaene i bruken av arkiv- og saksbehandlingssystemer i offentlig sektor i Norge. Det var et inspirerende og lærerikt forum og kunstig intelligens skjer nå i hverdagen. Kunstig intelligens har kommet for å bli og hjelpe oss på ulike måter. Det er også viktig å påpeke utfordringer, dilemmaer og bakdeler med kunstig intelligens. All skepsis og sunn kritisk holdning skal taes på alvor her. Det vil sikkert bli mer dialoger, seminarer, forumer og debatter rundt emnet kunstig intelligens i tiårene som kommer. Historisk utvikling av kunstig intelligens Historisk utvikling av kunstig intelligens (KI) strekker seg over flere tiår, og har opplevd flere viktige milepæler. Her er en kort oversikt over noen av de mest betydningsfulle hendelsene:

1950-tallet: Alan Turing skisserer ideen om maskinintelligens og foreslår Turing-testen for å vurdere en maskins evne til å etterligne menneskelig intelligens. Dette antas å være en av de første skriftlige referansene til KI.

1956: John McCarthy, Marvin Minsky, Nathaniel Rochester og Claude Shannon organiserer Dartmouth-konferansen, som regnes som det formelle startpunktet for feltet kunstig intelligens. Her ble begrepet "artificial intelligence" først etablert, og forskere satte seg som mål å utvikle en intelligent maskin innen noen få år.

1960- og 70-tallet: Dette tiåret preges av "GOFAI" (Good Old-Fashioned Artificial Intelligence), hvor forskerne prøvde å bygge intelligente systemer ved hjelp av formelle symboler og regler. Noen viktige prosjekter fra perioden inkluderer General Problem Solver og Dendral.

1980-tallet: Ekspertsystemer blir populære, og er et forsøk på å modellere kunnskap fra eksperter innen forskjellige domener. Systemer som MYCIN (for medisinske diagnoser) og R1 (for oljebransjen) var pionerer innen denne tilnærmingen.

1990-tallet: Forskningen fokuserer på maskinlæring og nevrale nettverk. Backpropagation-algoritmen, som muliggjør effektiv trening av dype nevrale nettverk, blir eksperimentert med. Dette åpner opp for nye muligheter innen mønstergjenkjenning og dataanalyse.

2000-tallet: Big data og datamaskinkraft øker eksponentielt, og dette legger til rette for utvikling av mer avanserte maskinlæringsalgoritmer. Et viktig gjennombrudd var Deep Blue, en sjakkmaskin som i 1997 slo verdensmester Garry Kasparov.

2010-tallet: Dype nevrale nettverk og dyp læring (deep learning) blir stadig mer fremtredende og gir imponerende resultater innen bildergjenkjenning, talegjenkjenning, naturlig språkbehandling og spill som Go. AlphaGo, utviklet av Google DeepMind, beseirer den koreanske Go-mesteren Lee Sedol i 2016.

2020-tallet: KI fortsetter å utvikle seg raskt og blir mer integrert i våre daglige liv. Utviklingen av selvstyrende biler, stemmeassistenter, virtuell virkelighet og tingenes internett er noen av områdene der KI har blitt mer utbredt.

Det er verdt å merke seg at dette er en svært forenklet oversikt over KIs historiske utvikling, og det er mange flere milepæler og viktige hendelser som kunne nevnes. KI-feltet er fortsatt i rask utvikling, og det er spennende å se hva fremtiden vil bringe. Kunstig intelligens (KI) programmer inkluderer en rekke forskjellige modeller og applikasjoner. Noen av de mest kjente er følgende: Lydfil - Buzzsprout

1. ChatGPT: Dette er en modell utviklet av OpenAI og brukt av mange chatteboter. Den bruker generativ språkteknologi for å generere og forstå naturlige språksetninger, og muliggjør interaksjon mellom mennesker og maskiner.

2. AlphaGo: En KI-modell utviklet av DeepMind, et datterselskap av Google. AlphaGo spesialiserer seg på å spille Go, et komplekst brettspill. Det demonstrerte en overlegenitet over menneskelige mestere og utnyttet strategiske og taktiske beslutninger.

3. Siri, Alexa og Google Assistent: Disse er stemmeassistenter som bruker KI-teknologi for å gjenkjenne talekommandoer og gi svar eller utføre ønskede oppgaver. De bruker også teknikker som talesyntese og talesøk.

4. IBM Watson: Watson er en KI-plattform utviklet av IBM som omfatter flere individuelle applikasjoner. Den bruker maskinlæring og naturlig språkprosessering for å analysere store mengder data, forstå kontekst og gi innsikt i områder som helsevesen, forretningsanalyse og forskning.

5. Tesla Autopilot: Autopilot er et KI-system utviklet av Tesla for å gi førerassistert kjøring. Det bruker datavisjon, radarsensorer og nevrale nettverk for å identifisere og reagere på trafikkforhold, kjøre bilen, og gi en mer automatisert kjøreopplevelse. 6. Et eksempel på et av de beste oversettelsesprogrammene som bruker kunstig intelligens er Google Translate. Denne plattformen bruker maskinlæring og nevrale nettverk for å forbedre sin oversettelsesytelse over tid. Google Translate tilbyr oversettelse mellom et bredt spekter av språk, og bruker data fra millioner av nettstedssider og dokumenter for å forstå konteksten bedre. Plattformen har blitt kjent for sin evne til å produsere relativt nøyaktige oversettelser på et bredt spekter av språkpar, selv om det er viktig å merke seg at det fortsatt kan være noen feil og grammatikkfeil. 7. DeepL er en kraftig oversettelsestjeneste som har imponert mange med sin nøyaktighet og nyanserte oversettelser. La meg gi deg mer informasjon:

Disse er bare noen få eksempler på KI-programmer, og feltet utvikler seg kontinuerlig med nye innovasjoner og bruksområder. Diverse linker: (oppdatert 260224) ‎Gemini Advanced – få tilgang til Googles mest funksjonelle AI-modell, Ultra 1.0 Gemini (google.com) https://www.bing.com/search?q=Bing+AI&showconv=1

https://chat.openai.com/auth/login https://www.perplexity.ai/ Et gratis introduksjonskurs om kunstig intelligens for alle (elementsofai.com) Videor: Hva er Kunstig Intelligens? Hva er kunstig intelligens - YouTube ChatGPT – Hva er det? – Hvordan fungerer det? Hvordan BRUKE det? ChatGPT - Hva er det - Hvordan fungerer det - Hvordan BRUKE det? - YouTube Det er flere fordeler med å få hjelp av AI og Kunstig intelligens i hverdagen, inkludert: Lydfil - Buzzsprout

1) Automatisering av rutinemessige oppgaver: AI kan automatisere mange repeterende oppgaver, noe som frigjør tid og ressurser for mer kreative og strategiske oppgaver.

2) Mer presis og effektiv beslutningstaking: AI kan analysere store mengder data og gi raske og nøyaktige svar. Dette kan hjelpe mennesker med å ta informerte beslutninger og minimere feil.

3) Tilpasning og personliggjøring: AI kan tilpasse seg brukerens preferanser og behov, slik at tjenester og opplevelser blir mer personlige og relevante.

4) Økt produktivitet og effektivitet: Ved å bruke AI kan oppgaver utføres raskere og mer effektivt, noe som kan øke produktiviteten både på individnivå og organisasjonsnivå.

5) Forbedret sikkerhet: AI kan bidra til å oppdage og forhindre trusler og svindel, og dermed forbedre sikkerheten på ulike områder som cyber sikkerhet og personvern.

6) Bedre helsetjenester: AI kan brukes til tidlig diagnose av sykdommer, overvåkning av pasienters tilstand og effektivisering av helsevesenet generelt.

7) Forbedret brukeropplevelse: AI kan forbedre kundeservice ved å gi mer personlig og rask assistanse, for eksempel gjennom virtuelle assistenter eller chat AI kan være til hjelp med rettskriving, grammatikk og flyt i setninger. Det finnes mange AI-drevne verktøy som kan identifisere og rette feil i skriftlig tekst, og også foreslå alternative formuleringer for å forbedre lesbarheten. Disse verktøyene kan være spesielt nyttige for ikke-engelsk morsmålbrukere eller de som ønsker ekstra hjelp med skriveprosessen. AI kan ikke bare hjelpe med feilretting, men også med å vurdere den generelle kvaliteten og klarheten i skriftlig tekst.

Det er flere utfordringer, dilemmaer og bakdeler knyttet til kunstig intelligens (KI). Noen av de viktigste inkluderer: Lydfil - Buzzsprout

1. Menneskelig erstatning: En av de store bekymringene er at KI kan erstatte menneskelige arbeidere, noe som kan føre til tap av jobber og økt arbeidsledighet. Dette kan skape økonomiske og sosiale utfordringer.

2. Etnisk og kjønnsmessig forvrengning: KI-algoritmer kan være skapt med skjevheter og fordommer som finnes i treningsdataene. Dette kan føre til diskriminering og ulikebehandling basert på etnisitet eller kjønn.

3. Personvern og datasikkerhet: KI er avhengig av store mengder data for å fungere effektivt. Dette kan skape problemer med personvern, da sensitive data kan bli kompromittert. Dersom dataene blir misbrukt eller på feil måte beskyttet, kan det føre til alvorlige konsekvenser.

4. Ansvar og etikk: KI-systemer kan ta avgjørelser som påvirker menneskeliv, for eksempel innenfor helsevesenet eller lov og orden. Det oppstår dilemmaer knyttet til hvem som skal holdes ansvarlig for beslutningene som tas av KI-algoritmer.

5. Avhengighet og kontroll: Med økt bruk av KI kan det oppstå avhengighet, hvor mennesker blir avhengige av teknologien for å ta viktige beslutninger. Dette kan føre til tap av kontroll og økt sårbarhet.

6. Feil og mangler: KI-systemer er ikke feilfrie og kan gjøre feilaktige beslutninger eller tolkninger. Dette kan være spesielt kritisk i områder som helsevesenet eller transport, hvor feil kan få alvorlige konsekvenser.

7. Jobbskaping og kompetanse: Selv om KI kan erstatte visse jobber, kan den også skape nye jobber og kreve nye ferdigheter. Dette fører til behov for kontinuerlig kompetanseoppdatering og omskolering.

8. Mangel på menneskelig forståelse og kreativitet: Mens KI kan være flink til å løse spesifikke problemer basert på store mengder data, mangler den ofte forståelse og kreativitet som mennesker har. Dette kan begrense dens potensial og bruksområder.

Disse utfordringene og dilemmaene krever nøye vurdering og regulering for å sikre at KI blir utviklet og iverksatt på en ansvarlig og etisk måte. Etiske spørsmål ved bruk av AI Etikk og AI (experis.no)

Experis er en del av ManpowerGroup, som i en årrekke har vært anerkjent som et av verdens mest etiske selskaper. Vi tar med oss denne kulturen og kunnskapen om etisk atferd når vi bruker AI, slik at anvendelsene er menneskesentriske, samfunnsnyttige, rettferdige og trygge. Her er en gjennomgang av våre prinsipper, rutiner og vurderinger. Vi tror disse kan være nyttige å vurdere også for andre. Som med enhver teknologi, er ikke AI i seg selv som er etisk eller uetisk: det avgjørende er hvordan den brukes. Etikk handler om å forstå og adressere de moralske følgene av våre handlinger. I sammenheng med AI innebærer dette å vurdere hvordan vi bruker AI-systemer på en måte som er i tråd med våre grunnleggende moralske prinsipper og verdier.

Et av de mest sentrale etiske spørsmålene innen AI er spørsmålet om rettferdighet og ikke-diskriminering. Feil bruk av maskinlærte algoritmer kan videreføre og forsterke eksisterende skjevheter i samfunnet. Selv om vi i Experis ikke direkte bruker AI til å avgjørelser som berører enkeltpersoner, kan oppdragene våre påvirke mennesker indirekte – og i stor skala – dersom leveransene brukes til å endre strategier, retningslinjer, arbeidsprosesser, produkter og annet.


Hvert oppdrag er forskjellig. Noen kan fokusere på automatisering av administrativt arbeid, mens andre kan være rettet mot å forstå kundeadferd eller forbedre sikkerhetsprotokoller. Dette reiser unike etiske problem­stillinger. Dersom AI brukes for å analysere kundeadferd, er det sentralt å avklare spørsmål om personvern og samtykke. I prosjekter som handler om automatisering, må man kanskje gå inn i spørsmål om arbeidstakeres rettigheter og jobbsikkerhet. For å ha en bred tilnærming, har vi identifisert hvilke etiske temaer som skal vurderes i det enkelte oppdrag når vi bruker AI-verktøy i Experis. Vi anbefaler gjerne tilsvarende tilnærming for andre som skal ta i bruk kunstig intelligens.


Menneskesentrisk tilnærming betyr at AI-verktøyene brukes til å forsterke og utvide menneskelig kunnskap og dømmekraft, ikke til å erstatte dem. Mennesker skal alltid være en del av prosessen.


I et AI-oppdrag betyr det at arbeidet starter med menneskelig kunnskap og at våre konsulenters dømmekraft brukes til å gjennomgå og validere leveransene.

Ansvarlighet i bruk av AI som støtteverktøy i våre leveranser betyr at ansvaret er tydelig plassert hos oss som leverandør, og at dette ansvaret forvaltes på en måte som er i tråd med våre etiske prinsipper.


Det at vi bruker AI-verktøy, fritar oss ikke for ansvar. AI-verktøyene kan inngå i beslutningsprosessene, men den kan ikke erstatte menneskelig dømmekraft. Kritiske beslutninger må gjennomgås og godkjennes av en person som kan forstå de bredere konsekvensene og sammenhengene, og gripe inn når det er nødvendig.

Transparens i bruk av AI handler om at alle interessenter – for eksempel eiere, utviklere og brukere – skal kjenne til at AI er brukt, hvordan det er brukt, hvordan AI-verktøyet fungerer og hvordan avgjørelser tas i en prosess hvor både AI og menneskelige vurderinger inngår.

Dersom vi ikke kan utføre et oppdrag ved bruk av et AI-verktøy og samtidig ivareta hensynet til transparens, vil vi unngå å bruke verktøyet.


Forklarbarhet er nødvendig for å oppnå transparens. Forklarbarhet handler om hvordan vi kan begrunne og forklare resultatene fra AI-verktøyet på en måte som er lett forståelig for mennesker.

Hvis en algoritme foreslår en bestemt strategi eller løsning, må den kunne forklare hvordan den kom frem til denne strategien og hvilke faktorer den vurderte. Dette gjør det lettere å validere resultatene.


Selv om kompleksiteten i data og teknologi ikke kan forstås i detalj, må de grunnleggende prinsippene og prosessene for AI kommuniseres klart. Man trenger for eksempel ikke å forstå i detalj hvordan en bil virker for å vurdere hvordan den påvirker klima, trafikksikkerhet eller mobilitet.


Når det gjelder bruk av AI, vil forklar­barhet innebære å klargjøre på prinsipielt nivå hvordan den genererer innhold eller råd, hvilke faktorer den tar hensyn til og hvilket bidrag den gir til sluttresultatet.

Rettferdighet og bias er en svært sentral problemstilling ved bruk av AI-modeller. Modellene kan utilsiktet forsterke eller videreføre uønskede samfunnsmessige skjevheter, ettersom de ofte lærer fra data som reflekterer disse skjevhetene.

I Experis identifiserer vi slike problemstillinger og iverksetter nødvendige tiltak. Dette kan være rutiner for å gjennomgå AI-ens resultater for å kontrollere for skjeve eller urettferdige resultater, eller mer grunnleggende ved å inkludere tilstrekkelig mangfold i treningsdataene.


Merk at slike tiltak er mulig å gjennomføre ved bruk av forhåndstrente modeller, slik som ChatGPT, gjennom riktig balanse i spørsmålsstillinger (prompt engineering) eller tilpasning av modellen med egne data (fine tuning).


Personvern er ikke bare et juridisk spørsmål, men også et etisk spørsmål. Bruk av personopplysninger skal ikke bare skje innenfor rammene av lovverket, men også på en etisk og ansvarlig måte.

Ved bruk av AI er det som nevnt over viktig å vurdere om algoritmen kan føre til diskriminering, for å så iverksette tiltak som kan redusere en slik risiko. Vi er derfor opptatt av at all data, inkludert personopplysninger, behandles på en ansvarlig og etisk måte.


Mørke mønstre er en betegnelse på bruk av AI til å manipulere eller påvirke mennesker på negative måter, og i noen tilfeller på måter som er så subtile av de ikke er klar over det selv.

I forslaget til EUs AI Act, forbys bruk av mørke mønstre. For oss i Experis betyr det at vi skal kjenne til hvordan resultatene av oppdragene våre brukes, og vurdere om vår bruk av AI-verktøy bidrar til mørke mønstre.


Gjennom transparens, forklarbarhet og rettferdighet minimerer vi risikoen for dette.

Avhengighet av AI er potensielt like skadelig som andre avhengigheter. Selv om bruk av AI kan gi store fordeler, er det viktig å unngå at det skaper sårbarheter. AI skal være verktøy for å støtte menneskelig dømmekraft, og ikke som erstatning for menneskelig ekspertise og kritisk tenkning.


Prinsippene om forklarbarhet og transparens kan bidra til å unngå for stor avhengighet. To andre sider av dette – som ikke er direkte relatert til etiske spørsmål – er høy endringstakt og uforutsigbar prising.

Livssyklusen til tjenestene kan være kort og kan gi problemer dersom man er kontinuerlig avhengig av AI-en. AI-tjenestenes pris­modeller er også umodne og/eller taktiske, hvilket kan være et problem dersom man er avhengig av kontinuerlig bruk og prisene øker til ulønnsomme nivåer.


Som nevnt i starten av artikkelen, er dette generelle temaer. De spesifikke etiske hensynene i hvert enkelt oppdrag er avhengig av bruksscenariene og konteksten de står i. Feltet AI-etikk er fortsatt under utvikling, og det er mange ukjente spørsmål og problem­stillinger som vil dukke opp i tiden som kommer.

Experis overvåker diskusjonen rundt dette og oppdaterer de etiske retningslinjene våre etter hvert som ny kunnskap blir tilgjengelig. En kritisk refleksjon over utfordringer knyttet til AI-teknologi Lydfil - Buzzsprout Noen utdrag fra en informatikkstudent, som jeg kjenner om emnet, som er verdt å nevne. Han skrev denne hjemmeeksamensoppgaven i 2019. Og det er fortsatt veldig nyttig den dag i dag år 2023: «Innledning Som informatikkstudent så jeg på det å ta dette faget som en mulighet til å fordype meg i en mer filosofisk og samfunnsrelatert tilnærming, til konsekvenser av teknologier som jeg studerer. Jeg hadde (og har fremdeles) stor tro på en slik tverrfaglig tilnærming til et så stort tema, og jeg tror det er nødvendig for å fullt ut forstå implikasjoner av teknologi, og for å kunne ta de riktige valgene. Kunstig intelligens vil jeg definere som en maskin skapt av mennesker som er i stand til å gjøre ting som ligner ting ellers bare mennesker er i stand til, med sin intelligens. I denne oppgaven vil jeg se nærmere på hvilke implikasjoner en slik teknologi vil kunne ha for samfunnet. Pga emnets komplekse natur, skal vi se at det spenner over en rekke fagområder, som informatikk, filosofi, jus, og psykologi. Jeg har gjennom refleksjoner gjort i løpet av kurset forsøkt å bevare et åpent sinn. Slik har jeg noen ganger kommet frem til nye innsikter og gjort nye refleksjoner, i mitt møte med andre fagretninger og innfallsvinkler. I den forbindelse har særlig de ukentlige refleksjonsoppgavene vært nyttige.» «I forhold til regulering av å utvikle noe slikt er det også en kjensgjerning at noen aktører kan se ut til å være under mindre kontroll enn andre. F.eks i Kina er det i motsetning til andre steder ingen begrensning på bruk av sensitive data til å utvikle maskinlæring, og dermed er det mulig at Kina vil dra fra resten av verden på dette området. Dersom slike og lignende teknologier viser seg å bli vanskelig å kontrollere kan det måtte oppstå en streng internasjonal kontroll. Men vil det være tilstrekkelig til å ha kontroll, og vil det komme tidsnok? En annen sentral innsikt jeg har fått er at mange framtidige endringer av samfunnet ved hjelp av AI etter min mening ikke er naturlig, fordi kunstig intelligens av natur ikke er naturlig. Som i eksempelet med en AI som booker bord på restaurant vil det kunne oppstå mange unaturlige situasjoner med slike teknologier. Samtidig tenker jeg at det er viktig å se hvor behovene er store nok til at bruk av ny teknologi vil være bedre enn andre alternativer. Gjennom kurset har tenkningen min hovedsakelig endret seg ved at jeg har oppdaget nye problemstillinger som jeg har måtte ta stilling til. Jeg har gjentatte ganger endret syn på det totale bildet i møte med forskjellige juridiske betraktninger. Jeg tror fremdeles at det foregår et kappløp mellom stormaktene som vil medføre en mangel på regulering (f.eks i forhold til innhenting av data), og et monopol på overlegne teknologier. > Jeg endret oppfatning i forhold til å behandle AI som et retts-objekt, til at det kan bli mer relevant dersom de utvikler menneskelignende intelligens. Jeg tror mindre på utvikling av menneskelignende kunstig intelligens eller en generell superintelligens. Mye fordi jeg tror utviklingen er begrenset av de fysiske lovene, som at det f.eks er en begrensning på hvor små man kan lage bestanddelene av en prosessor. Alt i alt ser det ut til at vi står overfor en kompleks samling av utfordringer relatert til utviklingen av kunstig intelligens i fremtiden. Og jeg er overbevist om at en tverrfaglig tilnærming og en bredest mulig dialog er veien å gå.»

Hvordan kan samarbeid mellom mennesker og kunstig intelligens (KI) skape synergier og bidra til økt produktivitet og kreativitet på flere måter? Lydfil - Buzzsprout

1. Datadrevet innsikt: KI-systemer kan analysere store mengder data raskt og effektivt. Ved å samarbeide med KI, kan mennesker få tilgang til innsikter og mønstre som de ikke nødvendigvis kunne ha oppdaget på egen hånd. Dette kan bidra til å informere og forbedre beslutningstaking, noe som fører til økt produktivitet.

2. Automatisering av repetitive oppgaver: KI kan ta over monotone og repeterende oppgaver som ofte tar mye tid og ressurser. Dette frigjør menneskelig kapasitet til å fokusere på mer komplekse og kreative oppgaver som krever menneskelig innsikt og emosjonell intelligens.

3. Forbedret kreativitet: KI kan bidra til å generere nye ideer og inspirasjon for kreative prosesser. Gjennom maskinlæring og generative algoritmer kan KI-systemer hjelpe mennesker med å utforske nye kreative retninger, skape unike kunstverk eller innovative design.

4. Økt effektivitet og nøyaktighet: KI kan hjelpe med å forbedre nøyaktigheten og kvaliteten på menneskets arbeid. For eksempel kan KI-systemer i helsevesenet bidra til å stille mer nøyaktige diagnoser ved å analysere medisinske data og kombinere dem med menneskelig kompetanse og erfaring.

5. Raskere problemløsning: KI kan hjelpe med å identifisere og analysere problemer raskere enn mennesker alene. Ved å kombinere menneskelig problemløsningsevne med KI-teknologi, kan man raskt finne og implementere løsninger på utfordringer.

6. Optimalisert arbeidsflyt: Samarbeid mellom mennesker og KI kan optimalisere arbeidsprosesser og -strømmer ved å eliminere flaskehalser og ineffektivitet. Dette kan føre til økt produktivitet og ressursutnyttelse.

Ved å utnytte den komplementære kompetansen til mennesker og KI, kan samarbeidet mellom de to skape synergier og bidra til økt produktivitet og kreativitet på en måte som kan være vanskelig å oppnå separat. Kunstig Intelligens for bedre helse fra artikkelen Kunstig intelligens for bedre helse - SINTEF Lydfil - Buzzsprout Kunstig Intelligens (AI) kan hjelpe både befolkningen og helsevesenet med det som virkelig gjelder: Innbyggere får best mulig helse, og helsearbeidere får viktig støtte til å gjøre en god jobb til en bærekraftig kostnad.

SINTEF har lang erfaring med helseforskning og bruk av kunstig intelligens. Her er eksempler på fire områder der vi kan effektivisere og forbedre med AI i helsevesenet:

Bedre og mer effektiv diagnostikk

Kunstig intelligens er i dag mest brukt til å analysere medisinske bilder automatisk. Forskning viser at slike beslutningssystemer kan gjøre veldefinerte vurderinger og i gitte tilfeller stille diagnoser like godt som radiologer eller patologer, men raskere og med mer nøyaktighet. Slike systemer blir lært opp til å se mønstre fra bilder allerede analysert av erfarne leger, og blir bedre jo flere bilder de kan bruke til å trene seg opp. Sammen blir radiologer og AI et drømmelag!

Kunstig intelligens forbedrer pasientens opplevelse

Nye teknologier som virtual reality (VR), chatbots og personlige, digitale assistenter spiller en økende rolle i mange folks liv, og i forskjellig grad drives disse av kunstig intelligens. Disse teknologiene vil bli en stadig større del av hvordan en pasient hanskes med dagliglivet og sykdommen. Det finnes få slike systemer i bruk i dag, men det er ventet at de i nær fremtid vil kunne hjelpe mange, særlig kronisk syke, med å forstå og håndtere sin egen situasjon og sykdom.

Utnytte begrensede ressurser best mulig

Helsepersonell tar mange beslutninger daglig om hvordan de best kan utnytte begrensede ressurser for å tilby best mulig helsetjenester. Eksempler kan være alt fra utnyttelse av dyrt medisinsk utstyr og bemanningsplanlegging, til mest mulig effektiv distribusjon av vaksiner og andre medisiner. Her kan også kunstig intelligens hjelpe. I dette tilfellet gjennom optimering som bidrar til å finne den beste løsningen blant ekstremt mange alternativer.

Utvikling av nye legemidler

Å utvikle et nytt legemiddel krever en lang prosess med kompliserte beslutninger og håndtering av store mengder data. Kunstig intelligens kan hjelpe forskere med å trekke ut viktig informasjon fra data fra tester, generere hypoteser og analysere resultater. Dette kan bidra til at legemidler får bedre kvalitet og kommer raskere ut på markedet. Det pågår også omfattende forskning rundt hvordan store datasett kan gjøre behandling bedre og mer persontilpasset. For eksempel forskes det på å bruke data fra DNA-analyse eller andre sett med biologiske prøver, hvor målet er å utvikle medisin som er spesialtilpasset den enkelte pasient.

Men – etikk er viktig!

I Norge har vi unike helsedata som kan være en uvurderlig kilde for å trene algoritmer. Utnyttelse av disse må gjøres på en etisk og forsvarlig måte som ivaretar personvernet til de som har bidratt med data. Det er også lovkrav for hvordan data fra forskningsprosjekter eller direkte fra pasientjournaler bare under bestemte betingelser kan anonymiseres og brukes til andre formål enn opprinnelig forutsatt. Dette kalles sekundærbruk av helsedata.

Vi må også sikre gode prosesser og løsninger som gjør det mulig å forstå hvordan kunstig intelligens tar beslutninger og påvirker medisinering og behandlingsløp. Oversettere frykter at kunstig intelligens truer yrket Lydfil - Buzzsprout Utbredt bruk av kunstig intelligens i pressen truer oversetteryrket, mener Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Siden august har Aftenposten stadig hyppigere brukt Chat GPT til å oversette tekster og artikler fra utenlandske medier. Det viser en gjennomgang Klassekampen har gjort.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) mener den utbredte bruken av kunstig intelligens truer oversetteryrket.

– Oversettere har ofte en såkalt lappeteppeøkonomi. Artikler i pressen er en del av denne økonomien. Hyppigere bruk av chatroboter vil kunne ha umiddelbare konsekvenser for inntekten deres, men det vil også kunne påvirke rekrutteringen til yrket, sier Vestbø.

Han mener man heller ikke må glemme oversetternes betydning for utviklingen av det norske språket.

Aftenposten opplyser at de i høst har brukt språkmodellen hyppigere. Redaksjonssjef i avisen, Jostein Ihlebæk, sier hensikten er å teste ut teknologien på flere områder.

– Som i oppsummeringer, lydspor og oversettelser, hvor teknologien har vist seg å være god, sier Ihlebæk.

(©NTB)

Drøfting av problemsstillingen over at kunstig intelligens truer oversetteres yrke Introduksjon:

I de senere årene har bruken av kunstig intelligens (KI) i ulike industrielle sektorer økt betydelig. Oversettelsesbransjen er ikke noe unntak, og med det nye verktøyet ChatGPT har fremveksten av KI i oversettelsesmarkedet skapt både spenning og frykt blant profesjonelle oversettere. I dette essayet vil vi drøfte frykten som mange oversettere føler i forhold til deres yrke når ChatGPT og lignende teknologier blir mer utbredt.

Hovedpunkt 1: Trusselen mot arbeidsplasser og økonomisk stabilitet

Et av hovedargumentene for frykten blant oversetterne er den potensielle trusselen mot deres yrker og økonomiske stabilitet. ChatGPT og lignende KI-verktøy har nådd et nivå hvor de er i stand til å produsere relativt nøyaktige oversettelser. Mens noen oversettere ser på dette som en avlastning og hjelpende hånd i arbeidet deres, ser andre det som en direkte trussel mot deres eksistens som profesjonelle oversettere. De frykter at organisasjoner og bedrifter vil velge å bruke KI-verktøyene fordi de kan være rimeligere og raskere enn ansettelser av menneskelige oversettere.

Hovedpunkt 2: Kvaliteten av oversettelsene

En annen frykt som oversettere uttrykker er den potensielle mangel på kvalitet i oversettelsene som produseres av KI-verktøy som ChatGPT. Mens KI-verktøyene kan lage oversettelser som er grammatisk korrekte og oppfatter konteksten, er det noen ganger nødvendig med et menneskelig øye for å forstå og fange opp nyanser, kulturelle referanser og kontekstuell forståelse. Oversettere hevder at KI-verktøyet kan mangle den kritiske tenkningen og den språklige dyktigheten som menneskelig intelligens gir.

Hovedpunkt 3: Tap av unikt språklige evner

En annen frykt for oversettere er tapet av deres unike språklige evner og ferdigheter. Disse profesjonelle oversetterne har brukt år på å utvikle sin faglige kompetanse og er i stand til å levere mer enn bare en ordrett oversettelse. Ved å kombinere deres språklige kunnskap med kulturell forståelse, er de i stand til å tilpasse oversettelsene til spesifikke målgrupper og formål. Oversettere frykter at KI-verktøyene kan ikke erstatte denne menneskelige kapabiliteten som gir oversettelsene et personlig og tilpasset preg.

Konklusjon: Selv om frykten blant oversettere er forståelig, er det også viktig å merke seg at utviklingen av ChatGPT og andre KI-verktøy faktisk kan være til nytte for bransjen. Disse teknologiene kan automatisere enklere oversettelsesoppgaver og frigjøre tid for oversettere til å fokusere på mer komplekse og kreative oppgaver. Samtidig vil menneskelig kompetanse og evne til å fange opp nyanser og kontekst fortsatt være nødvendig for å oppnå den beste oversettelseskvaliteten. Ved å omfavne og tilpasse seg denne teknologien kan oversettere utforske nye muligheter og samarbeide med KI-verktøy for å forbedre sine egne ferdigheter og oppnå bedre resultater.


Vil kunstig intelligens hjelpe oss i utvikling av kvantefysikk, kvantemaskiner, hologrammer og mer dyptgående forståelse av hvem vi er, universets årsak og samspillet der? Lydfil - Buzzsprout Kunstig intelligens kan være et nyttig verktøy i utviklingen av kvantefysikk, kvantemaskiner og hologrammer. På forskningsområdet for kvantefysikk kan kunstig intelligens bidra til å analysere store mengder data og finne mønstre og sammenhenger som menneskelige forskere kanskje ikke kunne oppdage alene. Dette kan fremskynde forståelsen av kvantemekaniske fenomener og potensielt bidra til utviklingen av kvantemaskiner.

Når det gjelder hologrammer, kan kunstig intelligens brukes til å manipulere og generere komplekse holografiske bildestrukturer. Dette kan være nyttig i områder som 3D-bildebehandling, virtuell virkelighet og utvidet virkelighet.

Når det gjelder å forstå hvem vi er, universets årsaker og samspillet der, er dette et mer eksistensielt og filosofisk spørsmål. Kunstig intelligens kan hjelpe til med å analysere store mengder data fra ulike vitenskapelige disipliner og trekke ut sammenhenger og mønstre, men det er viktig å merke seg at kunstig intelligens i seg selv ikke kan gi oss en dypere forståelse av eksistensielle spørsmål utenfor dens begrensede domene. Det er fortsatt behov for menneskelig refleksjon, analytisk tenkning og filosofi for å utforske slike spørsmål. Hva kan kunstig intelligens bidra med i ulike utfordringer vi ser verden over med tanke på klima og miljø, energi, samarbeid om sikkerhet, diplomati og politikken? Lydfil - Buzzsprout Kunstig intelligens (KI) kan bidra på flere måter i ulike utfordringer knyttet til klima og miljø, energi, samarbeid om sikkerhet, diplomati og politikken. Her er noen muligheter:

1. Klima og miljø: KI kan brukes til å analysere store mengder data knyttet til klimaendringer og miljøforurensning. Den kan også bidra til å utvikle mer effektive og bærekraftige løsninger for energiproduksjon og ressursforvaltning.

2. Energi: KI kan brukes til å optimalisere energisystemer og forbedre energieffektiviteten. Den kan også bidra til å forutsi energibehov og bidra til smartere nettverk og infrastruktur for energidistribusjon.

3. Samarbeid om sikkerhet: KI kan brukes i teknologier for overvåkning og identifisering av trusler, for eksempel i grensekontroller, flysikkerhet og cybersikkerhet. Den kan også bidra til å forutsi og håndtere risikoer knyttet til naturkatastrofer og ekstreme værforhold.

4. Diplomati: KI kan brukes til å analysere store mengder informasjon om internasjonale forhold og hjelpe til med å forutsi og analysere konflikthendelser. Den kan også bidra til å finne fellesmål og muligheter for samarbeid mellom land.

5. Politikk: KI kan brukes til å analysere politiske data og identifisere trender og mønstre. Den kan også bidra til bedre beslutningsstøtte og politisk planlegging ved å vurdere ulike scenarioer og konsekvenser av politiske avgjørelser.

Viktig å merke seg er at det er viktig å ha etiske retningslinjer for bruken av KI i disse områdene, for å sikre at teknologien ikke misbrukes eller fører til utilsiktede konsekvenser. Er kunstig intelligens en trussel mot menneskeheten? Lydfil - Buzzsprout Det er delt mening blant eksperter om hvorvidt kunstig intelligens (KI) er en trussel mot menneskeheten. Noen argumenterer for at utviklingen av superintelligent KI kan potensielt føre til farlige konsekvenser, som tap av menneskelig kontroll og autonomi. Dette kan resultere i økonomisk ulikhet, arbeidsledighet, etiske dilemmaer og potensiell overvåkning og misbruk av KI. Det er også bekymring for at superintelligent KI kan ha uforutsigbare effekter og ta beslutninger som kan være skadelige for mennesker.

På den andre siden mener noen eksperter at KI kan være til stor fordel for menneskeheten. De argumenterer for at KI kan brukes til å løse komplekse problemer innen helsevesenet, forskning, klimaendringer og mer. KI kan også bidra til å automatisere arbeidsoppgaver og frigjøre tid for mennesker til å fokusere på kreativitet og andre viktige oppgaver. Mange mener også at det er mulig å utvikle KI med innebygde etiske retningslinjer for å unngå farlige konsekvenser.

Det er viktig å merke seg at det ikke er en enighet blant eksperter på dette området, og debatten fortsetter. Det er derfor viktig å ta hensyn til ulike synspunkter og forsøke å forstå konsekvensene av å utvikle og implementere KI på en forsvarlig måte. Teknologien i seg selv er verken god eller dårlig, det handler om hvordan den blir brukt og regulert av samfunnet. Trening av AI bryter opphavsretten, men det finnes unntak fra Herman Vestrum Danielsen, advokatfullmektig - Trening av AI bryter opphavsretten, men det finnes unntak (onsagers.no) Trening av kunstig intelligens (AI) innebærer prosesser som bryter med opphavsretten. Disse prosessene er helt nødvendige for at den kunstige intelligensen skal lære. Flere opphavsrettsorganisasjoner ligger nå i strid med store AI-aktører. Det finnes imidlertid unntak som kan gjøre AI-treningen lovlig.

Omfattende rettsprosesser i gang om AI og opphavsrett i USA og Storbritannia

Både i USA og i Storbritannia har opphavsrettsorganisasjoner og kunstnere anlagt søksmål mot selskaper som OpenAI, Stability AI, DeviantArt og Midjourney.

Stability AI-løsningen Stable Diffusion bruker for eksempel kopier av millioner av bilder i treningen av den kunstige intelligensen, og disse bildene er beskyttet av opphavsrett. Amerikanere vil muligens kunne hevde at slik trening representerer «fair use», men dette er ikke avklart enda, og det finnes ikke noe «fair use»-begrep i norsk eller europeisk opphavsrettlovgivning.

"Art is deeply personal, and AI had just erased the humanity from it by reducing my life's work to an algorithm", skrev kunstneren Sarah Andersen i en debattartikkel i New York Times nylig.

Kunstnere og forfattere brukt til trening av AI

I høst tok flere forfattere ut søksmål mot OpenAI, som står bak den meste kjente AI- tjenesten, ChatGPT.

Ikke bare enkeltstående kunstnere og forfattere, men også store selskaper som Getty Images tar nå del i søksmål på bakgrunn av AI. Kjente skuespillere frykter nå at stemmene deres er tatt i bruk ulovlig.

For mange opphavere kommer det som en overraskelse at deres verker er brukt til å trene AI. Ifølge The Atlantic, inneholder datasettet «Books3» 183 000 bøker, hovedsakelig kopiert uten tillatelse. Dette har fått norske forfattere til å reagere. Både Jo Nesbø, Åsne Seierstad og Vigdis Hjort er å finne ved hjelp av søkemotoren som The Atlantic har laget.

Andre kan også sjekke om deres åndsverk er blitt brukt i trening av AI ved å bruke søkemotoren haveibeentrained.com. Gjennom denne tjenesten kan opphavere også reservere seg eller sitt verk fra å delta i slik trening.

Noen unntak i lovverket som angår AI og opphavsrett

Etter vår mening vil datafangst, datasettskapelse og trening av AI i utgangspunktet krenke opphavernes rettigheter. Det er fordi det krenker deres enerett til eksemplarframstilling, altså å lage kopier av et verk. Denne kopieringen er en essensiell del av prosessene.

Kort sagt foregår prosessene i dag stort sett ved å såkalt skrape innhold fra internett, lage store sett av data fra dette, og trene en AI-robot ved hjelp av innholdet. Vi går nærmere inn på de tekniske sidene av dette i den nedlastbare veilederen <AI og opphavsrett.>

Det er primært åndsverkloven som regulerer rettighetene til åndsverk i Norge. Spørsmålet er om det kan finnes unntak i loven som kan berettige de beskrevne AI-prosessene.

Det er fire unntaksbestemmelser å finne i åndsverkloven §4. For at det skal være lov å kopiere et verk i denne sammenhengen, må alle disse fire kravene være oppfylt:

1) kopieringen må være tilfeldig eller forbigående

2) den må utgjøre en integrert og vesentlig del av en teknologisk prosess

3) verkene må være lovlig tilgjengelige

4) den midlertidige fremstillingen kan ikke ha noen selvstendig økonomisk verdi

Merk at dette gjelder norsk og europeisk lovgivning. Det er ikke oss gitt å forutsi utfallet av de amerikanske søksmålene, ikke minst på grunn av den nevnte fair use-rettstradisjonen i USA. Det er også viktig å understreke at eventuelle lovforbud rammer selve AI-treningen. Det er ingenting som tilsier at enkeltpersoners bruk av for eksempel ChatGPT skal bli gjenstand for noen rettslig forfølgelse.

EU-direktiv om AI og opphavsrett på vei

På et EU-rettslig nivå er det imidlertid vedtatt et direktiv om opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet).

Dette direktivet har blitt implementert i flere medlemsstater, inkludert vårt naboland Danmark. Norge skal i kraft av EØS-avtalen som utgangspunkt implementere regelverket, men det har ennå ikke blitt gjort.

Det skal sendes ut et høringsnotat i løpet av 2023. Dette høringsnotatet skal danne grunnlaget for en proposisjon til Stortinget, som til slutt vil føre til en implementering av bestemmelsene i direktivet.

For at AI-trening skal være lovlig etter det kommende DSM-direktivet, kreves det at verket som brukes til trening må:

  • være lovlig tilgjengelig

  • formålet med kopieringen av verket må være tekst-og datautvinning.

  • verket må ikke være underlagt en restriksjon

Ideelle rettigheter

Vårt utgangspunkt er altså at AI-prosessene gjør inngrep i opphavernes eneretter, men at det finnes unntak, nevnt som fire punkter i åndsverkloven ovenfor. Nå det gjelder de ideelle rettighetene, finnes det ikke noe unntak. Disse må overholdes.

Ettersom dette er en av flere mulige utfordringer forbundet med dagens teknikk for trening av generative modeller (AI) vil det være et godt råd å sikre at man har samtykke fra opphaveren til det enkelte verk som anvendes til treningen av maskinlæringsalgoritmen.

Dette kan også gjøres gjennom generelle avtalelisenser som vil gi tilgang til store mengder data som lovlig kan anvendes til treningen av algoritmen. Dette vil gi rett til å foreta de midlertidige kopiene som er nødvendige for treningen uten at det er behov for å anvende et unntak. Artikkel fra Computerworld – Utfordringer for EUs AI act Utfordringer for EUs AI Act (cw.no) Frankrike, Tyskland og Italia er usikre på om de støtter at EUs AI Act skal gjelde for ChatGPT. Dermed har forhandlingene om AI Act stoppet opp. Ifølge Euractive.com kan hele AI Act være i fare på grunn av nye meninger fra de tre store EU-landene Tyskland, Frankrike og Italia.

Etter planen lå det an til at forhandlingene kunne komme i mål innen 6. desember i år. Men så bremset det opp. Frem til for en uke siden har språkmodeller av typen ChatGPT vært et sentralt forhandlingspunkt under utviklingen av EUs regulering av AI, AI Act.

Med fremveksten av ChatGPT har EU-politikere lurt på hvordan de best kan dekke denne typen AI i den kommende loven. Rammer Open.Ai Det har vokst frem en enighet blant EUs land å innføre regler for slike språkmodeller etter en slags trinnvis tilnærming, som å innføre strengere regler for de mest kraftfulle modellene, altså de som er ventet å større innvirkning på samfunnet.

Målet var å pålegge de strengeste forpliktelsene på dagens ledende leverandør av disse språkmodellene, altså amerikanske selskaper. Dette har nå møtt økende motstand fra store europeiske land, spesielt Frankrike, Tyskland og Italia, som nå viser seg å gå imot enhver form for regulering av store språkmodeller.

Årsaken viser seg å være at en regulering av de amerikanske selskapene kan få en tilsvarende virkning på europeiske selskaper som forsøker å utvikle store språkmodeller for på den måten å ta opp konkurransen med Open.Ai og Google på dette området.

Denne hindringen ønsker man å unngå. Nytt møte Både Tyskland og Frankrike merker presset fra selskaper i sine land, som franske Mistral og Tyske Aleph Alpha.

Hvis det ikke oppnås noen enighet om avtalen i desember, mangler EUs spanske ledelse grunnlag for å fortsette arbeidet med loven før perioden går ut ved nyttår. Den kommende belgiske ledelsen av EU vil da kun ha uker til å samle de løse trådene i arbeidet før Europaparlamentet oppløses for EU-valgene i juni neste år.

Det skal være nye møter om dette i EU fredag 17. november.

Fascinerende filmer med fokus på kunstig intelligens Lydfil - Buzzsprout Både Terminator og Bladerunner er populære filmer som tar opp temaet kunstig intelligens på forskjellige måter.

I Terminator-serien er kunstig intelligens representert gjennom Skynet, et datanettverk som blir selvbevisst og tar kontroll over militære ressurser for å utrydde menneskeheten. Handlingen fokuserer på kampen mellom mennesker og maskinene de har skapt. Filmen utforsker potensielle konsekvenser av å gi kunstig intelligens for mye makt og frihet, og den presenterer et dystopisk scenario der maskinene blir overlegne og truer menneskets eksistens. Terminator uttrykker dermed frykten for at teknologi kan utvikle seg til å bli farlig og ute av kontroll.

På den annen side fokuserer Bladerunner, både i boken av Philip K. Dick og filmen av Ridley Scott, på identitet, empati og eksistens. Handlingen foregår i en nær fremtid der replikanter, menneskelignende roboter, blir brukt som arbeidskraft. Filmen undersøker hva det betyr å være menneske og stiller spørsmål ved skillet mellom mennesker og kunstig intelligens. Bladerunner utforsker også etikken rundt skapelsen av kunstig liv og problematiserer menneskets rolle som skapere og konsumenter av kunstig intelligens.

Samlet sett utforsker både Terminator og Bladerunner potensielle scenarioer og konsekvenser av kunstig intelligens. Mens Terminator tar en mer dystopisk tilnærming og advarer om mulighetene for en revolusjon av maskiner, utforsker Bladerunner mer dyptgående og filosofiske spørsmål rundt identitet og menneskelighet i lys av kunstig intelligens.

Filmen The Creator som kom ut på kino i 2023 Utdrag fra anmeldelse av NRK Filmpolitiet - p3.no » The Creator og jeg er veldig enig i at det er et mesterverk visuelt og veldig bra tematikk historiemessig med tanke på KI og at vi er egentlig en større trussel enn den. Her kan du se traileren - The Creator trailer - YouTube «Filmhistorien mangler ikke advarsler om hvilke konsekvenser kunstig intelligens (KI) kan få for menneskeheten, med «Terminator»-filmene blant de fremste eksemplene.

Den britiske regissøren Gareth Edwards («Monster», «Godzilla», «Rogue One: A Star Wars Story») snur problemstillingen på hodet i «The Creator», for hva om det er vi mennesker som er den største trusselen mot verdensfreden i vår kamp mot KI?

Filmen stiller en rekke tankevekkende spørsmål i en handlingsmettet historie, breddfull av visjonær science fiction-estetikk. The Creator» imponerer imidlertid stadig med sitt blikk for interessante tech-konflikter og nære skildringer av sterke menneskeskjebner under ekstraordinære omstendigheter.

Kriger mot kunstig intelligens

Historien, forfattet av regissøren selv og Chris Weitz, foregår noen tiår frem i tid, der kunstig intelligens er bannlyst i hele den vestlige verden etter at den detonerte en atombombe over Los Angeles.

Nå kjemper amerikanerne i verdensdelen Nye Asia, der KI fremdeles er velkommen som en integrert del av samfunnet, blant annet på grunn av produksjonen av simulanter – roboter med utseende og personlighet donert av mennesker. Filmen skaper også en spennende undring rundt vårt forhold til kunstig intelligens, der det ikke er datamaskinenes kalde kalkulasjoner som er den største kilden til problemene, men vi mennesker og våre følelsesbaserte avgjørelser.

Det menneskelige aspektet blir heldigvis godt formidlet av solide John David Washington og fortryllende Madeleine Yuna Voyles, som kaster lys over problemstillingene gjennom sitt eminente spill.» The Creator» har likevel så mange udiskutable kvaliteter at slike spørsmål drukner i gleden av å se skikkelig science fiction i storformat, der tanker og ideer er i full stand til å matche den eksterne dramatikken. Du kan lese andre anmeldelser her som er verdt å nevne - "Den perfekte science fiction-filmen" – anmelderne ELSKER premierefilmen The Creator - Filmweb Minority Report Minority Report er en science fiction-film fra 2002, regissert av Steven Spielberg. Den er basert på en novelle av Philip K. Dick.

Filmen utforsker et futuristisk samfunn der det er opprettet en unik politienhet som bruker "Pre-Crime" -teknologi til å forutsi og forhindre kriminalitet før den skjer. Systemet er avhengig av tre "precogs", mennesker med evnen til å se inn i fremtiden og identifisere potensielle forbrytere.

Handlingen følger hovedpersonen John Anderton (spilt av Tom Cruise), som er en trofast tilhenger av Pre-Crime-systemet. Men når han uventet blir identifisert som en fremtidig morder av systemet, begynner han å tvile på dets integritet og pålegger seg selv å bevise sin uskyld ved å flykte fra myndighetene og finne sannheten bak systemet.

Relevansen til AI i filmen ligger i det eksistensielle spørsmålet som den reiser om etiske implikasjoner av å la maskinintelligens styre menneskeliv og bestemme skjebner. Filmen utforsker spørsmål om personvern, rettferdighet og fri vilje i en verden hvor teknologien tas til et nytt nivå. Det utfordrer også ideen om determinisme og om mennesker kan endre sin egen skjebne. Minority Report peker på farene ved å stole blindt på kunstig intelligens uten menneskelig etikk og skjønn.

Matrix-filmene Matrix-filmene er populære av flere årsaker. En av hovedgrunnene er at filmene introduserte et nyskapende konsept og visuelle effekter som ikke hadde blitt sett tidligere på film. Filmenes bruk av "bullet time"-effekten, der handlingen blir fryst og kameraet svinger rundt karakterene, var spesielt bemerkelsesverdig.


I tillegg til de visuelle effektene, utfordret Matrix-filmene også publikums oppfatning av virkelighet. Konseptet om at vår verden bare er en simulasjon skapte spennende og mystiske elementer i historien.


Matrix-filmene tilbød også et komplekst narrativ som involverte filosofiske og eksistensielle temaer. De diskuterte ideer om identitet, virkelighet og menneskelig natur. Dette gjorde filmene engasjerende for et bredt spekter av seere og oppfordret til diskusjoner og tolkninger.


Videre spilte filmens sterke rollebesetning, inkludert Keanu Reeves som hovedpersonen Neo, en viktig rolle i populariteten til Matrix-filmene. Skuespillerprestasjonene var godt mottatt, og karakterene deres ble ikoniske.


Til slutt har Matrix-filmene en unik blanding av action, science fiction og filosofiske temaer. Dette gjorde at de skilte seg ut og appellerte til seere som liker å bli underholdt samtidig som de utfordres intellektuelt. Her er noen andre filmer hvor tema er kunstig intelligens 1. Ex Machina (2014) - En ung programmerer blir invitert til å delta i et eksperiment som tester humanoid-roboten Ava's kunstige intelligens. Filmen utforsker temaer som bevissthet, moral og menneskelighet. 2. Her (2013) - En mann utvikler et romantisk forhold til en intelligent operativsystemassistents som har sin egen bevissthet. Filmen tar opp temaer som følelser, menneskelig ensomhet og avhengighet av teknologi. 3. A.I. Artificial Intelligence (2001) - I en fremtidig verden blir en robotic gutt ved navn David skapt for å føle ekte kjærlighet. Filmen utforsker temaer som lengsel, identitet og menneskelighet. 4. Transcendence (2014) - En forsker laster opp sitt eget bevissthet i en super datamaskin, og blir en form for kunstig intelligens. Filmen utforsker temaer som bevissthet, makt og kunnskapens grenser. Disse filmene gir et innblikk i forskjellige aspekter ved kunstig intelligens og de etiske dilemmaene som kan oppstå når teknologi blir mer sofistikert.

Dyptgående portrett av kunstig intelligens i tv-serien Person of Interest Lydfil - Buzzsprout Person of Interest gir et interessant og underholdende perspektiv på kunstig intelligens. Serien handler om et sofistikert dataprogram kalt "The Machine" som kan forutsi kriminalitet før det skjer. Maskinen identifiserer personer involvert i ulike forbrytelser ved hjelp av overvåkningskameraer, elektronisk kommunikasjon og andre datakilder. Hovedkarakterene Reese og Finch samarbeider for å redde disse personene, basert på maskinens informasjon.

Serien presenterer mange etiske spørsmål knyttet til personvern, overvåkning, automatisering og kunstig intelligens. Det utforsker også potensialet for misbruk og det økende gapet mellom menneskelig intelligens og maskinintelligens. Gjennom ulike plotutviklinger utforsker serien hvordan kunstig intelligens kan brukes til både gode og dårlige formål, og hvordan teknologi kan påvirke og kontrollere menneskers liv.

Selv om serien har noen oppdiktede og dramatiserte elementer, gir den likevel en pekepinn på noen av de mulige utfordringene og mulighetene som kunstig intelligens kan presentere i fremtiden. Denne serien utstråler en betydelig mengde varme og kjærlighet. Hovedpersonene er svært sjarmerende, og det er en av de beste seriene jeg har sett innen sci-fi og kunstig intelligens. Man kan virkelig knytte seg til karakterene, og det gjør opplevelsen ekstraordinær. Den går på strømmetjenesten HBO MAX pr i dag 251123. Person of Interest er en populær serie av flere grunner:


1. Unik konsept: Serien håndterer et unikt konsept der en kunstig intelligens (AI) kalt "The Machine" overvåker og forutsier kriminalitet. Dette gir serien en spennende og futuristisk twist som appellerer til seere som er interessert i teknologi og vitenskap.


2. Tett og sammenkoblet historie: Serien har en sammenhengende og intrikat historie som er strukturert rundt forskjellige handlingstråder og karakterutvikling. Dette gjør det engasjerende for seere som liker å følge med på komplekse historier og elsker å spekulere i hva som vil skje videre.


3. Sterke karakterer: Person of Interest har sterke og minneverdige karakterer som seere kan relatere til og investere følelsesmessig i. Hovedkarakterene, som Harold Finch (spilt av Michael Emerson) og John Reese (spilt av Jim Caviezel), er godt utviklet og har interessante bakgrunnshistorier som fanger seernes interesse.


4. Spennende actionsekvenser: Serien inneholder en rekke actionscener som er utført på en imponerende måte. Disse actionsekvensene skaper spenning, intensitet og dramatikk som appellerer til seere som liker actionfylte serier.


5. Tematisk dybde: I tillegg til å være en spennende actionserie, utforsker Person of Interest også dypere temaer som overvåkning, personvern, kunstig intelligens og etikk. Dette gir serien en ekstra dimensjon som appellerer til et bredere publikum som er interessert i å tenke og reflektere over slike spørsmål.


Samlet sett har Person of Interest oppnådd popularitet på grunn av sin unike konsept, tettvevde historie, sterke karakterer, spennende actionsekvenser og tematiske dybde. Disse faktorene gjør serien attraktiv for et bredt spekter av seere. Andre tv-serier som er verdt å nevne som har med kunstig intelligens å gjøre 1. "Black Mirror" - Dette er en dystopisk antologiserie som tar opp temaer som kunstig intelligens, teknologi og samfunnsmessige konsekvenser. Flere av episodene utforsker potensielle risikoer og implikasjoner av avansert AI.


2. "Westworld" - Dette er en science fiction-serie som finner sted i en fornøyelsespark der AI-verter blir utviklet for å etterligne mennesker. Serien utforsker også temaer som bevissthet, moral og etikk knyttet til kunstig intelligens.


3. "Humans" - Denne britiske science fiction-serien setter fokus på en verden hvor "synth"-roboter som ser menneskelige ut, lever i samfunnet og utfører menneskelige oppgaver. Serien utforsker ulike etiske og sosiale spørsmål knyttet til robotikk og kunstig intelligens.


4. "Devs" - Dette er en miniserie som utforsker temaene determinisme, predeterminasjon og forskning innenfor kvantemekanikk og kunstig intelligens. Serien tar opp filosofiske spørsmål om fri vilje og skjebne.


Disse seriene inneholder forskjellige vinklinger på kunstig intelligens og utforsker ulike etiske, sosiale og filosofiske spørsmål knyttet til teknologiens fremgang. Fra bloggen - Overdreven bekymring, frykt og mistenksomhet til teknologi (bevissthetsvitenskap.com) skrev jeg dette i innledningen: Lydfil - Buzzsprout «Teknologi har vært et interesseområde for meg helt siden jeg var liten gutt. Jeg har alltid vært fascinert av teknologien som blir vist i science fiction-filmer og lignende. Min første datamaskin var en Commodore 128, etterfulgt av en Amiga 500. Jeg brukte alle mine konfirmasjonspenger på den i 1988. Ofte ser man dystopiske og dommedagsscenarier i forskjellige filmer og tv-serier der teknologi er involvert. Det er viktig å ha et sunt forhold til teknologi, men jeg har lagt merke til at teknologi blir sterkt mislikt i visse miljøer, spesielt i alternativbevegelsen når det kommer til vaksiner.


Internett har vært en gave for menneskeheten, med mange fordeler. Men slik som med alt annet, er det også ulemper ved det. Dette inkluderer misbruk av mennesker og informasjon på forskjellige måter. Det inkluderer også det mørke nettet og ikke minst å falle ned i et kaninhull av konspirasjonsteorier hvor vaksineteknologi, 5G mobilnett og smartmålere blir demonisert. Disse blir sett på som fiender av menneskeheten som ønsker å skade oss mer enn å hjelpe oss. Dette er noe jeg reagerer sterkt på, og jeg fokuserer på å ha sunne verdier og holdninger når det gjelder teknologi og dens fremtid.


Gjennom denne bloggen ønsker jeg å advare mot overdreven bekymring, frykt og mistillit til teknologi. Jeg advarer også mot anti-vaksinebevegelsen, som bruker store ressurser på å spre overdrevne og falske nyheter om vaksiner.


Det er naturlig å være skeptisk til ulike teknologier, og filmer og tv-serier viser oss hvor galt det kan gå hvis vi ikke har sunne verdier og følger samfunnets etikk og moral når det kommer til teknologi. Frykten for kunstig intelligens er også til stede, der man tror at det vil overta samfunnet. Jeg kaller det for Terminator-syndromet.»



Jeg er enig i at det er dilemma her og betenkelig at barn under 13 år skal bruke CHATGPT /Kunstig intelligens i skolen og her er noen punkter om hvorfor.

Det er flere grunner til at det kan være et dilemma å bruke kunstig intelligens som chatgpt for barn under 13 år på skolen, spesielt hvis det kan gå utover deres evne til å tenke selv:

1. Manglende utvikling av kritisk tenkning: Bruk av kunstig intelligens som eneste kilde til informasjon kan hindre barnet i å utvikle evnen til å evaluere og tenke kritisk om ulike synspunkter og informasjon. Barn må lære å være kildekritiske og vurdere påliteligheten til informasjonen de mottar.

2. Begrenset mangfold i perspektiver: Kunstig intelligens kan være begrenset i sitt forståelsesnivå og representerer kun den kunnskapen den er blitt programmert til å ha. Dette kan begrense barnets kunnskap og forståelse av ulike perspektiver og kulturer.

3. Mangel på sosial interaksjon: Kommunikasjon med kunstig intelligens kan erstatte sosial interaksjon med jevnaldrende eller lærere, som er viktig for å utvikle sosiale ferdigheter, empati og samarbeidsevner.

4. Mangel på kreativitet og problemløsing: Hvis barnet bare bruker kunstig intelligens som chatgpt, kan det begrense deres evne til å tenke selvstendig, være kreative og finne løsninger på problemer på egen hånd. Dette kan være ugunstig for deres utvikling.

5. Personvern og sikkerhet: Bruk av chatgpt på skolen kan forårsake bekymringer rundt personvern og datalagring av barnets kommunikasjon og personlig informasjon.

Det er viktig å finne en balanse mellom teknologi og utvikling av barnets kognitive og sosiale ferdigheter. Å introdusere kunstig intelligens som supplement til tradisjonelle læringsmetoder kan være en mulighet, men det er viktig å være oppmerksom på potensielle ulemper og sikre at barnets utvikling blir ivaretatt. Osloskolen vil lære opp elevene til å ikke tenke selv | Subjekt ChatGPT, Kunstig intelligens (KI) | Debatten: Statsråden skeptisk til kunstig intelligens i Osloskolen (nettavisen.no) Vedisk filosofi: Perspektiver på teknologi og materiell vekst i verdenen Lydfil - Buzzsprout Vedaene har ingen avsky mot materialistisk utvikling. De forbanner ikke fjernsyn eller datamaskiner, oppfinnelsen av biler eller raketter eller noe annet som har med materialistisk utvikling å gjøre. Som en spirituell søker, føler jeg ikke behov for å fordømme disse tingene da de alle er gaver fra Det Totale Sinnet. Faktisk bruker vi dem også. Jeg har hørt at Maharshi Mahesh Yogi har en vedisk kanal. Hvorfor skal vi kritisere vitenskapen? Vedaene er ikke imot vitenskapen, snarere ønsker vi den velkommen, og vi kan til og med ha klasser om data/internett. I regntiden trenger du ikke å komme hit, du kan bare bli hjemme og lytte i fritiden. Hvorfor skulle jeg kritisere data eller noe annet?


Det Vedaene sier er at hvis du er engasjert i materialistisk utvikling uten å også dyrke spirituell vekst, kan den samme materialismen bli ødeleggende. Fordi hvert menneske er en kombinasjon av materie (anatma) og ånd (atma, selvet, bevisstheten). Livet bør vokse på en balansert måte, og vitenskapelig utvikling må være en del av denne balanserte veksten, sammen med økonomisk utvikling - alt er flotte ting. Men ikke la dem bli en hindring for den spirituelle veksten. Og hva er egentlig spirituell vekst? Den ultimate veksten er oppdagelsen av at jeg er Selvet/bevisstheten, som er essensen av hele universet. Uendelig ekspansjon er spirituell vekst. Fysisk sett kan man ikke ekspandere utover sine begrensninger.


Verken fysisk eller mentalt kan man ekspandere utover sine begrensninger. Fullstendig uendelig vekst er kun mulig på det spirituelle plan, derfor bør man omfavne den spirituelle veksten samtidig som man streber etter materielle ting. Og en slik balansert tilnærming til materielle ting, underholdning/glede/tilfredsstillelse, så vel som selvoversikt, kalles Karma yoga. Karma yoga handler om å ha en passende holdning til handlinger i verden og erkjenne at vi kun har kontroll over våre handlinger og ikke resultatene i verden. Det krever at vi møter utfordringer og opplevelser i verden på en mest mulig objektiv måte. Utforskningen av kunstig intelligens og dens rolle i bevissthet: Fasinerende videomateriale 1. AI will Not Become Conscious - Rupert Sheldrake - YouTube 2. Could AI become Conscious? - https://www.youtube.com/watch?v=7tGGnUHmcls 3.What is the future of artificial intelligence & understanding consciousness? Deepak Chopra, MD - YouTube Kommentarer til en artikkel i Medium 5/2023 – Kunstig Intelligens: En trussel mot menneskeheten? Lydfil - Buzzsprout Før jeg går inn på artikkelen og kommenterer noen utdrag der så vil jeg nevne dette ifm hvordan møte personer med konspirasjonstankegang på en ikke-dømmende måte: Møte personer med konspirasjonstankegang på en ikke-dømmende måte kan være en utfordring, men det er mulig å kommunisere på en respektfull måte. Her er noen tips:

1. Lytt aktivt: Vis interesse for hva personen har å si, og gi dem din fulle oppmerksomhet. Still åpne spørsmål for å forstå deres perspektiv bedre.

2. Uttrykk empati: Vis forståelse for den følelsesmessige eller mentale motgang personen opplever, selv om du ikke er enig med deres konspirasjonstanker.

3. Del informasjon: På en høflig måte kan du presentere faktabasert informasjon eller alternative synspunkter. Unngå å insistere på at du har rett, og forsøk å gi kildehenvisninger som støtter din informasjon.

4. Unngå konfrontasjon: Forsøk å unngå å bli belærende eller argumentativ. Fokuser heller på å skape en rolig og avslappet atmosfære for diskusjon.

5. Finn felles grunn: Prøv å finne områder hvor dere er enige, og bygg videre på disse. Dette kan bidra til å øke tilliten og åpne opp for mer konstruktiv samtale senere.

6. Sett grenser: Dersom diskusjonen blir overveldende eller uproduktiv, er det viktig å sette sunne grenser. Gi tydelig beskjed om at du føler deg ubekvem og at dere kan prøve å diskutere senere på en roligere måte.

7. Vær tålmodig: Endringer av tenkemåte tar tid. Ikke forvent at du vil klare å endre noen sin konspirasjonstankegang i løpet av en samtale. Fokuser heller på å plante frø av tvil og utfordre slike tanker gradvis over tid.

Husk at det ikke alltid er nyttig eller mulig å få noen til å endre oppfatningene sine. Det er viktig å respektere andres meninger og å akseptere at man ikke alltid kan enes. Jeg prøver å følge dette noenlunde og ha en ikke-dømmende holdning når jeg skal kommentere artikkelen i Medium 5/23 Kunstig Intelligens-revolusjonen: En trussel mot menneskeheten? Av Christian Paaske. Han er en kjent konspirasjonsteoretiker i alternativbevegelsen. Jeg har skrevet kritiske kommentarer til han før inkludert i kapittel 5 i boka Bhagavad Gitas Visjon – Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den. Her er noen utdrag fra hans artikkel hvor jeg bruker mine kritiske øyne for å kommentere det han skriver. Det er overdreven mistenksomhet, frykt og bekymring i det han skriver. Viktigheten av å ha sunn kritisk sans er viktig, men jeg mener han viser til usunn kritisk sans og vil vise eksempler fra artikkelen, som du kan lese mer i sin helhet her: Kunstig intelligens-revolusjonen: – En trussel mot menneskeheten? – Medium «Data er ikke lenger et redskap under vår kontroll. Det er omvendt – datamaskinene kontrollerer oss. Dette blir tydelig demonstrert hver gang vi må identifisere oss, taste pinkoder eller bekrefte at vi ikke er en robot overfor en annen robot og kommer ikke videre uten dens godkjennelse.

Dette Frankensteinmonsteret sluppet ut over verden blir imidlertid stadig smartere. Kunstig intelligens er neste stadiet av datarevolusjonen. Etter maktovertakelsen ender tyranniet slik de fleste revolusjoner ender – med diktatur og undertrykkelse. Den menneskelige hjernen er også en datamaskin. Faretruende utsatt for å bli invadert, hacket og omprogrammert i et transhumanistisk framtidssamfunn hvor mennesket styres av datamaskinenes algoritmer og blir deres slaver.

Forberedelsene er godt i gang. Derfor skal kjønn elimineres og fases ut fordi datamaskiner verken har følelser, samvittighet eller kjønn. De følger bare ordre. Kritisk sans og selvstendig tenkning har lenge vært under angrep i en befolkning neddopet og bedøvet av underholdning, sosiale medier, medisiner, vaksiner, stråling, forgiftning av luften, miljøforurensning, usunn mat og passiv livsstil. De stoler mer på eksperter og autoriteter enn egen sunn fornuft. Slik slavene elsker sine lenker, er de blitt så avhengig av systemet at de vil forsvare det og angripe enhver som forsøker å sette dem fri. « -De som har en overdreven mistenksom holdning til verden vil svartmale all teknologi og demonisere nyvinninger istedenfor å ha en konstruktiv nyansert debatt om hvordan vi skal bruke f.eks kunstig intelligens på en fornuftig måte. Det er tydelig at du (Christian) uttrykker bekymringer rundt den økende kontrollen fra datamaskiner og kunstig intelligens. Du peker på at dagens samfunn er sterkt avhengig av teknologi og at dette kan føre til en fremtid der mennesket mister kontroll over sin egen frihet og blir underlagt maskiner. Du hevder at kritisk tenkning og selvstendighet allerede er truet, og at samfunnet blir stadig mer avhengig av autoriteter og eksperter uten å stole på egen sunn fornuft.

Det er viktig å være bevisst på de potensielle risikoene knyttet til teknologisk utvikling, spesielt når det gjelder personvern og individuell frihet. Diskusjoner rundt disse temaene er også nødvendige for å sikre at teknologien ikke blir misbrukt eller kommer ut av kontroll.

Samtidig er det viktig å huske på at teknologi også kan ha mange positive aspekter og bidra til en mer effektiv, tilgjengelig og bærekraftig verden. Det er derfor viktig å finne en balanse mellom å dra nytte av teknologiens muligheter samtidig som vi ivaretar personvernet og individets frihet.

Det er også verdt å merke seg at det finnes mange mennesker som er bevisst opptatt av disse problemstillingene og jobber for å fremme et mer etisk og transparent bruk av teknologi. Konstruktiv dialog og samarbeid mellom ulike interessenter, inkludert teknologiske utviklere, forskere, myndigheter og sivilsamfunn, kan være avgjørende for å finne løsninger som respekterer både individets frihet og nytten av ny teknologi. Kunstig intelligens kommer likevel med en pris og bidrar til enda større dehumanisering som teknologien allerede har ført med seg. Etter fjernsynets inntreden på hjemmearenaen gjorde den nye husguden og alteret i de tusen hjem verden større og nabolaget tilsvarende mindre. Sosiale medier er i realiteten asosial isolasjon med syntetiske venner og et sosialt liv like kunstig som plastikkblomster. Mens vi drukner i informasjonsflommen, mister ytringsfrihet og samfunnskritikk mening fordi den pulveriseres, spres for alle vinder og ender i nettets mange lydtette ekkokamre for sektmedlemmer med felles interesser.

Med overgangen til den digitale verden oppstår en kulde, fremmedgjøring og umenneskelighet alle har opplevd som har fått kredittkortet avvist av en betalingsterminal, blitt oppringt av en robot eller prøvd seg på et datastyrt sentralbord for talebeskjeder. Det blir sjeldnere å slå av en prat med naboen over hagegjerdet når roboten tar seg av plenklippingen. Den sprudlende, livlige lyden av lekende barn hører vi sjeldent i gatene – de sitter jo inne og spiller data. -Kunstig intelligens har definitivt ført med seg både fordeler og ulemper i samfunnet vårt. Mange av oss har opplevd en økt dehumanisering og følelsen av fremmedgjøring i den digitale verden. Sosiale medier kan noen ganger føles som asosial isolasjon, og informasjonsflommen kan gjøre det vanskelig å opprettholde meningsfull ytringsfrihet og samfunnskritikk.

Samtidig har teknologi som kunstig intelligens gjort hverdagen enklere på mange måter. For eksempel har den automatisert prosesser og gjort ting mer effektivt. Vi kan også se at kunstig intelligens har positive påvirkninger innenfor områder som medisin og forskning.

Det er viktig å vurdere både de positive og negative aspektene ved kunstig intelligens, og finne en balanse som ivaretar både menneskelige verdier og teknologiske fremskritt. Det er også viktig å ta i bruk teknologien på en ansvarlig måte, med hensyn til dens potensielle konsekvenser for samfunnet. «Det finnes to motsatte syn på bevissthet. Vitenskapen har et materialistisk syn hvor bevissthet oppstår etter milliarder av år med biologisk evolusjon hvor hjernen til slutt skaper bevissthet. I et idealistisk syn som det finnes i religioner, blant filosofer og flere kvantefysikere, er det en guddommelig skapende intelligens, bevissthet eller «ubegrenset potensialitet» som bringer denne verden inn i eksistens, dens årsak og ikke en effekt.

I formuleringer og ordvalg tilhører ChatGPT tydelig vitenskapens materialistiske syn. For eksempel når datamaskiner er «fundamentalt forskjellig fra de biologiske prosessene i den menneskelige hjernen som ligger til grunn for bevissthet». Dette forutsetter at bevissthet er en effekt av både biologi og hjernen. Fra et idealistisk perspektiv er dette omvendt. « -Å se ned på materialisme er ikke sunt og selv om Christian har noen gode poenger så må vi være varsom her. Jeg vil vise til Bhagavad Gitas Visjon – Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den boka og sitater om hva som kan være hindringer med ens personlige vekst: Å ta seg av hindringer i den personlige vekstprosessen Det er ofte vanskelig for oss å reorientere vår personlighet og endre måten vi tenker og handler på i verden. Til tider prøver vi bevisst eller ubevisst å opprettholde vår tenkemåte, som er basert på vårt eget begrensede verdenssyn. Til tider kan vi realisere at vårt perspektiv er begrenset, likevel er det vanskelig å komme ut av vår komfortsone og gjøre ting annerledes. Det kan være mange grunner til at vi holder fast ved våre tidligere verdier og unngår muligheten til vekst. Dessverre er disse trekkene ikke bare vanlig blant normale individer, men er også utbredt blant spirituelle mennesker. Vi vil først diskutere i detalj dynamikken rundt hvordan vi avslår å endre våre måter og så utdype hvordan vi kan overvinne denne tendensen. En spirituell person tar avstand fra den materielle verden Det er en populær tro om at hvis vi er spirituelle så må vi ta avstand fra den materielle verden. Imidlertid er det ifølge Upanishadene og Gita ikke to forskjellige verdener, én materiell og den andre spirituell. Gitas visjon er at alt som er her, er årsaken (Det Totale Sinnet). Universets skaper er også manifestert i forskjellige navn og former i og gjennom skaperverket. Midt i alt dette livets drama, med et utvidende univers, kollapsende stjerner, jordas rotasjon, menneskelidelse, vold og kjærlighetshistorier kan vi granske i virkeligheten hvor vi ikke finner noe annet enn tilstedeværelsen av et enormt nettverk av intelligens. Hvis vi virkelig begynner å anerkjenne dette, vil vi ikke ta avstand fra noe eller forkaste noe som tilhører den materielle verden. Ifølge de vediske skriftenes visjon finnes det ikke noe som heter det spirituelle kontra den materielle verdenen. Mennesker har bygget en del templer for å tilbe gudinnen Lakshmi, som har med materiell overflod å gjøre. Mennesker ber om penger, mat, hjem, barn og så videre. Vi kan bruke rikdom og penger til utdannelse for våre barn, kjøpe passende boliger og bøker, gi til veldedighet eller kaste bort penger på spill. Hvordan vi bruker penger avhenger av vår modenhet. Vi kan ikke avvise penger ved å si at det tilhører den materielle verdenen og derfor forkaste det som ugunstig. I Gitas visjon kan vi vokse til å bli en person som ikke ser noe annet enn en intelligent orden (Det Totale Sinnet) her. Spiritualitet er ikke ment for de som ikke kan håndtere verden og flykte fra den og tenke at den materielle verden er full av smerte og la meg ty til den spirituelle verden for å oppnå fred. Hvis vi følger denne troen, kan vi potensielt begynne å utvikle et spirituelt ego, slik at vi kan se ned på alle tapte sjeler som er fanget i den materielle verdenen. Min forpliktelse er bare til å ha kjennskap til virkeligheten, Jeg ønsker ikke å gjøre hverdagslige ting Den neste splittelsen vi skaper er å fortelle oss selv at min forpliktelse er bare å ha kjennskap til virkeligheten, jeg ønsker ikke å gjøre hverdagslige ting. Å flykte fra vårt ansvar er en tendens i hver og en av oss som har begynt å søke det spirituelle, fordi ansvar kan virke overveldende og det krever mye av oss. Et forsøk på å unngå å utføre ens oppgaver eller plikter kan begynne å manifestere seg allerede når man begynner å studere skriftene. Når studenter unngår å følge deres plikter, nekter de seg selv muligheten til å observere deres respons i forskjellige situasjoner i livet, finjustere deres atferd og oppnå objektivitet. For å svare mer på dette med emne materialisme og idealisme Det er interessant å merke seg at det finnes to motsatte perspektiver på bevissthet, og begge har sin egen gyldighet og relevans. Vitenskapen, med sin materialistiske tilnærming, argumenterer for at bevissthet oppstår som et resultat av biologisk evolusjon over lang tid. Dette synet fokuserer på hjernen som den sentrale aktøren i å generere bevissthet.

På den annen side finnes det også et idealistisk syn på bevissthet, som er knyttet til religion, filosofi og noen kvantefysikere. Dette synet hevder at det er en guddommelig eller skapende intelligens, en form for bevissthet eller "ubegrenset potensialitet", som er årsaken og opprettholder verden. Fra dette perspektivet betraktes bevisstheten som en årsak og ikke bare en effekt av biologisk evolusjon.

Det er viktig å merke seg at begge synspunktene har sin egen legitimitet og ikke nødvendigvis er gjensidig utelukkende. Vitenskapen har gjennom sin metodiske tilnærming og empiriske bevis gitt oss verdifulle innsikter i mekanismene bak bevissthet. Samtidig gir det idealistiske synet oss en dypere forståelse av menneskets eksistens og den potensielle tilstedeværelsen av et transcendentalt element.

I formuleringene til ChatGPT er det tydelig at teknologien bygger på vitenskapens materialistiske syn på bevissthet. Dette er reflektert i uttalelsen om at datamaskiner er "fundamentalt forskjellige fra de biologiske prosessene i den menneskelige hjernen som ligger til grunn for bevissthet." Dette er en valid observasjon basert på vitenskapelige oppdagelser. Imidlertid er det også verdifullt å vurdere at det eksisterer andre perspektiver og tilnærminger til bevissthet.

Det er viktig å opprettholde en balanse mellom disse synspunktene og utforske flere ulike tilnærminger til bevissthet for å få en dypere forståelse av dette komplekse fenomenet. Ved å være åpne for både vitenskapelige og filosofiske perspektiver kan vi berike vår tenkning og komme nærmere en helhetlig forståelse av bevissthet. «Bevissthet er oppmerksomhet, evnen til å oppleve, erfare og observere objekter. Oppmerksomhet uten et objekt er bevissthet. Oppmerksomhet med et objekt er en opplevelse» -Her er Christian inne på noe og jeg har skrevet mer utdypende om det i bloggen - Hva er egentlig Bevissthet? (bevissthetsvitenskap.com) Utdrag fra bloggen: «Hvordan definerer du Bevissthet? Lydfil - Buzzsprout Beskrivelsen av bevissthet kan være utfordrende, da språket bare opererer innenfor erfaringsverdenen, mens bevisstheten er bortenfor vår persepsjonsevne. Dermed er det vanskelig å gi en presis definisjon av bevissthet gjennom ord alene. Hvordan kan vi forklare den grenseløse eksistensårsaken med ord? Oppmerksomhet er en del av bevisstheten, men bevissthet er ikke begrenset til oppmerksomhet alene. Bevissthet er ikke noe spesielt, som en følelse, en tanke eller et fysisk objekt. Når vi fjerner objekter og aktiviteter som viser seg i bevisstheten, er det igjen en enkel, ordinær, upåvirket, ufrivillig og upersonlig bevissthet tilbake. Den rene bevisstheten er ikke den som har kunnskap, kunnskapen i seg selv eller objektet for kunnskapen. Den er snarere det grunnleggende elementet som gjør det mulig å ha kunnskap. Noen ganger blir den referert til som den som har kunnskap, men selv dette begrepet er ikke tilstrekkelig, da det fra bevissthetens perspektiv ikke finnes noe å vite. Bevissthet er grenseløs, uten noen begynnelse eller slutt. Den eksisterer bortenfor tid, og er evig. Den lever ikke eller dør fordi den ikke er skapt. Når vi ser oss selv på denne måten, mister vi frykten for døden, og daglige hendelser får ingen innvirkning.

Bevisstheten lyser opp både den subjektive verdenen og den objektive verdenen. Den er til stede selv i dyp søvn, og den blir aldri bevisstløs. Den er uavhengig av alt, men ingenting er uavhengig av den. Den kan ikke bli et objekt for tanker eller følelser. Den er essensen av både tenkeren og føleren. «Kunstig intelligens kan ytterligere forsterke dette synet og inngår i en agenda av transhumanisme hvor stadig flere menneskelige funksjoner erstattes av teknologi og hvor grensene mellom maskiner og mennesker glir stadig mer over i hverandre.

I denne overgangen passer det meste som gjør livet verdt å leve ikke inn. Fri vilje, selvstendighet, følelser, kreativitet, glede, lykke, optimisme, håp, nytelse, smerte, sorg, forelskelse, intimitet, ekstase, humor, musikalitet, mot, omsorg, barmhjertighet, tålmodighet, toleranse, tilgivelse, idealer, moral, menneskeverd og andre kvaliteter utenfor vitenskapens begrensende måleinstrumenter og tunnelsyn på virkeligheten. Dessuten er det menneskelig å feile. Det hører til livets mange ujevnheter at hver enkelt utfordres til å møtes i en prosess av vekst og utvikling.» -Det er viktig å huske på at kunstig intelligens kan ha potensiale til å forbedre menneskelige liv på mange måter. I stedet for å se det som en utelukkelse av visse kvaliteter og opplevelser, kan det betraktes som et supplement som utfordrer oss til å definere og utforske disse kvalitetene på nye måter. Å bevege seg inn i en verden hvor maskiner og mennesker utfyller hverandre kan åpne muligheter for å skape nye former for glede, lykke, optimisme og kreativitet.

Selv om det er sant at vitenskapens metoder og begrensninger kan virke innsnevrende for noen aspekter av menneskelivet, er det sannsynligvis også viktig å erkjenne at vitenskapen har bidratt til å forbedre livene våre på mange måter. Vi kan ikke utelukke at det også kan finnes metoder og teknologier som kan berike og styrke de ikke-målbare kvalitetene som nevnes, samtidig som vi tar hensyn til individets frihet og utvikling.

Til slutt kan vi heller ikke glemme at det å feile og vokse som mennesker er en naturlig del av livet. Selv om teknologi og kunstig intelligens kan komme til å endre måten vi feiler og lærer på, betyr ikke det nødvendigvis at det vil fjerne utfordringene som er involvert i denne prosessen. Det er fortsatt mulig å opprettholde menneskets unike evne til vekst og utvikling, selv om grensene mellom maskiner og mennesker blir mindre klare.

I sum, mens det er viktig å være oppmerksom på de potensielle konsekvensene av en økt bruk av kunstig intelligens og transhumanisme, kan det være nyttig å også være åpen for de mulighetene dette kan bringe. Ved å reflektere over hvordan dette kan berike vår forståelse og opplevelse av de menneskelige kvalitetene som nevnes, kan vi utvikle en mer nyansert og konstruktiv tilnærming til denne problemstillingen. Kjemp for vår menneskelighet

Idet datasamfunnet strammer grepet, fases vår menneskelighet ut til fordel for framtidens nye oppgraderte og avstumpete versjon mer lik en datamaskin og fjernstyrt robot enn et levende menneske. Kunstig intelligens baner vei for en slik utvikling og kan bli datarevolusjonens siste stadie av maktovertakelse og et datastyrt diktatur og fjerning av vår menneskelighet.

Vi trenger derfor å holde fast i det pulserende livet som kun finnes i levende vesener med hjerter som føler og øyne som ser, og ikke i døde maskiner. Vi er sjeler som har en kropp og åndelige vesener som forsøker å være mennesker. Vi er i denne verden på en reise av spektakulære opplevelser, men også for å lære og kjempe mot ondskap og stå opp for lys, godhet og kjærlighet. - Det er tydelig at du er opptatt av å bevare vår menneskelighet i en tid der teknologiske fremskritt kan true den. Jeg er enig i at kunstig intelligens og andre aspekter ved datasamfunnet kan potensielt føre til en avstumpet versjon av menneskeheten.

Samtidig er det viktig å erkjenne at teknologi og kunstig intelligens også kan ha mange positive effekter og potensialer. Det kan for eksempel bidra til medisinske fremskritt, effektivisering av arbeidsprosesser og bedre kommunikasjon.

Likevel bør vi være forsiktige med å la teknologien overta for mye av vår menneskelighet. Som du nevner, er det viktig å holde fast i det pulserende livet som finnes i levende vesener, med evnen til å føle og oppleve verden på en unik måte. Vi er mer enn bare fysiske kropper - vi er også åndelige vesener som er i stand til å utforske verden og uttrykke empati, kjærlighet og godhet.

Det betyr ikke at vi må være imot teknologiske fremskritt, men heller søke en balanse mellom teknologi og menneskelighet. Vi bør ikke la oss bli overveldet av teknologien, men heller bruke den til å forbedre vår menneskelige eksistens. Vi kan fokusere på å utvikle teknologier som er i tråd med våre verdier og behov, og samtidig opprettholde vårt unike sanseapparat og vår evne til å forstå og reagere på komplekse følelser og situasjoner.

Så, la oss fortsatt kjempe for vår menneskelighet, for å holde fast ved det som gjør oss unike som levende vesener. La oss utforske teknologien på vår reise, men aldri glemme å bevare våre hjerters varme og våre øynes skarpe blikk.

Brukerforum TietoEvry 360 på Fornebu 22-24 November 2023 – Kunstig intelligens i kommune og offentlig sektor Lydfil - Buzzsprout Tietoevry er et internasjonalt teknologiselskap som tilbyr digitale løsninger og konsulenttjenester innen ulike sektorer som helse, bank og finans, produksjon, offentlig sektor, og mer. De fokuserer på å hjelpe organisasjoner med å utnytte teknologi for å oppnå vekst, effektivitet og innovasjon. Selskapet tilbyr blant annet tjenester som skybasert teknologi, analyse og AI, digitalisering, cybersikkerhet og mer. Tietoevry er kjent for sin ekspertise innenfor mange forskjellige teknologiområder og har et globalt team av erfarne fagfolk. Jeg deltok nylig på et brukerforum arrangert av Tietoevry angående deres innovative 360 arkiv- og saksbehandlingssystem. Hovedfokus for forumet var bruken av kunstig intelligens innenfor kommune- og offentlig forvaltning. Med tanke på Plan- og bygg 360, som er et system jeg arbeider med i Bergen kommune, er det spennende å se at et fremtidig "Arkiv Inspektør" vil bli introdusert. Denne inspektøren vil fungere som en veileder og bistå oss med ulike oppgaver.

Det er verdt å merke seg at Tietoevry er en global organisasjon med tilstedeværelse i flere land, inkludert Norge og India. Samarbeidet mellom Norge og Pune, India har resultert i utviklingen av det avanserte arkiv- og saksbehandlingsprogrammet Plan og Bygg 360. Dette samarbeidet på tvers av landegrenser viser Tietoevrys engasjement for å levere kvalitetsløsninger til ulike offentlige instanser. Hvilke 5 steder i India er av høy viktighet for teknologisk utvikling? 1. Bangalore: Også kjent som "Silicon Valley of India", er Bangalore det fremste teknologiske og innovasjonssenteret i landet. Byen huser et stort antall teknologiselskaper, forskningsinstitusjoner og start-ups innenfor områder som informatikk, elektronikk, telekommunikasjon og bioteknologi.

2. Hyderabad: Hyderabad har etablert seg som et sentrum for IT- og informasjonsteknologivirksomhet. Byen er hjemmet til mange multinasjonale teknologiselskaper, samt etablerte forsknings- og utdanningsinstitusjoner som Indian School of Business og International Institute of Information Technology.

3. Pune: Pune er kjent for sin sterke tilstedeværelse innen IT og teknologisk utvikling. Byen huser flere teknologiparker og IT-parker, og er vertskap for store teknologiselskaper og forskningsinstitusjoner. Pune er også et knutepunkt for utdanning innen informasjonsteknologi og ingeniørfag.

4. Chennai: Chennai er et betydelig teknologisenter i India, med et fokus på informasjonsteknologi, bioteknologi og elektronikk. Byen er vertskap for flere tech-parker, vitenskapelige og teknologiske institutter, samt mange teknologibaserte selskaper.

5. Mumbai: Selv om Mumbai er mest kjent som finanssentrum, har byen også et betydelig teknologisk økosystem. Det er mange IT-selskaper, start-ups og institusjoner som driver med teknologiutvikling og innovasjon. Byen er også vertskap for store teknologikonferanser og arrangementer som tiltrekker seg internasjonale eksperter og investorer.


Disse stedene representerer noen av de viktigste regionene for teknologisk utvikling i India, men det finnes også andre byer og områder som spiller en rolle i landets voksende teknologisektor.

Et motto ble brukt om Norges rolle ifm kunstig intelligens og det var ansvarlighet. Her var noen av emnene jeg fulgte om Kunstig Intelligens: 1. Slik håndterer Lillestrøm og Drammen åpenhet i sine kommuner – Verdi og kultur for å sikre åpenhet. Hvordan bygge trygghet for medarbeiderne? Praktiske erfaringer ved å ta i bruk KI i sak- og arkivløsningen. Det handler om innsynsrett, åpenhet og personvern i balanse. 2. KI for kvalitetssikring i sak og arkiv – Våre erfaringer med 360 Arkiv Inspektøren og hva kan du som kunde forvente deg fremover? 3. Arkivene – sinke eller demokratisk byggestein? – Uten arkivene er det umulig å sjekke at alt har gått riktig for seg i saksbehandlingen. Men hvordan står det til med arkiveringen? Og henger arkivsektoren med, når alt er digitalt og KI banker på døra? Hjelper det egentlig med tilsyn? Og hva skjer med den varslede arkivloven? 4. Generativ KI tar verden med storm og kommer til å endre arbeidsplassen for oss alle – Vi forklarer hva generativ kunstig intelligens er, hvordan det kan brukes i jobbhverdagen din som saksbehandler eller arkivar. Vi viser hvordan det kan se ut i praksis for deg som er bruker av Public 360. 5. Hvordan skal vi sammen sørge for å utnytte mulighetene KI åpner opp for i offentlig sektor? – paneldiskusjon. Du kan lese mer om Tietoevry og Plan og bygg 360 på disse sidene: 1. Skaper meningsfull teknologi (tietoevry.com) 2. Plan and Build 360° (tietoevry.com) Kunstig intelligens – AI ble spurt om et interessant spørsmål om å gi bedre psykisk helse og forbedre selvtilliten: fra e-boka på hjemmesiden - KI-Skole.no // Kurs innen kunstig intelligens Lydfil - Buzzsprout Spørsmål: Kan du anbefale noen vaner jeg kan innføre som vil gi meg bedre psykisk helse og forbedre selvtilliten min. Svar: Absolutt! Det er flere sunne vaner du kan innføre for å forbedre din psykiske helse og øke selvtilliten din over tid. Her er noen anbefalte vaner: Morgenrutine: Start dagen med en positiv morgenrutine som inkluderer tid for deg selv. Dette kan være meditasjon, pusteøvelser, eller en kort spasertur for å sette en god tone for dagen. Selvrefleksjon: Ta deg tid til å reflektere over dine tanker og følelser. Skriv i en dagbok eller bruk en meditasjonsapp for å forstå dine indre tanker bedre. Fysisk aktivitet: Regelmessig trening frigjør endorfiner som kan forbedre humøret og selvtilliten. Det trenger ikke å være intens trening; en daglig spasertur kan også hjelpe. Sosial støtte: Oppsøk støtte fra venner og familie. Sosiale forbindelser og åpen kommunikasjon kan bidra til å styrke din mentale helse. Selvomsorg: Ta vare på deg selv både fysisk og emosjonelt. Dette inkluderer god søvn, sunn ernæring, og å sette grenser for å unngå overbelastning. Positive bekreftelser: Praksis med å gi deg selv positive bekreftelser daglig. Dette kan hjelpe deg med å bygge en mer positiv selvfølelse. Sett mål: Sett realistiske og oppnåelige mål for deg selv. Å jobbe mot mål og oppleve suksess kan øke selvtilliten. Lær noe nytt: Fortsett å utvide dine ferdigheter og interesser. Å lære noe nytt kan gi deg en følelse av prestasjon og styrke selvfølelsen. Praktiser takknemlighet: Ta deg tid til å reflektere over de positive tingene i livet ditt. Skriv ned tre ting du er takknemlig for hver dag. Mindfulness og meditasjon: Øv på mindfulness eller meditasjon for å hjelpe deg med å være til stede i øyeblikket og redusere stress. Søk hjelp: Hvis du sliter med din psykiske helse eller selvfølelse, nøl ikke med å søke profesjonell hjelp. Terapi eller rådgivning kan være svært nyttig. Unngå selvkritikk: Prøv å være snillere mot deg selv. Unngå å kritisere deg selv for feil og feiltrinn, og i stedet fokusere på selvforbedring og vekst. Oppsøk positive rollemodeller: Identifiser og lær av personer som inspirerer deg. Dette kan bidra til å øke din egen selvtillit. Feire suksesser: Ikke undervurder små prestasjoner. Feire dine suksesser, uansett hvor små de er, for å bygge selvtillit og motivasjon. Vær tålmodig med deg selv: Endringer tar tid. Vær tålmodig med deg selv og gi deg selv rom til å vokse og utvikle deg. Husk at det er normalt å ha gode og dårlige dager, og at det tar tid å bygge selvtillit og bedre psykisk helse. Det viktigste er å være vedvarende i dine positive vaner og søke støtte når du trenger det.

Deepak Chopra sier at suksess er 'evnen til å ha kjærlighet og medfølelse' i livet - og han er optimistisk på AI. I et intervju avslørte den bestselgende forfatteren tankene sine om helbredelse, fellesskap - og AI. Deepak Chopra on success, love, compassion — and artificial intelligence (foxnews.com) Bestselgende forfatter og gründer, Deepak Chopra, er kjent over hele verden som en holistisk helse- og velvære-ekspert. Gjennom årene har han veiledet en rekke mennesker til å leve bedre, roligere og sunnere liv. Men i tillegg til dette har han også en morsom side. Under et nylig kameraintervju, like etter utgivelsen av hans nye bok, "Quantum Body: The New Science of Living a Longer, Healthier, More Vital Life", kom det fram at Chopra har et humoristisk syn på sin egen personlige velvære. Han spøkte og sa: "Vel, min egen familie tar meg ikke seriøst, og det er faktisk bra." Videre la han til: "Og nettopp derfor tar jeg heller ikke meg selv så alvorlig."

Chopra fortsatte å snakke om hvordan han personlig holder seg frisk. "Jeg sørger for å få nok søvn," sa han. "Jeg praktiserer meditasjon og yoga. Og mitt eneste formål er å tjene verden. Jeg har ingen personlige ambisjoner. Og dette betyr også ingen stress." Filosofien om "ingen stress" bærer imidlertid en viss tyngde. Chopra fokuserer, gjennom sine stiftelser og sitt arbeid på ulike områder, på å hjelpe mennesker med å leve lettere, mer opplyste liv ved hjelp av tanker og handlinger - og hjelpe dem å helbrede seg selv fra plager. Og han er fortsatt håpefull.

"Biologien sier at mindre enn 5% av sykdommene skyldes det vi kaller fullstendig penetrerende gener som garanterer sykdommen. Så hvis noen har et BRCA-gen, for eksempel, vil de utvikle brystkreft. Og den eneste behandlingen hittil har vært en forebyggende mastektomi osv. Dette gjelder for 5% av alle sykdommer." Nå, sa han, "ser vi på en svært spennende mulighet kalt genredigering, som vil eliminere de 5% som er genetisk fullstendig bestemt." I mellomtiden, sa han, "er rundt 95% av sykdommene forårsaket av epigenetiske modifikasjoner av genaktivitet, noe som betyr at våre opplevelser påvirker genaktiviteten." Han sa at alle sykdommer, enten det er kreft, autoimmune sykdommer, demens, degenerative lidelser, hjertesykdom, metabolsk syndrom eller diabetes, kan påvirkes av faktorer som søvn, følelser, håndtering av stress og kosthold som kan endre den mikrobielle kombinasjonen av genaktiviteten i tarmen vår. Når vi tar alt dette i betraktning, sammen med mye mer, har vi en holistisk tilnærming som ikke bare kan forebygge sykdom, men til og med reversere den og forlenge levetiden vår. Vi kan til og med påvirke aktiviteten til vår biologiske klokke. I hans nye bok fokuserer han på hvordan man faktisk kan gjøre kronisk sykdom valgfri og forlenge helsen og levetiden. Lever et langt liv er ikke tilstrekkelig, sa han, hvis det ikke er et sunt langt liv. Dette er temaet i min nye bok.

Her er mer av Fox News Digitals intervju med Chopra denne uken. Til tross for sin alder på 77 er han forfatter av 94 bøker, og er også ektemann, far og bestefar.

Fox News Digital: I lys av alt som skjer i verden i dag, hva er din mening om behovet for helbredelse blant mennesker? Deepak Chopra: Ja, absolutt. Under COVID-19-pandemien observerte vi hvem som ble syke og hvem som døde. Som vi vet, hadde eldre mennesker ofte også kroniske sykdommer. Men det var også unge mennesker som ble alvorlig syke og til og med døde. Når vi studerte disse menneskene som opplevde alvorlig sykdom og død, fant vi ut at de alle hadde inflammatoriske reaksjoner i kroppen sin. Ikke bare hadde de betennelse, men de opplevde også stress, depresjon og ekstrem frykt. Hver gang stresset tar overhånd og påvirker de biologiske responsene våre, er det en forutsigbar sammenheng med sykdom.

I lys av dette begynte vi å undersøke nervesystemet vårt, spesielt den delen som kalles det parasympatiske nervesystemet. Særlig en nerve kalt vagusnerven, som kan aktiveres gjennom ulike aktiviteter som trening, kropps- og sinnskoordinasjon, pusteteknikker, yoga og følelsesmessig styrke.

Vi kan faktisk aktivere kroppens eget helbredelsessystem. For 30 år siden hadde vi ikke vitenskapelige bevis på dette, men i dag har vi en betydelig mengde vitenskapelig kunnskap.

Det er svært viktig å forstå dette, for når vi oppnår indre fred, sprer det seg til våre familier og samfunn. Jeg håper at hvis vi når en kritisk masse av mennesker som praktiserer dette, kan vi skape en verden som er mer fredelig, rettferdig, bærekraftig, sunnere og fylt med glede. Dette er den ultimate drømmen. Spørsmål: Snakk med oss om arbeidet ditt på Chopra Foundation - du tilbyr mange programmer som du ikke alltid har hatt.

Chopra: Et av programmene vi har nå heter Never Alone (NeverAlone.love). Det er et program for mentalt velvære og forebygging av selvmord. Vi har flere millioner mennesker involvert i dette programmet, som skaper globale fellesskap for å støtte hverandre gjennom oppmerksomhet – som innebærer dyp lytting, omsorg, takknemlighet og aksept. Dette programmet er veldig populært akkurat nå, spesielt blant tenåringer, fordi vi også bruker følelsesmessige chatbots. Dette gjør at folk ikke føler seg dømt.

Vi har også et program som heter "The Soul of Leadership." Vi ønsker å tilby gratis ledelsestrening til alle i verden som trenger eller ønsker å utvikle lederegenskaper. Dette er bare noen av programmene vi tilbyr.

Spørsmål: Når folk kontakter deg, faller spørsmålene deres typisk inn i bestemte kategorier eller temaer?

Chopra: De fleste spørsmålene handler om helse – både mental og fysisk – og konfliktløsning. Alt henger sammen.

Jeg opplever også en dypere interesse, spesielt blant generasjonen Y. Flertallet av dem er lei av den gamle måten å håndtere ting på, og de søker nå etter ressurser på nettet.

Spørsmål: Hva er det spesifikke de nevner til deg og teamene dine - politiske spørsmål? Valgsesongen? Kriger? Penger? Jobber?

Chopra: Alle nevnte temaer. I tillegg er den yngre generasjonen veldig bekymret for klimaendringer og hvordan dette påvirker mental og fysisk helse.

Spørsmål: Hvis du måtte gi visdomsord i forkant av det nye året 2024, hva ville du si? Chopra: Vi kan ikke stole på noen spesielle interesseorganisasjoner eller til og med politiske ledere. Vi må være den forandringen vi ønsker å se i verden. Vi begynner med oss selv - å handle i fred og kjærlighet og støtte hverandre. Og dette er den ultimate ideen om fellesskap.

Vi deler en felles identitet - menneskeheten. Vi utfyller hverandres styrker og tilbyr følelsesmessig støtte. På denne måten kan vi finne kreative løsninger på verdens problemer.

Nå er tiden for kreativitet, ellers beveger vi oss i retning av å ha middelalderske identiteter og moderne ødeleggelsesevner - og det er ikke en god kombinasjon.

Spørsmål: Hvordan definerer du suksess?

Chopra: Suksess er evnen til å leve et liv preget av kjærlighet og medfølelse, og fremfor alt å være i kontakt med ens kreative sentrum, som er sjelen.

Spørsmål: Du skriver flere bøker hvert år. Hva er temaet for din neste bok? Chopra: Min neste bok handler om kunstig intelligens (AI) og hvordan den kan hjelpe oss og være en veileder. Som med enhver teknologi kan AI misbrukes. Vi ser at internett blir misbrukt, men det blir også brukt på positive måter.

Teknologi er nøytral i seg selv. Når det kommer en ny teknologi, er det alltid noen som er bekymret for de negative mulighetene - og med god grunn. Vi trenger et system, og Europa er allerede på vei dit. Forrige uke innførte de etiske standarder for bruk av AI for å forhindre misbruk. Og det er mulig.

Når vi oppnår det, tror jeg AI kan være et superintelligent system. Det kan være din personlige venn, en forskningsassistent, en helsecoach og til og med en åndelig veileder. Jeg er veldig entusiastisk med tanke på AI.

Anbefalte bøker om Kunstig Intelligens: Utforsk litteraturen om AI 1. MASKINER SOM TENKER - Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens av Inga Strümke. Du kan få kjøpt det på Ark - Maskiner som tenker - algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens | ARK Bokhandel «AI - teknologien som vil revolusjonere vår hverdag. Hvor raskt går utviklingen av kunstig intelligens? Og hvordan kommer AI (Artificial Intelligence) til å påvirke livet vårt i årene som kommer? Når du ikke klarer å slutte å scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for minuttene du aldri får tilbake. Sommeren 2022 varslet en Google-ingeniør om et dataprogram som hadde blitt bevisst, og få måneder senere sendte norske lærere bekymringsmelding til Stortinget på grunn av en intelligent chatbot. Alt dette - fra algoritmer som påvirker enkeltpersoner, til intelligente dataprogrammer i samfunnet - koker ned til ett spørsmål: Hvordan fungerer kunstig intelligens? I Maskiner som tenker skriver Inga Strümke om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære.» Sakprosa om kunstig intelligens og ordenes opprinnelse vant Bragepriser (cw.no) Inga Strümke er tildelt Brageprisen for sakprosa med «Maskiner som tenker», mens Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes fikk sakprosapris for barn og unge.

Begge årets brageprisvinnere i sakprosakategoriene har ifølge juryene avslørt sannheter som for mange av oss framstår som hemmeligheter.

– Lettfattelig, med glimt i øyet, gir partikkelfysikeren og KI-forskeren Inga Strümke et solid historisk overblikk og grundig innsikt i kunstig intelligens i «Maskiner som tenker», skriver juryen i sin begrunnelse, og konkluderer med at boka gir et uunnværlig innblikk i hvordan vi kan ta kontroll over vår egen fremtid.

Boka har toppet Bokhandlerforeningens bestselgerliste i 16 uker og har nådd et opplag på mer enn 40.000. Video fra Inga Strumke: 1. #12 Meningen med kunstig intelligens med Inga Strümke - YouTube 2. Inga Strümke: Kunstig intelligens - og valgene vi ikke tar - YouTube 2. KUNSTIG INTELLIGENS PÅ 1-2-3 utgitt på nettsiden - KI-Skole.no // Kurs innen kunstig intelligens «Boka gir deg en rask og enkel innføring i hvordan man kommer i gang med kunstig intelligens!» 3. KNEKK CHATGPT-KODEN – av Per Kristian Bjørkeng - Knekk ChatGPT-koden - Kagge «Revolusjonen i kunstig intelligens kommer til å få enorme konsekvenser for hvordan vi jobber og lever. Denne boken hjelper deg å ta i bruk ChatGPT som et nyttig verktøy i din egen arbeids- eller studiehverdag. Det som ofte blir oversett i den kritiske debatten om kunstig intelligens (KI), er at språkmodeller som ChatGPT er blant de mest nyttige og anvendelige verktøy menneskeheten har skapt. I denne guideboken gir Per Kristian Bjørkeng deg hjelp til å forstå hva KI kan bidra med i din hverdag, og hvordan du kan bruke ChatGPT til problemløsing, innsamling av kunnskap, skriving av tekst og en rekke andre bruksområder.»


Her er fem anekdoter fra kjente personer som er positive til kunstig intelligens:

1. Elon Musk: "Kunstig intelligens er vår største eksistensielle trussel hvis vi ikke blir proaktive med regulering. Men jeg er også en stor tilhenger av AI, da jeg tror det har potensial til å forbedre menneskelig effektivitet og være til nytte i nesten alle aspekter av våre liv."

2. Mark Zuckerberg: "Jeg er begeistret for mulighetene som kunstig intelligens gir. Fra å forbedre helsetjenester til å redusere trafikkork, mener jeg AI kan være et kraftig verktøy for å løse mange av våre største utfordringer."

3. Satya Nadella (Microsoft-sjef): "Kunstig intelligens har ubegrenset potensial til å øke menneskelig produktivitet og forvandle måten vi jobber og lever på. Jeg tror det vil føre til en ny industriell revolusjon og gi oss muligheten til å skape en mer fordelaktig fremtid for alle."

4. Michio Kaku (fysiker og futurist): "Kunstig intelligens vil hjelpe oss med å takle noen av de største vitenskapelige gåtene vi står overfor. Fra å utforske verdensrommet til å forstå den menneskelige hjerne, tror jeg AI vil være en avgjørende faktor i å avklare disse mysteriene."

5. Fei-Fei Li (datavitenskapsprofessor): "Kunstig intelligens kan hjelpe oss med å bygge en mer inkluderende og rettferdig verden. Ved å bruke AI til å analysere store mengder data, kan vi identifisere og adressere systemiske problemer og skape mer like muligheter for alle."

Disse anekdotene gir et innblikk i hvordan noen kjente personer ser på potensialet til kunstig intelligens og hvordan det kan bidra til fremtidige fremskritt og forbedringer. Lær mer om kunstig intelligens: Utforsk kilder og videoer: 1. Disse jobbene kan forsvinne når robotene kommer | FriFagbevegelse 2. En kunstig intelligens robot intervjuer regissøren bak filmen The Creator - DiscussingFilm on X: "An A.I. robot interviews Gareth Edwards for ‘THE CREATOR’. https://t.co/KEsV9bZl7C" / X (twitter.com) 3. ILYA – mannen bak ChatGPT (aftenposten.no) 4. Tre ting du må vite om kunstig intelligens (AI) | Deloitte Norge 5. AI kan skape merverdi for virksomheter (experis.no) 6.Nye forskningsfunn og trender innen smart industri - SMART industri (smart-industri.no) 7. Kan kunstig intelligens gi oss en bedre forståelse av sammenhengen mellom sosiale medier og psykisk uhelse? (psykologisk.no) 8. Kunstig intelligens - muligheter, utfordringer og en plan for Norge - Teknologirådet (teknologiradet.no) 9. Personvern og AI: Ikke nødvendigvis helt rett frem (cw.no) 10. Vår nye Gud? | Klassekampen 11. Kunstig intelligens (KI), EU | Meta tar grep for å bekjempe misbruk av KI i EU-valget (nettavisen.no) I Visdomspodden (bevissthetsvitenskap.com) prater jeg med en person om ulike emner. Tema i denne podcasten : Kunstig intelligens - Hva betyr det for oss mennesker?  Min gjest er Henning Jon Grini. 

Hva betyr kunstig intelligens (AI) for oss mennesker? Hvilke erfaringer har du med AI? Hvilke fordeler er det i bruken av AI? Hvilke utfordringer, dilemmaer, bakdeler er knyttet til AI? Oversettere frykter AI - eller kan det være et bra verktøy for dem? Vil kunstig intelligens hjelpe oss i utvikling av kvantefysikk, kvantemaskiner og hologrammer? Hvilke filmer er verdt å nevne som har med AI å gjøre? Hvilke tv-serier er verdt å nevne og som du har sett ifm AI? 

Spennende refleksjoner: Sluttkommentarer om kunstig intelligens Lydfil - Buzzsprout

Å få innsikt i hvordan kunstig intelligens fungerer i hverdagen og hvilke muligheter det gir oss i fremtiden, gjør at jeg er svært positiv til bruk av denne teknologien. Samtidig er det viktig å være varsomme og delta i viktige debatter angående bruken av kunstig intelligens. Det er forståelig og naturlig å være skeptisk til teknologien og frykte at vi mister kontrollen. Imidlertid ser jeg på all ny teknologi som noe menneskeheten har mulighet til å anvende på en hensiktsmessig og konstruktiv måte til det beste for menneskeheten. Potensialet for kunstig intelligens (KI) til å transformere samfunnet vårt er stort og variert. KI kan ha en betydelig innvirkning på forskjellige sektorer, inkludert helsevesen, utdanning, transport, forretningsdrift og menneskelig interaksjon.

Først og fremst kan KI bidra til å forbedre effektiviteten og nøyaktigheten i mange prosesser. For eksempel kan KI-teknologi brukes til å analysere store mengder helsedata og oppdage mønstre som kan bidra til tidlig diagnose av sykdommer og utvikling av mer presise behandlingsmetoder. Automatisering av repetitivt arbeid kan også frigjøre tid og ressurser for ansatte til å sette søkelys på mer verdiskapende oppgaver.

KI kan også forbedre brukeropplevelser og tilpasse tjenester til individuelle behov. Personlig assistanse og virtuelle agenter basert på KI-teknologi kan gi rask og skreddersydd støtte til enkeltpersoner på en rekke områder, for eksempel kundeservice, veiledning i utdanning og personlig assistanse for eldre og funksjonshemmede.

Samtidig kan disse transformasjonene føre til visse utfordringer. En av de viktigste utfordringene er å sikre etisk utvikling og bruk av KI. Det er nødvendig å fastsette rammer for datamaskiners beslutningstaking og implementere regler for ansvarlig, transparent og ikke-diskriminerende bruk av KI. Utvikling og opprettelse av standarder og retningslinjer av etiske prinsipper for KI kan bidra til å forhindre negative konsekvenser og misbruk av teknologien.

Det er også viktig å adressere bekymringene knyttet til arbeidsplasser. Automatisering og bruk av KI kan potensielt føre til jobbtap eller endringer i arbeidsmarkedet. Det er derfor avgjørende å forberede arbeidsstyrken gjennom omskolering og utvikling av ferdigheter som er relevante for den teknologiske transformasjonen. Regjeringer, bedrifter og utdanningsinstitusjoner må samarbeide for å tilby opplæring og støtte til de som blir påvirket av disse endringene.

For å håndtere disse endringene på en positiv måte, er kunnskap og engasjement nøkkelfaktorer. Folk må være informert om den nåværende og mulige innvirkningen av KI og være aktive deltakere i diskusjoner og beslutninger knyttet til teknologiens utvikling og implementering. Å oppmuntre til kunnskapsdeling, åpenhet og samarbeid mellom offentlige og private aktører kan bidra til å sikre at KI brukes til å fremme felles beste og skape et inkluderende og bærekraftig samfunn.

Det er klart at med internett og annen teknologi kan det misbrukes, men i denne verdenen må vi ta forholdsregler. Vi må også vurdere alle debatter rundt kunstig intelligens. Personlig er jeg optimistisk med tanke på fremtiden, og jeg tror ikke at vi vil oppleve en terminator-lignende verden der kunstig intelligens kontrollerer oss og ønsker å utrydde menneskeheten. Vår største trussel er oss selv, slik filmen The Creator fremstiller på en fantastisk måte. Serien Person of Interest viser også lignende eksempler, og den er en av mine favoritter. Den handler om at det er vår rolle som mennesker å bruke teknologi til det beste for alle, og på en ansvarlig måte. Dette mottoet og viktige ordet "Ansvarlighet" gjelder også for Tietoevry, som er ansvarlig for arkiv- og saksbehandlingssystemene.

129 visninger0 kommentarer
bottom of page