Virkelighetsordener Hva er virkeligheten? Vedanta har en tydelig definisjon på at det som er uforanderlig, alltid-tilstedeværende og ikke-dualistisk ubetinget kjærlighet er det som er virkelig, mens det som alltid er i endring er tilsynelatende virkelig. Det er ulike (nevnt av og til som to eller tre i vedaene) virkelighetsordener det er snakk om her og jeg vil forklare det mer utdypende.
For det første så må en avgjøre objektenes natur: Et objekt er ikke noe annet enn deg, bevissthet; Det er kjent av deg, så det kan ikke være deg; Et objekt er ikke bevisst. Erfaring er et annet ord for et objekt, fordi alle objekter er erfart bare i sinnet, som er også et objekt kjent av deg, bevissthet. Objekter kan være alt fra makrokosmiske store universelle objekter inkludert luft, vann, ild, jord og rom til mikrokosmiske elementer, som kropp-sinn komplekset, erfaringer, følelser, tanker med mer.
Fra et ikke-dualistisk perspektiv dukker alle objekter fra bevissthet, og består av bevissthet, er avhengig av forholdet til bevissthet og løser seg opp i bevissthet, men bevissthet er alltid fri av alle objekter. Siden den sanne naturen av virkeligheten er ikke-dualistisk virkelighet og ikke en dualitet, så kan det bare være et prinsipp, som opererer og det er bevissthet, så alt er bevissthet.
Vedaene snakker ofte om to virkelighetsordener: satya og mithya, det virkelige og det tilsynelatende virkelige. De er ikke i opposisjon til hverandre og går ikke mot hverandre, som med rom i et rom som viser seg å være forskjellig fra rom utenefor et rom, men de er det samme. Hva som tillater deg til å skjelne mellom de to ordenene er anvendelsen av diskriminering gjennom selvkunnskap. Hvis du anvender logikken av Vedanta og undersøker den sanne natur av virkelighet, så vil du se at bevissthet (subjektet) er det eneste prinsippet, som alltid er tilstede og endrer seg aldri. Alt annet, det vil si alle erfaringer (objekter) er det som ikke alltid er tilstede og endrer seg alltid.
Å kjenne til forskjellen mellom disse to og aldri forvirre dem igjen blir kalt for moksa, frihet fra begrensning. Så selv om alle objekter er deg , bevissthet, er du ikke objektene, fordi ingen objekter er bevisste. Bevissthet ER hva som ser. "Ser" betyr å vite.
Bevissthet, subjektet, er ikke et objekt, slik at den kan ikke bli kjent av et objekt, fordi et objekt er ikke bevisst. Edderkoppens vev, selv om den oppstår fra edderkoppen og består av edderkoppen, kjenner ikke til edderkoppen, fordi det er ikke bevisst. Det samme gjelder til ditt spytt: Den oppstår fra deg, men kjenner den deg? Nei.
Et objekt kan ikke ha kjennskap til subjektet. Bevissthet er den som har kjennskap til alle objektene, det «gjennomsiktige», eller ikke-erfarende vitne. Bevissthet trenger ikke noe for å ha kjennskap til seg selv, fordi den kjenner seg selv. Den er alltid et vitne. Men bevissthet er et vitne bare med referanse til hva som blir sett. I seg selv ser den bare ren bevissthet. Selvet/bevissthet er en seer,som aldri har startet eller slutter og er det altseende øye, eller «Jeg», som ser bare seg selv fordi det er alt det er å se.
Bevissthet er selvopplysende og det er ikke noe annet enn seg selv. Husk at ikke-dualitet betyr akkurat det: Det er bare bevissthet for bevissthet å se, ikke at bevissthet er en seer på en måte jiva (personen) forstår det å se. Personen er en linse gjennom hva bevissthet tilsynelatende ser på objekter, men alle objekter er reflektert bevissthet og har da en avhengende eksistens av bevissthet. Det er ingen objekter for bevissthet å se. Bevissthet er hva som får det å se reflektert bevissthet (med andre ord objekter) mulig.
Det vil være mer passende å si at selvet, som ser bare seg selv, er det som har kjennskap til seeren med referanse til det som er sett bare når maya opererer. Det selvbevisste selvet viser seg som en seer, men er egentlig ingen seer, hvis ikke det å se refererer til sitt eget selv.
Fra perspektivet av dualitet, eller personen som er identifisert med å være en person, med andre ord når ignoranse opererer, tror personen at seeren er forskjellig fra det som er sett; med andre ord, at subjektet og objektet er forskjellige. De er ikke forskjellige, selv om de eksisterer i en forskjellig orden av virkelighet: bevissthet, hva som er virkelig, og reflektert bevissthet, hva som er tilsynelatende virkelig.
Det virker å være dualistisk, men det ikke-dualistiske selvet og verden er ikke det motsatte. En er satya og den andre er mithya. Mithya betyr ikke at en skal neglisjere satya; satya opphever mithya. Hvis de var motsatt så ville den ene slette den andre, så hvis du hadde satya så ville du ikke ha mithya og motsatt. Men det er ikke sånn det er. Dine drømmer opphever ikke deg, drømmeren. Den eksisterer samtidig i forskjellige dimensjoner av virkelighet. Den våkne og den sovende er motsatte, fordi når du har en så har du ikke den andre. Dag og natt er motsatte. Når det er dag, så er det ikke natt. Når det er opp, så er det ikke ned.
Hva med skumring? Skumring er tilstede av både dag og natt. På samme måte så er ikke selvet påvirket av dualitet. Den opplyser den. Isvara/Skaper 1 og 2 er de samme,men forskjellig. Begge er Isvara (Det Totale Sinnet). En er Isvara uten kraften å skape og den andre er Isvara med kraften til å skape. Slik at det er forskjell, men det er ingen forskjell. For eksempel så er en kunstner den samme eller forskjellig fra hans eller hennes kunst? Kraften av kunst er i deg, men du slutter ikke å eksistere når du ikke skaper kunst. Så selvet er fri av Maya, men Maya er ikke fri av selvet.
Alle erfaringer i verden og selve verden skjer i sinnet og kommer fra tanker. Det er to verdener for alle. Den objektive verden er skapt av objekter og erfaringer skapt av bevissthet, i funksjon som Skaperen og den subjektive verden av projeksjoner som individer tillegger til den objektive verden. Gjennom selvkunnskap kan subjektive projeksjoner som forårsaker lidelse bli gjenkjent og fjernet og setter individet fri. Helt til hele skapelsen er løst opp av Skaperen på et tidspunkt, så vil det eksistere som et bilde i bevissthet.
Men noen som kjenner til at han eller hun er bevissthet vil ikke ta bildet til å være virkeligheten, og vil da være fri av den. Bilde av verden er bare et problem når du tror den er virkelig. Vedanta viser at du er bevissthet og ikke personen, som viser seg i deg som et bilde.
Alle åpenbaringer har samme beskjed og det er at du er hel og fullstendig grenseløs bevissthet og ikke den som erfarer åpenbaringen,selv om den erfarerende entitets eksistens avhenger av deg. Dessverre, om du ikke har konteksten inni deg til å forstå erfaringen, et gyldig kunnskapsmiddel som Vedanta, så er kunnskapen for det mest borte og ikke assimilert. En tror at en må ha en annen erfaring til å kjenne bevissthet. Men ingen spesiell erfaring er nødvendig for å erfare bevissthet, fordi du alltid erfarer bare bevissthet.
KORT OPPSUMMERING
Hva som blir klart for deg er at objektene har ingen iboende verdi, de er livløse og er ikke virkelig, som betyr at de ikke er alltid tilstede og endrer seg alltid. Bare du, bevissthet av objektene, er virkelig, som er alltid tilstede og er uforanderlig. Du realiserer også at det er ikke noe annet enn deg, bevissthet, så alle objektene er deg. MEN du eksisterer uavhengig av alle objektene. Ikke-dualitet og dualitet er ikke motsatt av hverandre: De eksisterer i forskjelige ordener av virkeligheten; satya og mithya eller det virkelige og den tilsynelatende virkelige. Frihet kommer fra å være i stand til å diskriminere deg, bevissthet fra objektene som viser seg i deg.
Bevissthet er udelelig og har ingen deler
Det er ingen deler til bevissthet, siden det er ingen deler til rom. Det er ingen forskjell mellom rommet innvendig eller utenfor potten, fordi rom gjennomtrenger alt, som også bevissthet gjør. Det er en beholder til alle objekter. Selv om det er bare et evig individ, får Maya det til å se ut som at det er mange individer ved å gi sansende vesener en upadhi, lass av vasanaer, subtil kropp/fem slirer eller personlig ignoranse. En upadhi er et begrenset tilbehør, som hvor noe viser seg som noe annet enn det er. For eksempel hvis jeg har en rød rose bak en klar krystall, vil den klare krystallen vise seg til å være rød selv om den er klar. La oss si det sånn: Upadhi for Selv/bevissthet er individet fortryllet av ignoranse, og får Selvet til å se ut som en jiva. Hva som tilhører personen tilhører ikke Selvet, fordi personen og bevissthet eksisterer ikke i samme virkelighetsorden.
Selvet, subjektet, satya er hva som er virkelig, og objektet, personen er hva som er tilsynelatende virkelig, mithya. Definisjonen av virkelig er hva som alltid er tilstedeværende og er uforanderlig, som bare gjelder Selvet. Den som beskuer ser bare forskjellig ut ifølge upadhi den assosierer seg med: Forskjellen tilhører upadhi og ikke subjektet (Selvet). Det er bare en tilsynekomst i bevissthet forårsaket av en sans av forskjellighet hvor det ikke er noe forskjell. Maya er en veldig smart lurendreier,ignorans er veldig intelligent. Maya er Isvara (Upersonlig Skaper/Det Totale Sinn) sin (tilsynelatende) upadhi.
Forvirringen er hva som tilhører personen og hva som tilhører Selvet: Du tror at hva som gjelder personen også gjelder Selvet. Som det er konstantert ovenfor er personen og Selvet ikke det samme, fordi det er forskjellig upadhier. Hva som tilhører personen kan ikke tilhøre Selvet, fordi Selvet er en udelelig helhet. Slik at Selvet ikke kan være individet, men individet er Selvet. Som med bølgen er havet, men havet er ikke bølgen, selv om deres essens er vann, krukken er leire, men leiren er ikke krukken, ringen er gull, men gull er ikke en ring. Dette er bare tilsynelatende motsetninger som løser seg når Vedantas logikk gjelder dem.
Husk at Selvet ikke er en erfarende entitet. Det er et vitne (sakshi) av den erfarende entiteten. Erfaringen av den erfarende deg er begrenset til upadhi gjennom hvor du erfarer,personen du er. Derfor kjenner du bare til objektene du har kontakt med. Du kan ikke vite hva det andre sinnet tenker eller føler, unntatt ved slutning. Så lenge du er identifisert med personen, er du begrenset og bundet av dens ignoranse. Du er den eneste med den type person-upadhi. Jeg har den type person-upadhi, slik at jeg kan ikke vite hva du erfarer, men fordi Selvkunnskap har fjernet min personlige ignorans vet jeg at vi ikke er forskjellig,fordi vi er begge Selvet, som er alt som finnes.
Du pådytter satya på mithya, som ikke vil fungere. De to virkelighetsordener, den virkelige og den tilsynelatende virkelig, dualitet og ikke-dualitet, er ikke en motsetning til hverandre, men de møter heller aldri, de motsetter seg ikke hverandre selv om dualitet ikke er virkelig og er overlappet på ikke-dualitet. Så lenge det såkalte individuelle sinnet er fortryllet av ignoranse, tenker det at det er separat og må jage etter objekter for å fullføre seg selv. Når ignoranse er fjernet, selv om du er fortsatt begrenset av din upadhi og kan ikke vite andre sine tanker, fordi moksa (frigjøring) gir ikke allvitenhet (som bare tilhører til Det Totale Sinnet), ser du ikke andre atskilt fra deg, fordi du vet at essensen av alt i livet er Selvet, deg. Bølgen løser seg inn i havet, krukken til leiren, ringen til gull og du jakter ikke lengre objekter for å gjøre det meg fullstendig.
Panchadasi - utdrag: «Du kan ikke erfare ikke-dualitet eller dualitet, fordi bevissthet er ikke et erfaringsobjekt. Og du erfarer egentlig ikke dualitet når du tror du gjør det. Du er alltid lykksalighet (bliss). Dualitet og ikke-dualitet er bare konsepter som trenger å bli forstått til frigjøring. Ideen ikke-dualitet har bare betydning med referanse til dualitetsideen. Men hvis det bare er bevissthet, er det verken dualitet og ei heller ikke-dualitet.
Bevissthet er den som kjenner til begge. Lykksalighet eksisterer fordi eksistens er lykksalighet, med andre ord fullstendighet uten referanse til tomhet, fullstendighet uten referanse til ufullstendighet. Eksistens er bevissthet. «
Pratibasika: Subjektiv erfaring, tolkning og magisk tenkning
Det er flere sanskrit uttrykk og ord som jeg får kjennskap til i Vedantakunnskapen. Og en av dem jeg har reflektert endel over er ordet "Pratibasika". Det har med subjektiv erfaring, tolkning og magisk tenkning å gjøre. Et annet ord for magisk tenkning er ønsketenkning. Vi tror på alt vi erfarer er sant og tenker ikke mer over det hva vi egentlig erfarer. Vi undersøker og gransker ikke grundig nok til å si objektivt hva det vil si å ha ulike erfaringer.
Forfengelighet - å føle seg spesiell er en bakside av dette og en kan lett mistolke og tro på slike erfaringer bokstavelig sett istedenfor objektivt å se på det mer i symbolsk retning. Det ligger mye kunnskap av psykologi i dette og det samme med ekstensielle svar på hvem vi er. En kan også få innblikk i kosmologi. Dypere sider i livet. En vil gjerne få svar på det man søker etter, som sannhetssøker. Kunnskap kommer når en har et sinn som er klar og moden for å ta imot en kunnskap, som er av objektiv og upersonlig art. Sannhet er ikke menneskeskapt - den bare eksisterer. Vi vet alle at vi er bevisste og at vi eksisterer. Det er selvinnlysende. Hva innebærer dette i min sannhetssøken om hvem jeg er og min identitet? Og hva som er sannhet eller fakta. Hvilken nytte har slike erfaringer for en er jo individuelt å mene om. Å undersøke ens spirituelle erfaringer er viktig i å forstå hvem jeg er og skille mellom det som er virkelig eller det som ser virkelig ut, permanent eller ikke-permanent og subjekt (Bevissthet/Selv) eller objekt (Alle store fysiske objekter til mer subtile som tanker, følelser, opplevelser mm).
Jeg har personlig hatt endel interessante erfaringer og reiser i den spirituelle/alternative jungelen (siden 1994) og det har gitt meg interessante oppdagelser i ettertid når jeg har grundig og møysommelig undersøkt disse erfaringer og oppdagelser så går det i denne gaten; Livet er ikke et mysterium når man oppdager og gjenkjenner hvem man egentlig er. Det betyr ikke at en vil ha kjennskap til all kunnskap i verden og universet. Vi har våre begrensninger i den rollen vi spiller ut, som individer. Vi er ikke Det Totale Sinnet, som har kjennskap til alt.
En svakhet med spirituelle erfaringer er å tro at en er spesiell og har en viktig jobb å gjøre her på planeten. Da spiller det spirituelle egoet inn og forfengelighet er en bakside, som nevnt. Det er ingen dømming av andre sine erfaringer og jeg kan bare undersøke det jeg erfarer selv. Vedanta har i sin metodikk de verktøyene som skal til for å undersøke, reflektere, granske og analysere grundig erfaringer på ulike ståsted og vinkler.
Det tar endel år å undersøke grundig og det er ingen lettvint løsning, som man ser mange søker etter.
Det er kjekt å se tilbake på denne reisen- men det er godt å innse at det er endel subjektive ting og tolkning, som er byttet ut med objektiv og upersonlig analyse og refleksjoner. Det gir en større troverdighet.
Det foregår endel ønsketenkning basert på egne tolkninger og subjektive erfaringer. Fantasireiser/Indre reiser innehar endel symboler og arketyper. Det er ikke ulikt vanlige drømmer og går i samme gate. Sjamaner og urfolk har jo vært bevisst på slike indre reiser og her er det også ulike erfaringer og tolkninger i hva som egentlig skjer.
Vedanta har sin metode å undersøke slike nevnte erfaringer. Og her viser jeg en grundig undersøkelse og analyse om sjamanistiske og andre type erfaringer via deler av e-satsang fra en Vedantalærer med en som hadde såkalte negative spirituelle erfaringer i Equador på ulike måter:
Sjamanisme sammen med mange andre tilbud i den spirituelle materialismeverden klarer enkelt og greit ikke å fjerne lidelse for alltid: Ingenting gjør det, bortsett fra Selvkunnskap, som er frukten av selvgransking. Vedanta sier at vi ikke trenger noen spesielle erfaringer til å erfare sannheten om hvem du er, fordi din sanne identitet som Selvet/bevissthet skjer forut for alle erfaringer.
Til å lede selvgransking trenger du et gyldig kunnskapsmiddel, som er i stand til å fjerne ignoransen av din sanne natur: det er den eneste måten du kan forstå og negere din begrensete identitet som en person og gjøre krav på din identitet som den som vet om alle erfaringer, bevissthet ,Selvet. Det er ingen magi, hvit eller svart, som kan gi deg den eller ta i fra deg den, fordi ikke-dualistisk, handlingsløs, grenseløs, upreget og alltidtilstedeværende bevissthet er din iboende natur. Men hvis ignoranse står i veien for denne kunnskapen, vil begrensning og lidelse skapt av troen i dualitet bli din erfaring.
Mange mennesker i den spirituelle arenaen tror feilaktig at de kan bruke knep, slik som sinnsendrete substanser, hypnose, positiv tenkning, kontakt med ånder gjennom mediumseanser eller andre sjamanistiske praksis for å oppnå spesielle krefter, hindre negative ting som skal skje eller forvrenge strømmen av ubevisste negative tanker. Med andre ord, for å oppnå hva de vil ha eller unngå hva de ikke vil ha. Den sjamanistiske veien sier at lovene, som regjerer dette universet kan bli bøyet til viljen av de som er fri fra troen at det er umulig å få det de vil ha med passende holdning eller gjennom magi.
Det kan være sant opp til et visst punkt, men det er ingen karma yoga i denne holdningen, siden de er alle resultatsbaserte,dualistisk tenkning. Selv om du får det du vil ha, er det ikke på grunn av deg, men Det Totale Makrokosmiske Sinnets, Eksistensfeltet. De fleste som kaller seg for mestre eller sjamaner har ingen kunnskap av hvordan dharmafeltet (verden) fungerer, ei heller forstår de eller praktiserer de karma yoga.
Karma yoga har med å forstå at du kan handle å få det du vil ha, men du styrer ikke resultatene. Resultatene er opp til Eksistensfeltet, et felt av naturlige lover, eller dharmaer, som bli forstått og respektert av et fredfullt sinn. Dine handlinger er viet til feltet i en holdning av takknemlighet. Du hengir med aksept om at alle resultatene er passende resultater for deg og oppgir forventninger, bekymring, håp eller behovet for en spesifikk beslutning til dine liker eller misliker.
Hovedgrunnen til at åndelighet, hypnose og sjamanistisk praksis til slutt ikke virker er fordi de tar ikke Maya/Upersonlig skaper og skapelse og vasanaer (før-eksisterende tendenser eller psykologiske mentale og følelsesmessige mønstre) i betrakning. En vasana er en tendens til å repetere spesifikke handlinger. Ikke alle vasanaer er negative, men bindende vasanaer som forårsaker avhengighet til negativ tenkning/følelsesmessige mønstre skaper store lidelser. Og alt du vil få med disse typer av spirituell praksis er mer bindende vasanaer for utrolige erfaringer, avhengigheter, hypnose, New-Age Hemmeligheten typer ønsketenking og sjamanistiske knep.
Derfor er endel av det spirituelle valget ønsketenking, fordi det underliggende premisset er basert på dualitet at du er ufullstendig og trenger noe (en erfaring eller spesiell kraft) for å fullføre deg, som er aldri sant. At du er mester av din egen skjebne er delvis sant på kort sikt, men det løser ikke det fundamentale problemet av ekstensiell lidelse, de bindende vasanaene og troen på sansen av handleren. Den tar ikke i betrakning det triste faktum at den pregete personen, som er identifisert med å være en person (dualitet) er problemet i første omgang. Som en person trenger livet ditt å være i overenstemmelse med sannheten av eksistensen hvis du vil ha fredfull sinn, men ideene som er foreslått av spiritualitet vil ikke produsere frihet fra avhengighet, som du har erfart, men mer smerte og lidelse.
Uansett sannhet eller handlinger, som disse praksis fremmer, er den underliggende ideen at du kan (eller må) gjøre noe for å forbedre eller perfeksjonere personen og deres karma. Vedanta sier at det er ingen vits i å forbedre personen, fordi selv om den eksisterer, er den bare tilsynelatende virkelig, virkelig er definert det som er alltid tilstedeværende og aldri endrer seg, som bare gjelder bevissthet, og ingenting annet. Du kan indirekte forbedre personen gjennom Selvkunnskap i det at den frigjør sinnet fra bindinger til dine liker og misliker, men små-selv-forbedring er ikke målet av selvgransking. Det er en bi-effekt av Selvkunnnskap. Og Vedanta sier også at ingen handling av en begrenset entitet vil resultere i et grensløst resultat, frihet fra begrensning og lidelse. Den sier at alle erfaringer skjer i tid og vil slutte, la ignoranse være urørt om ikke Selvkunnskap er assimilert fra erfaringen. Og bare Selvkunnskap er i stand til å fjerne ignoranse.
Det finnes ingen negative ånder. Det er bare negative og inngrodde tanker og følelser, som tar over og ser ut til å besette sinnet. Alt vi erfarerer kommer fra våre tanker, ikke fra et annet sted, fordi det er IKKE et annet sted. Noen mennesker kan se subtile energier slik som individer som bare ånd (uten kropper) av en god eller dårlig natur mer klart enn andre og blir kalt for sensitive, synske, klarsynte eller besatte.
Mye av det er resultatet av projeksjoner basert på villedet frykt og trosysstemer. New Age-trenden av kanalisering og liksom overlegne vesener er et åpen område for bløffmakere, som med ideen at du kan oppnå krefter gjennom sjamanisme. Den magisktenkning typen, som det er overflod av i den spirituelle markedsplassen bruker denne subjektive kunnskapen og presenterer det som om det er sannhet, og du må selvfølgelig gi din kraft til dem fordi DE vet hva sannheten er for deg. Den synske verden av ånder bør man se på symbolske øyne, fordi det er bare basert på dualitet, og har ingen objektiv undervisning og er derfor bare ignoranse.
Ja, dine vasanaer leder deg overalt, slik de har gjort med alle, og de vil fortsette å gjøre det inntil du er forberedt til å gjøre et arbeide med deg selv. Moder Jord kan ikke spørre deg å drepe deg selv, bare dine tanker identifisert til dine følelser kan gjøre det. Livet støtter deg i hva som helst du vil og vil respondere til deg slik du responderer til det. Det er ingen magi, svart eller hvit, ingen kraft utenfor deg som får deg til å gjøre noe annet enn hva som foregår inni ditt hode.
Vedanta er kunnskapsbasert, ikke erfaringsbasert. Hvis du er ute etter en spesiell erfaring er ikke Vedanta noe for deg.
KORT SAMMENDRAG Jeg har respekt for andre sitt syn og meninger rundt det som ble nevnt i den e-satsangen. Det vil være ting jeg tar opp, som ikke noen av dere vil like å høre eller lese om. Og folk tar ting lett personlig. Men egentlig når man går bakenfor liker eller misliker så er det aldri noe å like eller mislike. Vi holder fast på endel forestillinger om verden og det vi erfarer. Det er lett å tro at vi sitter på sannhet, men problemet er som jeg selv har erfart - at en ikke undersøker nøye og grundig nok hva erfaringer handler om. Den er basert på kritisk analyse av erfaringer folk har i det spirituelle. Det er lett som jeg har nevnt å tro at vi er spesielle og har en spesiell misjon her på Jorden. Det er dessverre forfengelighet. Ingen er mer viktigere enn andre. Jeg har hatt nytte av ulike erfaringer på min vei og de mennesker jeg har møtt. En må regne med at mennesker har ulik oppfatning,agenda,motivasjon og mål i livet.
Sannhet om hvem vi er (vår identitet) og hva virkelighet er vil alltid være upersonlig og objektiv. Vi er nødt til å se på våre erfaringer uansett hva det er gjennom upersonlig og objektiv ståsted. Det finnes ulike måter å møte det på og jeg støtter vedaene gjennom vedanta sin metodikk. Det viktigste er at man undersøker selv det man erfarer og ikke tror blindt på noe og at en bruker veldig god tid på det. Gjerne flere år.
Uri Geller var en såkalt ekspert på å bøye skjeer av ren tankekraft. Slike magisk tenkning og ønsketenkninger er dessverre vanlig i spirituelle verden i dag. Man tror at noen har ekstra store egenskaper eller kvaliteter som man ikke selv har. Og det er mye humbug her. Man får jo undersøke selv erfaringer og tolke selv. Men det er klart at jeg har et solid fokus på dømmekraft og skjelneevne. Kritisk sans er viktig om man skal finne ut sannhetsgestalt eller om det er noe i egne eller andres erfaringer. Det har jo vært mye dialog mellom skeptikere og spirituelle/alternativbevegelsen i ulike foraer og det har vært hett. Det jeg mener såkalte spirituellt bevisste eller alternative burde lære mer av skeptikere er rett og slett dømmekraft, kritisk sans og skjelneevne (diskriminasjon). Man bør ikke ta sine egne erfaringer for god fisk, men heller bruke god tid på å reflektere, granske og analysere hva man egentlig erfarer. Det er lett å ta av og skape spirituelle bobler hvor man mister fotfeste i verden. Eller tror man har en viktigere jobb å gjøre enn andre. Og troen på at man skal "redde" verden.
Vedantametodikken har fått meg til å gå kritisk til vers i mine egne erfaringer i det alternative og i den spirituelle jungelen. Mye av det jeg trodde på eller var åpen for har jeg lagt på hylla for godt. Det kan være nyttig og inspirerende, men det er også mye fantasier her. Og vår psyke skaper endel symbolikk og arketyper i våre erfaringer som får en ofte til å trekke for raske slutninger om noe. Spirituelle erfaringer kan være veldig forførende, men også nyttig på sin måte og skape inspirasjon i livet man lever. Så det er ikke bortkastet all søken etter spesielle erfaringer,men når man forstår at frihet ligger ikke i å søke etter spesielle erfaringer om man har tillit til Vedantametodikk for å undersøke erfaringer,vil man forstå at det å slutte å søke etter slike erfaringer er essensielt her.
Vi ønsker å tro at vi kan manipulere materie med sinnet og dette med tankens kraft er jo ganske overdrevet. Men når man undersøker og analyserer erfaringer så er det mye magisk tenkning og subjektive tolkninger. Vi ønsker å føle oss store og at vi har kontrollen, men krefter som har med Maya/Skapelse å gjøre,som på sanskrit kalles for Isvara (Upersonlig skaper/Gud/Det Totale sinn) har kontrollen. Ikke en skyggeregjering eller onde krefter, som er fantasifulle konspiratoriske overbevisninger Det er bare subjektive oppfatninger av hva som skjer, men det er jo ikke noe mer enn det og som regel er det ikke i nærheten av hva som egentlig skjer. Det er ikke noe forskjeller egentlig mellom drama i vår verden og i for eksempel science fictionserien Star Wars, Star Trek, Ringenes Herre med mer. Det er jo speilbilde av symbolikk av det som skjer i vår verden også på ulike måter. Man kan undersøke med upersonlig metodikk,som blant annet Vedanta er iforbindelse med dette vi prater om.
The Secret var et populært fenomen for flere år tilbake i spirituelle kretser hvor man trodde at man kunne tiltrekke seg alt det man vil, men det er ikke slik Dharmafeltet eller vår verden fungerer. Det er jo blitt kalt for Null-Sum spill. Det vil si at man både vinner og taper i denne verden. Man mister noe og man får noe. Det er en evig runddans og det skjer uavhengig hva man tror på iforbindelse med å tilrekke seg det man vil. Men man tiltrekker seg mer det som er i ens "vasanaer" (programmeringer, vaner, tendenser), som en har med seg i livet.
At man ikke føler seg tilstrekkelig eller vil føle seg sterkere og større. I utgangspunktet er man komplett, hel og fullstendig uavhengig av hvilken rolle man utspiller seg i sine liv. Så jakten eller jaget etter å dekke behovet av utilstrekkelighet eller at man mangler noe er vanlig i vår verden. Det er en naturlig del å tro at man "mangler" noe. Og så kommer lett også fantasien og ønsketenkninger inn i bildet. Det har man også erfart og observert spesielt i den spirituelle jungelen.
En interessant e-satsang fra Vedanta lærer hvor også spirituelle erfaringer og subjektive tolkninger er i bildet, som jeg vil dele med i denne bloggen. Her nevner han arketyper og Kausalkroppens rolle i hva vi erfarer. Og se det utifra upersonlig ståsted og ikke ta personifiseringen veldig på alvor bokstavelig talt. Å se mer symbolsk i ens undersøkelser av å tolke spirituelle erfaringer:
Klarsynthet,Engler og Kausal Kroppen
Vedanta student: Hei, jeg har noen spørsmål om den subjektive verden og at noen mennesker kan se engler, oppstegne mestre, spøkelser eller døde mennesker. Hvordan forklare fenomenet av slike ekstraordinære erfaringer? Kausal Kroppen forklarer slikt fenomen på en upersonlig måte. Personifisering av spøkelser, ånder og guder er et resultat av sinnet til subtil kroppen (ego, sinn, intellekt).
Når klarsynte mennesker kanaliserer eller ser engler, oppstegne mestre, spøkelser og så videre får de slike visjoner og informasjon fra kausalkroppen av dette eller hans/hennes person (mikrokosmisk) og de kommer alle fra makrokosmisk (det umanifesterte). Har jeg rett?
Vedanta lærer: Ja, Den Makrokosmiske Kausalkroppen er hva vi kan kalle for basseng av ren potensial. Det er et område som inneholder de subtile planer av alle mulige objektive fenomener. Disse er ikke enda subtile manifesterte som ideer, men er ganske enkelt potensielle innstillinger av gunas (energier eller kvaliteter). De er hva Platon henviser til som arketyper. De er nødvendige modeller for objektive fenomener både subtile (f.eks fornemmelser, følelser og tanker) og grove (f.eks fysiske objekter). Jiva eller tilsynelatende individuelle person, har egentlig ikke noe diskret kausal kropp, men har heller tilgang til eller er informert av en spesifikk del av den makrokosmiske kausalkroppen. For det meste, kjenner en spesifikk person bare til delen av den makrokosmiske kausalkroppen som informerer hans/hennes subtil kropp, som er bestemt av hans/hennes karma. Men det er noen ganger når subtil kroppen av en spesifikk person, som også er i seg selv en del av den makrokosmiske kausalkroppen, kan de få tilgang til informasjon fra en større kropp inni,som den skaffer seg og kan dermed se energier som det informeres om til subtil kroppen av en annen person.
Vedantastudent: Vi kan kalle slik informasjon, kanalisering eller visjoner av slike vesener som symbolske tegn i deres subjektive verden, og alt kommer fra Isvara/makrokosmisk kausalkropp (umanifesterte)?
Vedanta lærer: Korrekt. Visjonene som mennesker har vil vise seg i den formen, de er kjent med. Hvis noen er kjent med konseptet av engler møter de positive energier, da kan han/hun personifisere den energien som et englevesen ifølge hans/hennes konsept av en engel.
Vedanta student: Slike erfaringer er i mithya (tilsynelatende dualitetsverden), og er ikke virkelig. Og det er bare i den subjektive verden til en person. Kan vi si at alle myter, visjoner, kanaliseringer osv kommer fra den samme makrokosmiske kausal kroppen, og det er lignende fantasier,drømmer og så videre? Vedanta lærer: Ja, det er den eksakte konklusjonen til mine svar til dine første spørsmål peker på. Menneskets erfaring er innkapslet i en enkel historie og hver person er en versjon av den arketypiske helten. Dette er hvorfor Joseph Campbell henviser til hovedpersonene av alle mytologiske historier som helter med tusener av ansikter. Mens personene, innstillingene og detaljene av enhver mytologi er unik til kulturen som den mytologien kommer fra, informerer de grunnleggende arketyper av disse mytene som det samme. Den makrokosmiske kausalkroppen er en enkel basseng av arketypiske planer som gir grunnlaget for strukturen og dynamikken av den tilsynelatende virkeligheten og erfaringen av alle individer.
Vedanta student: Det er snakk om arketyper i myter eller lignende erfaringer, og det har med psykologiske elementer å gjøre. Kan du si noe mer om dette i Vedanta terminologi om psykologiske arketyper, symboler, myter, fantasier, hallusinasjoner osv?
Vedanta lærer: Alle arketyper er kausale planer, som blir symbolske representasjoner av forskjellige kombinasjoner og varianter av gunas. Gunaer er bestanddeler av objekter og på denne måten representerer alle objekter energiene som utøver en innflytelse på sinnet. Det tilsynelatende individet sine møter med slike former disse energiene blir til, deretter legger igjen avtrykk (med andre ord vasana) i den mikrokosmiske kausal kroppen (den delen av den makrokosmiske kausal kroppen som det tilsynelatende har tilgang til) fra disse avtrykkene dukker den tilsynelatende personens liker og misliker (med andre ord raga-dvesha). Basert på tidligere avtrykk, tolker den tilsynelatende personen formene og innflytelsen av disse energetiske entitetene som positive eller negative. Og den tilsynelatende personen sin nåværende erfaring av disse energiene forsterker eller reviderer (vanligvis forsterker) disse tolkningene.
Alle de fenomener du viser til overfor er tilsynelatende objekter, hvor deres eksistens er bare gyldig og innflytelse er bare følt inni konteksten av den tilsynelatende virkeligheten. De påvirker ikke den essensielle naturen av bevissthet i det hele tatt.
Vedanta student: Jeg forstår at dette ikke er virkelig og at i min fortid så var jeg veldig glad i engler, oppstegne mestre, utenomjordiske,kanalisering og lignende. Men det er ikke virkelig og er synske fantasier. Vi har alle en subjektiv verden og jeg antar at det er mye fantasier, myter og psykologiske ting fra vår underbevissthet (går tilbake til makrokosmisk kausalkropp/umanifesterte) i våre vasanaer.
Vedanta lærer: Det er korrekt. Men slike synske fenomener skal en ikke totalt avvise. De er en måte på hvordan selvet kommuniserer, så å si, med sinnet. Selvfølgelig er ikke selvet en entitet som kommuniserer, men hva jeg mener er at myter, arketyper,drømmer og visjoner kan tjene som pekere, som peker sinnet i retningen av sannheten (med andre ord gjenkjennelse av selvet som en grenseløs ikke-dualistisk bevissthet).
Kommentarer: Det siste sitatet til Vedantalæreren er spesielt interessant å merke seg at han sier at myter, arketyper, drømmer og visjoner kan peke i retningen av sannheten, som har med hvem vi er. Det er nyttig til en viss grad, men man kan som sagt bli veldig bundet av dem og ønske om å søke slike opplevelser gang på gang. Alle slike erfaringer går tilbake til det Umanifesterte/Kausale, som også kalles for Det Totale Sinn/Gud/Upersonlig Skaper. Når vi er i dyp søvn så går vi tilbake til det umanifesterte som det kalles for som har med Makrokosmisk sinn eller kausale. Vi har jo alle (vasanaer) tendenser/programmeringer/vaner/bindinger med mer,som også går tilbake til det makrokosmiske kausale. Det samme gjør det når vi dør. Vår personlighet lever ikke videre, men det gjør våre vasanaer.
Alle erfaringer i meditasjon, visjoner, indre reiser, myter med mer er en reise hvor man vil få endel symboler av Selvet og det kan være i ulike former. Gudeskikkelser som det er en del av i India. Mye symbolikk som sagt her. Det er også subjektive erfaringer og tolkninger i hva man ser som passer for den og den personen som erfarer det i hans/hennes sinn. Alt kommer fra makrokosmisk kausale. Denne vedantelæreren nevner også dette umanifesterte iforbindelse "ren potensiale". All skapelse (Maya) kommer fra dette umanifesterte. Det skjer en evig skapelse og det er et veldig intelligent univers, en orden eller kosmos om man vil. Det eksisterer et evig skapelsesprinsipp,som er begynnelsesløs (anadi). En upersonlig skaper som jobber hele veien gjennom ulike lover (dharma, karma, natur- og fysiske lover mm), energier eller krefter. (gunaer).
DMT OG KAUSALKROPPEN DMT eller Dimetyltryptamin er en monoamin alkaloide funnet i planter, sopper og dyr, mengder av spor i pattedyr, og spiller en rolle som en nevrotransmitter. DMT er ofte røykt, og er sett på som den ultimate psykedeliske erfaringen, ekstremt intens men ferdig etter 20 minutter, fordi dens kjemi er veldig kjent for hjernen. Det er også en av de mest aktive ingredienser i jungeldrikken ayahuasca fra Sør-Amerika,hvor en kan få såkalte hallusinerende dype visjoner og sterk møte med sin indre natur og psyke. Dette blir kalt for plantesjamanisme i visse kretser.
Når en introduseres for makrokosmiske kausalkroppen, opererer Bevissthet med en stor bokstav B, programmene,som skaper psyken og den materielle verdenen. Virkelighet inneholder fire grunnleggende faktorer:
1) Ren Bevissthet 2) Bevissthet forbundet med maya, eller Isvara, intelligensen som skriver kodene, som står bak den makrokosmiske subtilkroppen, den makrokosmiske grove, eller fysiske kroppen og bringer med seg disse ideene symbolisert av hieroglyfer. 3) Bevissthet viser seg som den makrokosmiske subtilkroppen, sinnet 4) Bevissthet viser seg som den materielle verdenen.
Dette er den grunnleggende virkelighetsstrukturen, maya, som blir kalt for vakker, intelligent ignoranse. Maya transformerer substansen, ren bevissthet inn i subtile og fysiske objekter,som utgjør bevissthetsverdenen. Maya, eller den makrokosmiske kausalkroppen, blir kalt for lykksalighetsslire. Den arrangerer programmene og utfører dem, og det er hvor individene av denne rare menneskelige verdenen, går til når de ønsker seg noe eller når de sover om natten. Derfor kan en også erfare ren kjærlighet gjennom psykedeliske reiser.
DMT bryter ned de naturlige filtrene mellom lykksalighet/kjærlighetssliren (kroppen) og den subtile kroppen, det tilsynelatende bevisste menneskesinnet og svak visuell tilnærmelse av Det Totale Sinns hemmeligheter,som er reflektert gjennom erfaringer i den subtile kroppen, og gir individet en ganske stor kunnskapsvisdomsvekker. Det er ikke uvanlig for mennesker å ha refleksjonserfaringen av deler av kausalkroppen. Dette filteret kan bli ødelagt på forskjellige måter, som tillater en informasjonsstrøm, ofte i form av tidligere traumer, oversvømme subtilkroppen og destabilisere den, som kan resultere i psykoser.
Når det gjelder DMT virker det som om nedbrytingen er ganske velordnet og informasjonen er strukturert estetisk (Gud er en stor kunstner) og hvis en er solid plantet på jorden og en kunnskapssøker, kan den levere mer eller mindre kontinuerlige glimt i verden bakenfor den synlige verdenen.
Det er en interessant beskrivelse av denne tilstanden i Bhagavad Gita selv om en ikke er i stand til å trekke forbindelser mellom dem og psykedelikaerfaring, men det er en den samme tilstanden som betraktes fra et noe annerledes perspektiv. Siden Det Totale Sinnets kunnskap er så subtil og kompleks er den Guds sinn og grenseløs, er det også umulig for den mikrokosmiske kroppen å assimilere helheten av erfaringen. Hvis hele kunnskapen var lastet ned i en enkel erfaring til et individuelt sinn, ville sinnet bli ødelagt. Slik at en får glimt, refleksjoner og får deg til å undre – hva i huleste er dette?
Fra et spesifikt perspektiv er det en dypt interessant og kanskje banebrytende erfaring. Og la oss spørre hvorfor det makrokosmiske sinnet presenterer denne erfaringen til den tilsynelatende personen. Var det for å overbevise den personen at det er noe mer enn hva han erfarer i ens ensformige liv? Kanskje ikke, hvis den personen allerede hadde kjennskap til at det er noe mer bak. Men hva er det? Det ble nevnt fire faktorer i virkeligheten. Erfaringen dekker for de siste tre, men ikke den første faktoren, ren bevissthet (det ikke-erfarende vitnet). Hvem (eller hva) var der for å observere personen som erfarte Guds sinn?
Åpenbaringer og Selvets Lykksalighet
Vedanta sier at intense mystiske erfaringer er forårsaket når filteret mellom det mikrokosmiske ubevisste sinnet og makrokosmiske (kausalkroppen) blir midlertidig opphevet, gir et glimt av Det Totale sinnet. Hvis kontrollen er ødelagt, og for mye informasjon flyter gjennom kan resultere i seriøse mentale helseutfordringer som schizofreni, psykose og galskap. Våre hjerner kan ikke takle så mye impulser. Vår hverdagsbevissthet er en små og utvalgt virkelighetsvisjon, og det må være på denne måten, men det er veldig begrensende selvfølgelig. Ingen liker å være begrenset, fordi vi vet at vi er grenseløs Selv. Uten Selvkunnskap søker vi frihet og bruker hva som helst midler. Ut-av-kroppen eller åpenbaringer gir deg en så forskjellig verden at det er hardt å tro at din hjerne kunne vise til et show på den måten. Men du har ingen normal tilgang til dens utstrekning, som er hele Feltet og bakenfor det. Det er veldig forførende.
Som Aldous Huxley påpekte, det kan være skremmende å møte en virkelighet større enn sinnet. Han sa:» Den religiøse litteraturen erfarer en mengde i referanse til smerte og terror,som er overveldende til de som har sånn plutselig møtt på noe manifestasjoner av «det fantastiske», som igjen refereres til det makrokosmiske ubevisste (Isvara/ Det Totale Sinnet).
Hans bok Persepsjonens dører (1954) hadde sin tittel fra en replikk av William Blake:» Hvis persepsjonsdørene ble renset, ville alt være vise seg til menneske som det virkelig er, grenseløst. Men, hvis du har hatt den erfaringen på psykedelika (psykoaktive medisiner eller planter) og har ingen forståelse over hva det betyr eller vet hva som er fordelen fra den kunnskapen i ditt ordinære liv, til hvilken nytte er det da til?
Det vil forårsake mer skade enn gode, fordi du vil bli overbevist om du må repetere erfaringen for å oppnå frihet du trodde at erfaringen gav. Men det er ingen frihet, det er binding. Enhver erfaring er så godt som kunnskapen assimilert fra den. Du prøver kanskje å få det tilbake, men den vil alltid være utenfor rekkevidde, fordi alle erfaringer skjer i tid og slutter. Men Selvkunnskap slutter aldri, fordi den er ikke i tid. (en annen virkelighetsorden og ståsted bakenfor tid og rom). Åpenbaringer og andre ekstrasensoriske (langt-utenfor rekkevidde) erfaringer er vidunderlige og de peker på selvets fantastiske skjønnhet og kraft, men de er likevel objekter kjent til Selvet. Hvis du identifiserer deg med dem, er du hektet i dualiteten igjen og vil lide fordi du vil jage noe utenfor deg selv for å føle deg lykkelig eller fullstendig. Som du vet fungerer ikke det, fordi lykksalighet er ikke utenfor deg selv, det er deg. Nyt erfaringene for hva de er, og vite at de varer aldri og du trenger dem ikke til å hvile i den perfekte tilfredsstillelse,som er din sanne natur, fullstendig og komplett, og trenger ikke noe.
Dette er ofte en tøff ting for granskere å assmiliere, at Selvkunnskapen er ikke følelsesavhengig. Selvkunnskapens lykksalighet er basert på stødig kunnskap. Problemet ligger i misforståelsen av ordet lykksalighet (bliss). Det er to typer lykksalighet: ananda, som er erfaringsbasert lykksalighet, og anantum, som er Selvets lykksalighet. Selvets lykksalighet, som er alltid tilstedeværende, grenseløs og uforanderlig, er ingen erfaring, det er din sanne natur, anantum.
Selvkunnskapens lykksalighet kan bli erfart som en følelse, slik som dyp søvn lykksalighet, som er konludert med når du står opp, eller som parabhakti, hvor kjærlighet er kjent til å være deg, din sanne natur, som betyr bevissthet, Selvet. Parabhakti er alt du kunne ønske deg og vite at du det vil aldri forlate deg. Det er kjærlighet som elsker seg selv. Den er grenseløs tilfredsstillelse, parama sukka eller tripti er ord brukt i tekstene.
Naturen av noe er forskjellige fra attributter av noe. Mennesker blir ofte forvirret av disse to. Naturen er den essensielle essensen, noe som er grunnleggende eller iboende i noe og kan ikke bli fjernet. En attributt er en eiendel,som kan eller kan ikke være essensiell til naturen av en ting. Naturen av noe er den uforandelige variabelen, mens derimot en eiendel er vanligvis en foranderlig variabel, slik som at sukkerets natur er søthet. Hvis du tar søtheten bort, er ikke sukker lenger noe sukker. Eller at naturen av ild er varme. Hvis du tar varmen bort, er ikke ild lengre ild. Selvets natur, oppmerksomhet/bevissthet, er parama prema svarupa. Parama betyr grenseløs; svarupa betyr natur og prema er kjærligheten, som gjør kjærlighet mulig.
Når jeg vet at Jeg er bevissthet, er Jeg prema, grenseløs kjærlighet. Denne kjærlighet er kunnskap fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når Selvkunnskap har negert handleren. Det betyr ikke at lykksaligheten forsvinner når Selvkunnskap er stødig. Det gjør ingen ting hvorvidt lykksalighetserfaringen er tilstede eller ikke, fordi Selvkunnskapens lykksalighet er alltid tilstedeværende, fordi Selvkunskapens lykksalighet er Selvets lykksalighet. Faktumet er at du kunne være halv-død,ødelagt, med ingen i verden som bryr seg om deg, og fortsatt føle deg bra fordi det å vite hvem du er som Selvet betyr at du er fryktløs og trenger ingenting for å være lykkelig.
Mens det er fint å ha mennesker som vi bryr oss om og vår karma går smidig, og en ønsker selvfølgelig å foretrekke det enn det motsatte, men det er ikke essensielt til vår sinnsro. Lykksalighet, frihet fra alle følelsesbaserte identiter, inkludert de negative som depresjon eller andre mentale lidelser, betyr frihet fra avhengighet på objekter for din lykksalighet.
Åpenbaringer er pekere på Selvet, ikke noe mer enn det. Enhver erfaring , uansett hvor opphøyd det er, skjer i Feltet (verdenen), slik at det er reflektert bevissthet. En av de fine sidene med disse høyenergi erfaringene er at de fyller opp sinnet med shakti, som føles ganske vidunderlig, gitt den alminnelige virkelighetsnaturen som erfart fra et dualistisk perspektiv. Men så forførende de er, er det best å ikke jakte dem, fordi du vil utvikle bindende tendenser eller inntrykk (vasanaer) for dem, hvor du tror at du ikke er Selvet hvis du ikke føler deg lykksalig eller har disse ekstrasensoriske erfaringer. Men det føles ikke som noe annet å være Selvet; alle følelser er kjent til det. Å være Selvet er det mest ordinære tingen, fordi det er bare det. Mange spirituelle typer går seg vill eller fast i hva vi kaller for det sattviske gyldne bur. De tror feilaktig at disse erfaringene gjør dem overlegne og de er hekta på dem. Den har en tendens til å avle spirituell arroganse, en ødeleggende slag av narsissme.
Vyavaharika (Empirisk og Objektiv), Pratibasika (Subjektiv), Paramarthika (Selv/Bevissthet) Vedanta viser oss forskjell på pratibasika (individets skapelse) og Vyavaharika (upersonlig skapers skapelse/Isvara/Gud) i måte å møte verden på. Det foregår endel projeksjoner i begge "verdener" eller virkelighetsordener. Noe mer utvidet forklaring hvor paramarthika er så å si det samme som satya, mens i mithyadimensjonen eller virkelighetsordenen gransker vi mer på forskjeller mellom subjektivitet (pratibasika) og objektivitet (vyavaharika).
Her forklares forskjeller på Empirisk (Vyavaharika) virkelighet,Subjektiv (pratibasika) virkelighet og ikke-dualitet ståsted (Brahman/Selv/Awareness - Paramarthika):
Paramarthika satya er Brahman, absolutt bevissthet. På dette trinnet skjer det ingenting for det er ingenting utenom den grenseløse bevissthetseksistensen. Det er trinnet hvor alle modifiseringer eller objektive fenomener er gjenkjent som ingenting annet enn bevissthet, og om de er oppnådd eller ikke gjør ingen forskjell. Bare bevissthet er.
Paramarthika satya er fullstendig bakenfor noen spor av dualitet og er dermed ikke utsatt for begrensete parametre hvor det gode og onde er definert.
Pratibasika som er et annet ord for drømmetilstand. Det er rent subjektivt og åpen for tolkning. Fra selvets perspektiv, selv vyavaharika (empirisk virkelighet) er subjektiv i det at jeg erfarer alt som en tanke i sinnet. Selvfølgelig, hvor ellers vil erfaringen skje? Sinnet er det eneste instrumentet for tolkning. Enten vi snakker om en kopp te i hånden min eller det mest usedvanlige synske fenomen vil jeg erfare dem i meg. De er objekter i bevissthet skapt av bevissthet, som dukker opp i meg. Jeg sier ikke at synske fenomener ikke eksisterer, alt i maya er mulig. Direkte persepsjon, hvor vi observerer objekter uten tolkning, blir kalt for viyavaharika, den empiriske virkeligheten. Det skjer med et funksjonelt sinnn, bak scenen, med ingen preging fra vasanaer (tendenser, programmeringer). Med andre ord, er det ingen innblanding med persepsjon.
Pratibhasika satya er den subjektive virkeligheten som jiva/individ erfarer inni sinnet.Den innholder fornemmelser, følelser og tanker. Den er subjektiv på den måten at det er jivasin guna-bundete,vasana-bundete, raga-dvesha (liker og misliker) påvirket tolkninger og evalueringer av vyavaharika satya. Med andre ord siden alle individer oppfatter det samme fenomenet,som gjelder inni den empiriske virkeligheten, tolker hvert individ og evaluerer slik fenomen på en unik måte. For eksempel, siden to mennesker kan oppfatte en snøstorm, et indivd kan tro at det er vakkert, og den andre individet kan tro at det er problematisk fordi nå trenger innkjørselen å bli måket og det samme med veiene før han eller hun kan dra et annet sted. Denne virkelighetsordenen er nevnt som jiva shristi eller individets skapelse. Selv om ingen objekter er bragt inn i manifestasjonen, fordi en person sin tolkning og evalueringer av objekter farger ens interaksjon med dem og skaper ens erfaring.
Vyavaharika satya er den empiriske eller transaksjons virkeligheten hvor vi handler. Det er en omkringliggende verden av objektive fenomener som alle har tilgang til. Det er vanligvis henvist som Isvara shrishti, Det Totale Sinnets eller Guds skapelse. Teknisk sett er følelser og tanker en del av denne virkelighetsordenen, fordi de er effekter av Isvaras kreative kraft.
Vyavharika satya er dermed verdinøytral. Det er manifestasjonen i både dens grove og subtile aspektre,som inkluderer dharma(med andre ord samling av fysiske, psykologiske og moral/etiske lover, som regjerer dens operasjon.
Jiva betyr individ/person, vasanaer betyr tendenser/programmeringer/vaner. Gunaene har med kvaliteter/energier eller bevissthetstilstander å gjøre:
De tre gunaene : sattva, tamas og rajas Alt i livet består av tre stadier av energi eller ulike bevissthetstilstander.
Rajas: Urolig Sinn Handler, handler og handler (behov for å gjøre noe hele tiden) Oppnå ting i verden: En partner,penger, hus,barn ... Forretnings-sinn Oppside: Kreativitet og skape noe. Bakside: Stress, Utbrenthet, Ulykkelig, Sjalu, Over-stimulert.
Tamas: Sløv og lat Sinn. Kan ikke gjøre noe, kan ikke stå opp,Jeg vil ikke gjøre det, fryktbasert Oppside: Jording og er viktig energi iforbindelse med søvn. Bakside: Depresjon,Manglende modenhet, Tar ikke Ansvar, Kjedsommelighet, Klandrer
Sattva: Klart sinn I stand til å ta avgjørelser, er rolig og tar passende/riktig avgjørelser... Forstår verden, Forstår livet Bakside: Arroganse, Blir altfor komfortabel, tiltrekker seg mennesker med endel behov/begjær
Hva er sannhet og kunnskap? Hvordan kan jeg vite at det har noe for seg det jeg erfarer? Hvilken kunnskap kan jeg trekke ut av erfaringer?
Jeg har stor tillit til Vedanta, som kalles for bevissthetsvitenskap i måten å undersøke ens egne erfaringer på. Og det er viktig at en finner ut naturlig om hva en vil følge i livet. Det er fasinerende når man mottar det man skal underveis i livet av kunnskap, forståelse, realiseringer med mer. fra ulike kilder og gjennom sine egne analyser, kontemplasjoner, granskinger og refleksjoner av egne erfaringer i hverdagen.
Erfaringer er nyttig å ha, men de varer ikke evig og man kan fort ønske om å ha de samme erfaringer igjen og igjen. Er det noe galt i det? Nei, men man er hele tiden ute på søken - å søke etter nye erfaringer og oppdagelser. Det kan bringe med seg nyttige ting som nevnt, men det er ikke noe som varer. Hvorfor ikke finne ut av noe som varer evig? Kunnskap i seg selv er evig og objektiv. Det er også noe upersonlig som med sannhet om hvem vi er og virkeligheten.
Ekstensielle spørsmål er det en del av og svarene er av objektiv og upersonlig art. Man må bruke intellektet som verktøy her og det er dessverre noe jeg har observert i de ca 24 årene den alternative jungelen - en anti-intellektuell holdning og anti-kunnskap holdning. Og at man skal følge hjertet (som egentlig er en metafor for vår essens - selvet - bevissthet eller hva man skal kalle det som er ufødt, uforanderlig, ikke-dualitet og alltid tilstedeværende når man undersøker nøye, grundig og møysommelig).
Når man er sløv og ikke bruker intellektet på en fornuftig måte så kan det lett føre til absolutisme-holdning. Et sløvt (tamasisk) sinn er ikke spesielt subtilt. Den ser livet som svart og hvitt. Den er altfor usikker til å ta feil, den har alltid rett. Den setter ikke pris på variasjon slik at den har en tendens til å finne et enkelt årsak for hvert problem: Regjeringen, økonomien, sukker, religion, innvandring, konspirasjoner og så videre. Den trenger en skurk. Det er et svar for alt: Jesus, veganisme, lavere skatter, fritt helsesystem, mur ved grensen og så videre.
Følelser eller intuisjon er heller ikke troverdig redskap. Når sinnet er fredfullt,klart og modent(sattvisk) er det også mer subtilt og mottakelig enn alle andre verktøy i vår verden. Det er noe man kan undersøke selv er tilfelle.
Vedaene er rimelig tydelig her og sier at selvkunnskap fjerner ignoranse. Det viktigste er at man undersøker og gransker selv hva man skal ha tillit til eller ikke. Ingen blind tro i bildet her. Buddha sitt sitat har jeg stor respekt for i denne sammenhengen: "Ikke tro på noe, selv om du leser det eller hvem som har sagt det til og med hva jeg har sagt hvis det ikke er i samsvar med din egen sunne fornuft. "
Kan vi stole på våre sanser forteller oss sannheten? Den kognitive vitenskapsmannen Donald Hoffman hevder at selv om vi bør ta våre persepsjoner seriøst, bør vi ikke ta dem bokstavelig. Hvordan er det mulig at verden vi ser ikke er objektiv virkelighet? Og hvordan kan våre sanser være nyttig hvis de ikke kommuniserer sannheten? Hoffmann stiller disse spørsmålene og svarer på dem og andre i boka si.
Helt siden menneskeheten har gått på jorden, har naturlig seleksjon favorisert persepsjon, som gjemmer sannheten og veileder oss gjennom nyttige handlinger, former våre sanser til å holde oss i live og reprodusere. Vi observerer en bil i fart og går ikke foran den: Vi observerer muggsopp på brød og spiser det ikke. Disse inntrykkene er ikke objektiv virkelighet. Som en mappeikon på skrivebordsskjermen er et nyttig symbol istedenfor en ekte representasjon over hva en datamaskins fil ser ut. Vi ser objekter hver dag er bare ikoner, som tillater oss å navigere i verdenen forsiktig og praktisk.
Implikasjoner av virkeligheten i denne oppdagelsen er stor. Fra å undersøke hvorfor moteklærdesignere skaper klær som gir illusjonen av en mer attraktiv kropp til å studere hvordan bedrifter bruker farge til å fremkalle spesifikke følelser i forbrukere, og til og med demontere oppfatningen om at romtid er objektiv virkelighet. Boka «The Case Against Reality» våger å stille spørsmål ved alt vi trodde vi hadde kjennskap til om verden vi ser Jeg erfarte Hoffman i 2013 og en kan se et lignende foredrag på youtube: Andre kongressdag lørdag 26 oktober 2013 ,San Jose California - Science and NonDuality. «Første foredrag var med Donald Hoffmann, kognitiv vitenskapsmann og forfatter. Han pratet om bevissthet og grensesnitt-teori om persepsjon. Han hadde noen fine forklaringer på ting:
Rom og tid er vår PC. Fysiske objekter er ikoner. Og pratet om kropp/sinn problematikken og forklarte matematisk hvordan det ble løst.»
Donald Hoffman er en interessant vitenskapsmann, som mener at evolusjonen gjemmer "sannheten" fra våre øyne eller persepsjon.