top of page
David Storoy

Bhagavad Gitas visjon - 8 deler - oppsummering

Oppdatert: 16. sep. 2021


1. Tirsdag 23. Mars 2021 - kl 19-21 - Programmet er klart for den første delen her. Bhagavad Gitas visjon og individets natur. - lydfil av zoom-møtet 2. Tirsdag 06. April 2021 - kl 19-21 - Programmet er klart for den andre delen her. Naturen av universets årsak - lydfil av zoom-møtet 3. Tirsdag 20. April 2021 - kl 19-21 - Programmet er klart for den tredje delen her. Å løse likningen - bevissthet, sannheten av både det individuelle og det totale sinnet - lydfil av zoom-møtet 4. Tirsdag 04. Mai 2021 - kl 19-21 - Programmet er klart for den fjerde delen her. Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den - lydfil av zoom-møte 5. Tirsdag 18. Mai 2021 - kl 19-21 - Programmet er klart for den femte delen her. Personlig vekst og møte verden som den er - del 1 - lydfil av zoom-møte 6. Tirsdag 1. juni 2021 - kl 19-21 - Personlig vekst og møte verden som den er - del 2 - Programmet er klart for den sjette delen her 7. Sept 2021 - kl 19-21 - India og Hengivenhet 8. Sep 2021 - kl 19-21 - Å være en vis person Jeg har også fått publisert artikler på mittmedium.no om emnet Bhagavad Gitas visjon: (det vil være etterhvert i 8 deler og har fått 8 deler publisert pr 160921): 1. Bhagavad Gitas visjon og individets natur - kan du lese mer om her. 2. Naturen av Universets Årsak - kan du lese mer om her. 3. Å løse likningen - bevissthet, sannheten av både det individuelle og det totale sinnet - kan du lese mer om her. 4. Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den - kan du lese mer om her 5. Personlig vekst og møte med verden som den er - kan du lese mer her 6. Personlig vekst og følelsesmessig transformasjon - kan du lese mer om her 7. Hva kan vi lære av Indias hengivenhetskultur? - kan du lese mer om her 8. Å være en vis person - kan du lese mer om her Hva er Satsang: Satsang er en blanding av sanskrit ord, som betyr å holde med selskap av Selvet. Selvet, Bevissthet, som er den sanne naturen av alle og en holder med selskap med det ved å kontinuerlig meditere på det på mange måter. Meditasjon i Vedanta har med kontemplasjon å gjøre. En av de mest effektive metodene har med å diskutere de ikke-dualistiske undervisningene med noen hvis kunnskap av hans eller hennes identitet som Bevissthet er bortimot fri for tvil. Og å få klarhet med referanse til Selvgransking. «Selvrealisering er hvor arbeidet av selvgransking begynner.» Selvgransking innebærer en grundighet i seg selv. Å granske betyr å undersøke nøye. Et annet ord som også kan brukes er Selvundersøkelse - men det vil ikke ha med seg betydning av den nøysomheten som Vedanta er ute etter i sin undervisning. Som vi sier i tradisjonen, ignoranse er utrolig fast forankret, så bedre å gjøre seg klar med et sinn like skarp som en fugl med en monokulær visjon. På engelsk, brukes ordet inquiry også i kontekst til politi- og rettssystems arbeidet og dermed er det en fordel at det norske ordet gransking også gjør det. Andre ord på inquiry kan være selvrefleksjoner og selvanalyse. Innledning om Vedanta Bevissthetsvitenskap: Vedanta er en urgammel og tidløs bevissthetsvitenskap, som avslører vår essensielle natur som ikke-dualistisk kjærlighet (ubetinget kjærlighet) eller bevissthet. Undervisningene begynner med premissene om at lidelse ikke er bra, de leverer en undersøkt prossess av å oppnå frigjøring fra denne lidelsen. Vedanta er kalt for brahma vidya på sanskrit, som betyr bevissthetsvitenskap eller selvkunnskap.

Det er en objektiv og vitenskapelig analyse av den sanne virkelighetsnaturen og din erfaring, basert på fakta. Som med annen vitenskap, er den ikke personlig og har en metodikk, hvis den blir fulgt med stor dedikasjon og hengivenhet, vil den levere ubestridelig kunnskap, som er moksa (frigjøring), hvis studenten er kvalifisert. Vedanta er ganske enkelt sannheten om deg. Ikke din sannhet eller min sannhet eller en annen sin sannhet: Sannheten. Vedanta er også kalt for apauruseya jnananam, som betyr, ikke en filosofi eller erfaring av en person, som en profet eller en mystiker, som i Buddha, Jesus eller Abraham. Det er heller ingen trossystem eller religion. Vedanta forutgår alle kjente religiøse eller filosofiske veier, fordi den er den veiløse veien, som setter grunnlaget for alle andre veier. Det er en uavhengig undervisning, eller sruti, som betyr den er hva som er hørt. Vedanta betyr kunnskapen som slutter søken for kunnskap. Vedanta er om den sanne virkelighetsnaturen og dets grunnleggende prinsipp er at bare kunnskap, ikke erfaring, kan frigjøre deg av dine feilaktige tro på hvem du tror du er.


Vedanta beviser ganske åpenlyst at virkelighet er basert på ikke-dualitet, og ikke dualitet.

Vedanta historie og rishiene (seere) Vedanta er en åpenbart visdom «sett» av rishiene (seere) i dype meditasjonstilstander eller kontemplasjoner. Senere har det blitt undersøkt i over tusener av år slik at alt som gjenstår er den essensielle sannheten åpenbart gjennom forskjellige erfaringer. Derfor er Vedanta en systematisk analyse av ens egne ugranskete erfaring, som fjerner feilaktige oppfatninger en har om erfaringen og avslører den underliggende virkelighet av alle erfaringer, som er grenseløs bevissthet.

Alle ønsker frihet. Det er hovedsakelig fire grunnleggende universelle mål vi har i livet: 1. Trygghet og Sikkerhet 2. Nytelse, glede og underholdning. 3. Verdi, dyd og integritet 4. Frigjøring Trygghet og sikkerhet har med materiell rikdom å gjøre, som inkluderer penger, jobb, hus, venner og familie. Når en er grunnleggende trygg og har sikker økonomi ønsker en å utforske og søke etter livet har å by på når det gjelder nytelse, glede og underholdning. Vi ønsker å gjøre riktige valg og følge det som vi ønsker i livet. Her kommer verdi, dyd og integritet inn. Noen av oss har fått beskjed om at de er syndere i livet og ønsker å gjøre noe for å reparere dette. Det vi egentlig ønsker oss er verken trygghet, sikkerhet, nytelse og glede m.m. men frigjøring fra usikkerhet, utrygghet, lidelser, smerte og andre tunge erfaringer, tanker og følelser. Hva jeg tror jeg vil ha er ikke noe virkelig jeg vil ha. Jeg vil ha frihet fra den som ønsker seg noe. Hvis jeg ønsker frihet, er frihet en ny erfaring eller er det min natur? Hvis det er min natur, kan jeg ikke erfare den. Den kan bare realiseres, siden virkelighet er ikke-dualitet og jeg erfarer alltid meg selv hele tiden. Siden Selvet ikke kan bli objektivisert av sinnet eller sansene, trenger jeg et uavhengig kunnskapsmiddel. Vedanta er et slikt middel som fjerner din ignoranse. Med andre ord feilaktige oppfatninger om hvem du tror du er.

Vedanta sier at vi er Sat-chit-ananda Parama prema svarupa og det betyr Grenseløs eksistens, bevissthet, lykksalighet og kjærlighet. Å observere og granske våre erfaringer krever et kunnskapsmiddel. Vi kan ikke se våre øyne, men vi kan se det med et speil. Vedanta er ordspeilet, som avslører den ikke-dualistiske naturen som vi er: Fullstendig, hel, komplett, grenseløs, uforanderlig, ufødt og fri Bevissthet eller Selv. Vedanta blir som et reflekterende speil, fordi vi kan ikke erfare direkte hvem vi er. Det er for subtilt for vår Kropp-Sinnsverktøy å gjøre det. Derfor trenger vi et kunnskapsmiddel, som innehar slutning og deduksjon når vi driver med diskriminasjon av det som er Selv (uforanderlig) og Ikke-Selv (alltid foranderlig). En lærer kan ikke vise at Selvet er hel umiddelbart, men må utfolde steg for steg undervisningen om at vi er det uforanderlige og grenseløse Selvet, som er fullstendig, hel, komplett og fri. Å fjerne det som ikke har med Selvet å gjøre og komme den logiske slutningen om vi er grenseløs og fullstendig.

Alle objekter, hvorvidt de er subtile som tanker og følelser eller grove som et fjell eller kroppen er reflektert bevissthet. De er bildet i speilet, som er et reflekterende medium. Det reflekterende mediumet er Eksistensfeltet, som også blir kalt for Isvara (Det Totale Sinnet), Maya eller den tilsynelatende virkeligheten. En refleksjon kjenner ikke seg selv. Kjenner refleksjonen i speilet deg? Nei, men du vet det. Slik er det med bevissthet, som ser bare seg selv, fordi det er bare bevissthet, som kjenner alt til å være selv. Alle objekter eksisterer på grunn av bevissthet, men bevissthet er ikke avhengig av noe for å eksistere, slik som havet og bølgen er avhengig av vann, men vann er fri for bølgen og havet. Bevissthet trenger ikke noe til å ha kjennskap til seg selv, den er selvstrålende og eksisterer alltid. Den kjenner alltid seg selv og krever ikke objekter til å gjøre det. Når Maya viser seg, viser objekter seg og det er tilsynelatende noe for bevissthet å være bevisst på. Men fordi det er bare et prinsipp, fordi virkelighet er ikke-dualitet, for bevissthet er det ingen objekter. Dualitet er enkelt og greit overlapping oppå ikke-dualitet når Maya, kraften i bevissthet til å villede viser seg. Dualitet er tilsynelatende virkelig, slik som luftspeiling i ørken gir illusjonen av vann. Fruktene av Vedanta Bevissthetsvitenskap

Vedantametodikken eller undervisningen kommer ikke fra en lærer eller veileder. Den kommer fra en objektiv og upersonlig kilde, som nevnt. Vi jobber sammen for å bli mer objektiv og upersonlig. Fruktene av denne måten å eksponere sinnet på gir et laserskarpt sinn og intellekt. Og en blir mer tilfreds med seg selv og hvordan verden er. En elsker seg selv mer, og alt det verden byr på uansett hva det er. En har mer aksept på at ting utfolder seg slik som det gjør. Vi har en holdning og ser på verden som en intelligent orden. Det vil vi se bli utfoldet mer i denne undervisningen om Bhagavad Gitas visjon og Universets Årsak. Visdommen er i underforstått (symbolsk) betydning av ord og ikke i ordenes direkte betydning. Jeg kan ta et eksempel: Vi spiller rollen som individ og vi kan se på det som bølge og det totale er havet. Begge har samme essens, som er vann (Uforanderlig og allestedsnærværende Bevissthet/Selv) Vi kan ikke se gjennom direkte betydning denne helheten eller enhetsvisjonen. Men underforstått kan vi se det. Ingen separasjon mellom meg som tilsynelatende person og det totale, som er i alt og tilrettelegger alt. I Vedanta er problemet ikke ord, tanker, følelser, sinn, intellekt og ego. Men heller identifikasjon med dem. Vi er problemet og vi er løsningen. Vi lærer passende holdning til alt i verden og lever mer i harmoni med den med denne måten å eksponere sinnet sitt på. Det er også mye hengivenhet og dedikasjon i det en gjør i hverdagen. Alt en gjør er en hellig handling. Folk undervurderer ord, tanker, intellekt og sinnet sitt og har et ønske om å transcendere dem, men det de ikke vet er at de er allerede transcendert. Det er ingen separasjon ut fra enhets- eller ikke-dualitetsvisjonen mellom det individet vi spiller og det totale (helheten). Vi lærer å se ut fra en større sammenheng eller større bilde. En må undersøke og granske selv og ingen blind tro i dette.

Bhagavad Gita kort sammendrag: Bhagavad Gita er essensen av Upanishadene, som underviser hvordan vi kan realisere det høyeste når vi lever i verdenen. Den inneholder 700 vers og innehar 18 kapitler. Bhagavad Gita er en del av den indiske episke Mahabarata. Det er 700 vers hvor det er en dialog mellom en oppriktig søker og en selvaktualisert (vis) lærer som diskuterer tre emner: (1) Verdens natur, som du kan kalle for den empiriske virkelighet (2) Psykologisk virkelighet, som er menneskesinnets natur og den transcenderende ikke-dualistiske faktoren: (3) Eksistens/ bevissthet, som er ofte referert til som oppmerksomhet (awareness). Bhagavad Gita som bokstavelig talt betyr Guds sang. Den er grundig undersøkt, velprøvd frigjøringsmiddel, som Vedanta definerer som frihet fra avhengighet av livløse objekter, situasjoner og materialistiske ting og levende vesener, med andre ord planter, dyr og spesielt mennesker. Det tar et granskende individ fra dypet av sjelens mørke natt, en eksistensiell krise, til selvaktualisert frihet og ikke-dualistisk kjærlighet. Kort sagt, utfolder Bhagavad Gita hele den spirituelle veien fra Karma Yoga, stress og sinnemestring, til meditasjon, disiplin krevd til å forfine og rense sinnet, og videre til de tre selvgranskingsstadier: Å lytte, kontemplere og assimilere selvkunnskap. Hvis Upanishadene (De høyeste sannhetene) er representert av kuer, da er Bhagavad Gita kuenes melk (essensen av sannheter) trukket ut av Krishna (selvet, Atman) til Arjunas fordel (ignorant individ som tror han er separat fra Helheten), som er usikker på den passende veien midt i Kuruksetra-slagene (livets kamp). Hva er symbolet av Arjuna og Krishna i Bhagavad Gita? Arjuna = jiva (ego, tror og føler at det er separat fra alt annet i verdenen og universet) Krishna = ren sattvisk intellekt, som er dyktig til diskriminasjon (skille mellom selv og ikke-selv) Kauravas = dharma (Umoralskhet. Egoistisk, umoden, barnslig, grådig del av individet) Pandavas = Dharmakrefter (moral/ dyder/ å gjøre det som er passende) Bhagavad Gita og Upanishadene avslører at Jegets natur er grenseløs


Bhagavad Gita er virkelig Vedaene i kode, fortalt i billedform, som når den er skikkelig forstått og undervist, utfolder hele Vedantametodikken.


I Bhagavad Gita handler hovedsakelig om dialogen mellom Krishna (lærer/ veileder /Det Totale Sinnet) og Arjuna (elev / individet). Bhagavad Gitas visjon gjør at vi kan gjenkjenne vår egen grenseløshet her og nå. Da trenger vi å sette i gang med personlig utvikling, som et menneske. Frigjøring (moksa) er hovedemnet i Bhagavad Gita og det har med frihet fra alle former for begrensninger, som tristhet, sorg, lidelse, utrygghet og usikkerhet.

På min hjemmeside bevissthetsvitenskap.com og i boka Bevissthetsvitenskap: Selvgransking av Virkelighetens Natur (2020) deler jeg min store kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom. Jeg er også veileder i Vedanta på frivilig basis i Bergen. Kilder angående Bhagavad Gita:



227 visninger0 kommentarer

Comments


bottom of page