Hvorfor blir Vedanta kalt for Bevissthetsvitenskap?

Alle ønsker frihet. Det er hovedsakelig fire grunnleggende universelle mål vi har i livet: 1. Trygghet og Sikkerhet 2. Nytelse, glede og underholdning. 3. Verdi, dyd og integritet 4. Frigjøring Trygghet og sikkerhet har med materiell rikdom å gjøre, som inkluderer penger, jobb, hus,

venner og familie. Når en er grunnleggende trygg og har sikker økonomi ønsker en å utforske og søke etter livet har å by på når det gjelder nytelse, glede og underholdning. Vi ønsker å gjøre riktige valg og følge det som vi ønsker i livet. Her kommer verdi, dyd og integritet inn. Noen av oss har fått beskjed om at de er syndere i livet og ønsker å gjøre noe for å reparere dette. Det vi egentlig ønsker oss er verken trygghet, sikkerhet, nytelse og glede m.m. men frigjøring fra usikkerhet, utrygghet, lidelser, smerte og andre tunge erfaringer, tanker og følelser. Hva jeg tror jeg vil ha er ikke noe virkelig jeg vil ha. Jeg vil ha frihet fra den som ønsker seg noe. Hvis jeg ønsker frihet, er frihet en ny erfaring eller er det min natur? Hvis det er min natur, kan jeg ikke erfare den. Den kan bare realiseres, siden virkelighet er ikke-dualitet og jeg erfarer alltid meg selv hele tiden. Siden Selvet ikke kan bli objektifisert av sinnet eller sansene, trenger jeg et uavhengig kunnskapsmiddel. Vedanta er et slikt middel som fjerner din ignoranse. Med andre ord feilaktige oppfatninger om hvem du tror du er.

Vedanta og Kunnskapsmiddel Vedanta bruker slutning og deduksjon om å avsløre hvem vi er essensmessig. Å dedusere betyr å trekke en logisk slutning om en ting på bakgrunn det en vet om ting i alminnelighet. Stein kan ikke fly, granitt er stein, derfor kan ikke granitt fly. Deduksjon er en slutning trukket på bakgrunn av erfaring, undersøkelse og observasjoner. Vi tar for gitt det vi oppfatter gjennom vår persepsjon. Og tror at det er slik virkelighetens natur og hvem vi er blir presentert. Vedanta sier noe annet hva vår virkelige natur er: Sat-chit-ananda Parama prema svarupa Grenseløs eksistens, bevissthet, lykksalighet og kjærlighet. Å observere og granske våre erfaringer krever et kunnskapsmiddel. Vi kan ikke se våre øyne, men vi kan se det med et speil. Vedanta er ordspeilet, som avslører den ikke-dualistiske naturen som vi er: Fullstendig, hel, komplett, grenseløs, uforanderlig, ufødt og fri Bevissthet eller Selv.. Vedanta blir som et reflekterende speil, fordi vi kan ikke erfare direkte hvem vi er. Det er for subtilt for vår Kropp-Sinnsverktøy å gjøre det. Derfor trenger vi et kunnskapsmiddel, som innehar slutning og deduksjon når vi driver med diskriminasjon av det som er Selv (uforanderlig) og Ikke-Selv (alltid foranderlig). En lærer kan ikke vise at Selvet er hel umiddelbart, men må utfolde steg for steg undervisningen om at vi er det uforanderlige og grenseløse Selvet, som er fullstendig, hel, komplett og fri. Å fjerne det som ikke har med Selvet å gjøre og komme den logiske slutningen om vi er grenseløs og fullstendig.

Alle objekter, hvorvidt de er subtile som tanker og følelser eller grove som et fjell eller kroppen er reflektert bevissthet. De er bildet i speilet, som er et reflekterende medium. Det reflekterende mediumet er Eksistensfeltet, som også blir kalt for Isvara (Det Totale Sinnet), Maya eller den tilsynelatende virkeligheten. En refleksjon kjenner ikke seg selv. Kjenner refleksjonen i speilet deg? Nei, men du vet det. Slik er det med bevissthet, som ser bare seg selv, fordi det er bare bevissthet, som kjenner alt til å være selv. Alle objekter eksisterer på grunn av bevissthet, men bevissthet er ikke avhengig av noe for å eksistere, slik som havet og bølgen er avhengig av vann, men vann er fri for bølgen og havet. Bevissthet trenger ikke noe til å ha kjennskap til seg selv, den er selvstrålende og eksisterer alltid. Den kjenner alltid seg selv og krever ikke objekter til å gjøre det. Når Maya viser seg, viser objekter seg og det er tilsynelatende noe for bevissthet å være bevisst på. Men fordi det er bare et prinsipp, fordi virkelighet er ikke-dualitet, for bevissthet er det ingen objekter. Dualitet er enkelt og greit overlapping oppå ikke-dualitet når Maya, kraften i bevissthet til å villede viser seg. Dualitet er tilsynelatende virkelig, slik som luftspeiling i ørken gir illusjonen av vann. Kvantefysikk opererer også med slutning og deduksjon. Vi kan ikke se atomer og molekyler med våre øyne, men vet at vi kan dele opp all materie opp inn i mindre og mindre deler. Fra atomer, molekyler, kvarker til higgs bosoner. Rom eller eter er noe av det mest subtile i den materielle verden. Alt er kjent av oss via vår hjerne og sinn. I denne likningen når man har gransket alt i verden av grov materieplan, subtil materieplan og kausal materieplan da står det uforanderlige og evige prinsippet eller essens igjen. Det er grunnmuren av Vedanta-logikken i slutningen om hvem vi er og hva virkeligheten er. Kvantefysikk er enig med hva Vedaene har sagt hele tiden at det er ingen virkelig skapelse, det er bare en tilsynelatende skapelse. Husk, virkelig som å være definert som det som er alltid tilstedeværende og aldri endrer seg. Det eneste som er kontinuerlig er bevissthet. Vedanta blir kalt for bevissthetsvitenskap

Vedanta er en urgammel og tidløs bevissthetsvitenskap, som avslører vår essensielle natur som ikke-dualistisk kjærlighet (ubetinget kjærlighet) eller bevissthet. Undervisningene begynner med premissene om at lidelse ikke er bra, de leverer en undersøkt prossess av å oppnå frigjøring fra denne lidelsen. Vedanta er kalt for brahma vidya på sanskrit, som betyr bevissthetsvitenskap eller selvkunnskap.

Det er en objektiv og vitenskapelig analyse av den sanne virkelighetsnaturen og din erfaring, basert på fakta. Som med annen vitenskap, er den ikke personlig og har en metodikk, hvis den blir fulgt med stor dedikasjon og hengivenhet, vil den levere ubestridelig kunnskap, som er moksa (frigjøring),hvis studenten er kvalifisert. Vedanta er ganske enkelt sannheten om deg. Ikke din sannhet eller min sannhet eller en annen sin sannhet: Sannheten. Vedanta er også kalt for apauruseya jnananam, som betyr, ikke en filosofi eller erfaring av en person, som en profet eller en mystiker,som i Buddha,Jesus eller Abraham. Det er heller ingen trossystem eller religion. Vedanta forutgår alle kjente religiøse eller filosofiske veier,fordi den er den veiløse veien,som setter grunnlaget for alle andre veier. Det er en uavhengig undervisning, eller sruti, som betyr den er hva som er hørt.

Vedanta er en åpenbart visdom «sett» av rishiene (seere) i dype meditasjonstilstander eller kontemplasjoner. Senere har det blitt undersøkt i over tusener av år slik at alt som gjenstår er den essensielle sannheten åpenbart gjennom forskjellige erfaringer. Derfor er Vedanta en systematisk analyse av ens egne ugranskete erfaring,som fjerner feilaktige oppfatninger en har om erfaringen og avslører den underliggende virkelighet av alle erfaringer, som er grenseløs bevissthet.

I den forbindelse er Vedanta en vitenskap. Den er ikke om den materielle verden, men essensen av bevissthet,som støtter alle objektive fenomener. Det er en vitenskap i den forstand at den er basert på grundig gransking, logiske analyser og dens avsløringer er gjentatt verfiserbare. Hvis undervisningene er utfoldet skikkelig for en kvalifisert student, vil studenten alltid se (med andre ord forstå) eksakt de samme tingene,som rishiene eller opplyste vesener har sett gjennom tidsaldre siden tidenes morgen. Deretter vil studenten ikke måtte tro på noe. Han vil ha «sett»/forstått sannheten for han selv. Selvkunnskap vil automatisk fjerne ignoranse, og dessuten vil den fortsette å oppnå det selv etter noen transcenderende erfaringer eller åpenbaringer har forsvunnet.

Du har alltid hatt kjennskap til hvem du er, men du vet ikke at du vet det før du har fjernet ignoranse om din virkelige natur og essens. Med andre ord fjernet feilaktige oppfatninger om deg selv. Vedanta er et Ordspeil

Hvorfor er ord er så viktig i å avsløre hva/ hvem vi er essensmessig? Og hvorfor kan ord fjerne ignoranse av vår sanne natur? Ord fungerer som ordspeil i Vedanta. Vi kan ikke erfare vår essens - vår natur - men ord kan fungere som underforstått betydning av hvem vi er - speil eller refleksjon av hva som skjer. Og granske, reflektere og analysere nøye bak ordenes betydning. Å ha samme ordforråd er jo viktig i Vedanta.

Når mine øyne ikke kan se og når jeg ønsker å se mine egne øyne så kreves et speil. På samme måte så kreves det et finere speil, som vil vise min sanne natur til meg selv. Dette vidunderlige speilet er Sabda pramanam (kunnskapsmiddel) eller upanishadiske(veda skriftenes) ord. Vedanta tjener altså som et speil som åpenbarer din sanne natur. ​

Det er muntlig speil eller blir kalt for et ordspeil. Skriftene (sastram) lover at de kan vise oss den indre naturen. Du bruker speil og ser(forstår). Jeg forteller deg at hvis du ser speilet så ser du fjeset ditt. Med mindre du bruker det hvordan vil du vite det? Du vil bruke speilet og du vil gjenoppdage din indre natur.

Ord er veldig viktig. Vedanta handler om ord, fordi de er et verktøy som bærer med seg ideer. Når en lærer jobber med noen spirituelt, så er det første de gjør å sette opp et felles ordforråd. Det kan skje at etter en time inn i en satsang kan en person forstå hva læreren mente med kunnskap. Når studenten fikk betydningen så tilføyde det en hel ny dimensjon til studenten sitt sadhana (arbeide), som er et kritisk nivå, som får overgangen fra erfaring og handlingsord til identitetsord.

Vedanta er et utmerket kunnskapsmiddel, fordi den bruker Sanskrit (gammel indisk) ord som har spesifikke betydninger, som betegner fysiske, psykologiske og spirituelle fakta. Det er ikke mange ord å lære, kanskje førti eller femti, men med en gang de er forstått så kan en gå veldig langt med dem. De kan ta deg rett inn i tausheten/ stillheten.

Selv eller Jeg er et godt ord. Opplysthet er enkelt og greit å ha kjennskap til betydningen av «Jeg», når du sier eller tenker det. Når du sier det og ditt konsept er at «Jeg» er begrenset, utilstrekkelig og ufullstendig så samsvarer ikke din forståelse av ordet til hva det refererer som.Vedanta får deg til å tenke på lik linje med hva som defineres som virkeligheten: Jeg er grenseløs, tilstrekkelig, fullstendig, ufødt, alltid tilstedeværende selv/ bevissthet.

Vi har alle fått et intellekt og det handler om å bruke det. Det er tendenser til anti-intellektuell holdning i den spirituelle verden som skaper unødvendige frustrasjoner, irritasjon, problemer og lidelser.

Å skrive Vedanta er vanskelig, og det viser oss tendenser som viser hvor dualistisk vårt språk og tenkning er. Det er en veldig god måte å gå i dybden av ditt arbeide. Ikke bekymre deg over å stave og grammatikk, det er ikke så viktig som forståelsen av forskjellen mellom underforstått betydning og tilsynelatende betydning av ord.

Ord har to betydninger, en tilsynelatende og en underforstått. Disse to betydninger skjer fordi kausalkroppen og subtilkroppen påvirker vår erfaring samtidig. Vår erfaring er en kombinasjon av disse to faktorene. Med hensyn til denne ideen så er det fornuftig å si at erfaring foregår på to nivåer på samme tid, en erfart direkte og den andre indirekte. I virkeligheten er det ingen nivåer. Bare i Maya, den tilsynelatende virkeligheten så eksisterer de.

Direkte erfaring er rett og slett tanken, som spiller ut i subtilkroppen (ego-sinn-intellekt) til enhver tid. Vi erfarer bare en tanke av gangen og derfor har vi bare en erfaring av gangen, slik at to strømmer av ord, en fra subtilkroppen og en fra kausalkroppen, kommer ikke samtidig. Selv om de gjorde det så kunne vi ikke høre dem begge, fordi innkommet erfaring er kontrollert av de samme reglene/ lovene som styrer utgående erfaring.

Hvordan snakker kausalkroppen? Eller for å omformulere spørsmålet, hvordan manifesterer den underforståtte betydningen? Den er kodet i den talende eller skrevne ord. Så når du snakker uten full oppmerksomhet, med andre ord når sinnet er rajasisk(opprørt,urolig) eller tamasisk(sløv,trøtt) så er du ikke klar over at dine ord har to betydninger slik at innholdet av ditt ubevisste er blitt åpenbart. Fordi ord er så åpen for tolkning,får Vedanta oss til å havne i en hel ny verden av persepsjon, fordi den er så hardnakket på den korrekte og bevisste bruken av ord. Den underviser gjennom det underforståtte(gjemt betydning) og ikke vanligvis den tilsynelatende betydningen av ord. For å få selvgransking til å virke, hvor tilsynelatende betydning ikke virker, så må vi ta den underforståtte betydningen, basert på logikk.

For eksempel, hvis vi sier at det er en identitet mellom Isvara(Skaper,Makrokosmisk Sinn,Det Totale Sinn) og Jiva(person), hva mener vi? Vi kan ikke få det til å virke med den tilsynelatende betydningen av denne uttalelsen, fordi Isvara er bevissthet pluss verden, og jiva er bevissthet pluss subtilkroppen. Isvara er allvitende og jiva vet bare dens subjektive virkelighet. Vi må bruke den underforståtte betydningen ved å fjerne alle ikke-essensielle variabler til å forstå hva som er ikke-avvisende, det faktum at både Isvara og jiva er bevissthet.

En må bruke ord til å uttrykke seg selv, og i Vedanta bruker vi ord forsiktig og så nøyaktig så mulig, og har kjennskap til at de er noe, som man peker med fingrene på månen, de er ikke månen. Den ikke-dualistiske visjonen eller Vedanta, er ikke åpen for tolkning: Den er ikke basert på mening eller tro og tilhører ikke noen. Den blir kalt for bevissthetsvitenskap, fordi den er livets fundament i seg selv. Det er kunnskapen, som understøtter alle andre kunnskap. Vedanta blir kalt for apaurusheya jnanam, som betyr bakenfor eller uavhengig menneskesinnet og åpenbart til sinnet, ikke tenkt opp av menneskesinnet, ikke en religiøs påstand til å være Guds ord, men på samme måte kunnskap av alt som har blitt avslørt : Som med Edison angivelige oppdagelsen av elektrisitet eller Einstein sin oppdagelse at energi og materie er det samme. Disse store sinnene sammen med alle store sinn gjennom historien har aldri oppfunnet eller skapt noe. Kunnskapen av hva de har avslørt var åpenbart til sinnet. Imidlertid, er objektkunnskapen veldig forskjellige fra selvkunnskap:

Selvkunnskap, ulikt objektkunnskap er alltid sann,fordi den er sann til selvet, som betyr at den ikke kan bli avvist eller negert av noen andre kunnskap. Selvkunnskap er forskjellig fra objektkunnskap, som ikke er subjektbasert. Objektkunnskap er ikke kunnskap om det ikke er sann mot objektet. Hvis det er min kunnskap, da er det min tolkning av et objekt (subjektiv kunnskap), som ikke nødvendigvis er kunnskap. Ignoranse(eller mitt synspunkt) får meg til å se eller erfare objekter på en spesifikk måte,på grunn av min preging(betingelser). Mennesker tror at ignoranse er kunnskap fordi de tror hva de erfarer er kunnskap. Det kan være kunnskap, men det kan også være at det ikke er det.

Stor forvirring, misforståelse og lidelser er forårsaket av måten ordene er brukt, når de er basert i dualitet eller ignoranse. Når moksa er målet, er evig årvåkenhet krevd hvis en ønsker å være totalt ignoransefri. Sanskrit utviklet språket av Vedaene og er mindre påvirkelig til tolkning hvis det er brukt passende og forstått. Problemet er at det ikke er passende forstått og at det er vanskelig å lære for oss Vestlige. Noen terminologier har ikke en tilsvarende god oversettelse i et annet språk, men en lærer kan bruke mindre Sanskrit om det ikke er spesielt nødvendig,fordi det kan være forvirrende. En holder på de originale betydningene av alle terminologier i Sanskrit. For det andre, ordene du bruker for å beskrive selvrealisering er ikke gode hvis man bruker kvaliteter av ens erfaring. Fordi en vil ikke beskrive HVEM som kjenner til erfareren og erfaringen. Som bevissthet, har du ingen kvaliteter: Du er triguna atita, som betyr bakenfor gunaene. Du er hva som er med på å forårsake alle kvaliteter.

Kunnskap og Erfaring «Enhver erfaring er så bra som du tolker den som. Enhver tolkning er bare så bra som din kunnskap, for din kunnskap er grunnlaget av enhver tolkning.» -Swami Dayananda Vedanta betyr kunnskapen som slutter søken for kunnskap. Vedanta er om den sanne virkelighetsnaturen og dets grunnleggende prinsipp er at bare kunnskap, ikke erfaring, kan frigjøre deg av dine feilaktige tro på hvem du tror du er. Hvis virkelighet er ikke-dualistisk eksistens som Upanishadene hevder, er det ingen forskjell mellom erfaring og kunnskap. For eksempel, hvis du ser et tre kjenner du treet. Hvis dette stemmer, hvorfor blir dualister så irriterte når vi sier at moksa er selvkunnskap? Fordi faktumet fjerner sansen av handleren.

Sansen av Handleren er troen på at jeg er en agent skjenket med handlingsinstrumenter. Når du tror du er en handler, tror du at verden som du handler i er noe annet enn deg. Du tror at ved å handle kan du få noe du ikke har. Men når du går for et spesifikt resultat, vet du ikke at resultatet du vil ha er deg. Hvorfor er resultater deg? Fordi du vil ikke ha objektet for dens egen skyld, du vil ha det for lykke den bringer. Og du vet ikke at lykke du føler når du får objektet er bare deg som erfarer deg selv. Når du begynner å søke opplysthet, blir du fortalt at det er en erfaring som du ikke har. Og du gjør en del handlinger for å få den. Men du får den aldri, fordi du har den allerede. Du har den fordi du er den.

Vanligvis etter flere år hører du: Istedenfor å søke etter erfaring burde du søke etter kunnskap, fordi du er hva du søker etter. Og det irriterer deg fordi det er veldig hardt å akseptere faktumet at du har blitt villedet. Du har bygget en identitet basert på dine spirituelle handlinger. Å akseptere dette faktum betyr ikke at du opphører å bli en handler. Det betyr at du omdanner begjæret for erfaring til et begjær for kunnskap og du gjør handlinger som fjerner hindringer til å sette pris på deg selv som ikkedualistisk eksistens/ bevissthet.

På denne måten oppdager du at du har alltid erfart deg selv, og du kan ikke gjøre en stor historie om den oppdagelsen, fordi du har ikke oppnådd det i det hele tatt, du mistet enkelt og greit ignoranse. Direkte erfaring av deg er ikke en diskret erfaring av deg. Direkte erfaring er direkte kunnskap av deg. Mennesker er lett villedet av det direkte erfaringsargumentet, fordi først og fremst er de handlere, og ikke granskere, og for det andre fordi de tror kunnskap er bare intellektuelt. All kunnskap er intellektuelt, fordi det tar plass i intellektet. Denne erklæringen at du trenger en direkte erfaring av selvet for moksa er utelukkende en intellektuell konklusjon. Er det egentlig kunnskap? Det er ikke kunnskap om man ser det i lys av Vedantaundervisningene. Det er basert på ideen om at virkelighet er en dualitet.

Frihet er grenseløshet. Det betyr at bindinger ikke lukker deg, og at ingenting holder deg, begrenser deg, definerer deg eller modifiserer deg. Det er et mål som lønner seg, som nevnt i første del, som har med menneskelige grunnleggende universelle mål (hovedmål - valgløst mål - moksha - frihet eller frigjøring). Faktumet er, det er det eneste målet. Du kan ikke få noe du allerede har ved å gjøre noe. Ideen om at opplysthet kan bli oppnådd gjennom handling, det opplevende begrepet av opplysthet vil ikke fungere, fordi det er det motsatte til den ubestridelige ikke-dualistiske virkelighetens natur. Det er basert på tilsynekomst av ting, og ikke på virkeligheten av ting. Og tilsynekomster er ikke permanent, slik at opplysthet kan oppnås gjennom handling vil ikke vare. Det er bare en grenseløs ting, som ikke er en ting. Det er bevissthet, ditt selv. Faktumet er at det er bare bevissthet, selv med tilsynekomstene. Virkelighet er deg, hel og komplett ikke-dualistisk bevissthet.

Dette er essensen av Vedantas undervisninger. En av de store vismenn i tradisjonen kaller Vedanta for yoga av ingen kontakt. Yoga betyr kontakt. Søkere av opplysthet er tvunget til å stole på fantasier for å sette dem fri siden de fleste som søker etter opplysthet er bundet til handling. Vedanta er ingen spirituell vei. Den lover ikke mystiske erfaringer. Den prøver ikke å forbinde deg til noe fordi du er allerede forbundet. Den prøver ikke å endre din erfaring, selv om din erfaring er transformert når du forstår hvem du er. Den prøver ikke å fikse deg, fordi du er ikke ødelagt. Den prøver ikke å helbrede deg, fordi du er ikke syk. Den er fast basert på virkelighet. Det er sunn fornuft og eksistensiell kunnskap.

Handling er uunngåelig i hverdagens verden og har også definitivt sin plass i den spirituelle verdenen, men det er ingen direkte billett til frihet. Handling er selvets natur og det foregår hele tiden i alle tider. Vedanta selvgransking produserer kunnskap og ikke en spesiell erfaring. Hva kan du gjøre for å få det du allerede har? Du kan bare vite at du har det og hva det vil si å ha det. Det er ingen andre muligheter. Hvis du vil bli fri så trenger du å omvende ditt ønske om erfaring eller opplevelse til et ønske for selvkunnskap. Direkte og Indirekte Kunnskap Hvis en antar at jeg ønsker å vite noe om Himalayafjellene. Siden jeg ikke er i stand til å reise dit, ønsker jeg istedenfor å lese en bok om det. Ved å lese denne boken vil jeg oppnå kunnskap av Himalayafjellene, men det er klart at det ikke er førstehånds kunnskap, fordi jeg har aldri vært der. Bare en ren beskrivelse av en fjerntliggende ting vil gi en annenhånds, indirekte kunnskap. Hvis selvet også var noe fjerntliggende, da ville skriftenes studier bare resultere i indirekte kunnskap. I så fall, kunne selvet bli snakket om, og vi ville ha funnet en måte å forbinde det på og erfare det. Heldigvis er ikke selvet noe slags fjerntliggende objekt som Himalayafjellene. Det er heller vår egen indre natur. Derfor, når ord blir brukt til å beskrive noe som er intimt og umiddelbart tilgjengelig, da kan kunnskapen bli vurdert som direkte kunnskap. Ord kan gi direkte kunnskap når kunnskapsobjektet allerede er tilstede. Når Vedanta snakker om selvet, betyr det ikke noe utvendig faktor, som en må søke etter og bli funnet. Selvet er alltid tilstedeværende som vår egen medfødte natur og essens. Det kan ikke bli funnet og kan ikke bli mistet. Den eneste tingen som kan bli mistet er ignoransen vi har om vår identitet: Ignoransen forårsaker oss til å lide, med å forveksle med hva vi ikke er og feilaktig søker oppfyllelse i verdens objekter. Direkte kunnskap av selvet kan bli oppnådd gjennom kunnskaps yoga, som involverer hovedsakelig 3 trinn: Lytte (sravanam), reflektere (mananam) og integrering (nididhyasana).

Vedanta for Nybegynnere - Introduksjon Ny Til Ikke-Dualitet? En Grunnleggende Ordliste – noen få viktige sanskrit ord å ha kjennskap til, som blir brukt mye i Vedantaskriftene: Isvara Det upersonlige makrokosmiske sinnet, kreative prinsippet, universelle feltet, som vitenskap kaller for nullpunktsenergi og religionen har personalisert og tilbedt, kalt for Gud. Det blir også kalt for Det Totale Sinnet. Maya Prinsippet som betjener eksistensfeltet, villeder mennesker til å tro at deres kropp-sinn verktøy er separert fra alt, begrenset og krever objekter til å fullføre dem. Det er også kalt for ignoranse. Jiva Individet, identifisert med kropp-sinn verktøyet. Gunaer De tre grunnleggende programmene som driver universalfeltet: Kraften til å proijsere, kraften til å benekte og kraften til å avsløre. Samsara Troen på at virkelighet er en dualitet, som er årsaken til all lidelse. Jagat Objektenes verden, alt i skapelsen. Vasana Følelsesmessige og mentale tendenser; handlingsvaner, reaksjonsmønstre, inntrykk. Vedanta blir kalt for ikke-dualitetsvitenskapen (bevissthetsvitenskapen). Det er ikke en religion eller en filosofi og det er ikke basert på hvilken som helt person eller en persons tro eller meninger. Det er derfor har det blitt kalt et uavhengig og gyldig selvkunnskapsmiddel, som betyr at det står alene og er basert på ren logikk. Alt den lærer har blitt utarbeidet over tusener av år av tusener av rishiene (vise mennesker) som har brukt denne logikken. Den har ikke virkelige forfattere, selv om mange tekster er undertegnet av forskjellige mennesker. Imidlertid, det er ikke deres ord fordi denne kunnskapen kommer ikke fra menneskesinnet: Ingen har funnet opp Vedanta. Logikken ble avslørt av bevissthet til menneskesinnene, som var i stand til å høre det og forberedt til å forstå det. Det er en bevist og testet metodikk og kan ikke bli argumentert med fordi det er bare logikken av din ugranskete erfaring. Ordet Vedanta betyr kunnskapen som slutter søken for kunnskap. Vedanta er om den sanne virkelighetsnaturen og dets grunnleggende prinsipp er at bare kunnskap, ikke erfaring, kan frigjøre deg av dine feilaktige tro på hvem du tror du er. Vedanta beviser ganske åpenlyst at virkelighet er basert på ikke-dualitet, og ikke dualitet. Den finner ut definitivt om subjekt-objekt skillet, og avslører at det er bare et prinsipp som opererer her, ikke to. Det ene prinsippet er bevissthet, som også er referert som selvet, hvor alt, som betyr alle objekter oppstår fra. Vitenskap er ikke langt unna å bevise dette prinsippet til å være sant, selv om den er fortsatt ikke er bredt akseptert. Det er fordi det er den mest åpenbare tingen som finnes. Er det ikke innlysende at du er bevisst? Har det noen gang vært en tid når du ikke har vært bevisst? Hvis det var mulig, ville du ha vært her for å vite at du ikke var bevisst, ville du ikke? Eller ville kroppen være 2 meter under bakken. Hvem er det som vet hva du tenker, føler og gjør hele tiden? Har det ikke skjedd deg at det er noe som opererer i deg, som kjenner deg? Det stille vitnet, som Vedanta kaller for ikke-erfarende vitne, er bevissthet, din sanne natur. Den erfarer ikke, den vet at du erfarer hele tiden, og uten den ville ikke den personen du tror du er erfare noe. Hvem er du egentlig? Hvem du virkelig er gjenstår etter død, fordi bevissthet var aldri født og dør aldri. Den er i forkant til alt. De fleste mennesker er totalt identifisert med deres kropper, deres tanker, følelser og handlinger. Å antyde noe annet er absurd. Vedanta sier at denne ignoranse blir kalt for samsara, et Sanskrit ord som betyr troen på at virkelighet er en dualitet. Ignoranse betyr ikke dum, det betyr fravær av kunnskap om din sanne natur som grenseløs, uforanderlig, hel og fullstendig, ikke-dualistisk, handlingsløs bevissthet. Denne ignoransen er årsaken til all lidelse, fordi mennesker som er hypnotisert av dualitet jakter objekter til å fullføre seg selv. Og ingen objekter kan gjøre jobben, fordi selv om de kan levere midlertidig lindring fra begjær, hva enn det er, gleden de leverer varer ikke. Ganske snart jakter du et annet objekt forgjeves om håp at den vil virkelig gjøre jobben! Det trengs ingen rakettforsker til å forstå at dette ikke fungerer. Bare se rundt, se på mennesker som fortvilet jakter ting, forhold, penger, status, sikkerhet, komfort, nytelse, avledning, hva som helst. Kan en oppnå varig lykke gjennom objekter? Selv om du finner kjærligheten i ditt liv, for eksempel, og dere elsker genuint hverandre for resten av deres liv, vil en av dere dø først. Hvor er lykken da? Og hvis du vinner lotteriet og kan ha hva som helst objekt ditt hjerte begjærer, er det en garanti for lykke? For det meste er det en garanti av det mostatte: binding og lidelse.

Det er midlertidig glede i objektet, men ingen varig glede (lykke). Lykken som kommer fra å oppnå objektet kommer fordi begjærets press, av jakten, er midlertidig bremset, og det ser ut til at lykken kommer fra objektet. Men den gjør aldri det. Å bruke logikk, hvis det var sant at objektene var virkelig lykkekilden, ville det samme objektet ha gitt samme glede til alle, men det er klart at de ikke gjør det. Se på det åpenbare, som forholdene og penger. Gjør disse to tingene alle lykkelige? Hm… det er ganske åpenbart at det ikke er tilfellet eller hva? Hvor kommer gleden fra? Vedanta sier at gleden bare kommer fra deg, bevissthet, selvet. Du er gleden (lykksaligheten): Det er ikke noe du kan oppnå eller miste, det er din sanne natur. Men dualitet (Vedanta kaller det også for maya) har lurt deg til å tro at du er liten, utilstrekkelig og begrenset, du får gjøre ditt beste til å få alle objekter eller du vil aldri bli lykkelig! Virker det? Er det bevis som støtter troen på at objekter virkelig er kapabel til å gjøre deg lykkelig? Hvor lenge varer lykke? Den forsvinner alltid, som er tilfellet. Det er ikke varig lykke eller sikkerhet eller glede. Den er midlertidig. Hvordan skal en finne varig lykke, noe som ingen kan gi deg eller ta fra deg? Ved å realisere din sanne natur, hvem du virkelig er. Hva alle jakter etter er virkelig seg selv: selvet. Dette er frigjøringsreisen, frihet fra feilaktig oppfatning om hvem du virkelig er. Vedanta er billetten til frigjøring. Vedanta er en systematisk analyse av ens ugranskete erfaringer, som fjerner feilaktige oppfatninger en har om erfaringene og avslører den underliggende virkelighet av alle erfaringer, som er grenseløs bevissthet. Bevissthetsvitenskap viser hvordan Vedanta metodikken utfoldes steg for steg. Det er et ikke-tradisjonelt format som utfolder Tradisjonell Vedantaundervisningene på. Når en har sett først på hvilke motivasjoner og ønsker en virkelig har i livet så vil en granske forskjellen på subjekt (Selv) og objekt (ikke-Selv).

Virkelighetsordener – Subjekt og Objekt Hva er virkeligheten? Vedanta har en tydelig definisjon på at det som er uforanderlig, alltid-tilstedeværende og ikke-dualistisk ubetinget kjærlighet er det som er virkelig, mens det som alltid er i endring er tilsynelatende virkelig. Det er ulike (nevnt av og til som to eller tre i vedaene) virkelighetsordener det er snakk om her og jeg vil forklare det mer utdypende. For det første så må en avgjøre objektenes natur: Et objekt er ikke noe annet enn deg, bevissthet; Det er kjent av deg, så det kan ikke være deg; Et objekt er ikke bevisst. Erfaring er et annet ord for et objekt, fordi alle objekter er erfart bare i sinnet, som er også et objekt kjent av deg, bevissthet. Objekter kan være alt fra makrokosmiske store universelle objekter inkludert luft, vann, ild, jord og rom til mikrokosmiske elementer, som kropp-sinn komplekset, erfaringer, følelser, tanker med mer. Fra et ikke-dualistisk perspektiv dukker alle objekter fra bevissthet, og består av bevissthet, er avhengig av forholdet til bevissthet og løser seg opp i bevissthet, men bevissthet er alltid fri av alle objekter. Siden den sanne naturen av virkeligheten er ikke-dualistisk virkelighet og ikke en dualitet, så kan det bare være et prinsipp, som opererer og det er bevissthet, så alt er bevissthet. Vedaene snakker ofte om to virkelighetsordener: satya og mithya, det virkelige og det tilsynelatende virkelige. De er ikke i opposisjon til hverandre og går ikke mot hverandre, som med rom I et rom som viser seg å være forskjellig fra rom utenefor et rom, men de er det samme. Hva som tillater deg til å skjelne mellom de to ordenene er anvendelsen av diskriminasjon gjennom selvkunnskap. Hvis du anvender logikken av Vedanta og undersøker den sanne natur av virkelighet, så vil du se at bevissthet (subjektet) er det eneste prinsippet, som alltid er tilstede og endrer seg aldri. Alt annet, det vil si alle erfaringer (objekter) er det som ikke alltid er tilstede og endrer seg alltid. Å kjenne til forskjellen mellom disse to og aldri forvirre dem igjen blir kalt for moksa, frihet fra begrensning. Så selv om alle objekter er deg, bevissthet, er du ikke objektene, fordi ingen objekter er bevisste. Bevissthet ER hva som ser. "Ser" betyr å vite. Bevissthet, subjektet, er ikke et objekt, slik at den kan ikke bli kjent av et objekt, fordi et objekt er ikke bevisst. Edderkoppens vev, selv om den oppstår fra edderkoppen og består av edderkoppen, kjenner ikke til edderkoppen, fordi det er ikke bevisst. Det samme gjelder til ditt spytt: Den oppstår fra deg, men kjenner den deg? Nei. Et objekt kan ikke ha kjennskap til subjektet. Bevissthet er den som har kjennskap til alle objektene, det «gjennomsiktige», eller ikke-erfarende vitne. Bevissthet trenger ikke noe for å ha kjennskap til seg selv, fordi den kjenner seg selv. Den er alltid et vitne. Men bevissthet er et vitne bare med referanse til hva som blir sett. I seg selv ser den bare ren bevissthet. Selvet/bevissthet er en seer, som aldri har startet eller slutter og er det altseende øye, eller «Jeg», som ser bare seg selv fordi det er alt det er å se.

Karma Yoga og forberede sinnet til selvgransking Karma yoga er hoveddisiplin for alle søkere av frigjøring. Den bør forme vår tilnærmelse til livet og det levende. Ved å utføre passende handlinger med passende holdning (med hengivenhet og aksept) så blir vårt sinn klart, modent, intelligent, balansert og renset. Vi er ikke lengre preget og bundet av våre ønsker og frykt. Karma yoga nøytraliserer bekymringer vi føler for resultater av våre handlinger og driver bort depresjon, håpløshet og motstand når vi treffer på mindre gode resultater. Vi opplever mindre stress og betydelig mer fredfullt sinn. På mange måter så er karma yoga motgift mot stress og anspenthet. Ved å praktisere karma yoga så blir våre prioriteringer naturlig endret. Vårt ønske om frigjøring vil øke og med et økende klart, likeverdig sinn så vil vi være bedre kvalifisert for å oppnå det. Et ønske om noe er ikke nok, en må også være kvalifisert til å oppnå frigjøring (moksa). Som grunnmuren av søkerens spirituelle praksis (sadhana), er karma yoga en nødvendig forutsetning for å forberede sinnet for frigjøring.

Med karma yoga, erfarer du et skifte fra avhengighet av objekter for lykke til avhengighet til Det Totale Sinnet for lykke. Begjærets urenheter og uvilje blir smeltet bort når du overgir deg til et liv av selvmestring og hengivenhet. Alle dine handlinger er viet til Det Totale Sinnet og utøvd for dharma, for det Totales beste, istedenfor personlig vinning. Du aksepterer uansett hva slags resultater Det Totale Sinnet deler ut med sinnsro, fordi ditt sanne mål er å kultivere et fredfullt og rent sinn. Et slikt sinn, når opplyst av selvkunnskapens alkymi, skifter igjen fra avhengighet til Det Totale Sinnet til sann Selvavhengighet, og du kjenner deg selv som ett med hele Skapelsen. Selvdisiplin er viktig, fordi det har med hvor vi har fokus på i livet. Når vi har sex har vi ikke problemer med selvdisiplin og konsentrasjonen er på topp. Det er noe vi virkelig ønsker der og da, mens det samme er med frigjøring: Ønsker vi det litt, noe eller mye. KARMA YOGA - Handleren benektet. Karma yoga, når praktisert riktig er dharma yoga fordi hver handling du foretar deg er dedikert til Isvara (Det totale); det er en hellig handling. Det er forstått at fred til sinns først kommer når du innser at du ikke er i kontroll av dharmafeltet (verden). Deretter å ta de riktige skritt for å handle i henhold til dharma og deretter være fullstendig likeglad overfor resultatene, fred til sinns er oppnådd. Hvis du ikke opplever fred til sinns ved å avskrive resultatene betyr det at du fremdeles er opptatt av resultatene. Så enkelt er det. Handleren er fortsatt redd og liten. Den ønsker et bestemt resultat på grunn av det han/ hun liker og misliker. Handleren er frustrert og redd fordi en tror det er behov for at resultatet skal være sikker eller fullstendig siden en ikke får det en vil.

Karma yoga er ikke å ødelegge handleren. Karma Yoga er rett og slett å ødelegge den oppfatningen at det er vi som handler og er selvet kilden til handlingen. Karma yoga er ment for å rense sinnet av nok liker og misliker frem til sinnet blir tilstrekkelig sammensatt til kontinuerlig å drive med undersøkelse (introspeksjon). Bare selvgransking eller introspeksjon fjerner problemet med sansen av å være den som skaper, eier og utfører handlingen, fordi introspeksjon viser at du som selvet ikke kan være egoet (handleren)som er kjent for deg. Når dette er tydelig, kan handleren vises i deg, selv med et spor av sansen av å være den som handler, men du identifiserer deg ikke med den.

Det er tre hovedtyper av avkall på handleren:

(1) Karma yoga, overgi seg til resultatene av handlingene til Isvara (Det Totale Sinnet)

(2) Karma sannyas - gi opp på frivillige handlinger.

(3) Karma jnana sannyas, kunnskapen at du kan handle, men at du ikke er handleren.

Det betyr at karma yoga er ikke å ødelegge handleren. Karma yoga er rett og slett å ødelegge den oppfatningen at det er vi som handler og er selvet kilden til handlingen. Karma yoga er ment for å rense sinnet av nok liker og misliker, som nevnt før frem til sinnet blir tilstrekkelig sammensatt til å kontinuerlig drive med introspeksjon. Bare selvgransking eller introspeksjon fjerner problemet med sansen å være den som skaper, eier og utfører handlingen, fordi introspeksjon viser at du som selvet ikke kan være egoet (handleren) som er kjent for deg. Når dette er tydelig, kan handleren vises i deg, selv med et spor av sansen av å være den som handler, men du identifiserer deg ikke med den.

Karma yoga er som en bønn: Jeg introduserer tanker i intellektet og det påvirker dharma feltet sine resultater på grunn av ens holdning til handlinger. Vi er med og påvirker det som skjer i livene våre om vi følger det vi er ment å følge, som nevnt før og som er vår natur (svadharma) og livsvei.

Kvalifikasjoner Vedanta gir ikke en erfaring, fordi du erfarer allerede hvem du er, øynene kan ikke se om de har grå stær, med andre ord hvis sinnet ikke er klart kan den ikke forstå undervisningene og trenger å bli kvalifisert. Innledning til de fire-foldige kvalifikasjonene

Kvalifikasjon 1: Diskriminasjon (viveka) – Hva er ment med diskriminasjonen mellom det ubestandige og det bestandige? Det er overbevisningen at Selvet alene er bestandig og at alt som erfares er ubestandig. Kvalifikasjon 2: Objektivitet (vairagya) – Objektivitet er fravær av begjæret for nytelsen av frukten av ens handlinger i denne verden. Kvalifikasjon 3: Selvdisiplin (samadi sadhanam) er seks typer disipliner. De er kalt de seks indrerikdoms disipliner: Disiplin 1 – Mestring av sinnet (sama) Disiplin 2 – Mestring av sansene (dama) Disiplin 3 – Tilbaketrekking eller ro (uparama – svadharma) Disiplin 4 – Utholdenhet, tålmodighet og overbærenhet (titiksha) Disiplin 5 – Tiltro (shraddha) – Tiltro er troen på eller tillit i at det skriften og læreren sier er sant. Disiplin 6 – Konsentrasjon eller fokuseringskraft (samadhanam) evnen til å holde sinnet absorbert i en bestemt tankegang på et gitt emne. Kvalifikasjon 4: Brennende ønske for frigjørelse (mumukshutva) Disse er kvalifikasjonene for å gjøre den diskriminerende granskingen inn i Selvet. Ingen

andre betingelser er nødvendige. Du trenger en kvalifisert lærer eller veileder til å utfolde undervisningene eller vil du tolke dem ifølge dine egne tanker. Du trenger å forplikte deg selv til selvgranskingsprosessen, som betyr sravanna (lytte), manana (granske, reflektere, analysere, undersøke) og nididhyasana (assimilere, integrere, aktualisere, rekvalifisere). En kort beskrivelse: 1. Shravana - Lytte eller høre skriften. Dette krever at du legger alt du tidligere har trodd på eller trodde du visste om, midlertidig på hyllen. Du kan ta dine tro tilbake hvis selvkunnskap ikke fungerer for deg. Dette er ikke blind tiltro som religioner krever, men tiltro i påvente av resultatene fra din

egen analyse, gransking eller undersøkelse. 2. Manana - resonnering, kontemplasjon. Dette er å tenke på eller reflektere over hva skriften sier, utforske den ugranskete logikk av din egen erfaring. På dette stadiet, ser du på dine tro og meninger i lyset av hva skriften sier, ikke den andre veien rundt. 3. Nididhyasana– assimilering og følesesmessig transformasjon. Nididhyasana er prosessen av assimilering av denne kunnskapen og fjerning av mine vanemessige atferd. Dette inkluderer også å løse følelsesmessige problemer i lyset av selvkunnskap. Det grunnleggende problemet kan være manglende kunnskap, men jeg møter dette problemet i formen av liker, misliker, lyst, sinne, grådighet, vrangforestilling, illusjon, misunnelse og frykt. Med mindre de følelsesmessige problemene er løst, har jeg ikke assimilert kunnskapen fullstendig. Den nåværende atferden jeg har utviklet meg gradvis er en vane, en betingelse som jeg har, og løse bindinger til. Denne prosessen blir kalt for nididhyasanam eller assimilering. Bare når den vanemessige bindende atferden går bort, kan jeg få fullt utbytte av denne kunnskapen.

Gransking inn i Selvet Selvet alene er virkelig. Alt annet er uvirkelig/ tilsynelatende virkelig. Dette er granskerens faste overbevisning og er kalt gransking. Selvet er det som forblir uendret i fortiden, nåtiden og fremtiden. Det eksisterer før og etter tiden. Det gjennomtrenger og transcenderer alle bevissthetstilstander. Det er kalt satyam, det som er. Det som ikke eksisterer, som gevirer til en fisk er kalt asat, uvirkelighet/ikke-eksisterende. Det som eksisterer, men gjennomgår endring er kalt mithya, tilsynelatende virkelighet. Alle tingene i de subjektive og objektive verdener endrer. Eksistensens helhet kan bli delt inn i to kategorier: (1) Jeget som er kalt aham og (2) resten av verden som er kalt Dette (idam). Følgende analyse viser hvordan jeget, kjenneren er forskjellig fra kroppen som er feilaktig identifisert med den Individet Hva er de Tre Legemer (sharira traya)? 1) Hva er det Grove Legemet (sthula sariram) Det er det som er sammensatt av de fem elementene (mahabhutas) rom, luft,ild, vann og jord etter at de har gjennomgått den delende og kombinerende prosessen (panchikarana) Det er født som et resultat av fortidens meritterende gjerninger og er transportmiddelet med hvilket en oppnår erfaring i verden. Det er født, vokser, opprettholder seg selv, forfaller og endelig dør. 2) Hva er det Subtile Legemet (suksma sariram) Det er sammensatt av de fem elementenes (tanmatras) subtile aspekt før de gjennomgår den delende og rekombinerende prosessen. Det er et resultat av fortidens gode gjerninger og er et instrument for subtile erfaringer. Det består av sytten deler: de fem perspiperende sanser (panca jnanendriyani), de fem handlingsorganer (panca karmendriyani), de fem livsviktige lufter: Respirasjon (prana), utskillelse (apana), sirkulasjon (vyana), fordøyelse og assimilasjon(samana) og kraften i kroppen til å utvise uønskede objekter (udana). Udana er også aktiv på dødfalls tidspunktet og er ansvarlig for å løse ut det Subtile Legemet fra det Grove Legemet. Det Subtile Legemet inneholder også sinnet og intellektet. Det Grove Legemet, den ytre materielle sliren holdes i livet av det Subtile Legemet som drifter persepsjons- og handlingsorganene og pranaene, de fysiologiske systemene. Når det Grove Legemet dør, går det Subtile Legemet av. Det Subtile Legemet varierer fra den ene personen til den neste. Identifikasjonen av Selvet med det Subtile Legemets emosjonelle aspekt resulterer i følelser som «Jeg er lykkelig. Jeg er ulykkelig. Jeg er sint.» osv. Persepsjonsorganer er kalt jnanendriyam, kunnskapsorganer. De er øyne, ører, nese,tunge og hud. Elementene som gir opphav til de persiperende organer er som følger: Rom for ørene. Luft for huden. Ild(lys) for øynene. Vann for smaken og jord for nesen. Erfaringsfeltet for øret er rom, som muliggjør lyd. Erfaringsfeltet for huden er luft, som muliggjør berøring. Ild (lys) muliggjør persepsjon av former. Persepsjon av former er øynenes funksjon. Tungen fungerer fordi vann muliggjør smaken. Nesens formål er å kjenne til element jord. Handlingsorganer er kalt karmendriyas. De er: tale, føtter, anus og kjønnsorganer. Elementet ansvarlig for tale er ild. For hendene, luft. For føttene, rom. For anusen, jord og for kjønnsorganene, vann. Hva er Sinnet (antahkarana) Sinnet mottar stimuli fra persiperende sanser og forener eller assimilerer informasjon inn i en erfaring. Sinnet er tanker. Tanker kan bli delt opp inn i fire kategorier basert på deres virksomheter. Når sinnet er i en tilstand av vilje, vakling eller tvil er det kalt manas, emosjon. Når sinnet er involvert i analysen av en situasjon med ideen om å ta en avgjørelse, gjøre en diskriminasjon eller en bedømmelse er det kalt buddhi, intellekt. Når sinnet anser seg selv som handlingsforfatteren eller nyteren av behag og smerte, er det kalt ego, ahamkara. Delen av sinnet som tilbakekaller minner, og lagrer underbevisste inntrykk er kalt chitta. Sinnet responderer på den måten som passer til situasjonene som oppstår i livet. Det er en annen måte å samarbeide med det Subtile Legemet. Hva er Årsaks (kausale) Legemet? (karana sariram) Det som ikke kan defineres i kategori (arnivacya) og er begynnelsesløs (anadi). Det er fri for adskillelser og kilden til Selvignoranse. Det er årsak til det Subtile Legemet og det Grove Legemet. Det er kalt karana sariram. Erfaring av Lykksalighet Hva er de Fem Slirene? (pancha koshas) Den første sliren eller dekselet til Selvet er kroppen. Den består av næring og er kalt næringssliren (annamaya kosha) Den andre sliren består av kroppens fysiologiske funksjoner: fordøyelse, respirasjon, absorpsjon, sirkulasjon og utskillelse. Den er kalt energisliren (pranamaya kosha). Den tredje sliren er laget av emosjonelle projeksjoner, stemninger og følelser. Den er kalt sinnsliren (manomaya kosha). Intellekt, faktultet ved hvilket en er bevisst ens kunnskap og oppnåelser er den fjerde sliren og er kjent som vijnanamaya kosha. I våken tilstand vet et individ visse ting og er ignorant om andre. I den dype søvntilstanden erfarer hvert individ lykksalighetstilstanden. Siden sinnet og intellektet ikke fungerer i dyp søvn, finnes det ingen problemer. Den dype søvntilstanden heter ananadamaya kosha. Faktum at «jeget» er oppmerksom på de fem slirene betyr at det ikke kan være noen av dem.

DE TRE EKSISTENSTILSTANDER (avasthatrayam) Hva er Våkentilstanden? (jagradavastha) Opplevelsestilstand hvor sanseobjekter er oppfattet gjennom sanseorganene,er den våkne tilstand. Når Selvet identifiserer med det grove legemet er det kalt vishwa, den våkne. Det subtile legemet og årsakslegemet fungerer også i våken tilstand. Hva er Drømmetilstanden? (svapnavastha) Drømmetilstanden er verden projisert av det Subtile Legemet i søvntilstand fra inntrykk (vasanas) høstet i våken tilstand. Når Selvet identifiserer med det Subtile Legemet er det kalt taijasa, den ene skinnende. Det er en lysende tilstand med tanke og følelse, men det har ingen objektiv virkelighet. Hva er Dyp Søvntilstanden? (susuptyavastha) Denne tilstanden om hvilken en sier senere «Jeg visste ingenting, jeg nøt grenseløshet» er dyp søvntilstanden. Selvet identifisert med årsakslegemet er kalt prajna. Selvet (Atma) De tre bevissthetstilstander tilhørende individet er beskrevet. Utifra beskrivelsen er det klart at Selvet er gitt et annet navn for hver tilstand, fordi det er identifisert med et annet «legeme». Imidlertid er Selvet alltid det samme og allerede tilstede i hver tilstand. Det er kjenneren av tilstandene, og er derfor kalt sakshi, det ikke-erfarende vitnet. Selvets Natur (satchitananda swarupa) Hvis Selvet hverken er de fem slirene eller de tre legemer, hva er det da? Det er oppmerksomhet av dem. Den oppmerksomheten er chit. Grunnet være chit er tingene kjent. Derfor er den kalt kjenneren. Selvet endrer ikke når de tre legemer og deres respektive tilstander endrer. Det er utenfor tiden og er derfor kalt «det som alltid eksistererer» (sat). Begrensningene,som legemene har lidd av påvirker ikke Selvet. Det er grenseløst. Det er selv-skinnende, ser rommet som et objekt inn i det, og trenger gjennom hvert atom i universet. Det er grenseløst og fullstendig (purna). Det er en delløs helhet. Universet (jagat) Hva er Universet og hvordan utvikler det seg? Vi skal nå forklare universet og utviklingen av de universelle prinsippene. Universet som er født av Maya avhenger av Selvet, oppmerksomheten, for dets eksistens. Den oppmerksomheten er kalt Brahman, og er identisk med Atman, Selvet. Ordet Brahman betyr uendelig eller grenseløs. MAYA Et skapt objekt kan enten bli til, som en endring eller en modifisering av substansen fra hvilken det er laget av eller ved en feil, som mister den virkelige subtansen for noe annet. Hvem eller Hva er Gud? Skapelsen Elementene Hva er Gud?(Det Totale Sinnet) I Vedanta er ordet skaperen en billedlig, ikke en bokstavelig beskrivelse, fordi hele skapelsen er ren eksistens/ bevissthet som er evig og uskapt. Både livløs materie og de levende vesenene i skapelsen er evig. En undervisning som er støttet opp under konserveringsloven av energi, som sier at materie ikke kan bli skapt eller ødelagt. Bhagavad Gita sier at universet har ingen begynnelse, midten eller slutt. På grunn av fakta om at skapelse er tilsynelatende virkelig, er det ikke noe poeng i å spørre om Gud skapte universet. Vi kaller derimot Gud en skaper, fordi universet,som ikke er separat fra Gud, for bestandig går gjennom passive og aktive faser på samme måten vi viser oss når vi er våkne og forsvinner når vi sover. Gud trenger ikke å skape materie og levende vesener, fordi de eksisterer evig. Vedanta presenterer generelt sett skapelsen av universet som en virkning av en tidligere årsak, som er passende for nye granskere. Gaudapada, en av de store lyskildene i undervisnings-tradisjonen presenterer en veldig vanskelig ide: universet var aldri skapt! (ajativada). Som sådan er det generelt undervist til avanserte granskere. Den er ofte betraktet som den siste undervisningen, fordi kausalitetsideen har en tendens til å formørke faktumet at vår lidelse skyldes ignoranse, og ikke resultatene av ukontrollbare krefter: omstendighetene av ens fødsel, med andre ord karmaloven. Ens skjebne er vanskelig å endre, men ignoranse er relativt mindre vanskelig å fjerne, med en gang du vet hva det er. Det Totale Sinnets orden og manifestasjon Vi ser en orden i denne manifestasjonen og vi finner vi ut at det er en orden, både på makrokosmisk nivå og mikrokosmisk nivå. Hvis en blomst er definert som en blomst finnes det en orden. Det er derfor hvorfor kunnskap er mulig. Vi kan se på hele manifestasjonen i formen av forskjellige ordener. Når du studerer fysikk, er det i kontakt med Det Totale Sinnet (Gud), som er manifestert i formen av en fysisk orden. Det fysiske universet som inkluderer alle krefter, geologi, termodynamikk, din fysiske kropp og dens atferd og så videre. Ved siden av livløse objekter, er det livsformer som antyder spesifikke muligheter. De former den biologiske ordenen: tre og planter kommer under denne ordenen. Når du studerer biologi studerer du Det Totale Sinnet. Livskraften (prana) i hver levende organisme. Funksjonene av denne livskraften som styrer helse eller sykdommer kommer under den fysiologiske ordenen, som er en annen manifestasjon av Det Totale Sinnet. En studie av fysiologi vil være å studere Det Totale Sinnet. Den psykologiske ordenen inkluderer minnet, som er også en annen manifestasjon av Det Totale Sinnet. Menneskets atferd er inni ordenen, siden alle våre reaksjoner er minnebasert. Det finnes en kognitiv orden hvor du forstår alle disse ordenene. Det er på grunn av den kognitive ordenen at du kan skille kunnskap, feil, riktige konklusjoner og så videre. Vitenskapsteori er basert på denne ordenen. Den kognitive ordenen inkluderer også et aspekt av minne. Det er derfor du er i stand til å gjenkjenne personen du har møtt tidligere. Det er ingen avstand mellom en orden og en annen. Der det er fysisk orden er det også en biologisk orden. Det er ingen romlig avstand mellom fysiologi, biologi eller psykologi. På denne måten er Det Totale Sinnet, som er all-kunnskap, i formen av en total orden. I denne orden, er jeg gitt fri vilje til å ønske, velge og handle. Resultatene blir tatt vare på av lovene, som er Det Totale Sinnet. Det er derfor du ikke kan klandre ordenen (lovene). Hvis du putter fingeren din i ild vil det brenne. Lovene produserer handlingens resultater og Det Totale Sinnet(Isvara) er i formen av lovene. Lovene inkluderer dharmalovene og adharma. Hva du ønsker at andre skal gjøre mot deg er dharma og ikke ønsker at de skal gjøre mot deg er adharma. Menneskene har ikke skapt denne ordenen, men vi føler den og det er hvorfor den er universell. Du ser ikke gravitasjon, men du føler den og sånn gjør også dyrene det. Uten kunnskapen av gravitasjon, kan ikke aper hoppe fra tre til tre. Du føler gravitasjon fordi det eksisterer. Det eksisterer i sinnet ditt. Dharma ligger heller ikke utenfor. Den er i ditt sinn, manifestert i livet ditt. Dharma er manifestert i dine ønsker og handlinger. Faktumet er at du har ønsker og ønsker å fullføre dem slik at du kan planlegge og utføre en handling. Disse er alle et privilegium. Alle resultater er gaver – både positive og negative. De kommer fra Det Totale Sinnet og vi får det vi trenger å lære til alle tider i livene våres. Prakriti – Den Subtile Årsaken av Materie og Energi Materie har tre sider- sattva, rajas og tamas. Fordi de er bygget inni Prakriti. Potensialet til alle former, alle tanker, vasanaer og så videre holdes i frøtilstand i den makrokosmiske kausalkroppen. Prakriti er også den subtile årsaken av materie og energi. Derfor er prakriti materie i form av frø. Den ser bevisst ut fordi den låner sitt lys fra bevissthet. Verden og alle utvendige objekter, enten grovmaterie eller subtil materie, er komprimert av prakriti. Prakriti har tre kvaliteter. De tre gunaene som reflekterer selv og ser ut til å skjule det, men skjuler det egentlig ikke fordi ingenting kan skjule det. Ren makrokosmisk sattvisk prakriti er som et lyst og klart vindu kapabel til å reflektere bevissthet (pratibimba chaitanya). Makrokosmisk sattva er blåkopien (planen) til alle former, hele skapelsen , evige sannheter, krefter, lover, jivaer, karma, tre gunaer og 5 elementer(rom,jord,luft,vann,ild). Den vet alt. Den er ikke blandet med rajas og tamas, det er ren kunnskap. Det er bevissthet som viser seg som den som har kjennskap. Det er et objekt kjent av bevissthet og inneholder alle objekter, inkludert energi og rom. Når rajas og tamas oppstår og ren sattva er forurenset, så blir vinduet smadret til utallige småbiter. Maya blir avidya (ignoranse), mange sider, mangfoldig, skaper alle objekter til levende og livløse, inneholder essensen av bevissthet, bevissthet preget av rajas og tamas. Maya produserer alle substanser ut av tamas , eksistenssiden av bevissthet. Hvis Maya skapte alle substanser ut av sattva så ville alle steiner tenke og snakke. Rajas handler på objektene ifølge deres blåkopi, skaper tilsynelatende bevegelse og endring, individualitet og separasjon. De 5 elementene er sett på som livløs. Men vi ser at de er i konstant endring, som beviser at de ikke egentlig er virkelig, men viser seg tilsynelatende som. Vedanta lærer om verden at alle deres objekter inkludert jivaer kan bli endret på. Men selvet alene er virkelig fordi selvet er uforanderlig. Nøkkelen her er at prakriti, iforhold til Maya-drømmen, utvikler seg gradvis. Vedanta aksepterer midlertidig dette synet, men nekter også det når undervisningen utvikler seg. Maya er egentlig bevissthet, og den utvikler seg egentlig ikke, men det ser ut til at den gjør det. Hvis vi aksepterer det faktumet at materie ikke kan i seg selv endres, fordi den er livløs, og må derfor bli endret på, da blir spørsmålet hva endrer den? Det ser ut til å være bare to valg: selvet, som sitt lys reflekterer gjennom intellektet (buddhi) via tanker eller de tre gunaene. Gunaene er imidlertid et annet navn for Maya. Så den andre muligheten er at Isvara/ Skaper opererer gjennom Maya og bruker Maya`s projeksjonskraft (rajas) til å skape tilsynelatende bevegelse og endring på pratibasika satyam (jiva sristi, individets skapelse og tolkning av skapelse) nivå. All tilsynelatende materie kan bli endret enten eksternt eller internt på dette nivået. Verken Isvara eller Maya eksisterer på pratibasika satyam nivå av den absolutte virkeligheten. Derfor kan ikke selvet verken endres eller bli endret på. Den makrokosmiske kausalkroppen er et annet navn for Isvara, som nevnt eller Gud/ Universet/ Det Totale Sinnet. Den tekniske undervisningen på Isvara/ Prakriti/ Maya, eller kausalkroppen, er komplekst fordi alle terminologier er synonyme, men det er også subtile forskjeller mellom alle disse. Isvara er ren bevissthet, som håndterer Maya og er to ting: bevissthet og materie, prakriti. Derfor er Det Totale Sinnet bevisst og som standard får den til å se Maya (materie) ut til å være bevisst, noe den ikke er. Men når vi undersøker materie, finner vi ut at det er også bevissthet selv om bevissthet ikke er materie. Det Totale Sinnet i rollen som Skaperen, skaper, vedlikeholder og ødelegger alt. Derfor er dyp søvn synonymt med den kausale kroppen og med ren tamas: materie, eller ren ignoranse. Disse er subtile poeng, men viktige for å forstå forskjellen. To Skapelsesteorier Begge skapelsesteoriene er akseptert av Vedanta:

1) Evolusjon 2) Spontan eller umiddelbar skapelse. Hvordan du ser på dem avhenger av ditt perspektiv og selvkunnskap. Direkte eller indirekte kunnskap? Hvis du ser på Skapelsen, som selvet, er den spontan og umiddelbar, eller du kan si at det er ingen skapelse, bare deg (bevissthet/selv). Hvis du ser det som et individ, utvikler skapelsen seg (evolusjon). Selvet utvikler seg ikke, og det gjør heller ikke Det Totale Sinnet (Isvara/ Gud/ Universet). I Maya, den tilsynelatende virkeligheten, eller Skapelsen, er det to krefter: kunnskap og ignoranse. Ignoranse skaper deltakelse, hvor selvet tilsynelatende er identifisert med materie eller objekter, tilsynelatende fortryllet av ignoranse. Kunnskap skaper evolusjon, forsøket av bevissthet til å frigjøre seg fra materie (med andre ord identifiseringen med objekter eller ignoranse). Isvara, ren sattva opererende Maya, utvikler seg ikke og er ikke forurenset eller påvirket av rajas og tamas. Som ren sattva, er Isvara/ Det Totale Sinnet årsaken av Maya, og ikke dens virkninger. Dette er den forvirrende-delen, fordi Det Totale Sinnet viser seg også som et individ, eller subtil kropp, og på den måten er den også virkningen av Maya. Derfor utvikler og involverer det begge. Maya sine virkninger blir kalt for mithya, med andre ord det som gjør den tilsynelatende virkeligheten se ut til å være virkelig. Isvara/ Det Totale Sinnet er ikke virkningen av ignoranse: den bare viser seg som en tilsynelatende virkning i en forskjellig form. Prakriti har en tredobbel kraft: jnana-shakti, kraften til å vite, som inkluderer minne: icha-shakti, kraften til vilje, inkludert begjær/ ønske, tvil, følelser: og kriya-shakti, kraften til å handle, inkludert ferdigheter, kreativitet, kraft og så videre. Prakriti er grunnleggende maya/de tre gunaene. Det er materiespeil, som er bevissthet pluss materie. Prakriti utvikler seg, men bevissthet gjør ikke det. I dens originale tilstand er prakriti bare ren, reflekterende, lysende materie. Her er noen sitater og kommentarer om Isvara/ Skaper/ Skapelse i Vedanta teksten Panchadasi - Gransking i Eksistens: Før skapelse hviler prakriti (natur) i formen av tre tydelige og forskjellige energier (gunaer) som vil transformere inn i det subtile (ego, sinn og intellekt) og grove objekter, som utgjør skapelsen. Bevissthet i forbindelse med ren sattva(sumava) prinsippet som har kjennskap, som er ansvarlig for den intelligente designet av skapelsen blir kalt for Isvara, Skaperen eller Kausalkroppen. På dette stadiet har ikke rajas (aktivitet/handling) og tamas (ignoranse) manifestert seg. Når de er manifestert, viser Isvara/ Det Totale Sinnet seg som Subtil Kroppen. Bevissthet pluss Subtil Kroppen blir kalt for et individ (jiva) eller sjel. Som Det Totale Sinnet, bevissthet, som er uskapt, blir ansvarlig for alle objekter som viser seg i den. Objekter er erfaringsbaserte former som viser seg i bevissthet. Isvara/Det Totale Sinnet/Maya har kraften til å skjule (avarana) og projisere (vikshepa). Den projiserer de tre gunas og de fem elementene samtidig. Fra bevissthetens ståsted er det ingen skapelse. Fra Individets ståsted er Det Totale Sinnet Skaperen og den som regulerer skapelsen, med andre ord objektene viser seg i bevissthet. Maya refererer til Isvaras kraft for å villede alle individer, sansende vesener. Både Maya og avidya(ignoranse) har ingen begynnelse, men begge slutter. Ignoranse slutter aldri å komme tilbake når Individet oppnår selvkunnskap. Maya sover i bevissthet når skapelsen har kommet til veis ende og viser seg igjen etter milliarder av år. Den er evig. 31. Det er to typer objekter, materielle og mentale. Den materielle verden er skapt av Det Totale Sinnet, og den mentale verden er skapt av Individet, på grunn av dens skjulte ønske for nytelse.

Kommentar: Individet ønsker å nyte fordi den tror den er ufullstendig, på grunn av ignoransekraften. Den lever i sin egen innvendig væren. 32. Individets mentale skapelse forårsaker bindinger fordi når mentale objekter er tilstede, nytelse og smerte er tilstede, men når de ikke er tilstede så er verken nytelse og smerte der.

Kommentar: Ifølge ens programmeringer, projiserer en nytelse eller smerte på objekter. Erfaringen av alkohol forårsaker kvalme i en person og glede i en annen. Du kan lese mer om enheten mellom individet (mikrokosmos) og det totale (makrokosmos): 1. Del 10 i kapittel 3 - i boka Bevissthetsvitenskap - Skapelsen - enheten mellom individ og Det Totale Sinnet. 2. I bloggen Bhagavad Gitas Visjon og Universets Årsak.

Hva er en Selvrealisert person? (jivanmukta) Noen som har (1) realisert at Selvet er grenseløst, (2) at Selvet og verden ikke er annerledes, og (3) at den ene som har Selvets visjon, er ikke et atskilt individ. Hva slags kunnskap er Selvkunnskap Kunnskap om Selvet er umiddelbar kunnskap (aparoksha jnana). Hva er Karma? Karma betyr handling, ikke bare fysisk handling, men også tale og tanker. Karma kan også bety handlingens frukter (resultater). Alle handlinger produserer både synlige og usynlige resultater. De usynlige resultatene er også karma. Mine usynlige tanker og motiver produserer usynlige resultater. Denne karma er lagret isubtil kroppen, på samme måte som finansielle transaksjoner i bankregisteret. Mine motiver eller handlinger er årsaken av den usynlige karmaen. Å skade noen skaper dårlig karma. Samme handling med forskjellige motiver vil produsere forskjellig karma: En kriminell som dreper noen oppnår dårlig karma. En bøddel, som gjør hans oppgaver i å drepe noen vil ikke oppnå dårlig karma. Døden er en separasjon av subtilkroppen fra den grove kroppen. Et typisk menneskeliv er på ca 100 år eller mindre. Subtilkroppen (sjel – inkluderer ego, sinn (følelser) og intellekt) fortsetter helt til universets oppløsning (når den går inn i en umanifestert tilstand etter flere milliarder år). 1) Total karma som jeg oppnår fra fødsel til døden blir kalt for Agami karma. 2) Når jeg dør blir denne karmaen lagt til alle mine karma (tidligere liv), som blir kalt for Sanchita karma. 3) En del av den totale karma (Sanchita) bærer frukter og avgjør neste fødsel. Denne delen blir kalt for Prarabdha karma. Karmaloven er en naturlov, som med gravitasjonsloven. Alt er en syklus. Den er begynnelsesløs. Når en oppnår selvkunnskap og realiserer at ens essens og natur er bevissthet/ selv er det bare prarabdha karma igjen helt til den utgår. Da blir subtilkroppen løsrevet fra reinkarnasjonssyklusen. Utdrag fra boka Value of values (Verdi av verdiene) på side 148 – Swami Dayananda «Selv om verdikunnskapens hovedmål, som fortalt av Lord Krishna til Arjuna i Bhagavad Gita, er for å forberede sinnet til selvkunnskap, når de totale verdiene av disse verdiene er forstått, ser en disse holdningene ha den høyeste personlige verdien for alle. Verdikunnskapen velsigner og gjør både sinnet til de daglige problemene og den oppriktige søkeren mer effektiv. Hverdagssinnet med sine problemer søker fullstendighet i søken av sikkerhet og nytelse, mens derimot kunnskapssøkerens (mumuksu-jinasu) søker for frigjøringens skyld, som har skjelnet håpløshetens av begrensete mål og midler, søker han/hun fullstendighet gjennom å oppnå selvkunnskap, gjennom vedantaundervisningen.« En kan lese mer om verdier i bloggen om Universelle verdier og Dharma. Hva betyr Akandakara vritti Akandakara vritti betyr ubrutt eller evig selvkunnskap som din sanne identitet, og ikke en toppopplevelse. Derfor oppstår det ikke fra et sted, fordi det er ingen steder Selvet ikke er. Det er kunnskapen som viser seg i sinnet, når ignoranse av din sanne natur er fjernet av vedaskriftene, lar bare Selvet være igjen, som alltid har vært her. Selv om akandakara vrittierfaringen kommer fra selvkunnskap, hvis den fulle assimileringen av selvkunnskap ikke er stødig, slutter erfaringen og kunnskapen er borte. Men hvis det er resultatet av varig Selvkunnskap, som er frigjøring (moksa), som ikke er en hendelse eller noe du kan oppnå. Selvet er ikke et objekt av persepsjon/erfaring og føler ikke som noe spesielt. Det er mer mer subtilt enn den som erfarer. Vedantaundervisningene er begrepsmessig, fordi undervisningene er mithya. Men hva de avslører, er at du er Selvet, er ikke en begrepsmessig kunnskap, det er sannheten om deg. Selvkunnskap oppløser kraften bak den begrepsmessige definisjonen av deg selv, den objektive kunnskapen om deg selv og setter deg fri. Frigjøringen Vedanta snakker om er frigjøringen fra fengselsmurene av bindinger til begrepene om deg selv som den begrensete egoentiteten. Fengselsmurene er laget av ingenting mer betydelige enn begrensete konsepter, tanker om hvem du er. Hvis Selvkunnskap gjenstår som et konsept for deg, har ikke assimileringen skjedd.

Siden noen konsepter av hvem du er som et individ kan fortsetter etter frigjøring, er ingen av dem bindende. De er som en ikke-bindende kontrakt som eksisterer bare for kortvarig bekvemmelighet og for at det skal være enkelt å leve i verdenen, men den begrenser ikke eller til og med definerer dine handlinger i tanke, ord eller dyd, fordi du vet at verdenen ikke er virkelig. Hvem er det som ser? Å se fra bevissthetens ståsted som bevissthet viser seg i være noen ganger å være mer enn bare litt vanskelig, fordi det er så subtilt. Splittelsen sinnet ser seg selv har en tendens til å hevde å være bevissthet. Men er det ufiltrert bevissthet eller er det en vrangforestilling? Hvordan kan en vite, og hvordan kan en takle det? Å ta ståsted er gjort med sinnet og kan lede til en slags selvhypnose som får individet til å tro at det er Selvet uten den fulle forståelsen av hva det betyr å være Selvet. Selvfølgelig, basert på logikk alene (er det en essensiell forskjell mellom en solstråle eller solen i seg selv?), individet kan hevde dets identitet som Selvet, men bare når kunnskapen av satya og mithya er stødig.

Praksisen «Jeg er bevissthet» gir deg ikke erfaringen av bevissthet ei heller gjør deg til bevissthet. Den fjerner ideen «Jeg er individet». Når individ-identiteten er fjernet, burde granskeren være oppmerksom av bevisstheten som gjenstår fordi å negere individet bare produserer et tomrom. Naturen avskyr et tomrom. Mange granskere sitter fast her, og depresjon kan komme hvis de ikke kan ta det neste steget, som er forståelsen av at tomheten av tomrommet er et objekt kjent av Selvets fullstendighet, det alltidtilstedeværende vitne. Eller til tider, starter mange granskere å erfare som bevissthet og gjør et stort nummer av det selv om du alltid har bare erfart som bevissthet hele tiden. Diskriminasjonen mellom individets erfaring av bevissthet og Selvets erfaring av bevissthet er essensielt.

Selvets erfaring av seg selv er kvalitativt forskjellig fra individets erfaring av Selvet som et objekt eller som objekter. Det er en ting å si at «Jeg er Selvet» som Selvet, og noe annet å si det er individet. Denne realiseringen kan godt være et smertefullt øyeblikk for granskere som er veldig overbevist om at de er opplyste uten å vite at de er bare opplyste som et individ, og ikke som Selvet.

Sankalpa samadhi eller akandakara vritti ser på alt som Selvet, som ikke-dualistisk. Akandakara vrittierfaringen kommer ut av Selvkunnskapen, og hvis kunnskapen ikke er stødig, vil den slutte, som med alle erfaringer. Full assimilering av akandakara vritti, som betyr ubrutt eller evig, er frigjøring. Du kan lese mer om Akandakara Vritti og Frigjøring i denne bloggen. Sluttkommentarer: Som et symbol for selvet, betyr Hjerte essens, fordi Selvet er essensen av alt "Kjærlighet er ikke en følelse, det er selve eksistensen" - Rumi Bhakti Yoga og Kjærlighetens natur Bhakti Yoga er Karma yoga. En holdning av ren takknemlighet til alt som skjer i livet vårt. Kjærlighet er ikke en følelse eller tanke. Tanker/ følelser er bare refleksjonen av kjærlighet, og de er egentlig ikke kjærlighet, slik som din refleksjon i speilet er deg, men ikke deg. Kjærlighet som din natur betyr at du er hel og fullstendig. Det involverer ikke en annen, siden alle andre er på samme måte sett på som kjærlighet, selv om det ikke er uttrykt som en følelse til andre. Objektet er elsket for ens egen skyld, og ikke for hvordan objektet får subjektet til å føle. Ekte kjærlighet ønsker ingenting og frykter ingenting. Det er selvtilfredsstillende. Begjær føles som kjærlighet, fordi når dens behov og betingelser er møtt, er sinnet beroliget og lykksalig. Når dens behov og begjær ikke er møtt, er det virkelig stormfull. Verdslig kjærlighet blir kalt for kama og dens natur er begjær. En verdslig elsker (kami) elsker et objekt med begjær og tilber ikke objektet. Han eller hun ønsker noe fra objektet, som produserer begrensete følelser forårsaket av atferden av kjærlighetsobjektet. Kama er et høyt vedlikeholdt av kjærlighet og tilsvarer en sans av eierskap. Å eie et objekt gjør at elskeren føler seg trygg. Karma blir kalt for kjærlighet, men det er egentlig dens motsetning av kjærlighet, fordi ekte kjærlighet er fri og subjekt-avhengig. Kama, begjær, er gjeldende av samsara. I diskusjonen om kjærlighet er det alltid vanskelig å forstå likningen mellom bevissthet og kjærlighet. Dette er fordi bevissthet er fri for følelser, mens derimot kjærlighet ser ut til å være en følelse ganske separat fra bevissthet. Men det er egentlig ingen forskjell, fordi virkelighet er ikke-dualistisk, og følelser er aldri atskilt fra bevissthet: de dukker opp ut av bevissthet og er laget av bevissthet, slik som edderkoppens vev er laget av edderkoppen. Ikke-dualistisk kjærlighet, parabhakti, er kjent til å være deg, din sanne natur, som betyr bevissthet. Det er å ha alt du kunne ønske deg og vite at det vil aldri forlate deg. Det er kjærlighet som elsker seg selv. Det er grenseløs tilfredsstillelse. Parama sukka er ordet brukt i vedatekstene. Selvets natur er parama prema svarupa. Parama betyr grenseløs; svarupa betyr natur; og prema er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig. I dens tilstedeværende blir selv spirituell kjærlighet levende. Spirituell kjærlighet, uansett hvor ren, er dualistisk, en transaksjon mellom et subjekt og et objekt, en kjærlighetsfølelse, for eksempel. Når jeg vet at jeg er bevissthet, Jeg er prema, grenseløs kjærlighet. Denne kjærlighet er kunnskap, fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når handleren har blitt fullstendig fjernet av Selvkunnskap. Når man undersøker og gransker nøye nok etter så ser man at det er jo oss selv vi søker etter: Varig, permanent lykke, glede og tilfredshet. Fullstendig/ perfekt tilfredsstillelse vil si at jeg er tilfreds med meg selv som selvet og jeg er tilfreds med mitt individ (jiva) som det er i verden. Jeg har ikke behov for å endre på noe. Dette kalles for frigjøring (moksa på sanskrit). I Bhagavad Gita står det at en er virkelig vis om man ser ikke-handling i handling og handling i ikke-handling.

For å få mer utdypende introduksjon i Tradisjonell Advaita Vedanta kan du kjøpe boka Bevissthetsvitenskap – Selvgransking av Virkelighetens natur i vanlig papirformat.

Hjemmeside: www.bevissthetsvitenskap.com Kr 300,- for papirformat om du henter den personlig i Bergen eller kjøper den på kommende messer. Kr 400,- for papirformat om det skal sendes via posten. (300,- + frakt 100,- bok veier 1 kg) Kr 470,- for papirformat om det skal sendes til Sverige, Danmark og andre steder i Europa (300,- + frakt 170,-) Kr 100,- for ebokformat. Du kan betale via VIPPS, Paypal eller vanlig visakort. Boka er på 526 sider: Innholdsregister (side 6-19) https://f93f736c-ec30-48fc-9f11-0dd8269828e7.filesusr.com/… 1. Introduksjon (side 20-23) 2. Vedantas historie (side 24-53) 3. Vedanta undervisning og metodikk (side 54-327) 4. Manifestasjon - Upersonlig skaper - Makrokosmisk kausalkropp - Det Totale Sinn (side 328-379) 5. Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap (side 380-423) 6. Min individuelle reise (side 424-437) 7. Etterord (side 438-520) 8. Kilder og Sanskrit ordliste. (side 521-526)