• David Storoy

Eierskap, Raushet og Takknemlighet i lys av strøm- og energikrise i Europa

Oppdatert: 4. sep.


Pdf-format av bloggen på 31 sider kan du lese mer her. Du kan lese en kortversjon av denne bloggen i helse- og livsstilsmagasinet Medium - Eierskap, raushet og takknemlighet i lys av energikrisen | Medium INNLEDNING lydfil - Buzzsprout Vi er alle født litt narsissistiske og det er helt greit. Jeg ønsker å belyse holdningen om å bidra enn å ta fra verden. Det er en holdning, som hjelper oss i møte med ens utfordringer og alt vi erfarer er en gave uansett behagelige eller ubehagelige situasjoner. Å se på løsninger til utfordringer vi møter i livet. Pandemi og energikrise gir oss nye måter å se ting på og endre der vi kan i forbindelse med prioritering blant annet og hva vi skal gi energi til. Politikere har lite kontroll og mye mindre kontroll over hva som skjer enn vi tror. Vi tenker ikke over det og går som regel i feller av overdreven mistenksomhet, som igjen handler om misnøye med mye som skjer i samfunnet. Det handler også om manglende tillit til universet og det totale. Vi lever i et velgjørende univers, som vil støtte oss på veien der vi er og hjelper oss å ikke være så mistenksom over det som skjer i samfunnet og i livet ellers. Hva kreves for å ha den type holdning? Jeg har mye å være takknemlig og det skyldes en holdning av raushet, generøsitet og takknemlighet. Vi er privilegert over å bo i Norge med sin rikdom og raushet til internasjonalt og globalt samarbeid på mange områder. Norge er et av de beste landene å bo i og har også noe av de beste demokratiske prosesser i verdenen. Jeg mener at det beror på flere faktorer og det er også fordi vi i Norge generelt sett er et gavmildt og raust folkeslag. Vi bryr oss om hva som skjer andre steder i verdenen og engasjerer oss i ønske om å støtte og hjelpe andre på ulike måter. Det er usynlige kollektive karmiske lover i bildet for Norge om den gavmildheten og rausheten vi viser generelt sett i europeisk sammenheng. Det gir oss en del rikdom på naturressurser og vi skal ikke berike oss selv på dette. Men dele i et europeisk fellesskap, som også innebærer strøm- og andre energikilder. Det er viktig å tenke over når vi klager over høye strømpriser her i landet. Å ha sterke meninger om strømpriser er jo helt greit, men vi bør se ting mer i perspektiv og om man liker det eller ikke – det grønne skiftet blir en veldig tøff prosess når vi går mer og mer over til andre energikilder enn olje- og gass etter hvert. Hvordan skal vi forholde oss til dette? Vi kan alle gjøre noe inkludert holdning, verdier og ved endringer i livsstil med tanke på energiforbruk. Hva er vår holdning til penger? Bill Gates filantropi og bidra med mye penger i forskning ifm vaksine, sanitære ting i u-land osv høres jo bra ut om du ikke har en overdreven mistenksomhet til hans aktiviteter. Hva ville du brukt mange millioner på? Berike deg selv eller investere i ren raushet og takknemlighet tilbake i samfunnet og andre mennesker? Vedanta-investeringer er naturlig for meg og venner jeg omgås med. Sånn er min natur og det vil alltid være slik. Det gjennomsyrer også mine holdninger og verdier i denne bloggen. I boka Bhagavad Gitas Visjon – kapittel 6 under emnet Kvalifikasjoner nevner jeg emnet som har med eierskap å gjøre. Hva er det vi mennesker egentlig eier? Eier vi noe dypest sett? «c) Evnen til å trekke seg vekk fra sanseobjekter – Uparama Frihet fra opplevelsen av eierskap – Uparati I Vivekacudamani nevnes også ordet Uparati på lik linje som Uparama. Uparati betyr frihet fra opplevelsen av eierskap. Uparati er aham vrtteh, bahya-visaya-analambanam, som betyr å ikke basere som opplevelse av identitet på ytre objekter. Alambana er å lene seg på noe, slik at analambana er å ikke lene seg på noe. For aham-vrtti-ego, betyr uparati å ikke å lene seg på ytre objekter. Men uparati betyr ikke å unngå verden. Når dine sanseorganer er åpne har du vrttis, tankeformer, med referanse til din persepsjon. Når du åpner dine øyne ser du fjell, elver, mennesker og situasjoner. Du kommer ikke til å unngå dem. Selv om du er i en hule, vil du se hulen, flaggermusene og så videre, og når du kommer ut av hulen, vil verden vente på deg. Selv om du lukker igjen øynene og dekker ørene, vil du ikke kunne unngå den ytre verden. Dine minner vil sette opp en ytre verden på innsiden av deg. Altså kan ingen unngå den ytre verden. Verden presenterer seg selv til deg i formen av mentale modifikasjoner enten ut av minne eller ut av persepsjon. Slik at verden kommer uansett inn i ditt sinn. Å ikke identifisere deg med tankene er det som blir kalt for uparati. Uparati i underforstått betydning betyr fravær av oppfatningen «dette er mitt». Det betyr at det er ingen vrtti slik som at dette er mitt hus, dette er min bil, dette er mitt – uansett hva det måtte være. Denne bindingen til noe skaper alle problemene. Ordet mama stammer fra aham-formen. Det er en tilbakegang på delen av ahankara når du erklærer noe som er ditt; eierskap gjør deg liten. Og opplevelsen av eierskap er rent uvirkelig. Dette uvirkelige eierskapet begrenser deg virkelig til å være en liten person. Fordi det du eier er veldig lite og det du ikke eier er grenseløst. Selv om du eier hele jorden, eier du bare en liten flekk av det enorme universet. Slik at ved opplevelsen av eierskap gjør du deg selv til en ubetydelig person, fordi på den ene siden av mynten er det eierskap og på den andre siden er det begrensning. Opplevelsen av eierskap er en begrenset faktor. Jeg ønsker å forstå at Jeg er det hele. Hvis mamatva, mitt-oppfatning er der, kan du ikke si at jeg er hel, fordi den begrenser deg til å bli liten. Mamatva styrker personligheten. Enhver styrke man gir til personligheten er ikke for ens eget beste. Å ikke lene seg på ytre objekter er mamatva-rahitya, mangel på «mitt»-oppfatning. Og det blir kalt for uparati. Kommentarer: Vi er det hele betyr at vi egentlig ikke eier noe som mennesker. Dypest sett er vi ment å dele alt med alle og vise medfølelse og omsorg. Alt er gitt til oss som gaver. Det innebærer penger og ressurser som energi og kunnskap. Med andre ord betyr det også at vi er opptatt av det beste med tanke på globalt europeisk fellesskap også. Det gjenspeiler også kunnskapen, holdning og verdier i dette sitatet fra bloggen Den tidløse visdomstradisjonens holdning til naturen, klima og miljøet - Den tidløse visdomstradisjonens holdning til naturen, klima og miljøet (bevissthetsvitenskap.com) Vedantalærer Swami Dayananda brukte å si: » Forstå at du er en gjest i Universet. Vi lever alle i et stjernevertshus eller hotell». Når vi drar til et femstjerners hotell, må vi oppføre oss og følge prosedyre. Kan vi alle være gavmilde i dette hotellet og motta alle gavene, som velsignelser i Universet? Kan vi be om tillatelse når vi bruker noen ressurser? Vi trenger ikke å undertrykke, ødelegge osv. Vi blir søkere av de som ønsker å tillate seg. Holdningen Vedaene snakker om er takknemlighet. Når jeg kan kultivere holdningen av takknemlighet, vil holdning av grådighet forsvinne. Å lære å kjempe og prøve å endre feil og lære å snakke med naturen. Vi har glemt hvordan vi kommuniserer med naturen. Når vi forventer miljøet snakker til oss, responderer til oss når naturen gjør så mye for oss. Naturen har åpnet armene til oss. Å tenke på naturen har blitt vanskelig og vi trenger å styrke vår tenkning. Å endre vår tenkning og holdning til verdenen. Intensjonskraften og ønsker vil dukke opp gjennom bønner, spirituell øvelse og meditasjoner. Å gi kraft til din intensjon vil bringe med seg aktiviteter. Å velge mer intelligent hva som vil gi næring til dette tankesystemet og ideologien. På denne måten kan vi undervise oss selv og lære. Å lære å kommunisere med planter, trær, fugler og se på hvorvidt de responderer eller ikke. Naturen er her for å ta vare på oss og de lytter til våre bønner. Det er bare at vi ikke ser det. Mine bønner til den intelligente ordenen (Natur, Det Totale Sinnet eller Gud/Gudinne) er å åpne opp øynene av menneskeheten til å se det hellige i guddommelighet og det intelligente og hellige vesenet kalt for Universet. Hvis kroppen er der, så er finger, lemmer bare en del av dette levende og intelligente universelle vesenet. (All-kraft, intelligens og kunnskap i form av ordenen). Lemmene er forbundet til de fem elementene. Hvert element trenger å bli hedret. Og holdningen trengs å bli endret til takknemlighet. Ærbødighet og takknemlighet er beskjeden som Vedaene bringer med seg fra det som blir undervist i våre øvelser. Vi trenger ikke å krangle om dette, men heller overgi og hengi seg. En dypere verdsettelse av naturen trengs. Vi trenger å forlate dette «hotellet» i god stand. Det er viktig å påminne oss elv på helligheten i alt i hverdagen. Vi trenger å handle, men det trenger å komme fra en dyp kjærlighetsplass for Moder Jord eller kunnskapen som er i harmoni med naturen. Hver dag lærer vi livets leksjoner. Denne Covid-19 pandemien har vært en sterk beskjed for menneskeheten til å sette ned tempo. Og alle mennesker er påvirket. Det er ingen mennesker på planten som ikke er påvirket av denne Covid-19. Hvorvidt det er økonomisk, materielt og spirituelt. Hvorvidt du er en lærer, lege, student osv. Dette er en vekker fra naturen. En oppvåkning eller vekker. Hun forteller oss til å våkne opp som en menneskehet. Hvorfor løper vi så fort? Imens ødelegger vi alt og gjør alt sentrert på deg. Covid-19 har ført til at alt har stoppet opp og alle er tvunget til å stoppe opp: Se på våre familier, barn, ektefeller, besteforeldre osv kan ikke reise så mye som før. Dette har aldri skjedd før. Denne Covid-19 situasjonen når naturen våkner opp og løfter opp hennes hånd. Det er mor. Vi bør alle si knelende: «Jeg beklager, jeg burde være mer takknemlig for all kjærlighet og liv du gir. Vær så snill tilgi meg og vi bør komme oss videre. «. Vi trenger hennes samarbeid til å komme seg videre. Siden pandemien kom fra ingensteds og forhåpentligvis vil vi ha en holdning av takknemlighet av alt det som er tatt for gitt med naturen og i livet. Bevisstheten skifter i oss alle som menneskehet når slik krise skjer.»

Raushet lydfil - Buzzsprout Hva er raushet? - Kathrine Aspaas Hva er raushet?

Raushet er å unne andre suksess. Raushet er å våge åpenhet. Raushet er å lytte til andre. Raushet er å våge å feile. Raushet er å tillate andre å feile. Raushet er å hjelpe andre. Raushet er å ta et skritt tilbake før vi dømmer andre. Raushet er å tilgi oss selv – og andre. Raushet er å konfrontere med vennlighet. Raushet er å sette grenser med vennlighet. Raushet er å takke vennlig nei til det som ikke gir oss glede. RAUSHETENS TID Hva betyr det å være raus? (bypatrioten.com) «Hvordan kan du vise raushet ovenfor de rundt deg og hvordan være raus mot seg selv?

Raushet handler om å gi noe uten å forvente å få noe tilbake. Det trenger ikke være en gave. Det kan være å sende en melding til noen for å vise at du bryr deg.

Du kan ikke alltid forvente et svar. Uansett hva du gir uten å få noe tilbake er den personen som får takknemlig.

Raushet handler om å akseptere at vi er ulike, at vi ikke er perfekte, og gir rom for egne og andres ulikheter.

Raushet handler om å strekke ut en hånd og være der for andre.

Å være raus mot andre og mot seg selv er en god egenskap. Du får god psykisk helse av å være raus.

Det er viktig å si til deg selv at du er god nok som du er. Du skal ikke sammenligne deg med andre. Kanskje er det derfor ensomhet og utenforskap blir et stadig større problem?

Vær deg selv!

Vær raus mot deg selv!

Alle kan være rause. På tunge dager er det kanskje vanskelig. Men glem aldri at du er verdifull og god nok.

Vær en venn. Det er å være raus. Her skal du ikke prestere. Bare være.

Sammen skal vi skape åpenhet rundt psykiske lidelser". -Appell i anledning Verdensdagen for psykisk helse Kommentar: Vi er alle så privilegerte i å bo i Norge med sin rikdom og raushet eller gavmildhet til internasjonal og globalt samarbeid på mange områder inkludert helse, energi og kraft, klima og miljø, sikkerhet m.m. Når vi har en holdning om at vi dypest sett ikke eier noe og har en slags følelse av fullstendighet eller tilfredshet følelsesmessig så vil man lettere ønske om å dele goder med andre. Vi viser naturlig en raus og generøs holdning til alt og alle. Alt er gitt til oss sier visdommen i vediske tekster og alt er gaver i form av behagelige og ubehagelige erfaringer i livet. Det gir oss muligheter til personlig vekst og følelsesmessig transformasjon. Vi blir mer modne når vi våger å være oss selv og adresser frykt, lidelse, smerte og tristhet. Utdrag fra Bhagavad Gitas Visjon – kapittel 6 under emnet karma yoga og de 5 hellige handlinger – tjeneste og bidrag i hverdagen: Lydfil - Buzzsprout «4. Tjeneste til Menneskeheten Dette innebærer å respondere passende til det som skjer i hverdagen der det er naturlig å hjelpe. Det er basert på gjenkjennelse av den essensielle enheten av alt liv. Mennesker med denne innstillingen blir stort sett godt ivaretatt av det totale. Loka Sangraha er nevnt i de vediske skriftene, som at en endrer sin holdning fra meg og mitt til vårt. Det innebærer å sette pris på å være opptatt av det hele (helheten) og at en er tilknyttet alt og alle.» Kommentarer: Mennesker som i sinn grunnholdning og verdi er opptatt av helhetens beste og er rause og generøse av natur vil lettere takle kriser, som vi erfarer nå ifm. Pandemi og energi/kraft, som strøm og bensin. I slike kriser internasjonalt så er samarbeid viktig og ikke at vi blir for nasjonalistiske. Det er viktig med en balanse mellom selvråderett og dele med andre om man snakker om emnet strøm og kraft f.eks. Det vil jeg komme innpå senere i bloggen. Å ha en holdning om å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den forklarer jeg mer her i boka Bhagavad Gitas Visjon – kapittel 5: Lydfil - Buzzsprout «Å søke etter fullstendighet og fullkommenhet har alltid ligget i menneskets natur. Vedanta viser oss at vi er udelt hele og ikke så små som vi tror vi er. Det betyr med andre ord at vi ikke trenger å gjøre noe for å bli fullstendige siden vi allerede er det. Vi har søkt etter fullstendighet i hele livet og det er en stor lettelse å komme til Vedanta, som viser at vi allerede er det vi søker etter. Vi skal oppgi eller kvitte oss med feilaktige oppfatninger, som vi har med i vår bagasje i livet. Det skjer gjennom en sofistikert undervisningsmetodikk og kunnskapsmiddel, som Vedanta har. Vedanta vil lede oss til gjenoppdagelsen av at vi er fullstendige, hele, komplette og frie. Dette oppnås gjennom selvkunnskap eller bevissthetsvitenskap. Ikke gjennom mystiske erfaringer, men ved å undersøke, granske og analysere hva vi erfarer og møter i livet. For å realisere logikken som Vedanta presenterer om hvem vi er og virkeligheten, trenger vi å fjerne uvitenhet. Med andre ord fjerne feilaktige oppfatninger om hva vi tror vi er og bli mer objektive. Mange av våre subjektive oppfatninger går imot vår natur. Det gjelder å ha tiltro til de prosesser som skjer og logikken som utfoldes i Vedanta. Det er mange fordeler med å studere Vedanta, men først må du være klar for undervisningen. Det innebærer å ha et sinn som noenlunde mestrer de utfordringer livet har å by på inkludert det å takle overveldende følelser. Det innebærer et sinn som er rolig, klart, modent og intelligent. (å ha et sattvisk sinn, hovedsakelig). Også underveis i prosessen av å følge Vedantaundervisningen vil man føle seg lettere, klarere, mer moden, roligere og friere. Meditasjon, bønner og å se på ens indre liv er fine forberedelser på ulike måter. Tilsvarende er det verdifullt å ha en karma yoga-holdning der du er ydmyk for at du ikke har kontroll over resultatene, men har en vesentlig grad av fri vilje til å gjøre passende handlinger ut ifra det ståstedet du lever fra. Det er også viktig å følge ens egen livsvei på en naturlig måte. Ikke hva andre mener vi skal følge, men hva vi innerst inne ønsker å følge. I tillegg må vi se på verdier og følge et dharmisk liv hvor vi ikke ønsker å skade andre eller oss selv. Det kan inkludere å være miljøvennlig. Det inkluderer det indre livet, ikke bare det ytre liv. Med tanke på verden, andre mennesker og en selv. Hva er verden vi lever i? Er verden tilfeldig og urettferdig eller er det en intelligent verden? Denne holdningen vi har til verden vil påvirke alle våre livsområder. Det påvirker våre beslutninger, vårt følelsesliv, vår samhandling med andre mennesker og hvordan vi responderer på ulike situasjoner. Vedanta sier tydelig at vi ikke lever i en tilfeldig og urettferdig verden, men en intelligent verden. Det vil endre mitt forhold til verden. Istedenfor å klandre andre, seg selv og verden på ulike måter, som å være et offer eller å føle at verden ikke behandler en bra, vil det være naturlig å se at det er en orden her som en ønsker å være i harmoni med og jobbe mest mulig på lag med. Vedanta kaller dette for Det Totale Sinn, makrokosmisk orden eller sinn. For å jobbe i harmoni med verden trenger en å forstå hva ordenen er. Når du tilpasser deg denne orden, vil det gjøre livet ditt mye enklere. Hvilken orden snakker vi egentlig om her? Dharmalov. Alle vet hvordan de vil bli behandlet. Det er universelle verdier. Siden det er en intelligent orden her så er det en sammenkobling og sammenheng her. Du er forbundet med alt som er: Andre mennesker og universelle krefter. Da bør en tenke over hvilken rolle en har i denne verden og se på ens livsvei (svadharma). Hvordan bruker en egenskapene og ferdighetene en har til beste for verden (intelligent orden) der en er i livet her og nå? Det vil komme verden til gode når en bruker sine ferdigheter og egenskaper mer effektivt når en er bevisst på dette. Det skjer en tilbakemelding fra verden, fordi det er et intelligent system eller orden her. Denne holdningen i møte med verdenen som et intelligent system eller orden bærer med seg frukter som at en blir mer tilfreds med det som er og ikke minst er mer takknemlig over det en erfarer, uansett hva det er. Vi endrer fokuset fra å være en forbruker eller en som tar fra noe fra verden, til en som bidrar med noe.» Du kan også lytte mer om det samme emnet – Det er en harmonisk orden bak det tilsynelatende kaoset vi erfarer i verden og og i vårt sinn - Buzzsprout

I artikkelen – Energikrise i Europa – Norge får Europa til å skjelve står dette: Energikrise i Europa: - Norge får Europa til å skjelve (dagbladet.no) «Europa avhengige av Norge

Asgeir Tomasgard sier til Børsen at Norge vil være helt sentral med tanke på å forsyne Europa med gass når den russiske gassen forsvinner helt eller delvis fra markedet. Han er professor ved NTNU og direktør for forskningssenteret FME NTRANS.

- Allerede er Europa helt avhengige av å importere norsk gass. Det vil bli viktigere enn noen gang å gjøre harde prioriteringer knyttet til hvordan norsk gass brukes i Europa dersom tilgangen på russisk gass forsvinner helt. Det vil være opp til kjøperne av gassen, sier Tomasgard til Børsen.

Dersom Russland struper gassleveransene til Europa, vil Europa oppleve energiknapphet til vinteren, ifølge Tomasgard. « Fra kap 5 i boka Bhagavad Gitas Visjon: «Å la Det Totale Sinnet komme inn i livet ditt – medfølelse og hengivenhet lydfil - Buzzsprout Det å ha objektivitet er å være som luft, å besitte en holdning om å ikke være innblandet i noe. Luften beveger seg og velsigner alle levende vesener uten å bli fanget noe som helst sted. På samme måte er objektivitet det å ikke blande seg inn i noe i denne verden eller liv etter dette. Forpliktelsen er bare til det å søke kunnskap og derfor til læreren og vedaskriftene. Hvis man er en karma yogi, gjør en det som må bli gjort med en holdning som forvandler karma (handlinger) til yoga: Passende holdning til handlinger. Mennesker studerer Vedanta for å spre den, slik at de kan hjelpe andre mennesker. Men hjelper Vedanta slike mennesker? Det gjør den ikke. Å ville redde mennesker viser manglende skjelneevne og objektivitet. «Jeg er mer hellig enn deg-holdning» velsigner ingen. Hvis du er fri og forstår Vedanta, vil du bli en velsignelse for andre. Du deler Vedantakunnskapen uanstrengt, der det passer seg, men går ikke aktivt inn for å spre den til folk som ikke viser interesse. Følelser holder fast på deg og derfor kan du ikke fullstendig neglisjere dem. Og selvfølgelig skal du ikke heller til enhver tid hengi deg til følelsene. Det fungerer ikke. Du må forholde deg objektivt til følelser. De må bli uttrykt passende i henhold til situasjonen, f.eks. ved å skrive ned det du føler (som en selvterapeutisk handling), snakke med noen som kan lytte empatisk osv. Objektivitet eller tilbakeholdenhet betyr ikke at en skal flykte fra verden. Og du kan ikke flykte fra verden heller. Hvor enn du går, vil du se at verden er der. Mennesker ønsker å flykte fra verden slik at de kan være alene. Men faktumet er at når du oppnår en spesifikk grad av objektivitet, er du allerede alene uten å være involvert. Du trenger ikke å dra noe som helst sted. Å flykte fra verden for å være alene er en romantisk idé. Det foregår alltid en grad av romantisering når man søker det spirituelle. Du ønsker noe spesielt, noe annerledes. Denne romantiseringen har sin pris. Når du ser igjennom denne romantiseringen, er du objektiv. Tilbakeholdenhet betyr at du er objektiv, uberørt og ikke involvert. Dess mer du forstår dette, desto friere er du. Med mindre du ikke har en viss objektivitet, en viss fullstendighet, er det ingen virkelig tilbakeholdenhet. Objektivitet er et svært ladd og misforstått ord. Mange av oss tror at objektivitet er det samme som virkelighetsflukt – å lukke igjen øynene og avvise verden. De som gjør dette tror at ved å gjøre slik er alt oppnådd, og overlappingen (adhyasa) av verden er borte. Men det er det ikke. Det er når du aksepterer Det Totale Sinnets orden at du har en reell objektiv holdning. Ting utfolder seg slik de skal gjøre. Jeg gjør det jeg kan gjøre. Denne holdningen hjelper deg til å oppløse din motstand. Når du motsetter deg en situasjon, er det vanligvis fordi du ikke kan kontrollere den. Og du ønsker å kontrollere situasjonen på grunn av en medfødt frykt for å miste en opplevd trygghet. Det er alltid noe å være redd for – frykt for å bli avvist, frykt for å bli forlatt, frykt for å bli bortvist og frykt for å bli kalt for ubrukelig. Frykten kommer alltid fra følelsen av usikkerhet, og gjør at du motsetter deg og prøver å kontrollere situasjoner. Dess mer du aksepterer Det Totale Sinnet, jo mer aksepterer du deg selv. Dette er den beste holdningen. I verden er enhver avtale generelt sett basert på å gi og ta. Du gir noe, og du får noe tilbake. Du gir din tid, evne eller informasjon for penger, makt, anerkjennelse og berømmelse. Men ved å akseptere Det Totale Sinnet gir du deg selv. Det er den største gaven. Det er den største avtalen i verden. Avtalen er et tap, egentlig et tap av din nåværende identitet. Når du gir deg selv til Det Totale Sinnet, er det bare Det Totale Sinnets orden som forblir. Personlighetsstrukturen din blir da så informert, så opplyst, at den lar Det Totale Sinnets Orden jobbe. Dette er Isvara-Bhakti. Det Totale Sinnets hengivenhet. Hengivenhet (Bhakti) er å oppløse personligheten i Det Totale Sinnet. Du kan ikke hoppe over dette og gå til selvet (atma) umiddelbart. Siden du lever i verden, må du gjøre opp regnskapet med verden. Å gjøre opp regnskapet med verden betyr å gjøre opp mange regnskap: Forholdet til ens mor, far, søsken, naboer, arbeidskolleger og så videre. Og langt fra alle er tilgjengelige til å gjøre opp regnskap eller de er ikke klar for å gjøre det. Å gjøre opp regnskap med verden er umulig. Derfor putter du alle mennesker i én kurv og gjør opp regnskap med Det Totale Sinnet umiddelbart. Hvis du kan forstå at et menneskes dysfunksjonelle adferd har en smertefull bakgrunn, styrt av Det Totale Sinnets lover, blir du medfølende. Medfølelse i denne sammenheng er dypt knyttet til forståelse. Det innebærer å forstå at denne personen oppfører seg på denne måten på grunn av visse grunner. Grunnene er årsaken til en gitt atferd, som er virkningen. Og årsak-virkningsforhold er skapt av Det Totale Sinnet. Det Totale Sinnet er skaperen så vel som skapelsen: Det Totale Sinnet er ikke ganske enkelt en verdensskaper som sitter et eller annet sted. All orden som er her, er skaperverket og Det Totale Sinnets uttrykk. Slik at dess mer du forstår disse lovene, dess mer medfølende blir du, ikke bare mot andre, men til og med mot ditt eget sinn. Du blir medfølende mot deg selv. Dette er å gjøre opp regnskap med Det Totale Sinnet.

Å gjøre opp regnskapet med Det Totale Sinnet er å la Det Totale Sinnet komme til hjertet ditt. La Det Totale Sinnet komme inn i livet ditt. Det Totale Sinnet er allerede inni så vel som utenfor ditt hjerte. Du lar Det Totale Sinnet komme inn i livet ditt. Men hvordan lar du det skje? Det innebærer å åpne hjertet ditt til det og la det styre ditt liv. Det er veldig vakkert. Dess mer du er tilknyttet Det Totale Sinnet, jo mer forstår du at ting fungerer på den måten de gjør på grunn av bestemte lover. Du forstår at begjær er gitt meg og kapasiteten til å bringe med seg endringer er også gitt meg. Du gjør det du kan og lar Det Totale Sinnet virke på sin måte. Det er å la Det Totale Sinnet komme inn i livet ditt.» Fullstendighet Fra kapittel 4 i boka Bhagavad Gitas Visjon – Å løse likningen – Bevissthet – både det individuelle og Det Totale Sinnets natur: Analyser av noen vers i Isa Upanishad – Om Purnamadah – fullkommenhet eller fullstendighet: lydfil - Buzzsprout Om purnamadah purnamidam purnaat purnamaduchyate purnasya purnamadaya purnameva vashishyate Om shanti shanti shanti-hee Verset sier: Denne (skapelsen, maya) er fullkommen. Det (selvet) er fullkommenhet. Hvis du trekker fra skapelsen fra selvet, gjenstår fullkommenhet Hvis du tillegger skapelsen til selvet, gjenstår fullkommenhet Det er ingen forskjell mellom selvet og det manifesterte universet. Du vil naturlig nok inkludere deg selv i skapelsen, slik at i en ikke-dualistisk skapelse ville du være fullkommenhet. Det er ikke mulig å ha både utilstrekkelighet og fullkommenhet i virkeligheten. Hvis det virker som om du er ufullkommenhet, tar du feil og du kan gi slipp på det synet om deg selv. Et annet Upanishadvers relaterer til dette: «Det du tilber der (med andre ord selvet) er det du ser her (med andre ord deg selv og denne synlige verden).» Purna betyr fullkommenhet eller fullstendighet, som er Vedantas visjon. Verset snakker om bliss (lykksalighet), fordi ordet purna, som betyr hel, komplett, fullkommen er synonymt med bliss. Bliss er ingen erfaring og det er altså ikke et erfaringsbasert ord. Bliss er egentlig ingen lykksalig tilstand. Gleden som folk søker etter er resultatet av summen av gunstige subjektive og objektive faktorer. Bliss er forståelsen av at vi lever i en ikke-dualistisk virkelighet, og at ingenting mangler noen steder. Når du forstår dette faktum, overføres det til det emosjonelle, erfaringsbaserte trinnet av fred og tilfredsstillelse. Bliss er mer subtilt enn den gleden som kan forsvinne. Bliss er gjenkjennelse av at du er det totale og ingenting er annerledes fra deg eller adskilt fra deg. Bliss er ikke en følelse som står i motsetning til ubehagelige emosjoner. Derfor vil ikke lengsel etter bliss eller streben etter bliss bære med seg noen frukter. Bliss er noe som alltid er med deg, fordi det er deg. Du kan ikke få det du allerede har ved å gjøre noe, bare ved å erkjenne at du allerede har det. Hvis du erfarer en ubehagelig følelse, vil den beste måten være å se etter bliss, som er den bakenforliggende følelsen. Den er under følelsen, fordi bliss er selvet og selvet er alltid tilstedeværende. Et annet navn for bliss er sat. Sat betyr, «det som er». Det er ikke noe som er mer tilfredsstillende enn å vite at du er bliss. Dette er fordi bliss er evig. Når du vet at du er evig, er du fullstendig avslappet. Du er ikke bundet til det som skjer i verden, det kan ikke fundamentalt ryste deg. Du vet at du alltid vil være, slik at du gir slipp på alle engstelser som gjennomsyrer mennesker som opplever kroppen og sinnet sitt som virkelig i absolutt forstand. Du vet at dypet av deg er uforanderlig og udødelig.

Erfaring av enhet lydfil - Buzzsprout Jeg vil her motbevise at jeg må erfare enhet siden vi allerede er ett fra et ikke-dualitets eller selvets ståsted: Vi må se på lokalisering av objekter i undervisningen. Erfarer du dem der ute i verdenen eller erfarer du dem inne i sinnet? Jeg erfarer dem i mitt sinn. Hvor langt unna er objektet fra sinnet ditt? Flyter det på overflaten av sinnet? Nei, det gjør det ikke. Hvor er det da? Det har smeltet sammen i sinnet og sinnet har tatt form som et objekt. Sinnet er formløst, som vann og luft, og kan ta alle slags former, akkurat som gull kan bli til et spesifikt objekt, ring, armbånd eller halssmykke. Hvor langt unna er du fra sinnet ditt? Flyter sinnet ditt på overflaten av din bevissthet? Er det mellomrom mellom deg og ditt sinn? Trenger du en bro for å reise mellom? Jeg trenger ikke det. Hvorfor? Fordi mitt sinn er meg, bevissthet. Hvis dette er sant, så eksisterer ikke bare det du erfarer i bevissthet, men alt du erfarer er egentlig bevissthet. Objektene i bevissthet og subjektet (bevissthet), er ett. Hvis dette også stemmer, hvorfor trenger jeg erfaring av enhet? Jeg erfarer allerede enhet med alt. Jeg ønsker å erfare enhet med alt når jeg allerede erfarer enhet, fordi jeg er i dualitet og har identifisert meg med adskillelsestanken, som skaper lidelse. Dualitet er ikke et faktum. Det er bare en tro i adskillelsestanken. Istedenfor å prøve å fjerne ønsket om å oppnå en erfaring av et spesielt objekt, så burde jeg heller undersøke hva adskillelsestanken innebærer. Stemmer dette? Er jeg adskilt fra mitt selv? Eller er jeg allerede den lykksaligheten som vi prøver å oppnå gjennom å «jage» etter objekter? Alt er bevissthet. Bevissthet er det eneste som eksisterer, sett fra ikke-dualitetsvisjonen eller selvets/bevissthetens ståsted. Når du erfarer noe, erfarer du det bare i bevissthet. Det er ingen objekter der ute som du egentlig erfarer. En erfaring er bare bevissthet pluss tanken som viser seg i bevissthet i det øyeblikket. Når tanken endres, endrer erfaringen seg. Bevissthet er som et hav og tankene er bølgene. Det er egentlig ingen forskjell, bare navn og form av H2O. Havet er H2O og bølgene er H20, så når en tanke kommer opp og skaper en erfaring så er det egentlig bare bevissthet som viser seg som en tanke i sinnet vårt. Sinnet er bare tanker. Imidlertid, når bevissthet tar form av en tanke så blir den ikke til tanken som med melk som blir til ost. Melken har forsvunnet for å transformere seg selv til ost. Bevissthet viser seg som en tanke. Den er alltid fri fra sinnet inkludert tanker, men den presenterer seg selv til seg selv i form av tanker. Når bevissthet, som er deg, er ignorant, identifiserer du deg med sinnet og du tenker at du er det du erfarer inkludert tanker og følelser.Tanker og følelser er objekter, bølger i havet (bevissthet). « Å oppdage tilfredshet – lydfil - Buzzsprout Bak all vår søken i livet leter vi egentlig fullt og helt etter tilfredshet eller tilfredsstillelse. Hvis vår opplevelse av tilfredshet beror på å oppnå alt vi ønsker i hvert eneste stadium i livet, må vi være forberedt på misnøye og skuffelse. Så lenge vi likestiller vår tilfredshet med at ting går vår vei, må vi akseptere at vi aldri vil være fullstendig tilfredse, fordi vi kan ikke påvirke hvert utfall til å følge våre ønsker. Selv om dette er et faktum, kan vi ikke akseptere et dystert livssyn som sier: «Jeg vil fortsette å engasjere meg i verden selv om jeg vet at jeg aldri vil bli tilfreds.» Å søke etter tilfredshet er så medfødt at vi kan ikke gi det opp så lett. Gita påpeker at vår opplevelse av tilfredshet kan øke enormt om vi omdefinerer tilfredshet ikke i form av situasjoner som utfoldes ifølge våre ønsker, men i form av utvikling vi gjør i vår personlige vekst. Vår personlige utvikling og modenhet er tilknyttet vår evne til å møte forskjellige omstendigheter i livet med sinnsro. Etter hvert som holdningen av grasiøs aksept av situasjoner synker inn, lider vi mindre av anger, sårhet eller sorg, eller svingningen mellom glede og fortvilelse. Vi blir gladere, roligere og mer tilfreds. Med denne endringen i forståelsen av kilden til varig tilfredshet, som en prosess av å håndtere hver situasjon, blir det lettere å gratulere oss selv hver gang vi ikke gir etter for vårt sinne, sjalusi, hat eller frykt. Dette kan kreve en del anstrengelse, men prosessen med vekst er samtidig givende og tilfredsstillende. Hvis vi derimot fortsetter å definere vår suksess bare i form av å få det vi ønsker kan det koste oss mye, som vi kan se ut ifra historien om det strålende barnet som alltid kom først i sin klasse på skolen. Når eksamen kom for hele kommunen hadde hans foreldre veldig høye forventninger og var alltid sikker på at sønnen vil komme først i hele kommunen. Av en eller annen grunn gjorde sønnen det imidlertid rimelig bra, men var ikke i nærheten av å være på toppen. Hans foreldre var veldig skuffede. De uttrykket sin skuffelse ved å klandre barnet for å ikke prøve hardt nok. Barnet var skuffet over sin egen prestasjon og hadde stort behov for støtte av hans foreldre. Men istedenfor å motta støtte og oppmuntring fra sine foreldre, mottok han bare kritikk og forakt. Dette påvirket barnet veldig dypt. Litt etter litt begynte han å miste interessen for sine studier, og han vendte seg til stoffer og alkohol for å kunne håndtere det enorme psykologiske presset som han følte. Dette viser at når vi har et spesifikt utfall av en hendelse som kriterie for vår tilfredshet, så kan en hendelse som ikke går vår slik vi ønsker, ødelegge livet vårt. Her kunne forståelsen av ordenen ha hjulpet foreldrene til å takle situasjonen på en mer effektiv måte. Foreldrene kunne ha støttet barnet når han trengte det og oppmuntret ham ved å si at en eksamen er ikke verdens undergang. Suksess i livet er avgjort av mange faktorer og ikke bare et eksamensresultat. Når barnet hadde kommet seg etter sjokket og skuffelsen over hans egen relativt svake prestasjon, kunne de forsiktig ha sett på årsakene for hans relative svake prestasjon, og bestemt en handlingskurs for å forsøke å overvinne enhver vanskelighet. Å forstå ordenen gjør oss i stand til å holde fokuset på situasjonen og løse den, istedenfor å skylde på andre fordi vi ikke kan forsone oss med ting som ikke gikk slik vi ventet.

Fra Bhagavad Gitas Visjon – kapittel 1 Introduksjon hvor emnet kvantefysikk blir nevnt: lydfil - Buzzsprout «Kvantefysikken viser paralleller til vediske tekster. Både Heisenberg og Schrødinger var opptatt av teorien om kvantesammenfiltring, som Albert Einstein brukte i sin senere forskning. Dette går ut på at to eller flere kvantemekaniske objekter som fotoner eller elektroder kan kommunisere og at de kan beskrives som en helhet, selv om de flyttes til to ulike steder i rommet. For å kunne oppnå en slik tilstand må disse objektene ha en felles fortid. Dette kan vi ta som et slags hint, en underforstått betydning om at vi lever i en helhet. At alt er forbundet uansett hvor vi er i universet. Også i Vedanta vises det til denne helheten og sammenkoblingen mellom alt som lever og Det Totale Sinn, universets intelligente orden eller kraft. Det viser til en slags enhet, mellom individet og Det Totale Sinn. At vi alle er forbundet, både med hverandre og med en høyere bevissthet som styrer og tilrettelegger alt. Det er bare «én av oss» – alt er ett, et fullstendig og udelt hele. En ser på forsiden av boka et symbol av universet i form av energi, kraft og tall, som en intelligent orden.» Kapittel 2 - Vedanta som et uavhengig kunnskapsmiddel og kvantefysikk - lydfil - Buzzsprout «Kvantefysikk opererer med slutning og deduksjon. Vi kan ikke se atomer og molekyler med våre øyne, men vet at vi kan dele all materie opp i mindre og mindre deler. Fra atomer til molekyler til kvarker. Kvantefysikken er enig med det Vedaene alltid har sagt om at det ikke eksisterer noen virkelig skapelse, det er bare en tilsynelatende skapelse. Her bruker vi ordet virkelig i betydningen å være alltid tilstedeværende og aldri endre seg. Det eneste som er kontinuerlig er bevissthet. « Kapittel 3 - Årsaken er både intelligent (bevisst) og materiell – lydfil Buzzsprout «Hvis Det Totale Sinnet er både skaperen og materialet, hvor er Det Totale Sinnet? Pottemakeren kan ikke være borte fra potten, men kan pottematerialet noen gang være borte fra potten? Hvis potten er laget av leire, kan jeg ta ut leirematerialet og fortsatt ha en potte? Hvis Det Totale Sinnet også er den materielle årsaken av skapelse, kan vi ha skapelse uten at Det Totale Sinnet er tilstedeværende? Hvor er Det Totale Sinnet? Svaret er: overalt. Alt er gjennomtrengt av denne årsaken. Alt som er her, er Det Totale Sinnet. Universets årsak gjennomtrenger hele skapelsen slik som at leiren, pottens materielle årsak gjennomtrenger hele potten. Hvis Det Totale Sinnet gjennomtrenger alt burde Jeg være i stand til å se Det Totale Sinnet, slik som at Jeg er i stand til å se leiren når det er potte foran meg. Men jeg ser ikke noe av Det Totale Sinnet her. Jeg ser bare fjell, elver, trær og levende vesener. For å kunne svare på dette spørsmålet, trenger vi å forstå mer om verdens natur. Det som ser så håndgripelig ut, som for eksempel fjell, er ikke virkelig når vi gransker dette. Det er bare et navn for en gitt form. Fjellet er ikke noe annet enn stein og jord og trær, satt sammen til formen av et fjell. Ordet fjell er ikke noe annet enn et ord pluss mange ord: stein, jord og trær, hver og en av dem som har sin egen betydning. Alle deler av fjellet er ikke noe annet enn mineraler, som igjen viser seg å være atomer og partikler. Partikler kan bli funnet når man reduserer det til kvarker og helt til vi ikke finner noen fysiske substanser som en stein er laget av. Der det er et fjell, er det i virkeligheten ingen substans, men bare navn inni navn inni navn til former inni former inni former. Hvert objekt har en tilsynelatende virkelighet helt til en finner ut at det ikke er noe annet enn navn og former inni andre navn og former. Menneskekroppen er ikke et unntak fra denne loven. Det er en flercellet organisme som har en hjerne og et sinn som er i stand til å oppfatte ting, memorere, føle og ha en opplevelse av Jeg, og den har også bare en tilsynelatende virkelighet. Alle de forskjellige delene av kroppen – bein, muskler, blod, nerver, er ikke noe annet enn celler. Celler er ikke noe annet enn molekyler, som igjen ikke er noe annet enn atomer, partikler og kvarker. Til slutt kan vi ikke finne noen håndgripelig eller solid grunnleggende substans som vi kategorisk kan hevde er materiens byggestein. I virkeligheten er navn og former det eneste vi har. Spørsmålet dukker opp om hva som gjør disse subatomære partiklene i stand til å vise seg og komme sammen i en spesifikk konfigurasjon slik at det håndgripelige objektet oppstår. Det Gita åpenbarer er at den endelige substansen ikke er et objekt, men intelligens. Denne intelligensen gjennomtrenger hele universet og ikke bare som årsaken av subatomære partikler, men også årsaken av partikkelsamlinger: Atomer, molekyler, og større bestanddeler, som skaper håndgripelige objekter, som fjellet og menneskekroppen. Det betyr ikke bare min kropp, men alle kropper, planter, dyr, stjerner, planeter og galakser. Alt her er ikke noe annet enn intelligens som viser seg som spesifikke karakteristikker og funksjoner. Når vi omtaler dette som All-Intelligens snakker ikke Gita om menneskehjernens intelligens. Den peker ut en mer grenseløs, grunnleggende intelligens, som både opprettholder og avgjør menneskets intelligens, denne unike gaven som hvert mennesker besitter. Det gjelder hele skapelsen, som inkluderer planter og dyreriket. Hvis årsaken er overalt, hvorfor ser jeg ikke den? Hvorfor ser jeg fjell, trær og andre objekter, men ikke Det Totale Sinnet? Ingen kan fornekte persepsjonen av disse objektene, men gjennom gransking i deres virkelighet, med hjelp av Gita, kan vi samtidig se tilstedeværelsen av Det Totale Sinnet i alt. Når vi i dagligtalen forestiller oss at et stykke tau er en slange, kaller vi det for subjektiv persepsjon. Hvis vi derimot ser tauet, som et tau, kaller vi det for en objektiv persepsjon. Vitenskap tar objektiviteten til neste nivå. Den sier at ja, tau er empirisk riktig, men et tau er ikke noe annet enn atomer og partikler. Vitenskapspersonens objektivitet er mer dyptgående enn det lekfolk ser som et stykke tau. Vedkommende går et stykke videre ved å si at det er ingen virkelig ting som blir kalt for tau. Hvis vi forstår og aksepterer Gitas visjon av virkelighetsordener, vil vår definisjon av objektivitet endre seg betydelig. Vi vil anse noen for å være objektiv når de ikke ser noe annet enn Det Totale Sinnet i og gjennom universet. Dette er virkeligheten, og det å være synkronisert med denne virkeligheten er essensielt, fordi så lenge vi ser på oss selv som maktesløse og isolerte individer når vi konfronterer verden i dens størrelse, føler vi oss hjelpesløse, håpløse og grunnleggende utilfredse med oss selv. Den subjektive visjonen av individet om å være liten og høyt begrenset som natur, bør bli byttet ut med en visjon hvor individualitet ikke blir sett på som noe annet enn Det Totale Sinnets manifestasjon. Det er tydelig at det objektive synet ifølge Gitas visjon er betydelig annerledes fra hva som vanligvis forstås som et objektivt syn. For å være klar over utfordringen med å fatte denne nye visjonen av universet, gir Upanishadene oss to eksempler fra vår erfaring. Det illustrer hvordan et enkelt vesen eller en enkel enhet er både den materielle og den intelligente årsaken, for å hjelpe oss å forstå at Det Totale Sinnet er begge årsakene. Et eksempel er en edderkopp, som er en intelligent arkitekt av dens vev og som også er den materielle årsaken hvor vevet er laget, siden materialet kommer fra edderkoppens kropp.« Kapittel 6 – Personlig utvikling og visjonen – lydfil - Buzzsprout «For eksempel har kvantefysikk vist at verden ikke er så begripelig som vi en gang tenkte, men har ikke gjort oss mindre materialistiske, fordi vi har ikke stoppet opp for å tenke over innvirkningen slike oppdagelser har på vår verdensvisjon. Istedenfor å innlemme dem i våre liv har vi holdt dem adskilt og fortsatt tenkt at de ikke er relevante.

På samme måte krever visjonen som er utfoldet av Gita og Upanishadene et bevisst forsøk på forståelse og å reorientere vårt syn på universet, Jegets natur og universets årsak. Selv om vi oppnår ny forståelse som et resultat av granskingen i disse grunnleggende spørsmål, finner vi fortsatt ut at vi ikke innlemmer de nye innsiktene i våre daglige liv. Det gjelder blant annet hvordan vi håndterer våre begjær, hvordan vi velger å samhandle med andre og det å ta gode valg i forskjellige situasjoner. Det kan være at vi fortsetter i våre vante spor. Gita understreker at etter å ha blitt eksponert for undervisningen, må vi i det minste gjøre et bevisst og vedvarende forsøk på å reorientere oss selv. Hvis vi ikke gjør det ender vi opp med å leve parallelle liv, der det ikke er samsvar mellom forståelse og praksis.» Fra boka Bevissthetsvitenskap – Selvgransking av virkelighetens natur – kapittel 5 – Guds partikkel, vitenskap og bevissthetsvitenskap: lydfil - Buzzsprout «Bevissthet er også den eneste tingen som ikke kan bli studert eller målt, fordi det er subjektet og ikke objektet. Den kan ikke hoppe over gjerdet (snakker metaforisk, fordi det er ingen gjerder siden bevissthet er alt som er) og bli et objekt, selv om all objekter, subtile og grove oppstår i bevissthet.

Anekdotisk sett var Higgs Boson (tilsynelatende) først referert til i frustrasjon som «goddamn» fordømte partikkelen, fordi fysikere kunne ikke finne den, men spekulerte at det måtte eksistere. Dette navnet endret seg til Gudepartikkelen, fordi av partikkelen sine spirituelle implikasjoner, mest til ergrelsene for vitenskapsmenn, som foretrakk det offisielle navnet, og spesielt til mannen som først spekulerte om dens eksistens (Peter Higgs), som må ha vært absolutt lite festlig, siden han er en erklært ateist. Peter Higgs foreslo hans ideer for 50 år siden og det har ikke vært før nå at teknologien endelig har identifisert bosonet. I en lekmanns terminologi er Higgs Boson en subatomær partikkel, som forskere lenge har mistenkt for å eksistere, men kunne ikke finne den, fordi den ser ikke ut til å ha masse, ingen volum og ingen vekt, de kunne bare spore dens fotavtrykk (så å si). Grunnen til at de visste at den måtte eksistere er at de hadde funnet ut at noe måtte være ansvarlig for å gjøre at partikler holder sammen til å danne masse. Higgs er vanskelig å observere, fordi det er veldig ustabil og bryter sammen veldig raskt. Ved Large Hadron Collider (LHC, verdens største og kraftigste akselerator) (CERN), akselerer protoner til nesten lyshastighet og slår seg sammen. I en av hver 10 milliarder kollisjoner, vil en Higgs boson bli dannet. Hvis en er dannet, kan den ikke bli observert direkte, fordi den eksisterer i så korte mellomrom av tiden før den bryter sammen. Vitenskapsmenn tar opp restene av kollisjonen og jobber bakover, setter sammen hvor partiklene kommer fra nedbrytingen av the Higgs. Vitenskapsmenn vet nå at Higgs bosonet i bunn og grunn holder universet sammen. Den skaper et felt, som tillater partikler i å binde sammen til å forme ting, som stjerner og planeter m.m. Den er som skapelsens kosmiske magiske lim, selv om den er så uhåndgripelig i seg selv. Alle ting består av subatomære partikler, og forskjellige subatomære partikler er ansvarlig for å gi materie forskjellige egenskaper. En av de mest mystiske og viktige egenskaper er masse. Men hvorfor kunne ikke masse bare antas som gitt? Et så enkelt spørsmål, men veldig dypsindig, at mange ikke en gang tenker å spørre det. Ja, hvorfor? Hvis vitenskap bare kunne rådføre seg med sampradaya (tradisjonell Vedanta), kunne vi forklare dette ganske enkelt med undervisningen på panchikarana, hvordan materie formes via gunaene. Materie formes når maya manifesterer og de tre gunaene oppstår fra bevissthet. Sattva guna (intelligens) er bak og iboende i skapelse, rajas guna er ansvarlig for handling eller projeksjon, tamas guna er ansvarlig for fysisk essens. Pancikaranaundervisningen, som Vediske seere har kjent til i tusener av år, er dyp, elegant og forbløffende i dens detaljerte bredde av forståelse, men dessverre ukjent for vitenskapsmannen. Likevel, Det Totale Sinnet liker å holde på hemmeligheter, slik at noen av de veldig fine detaljene av skapelse blir kjent bare når tiden er inne. Gud spiller ikke terning med universet, som Einstein med rette kunngjorde. Alt i skapelsen er perfekt, briljant og intelligent laget av Det Totale Sinnet. Oppdagelsen av Higgs Boson som med kvantefysikk presenterer et nytt paradigme av tenkning om objektenes verden, fra vitenskapelig ståsted. Den modellen er kalt for Higgs-mekanisme. Higgs-mekanismen er alt om å forstå masse, som ikke er det samme som volumet eller vekten. (legg merket til at masse er den egentlige mengden av stoff, som rommer i en kropp: Volumet er så mye rom kroppen tar opp og vekten er kraften anvendt av gravitasjon på det objektet) Masse, volum og vekt er målt enten i metrisk eller standard systemer av måling, som er den samme overalt. Masse skiller seg ut, siden den er uavhengig av alt på og utenfor planeten, mens derimot vekt er forskjellig på jorden eller i rom fordi gravitasjon er ikke den samme overalt. Noen partikler, som protoner og nøytroner, har masse. Andre, som fotoner, har det ikke. Selv om mange tror at Higgs Boson eller Gudepartikkel, er partikkelen som gir masse til andre partikler, og på denne måten skaper materie, er det ikke teknisk korrekt. Mer presist, er partikkelen en kvantifisert manifestasjon av et felt (Higgs feltet) som genererer masse gjennom dens interaksjon med andre partikler. Mange Higgs bosons klumper seg sammen og utgjør Higgsfeltet. Higgsfeltet er et usynlig energifelt presentert gjennom universet. Det er substansen som fyller alle rom-tid, som kom til syne ved universets fødsel og har handlet som sin egen energikilde siden da. Uten Higgsfeltet, ville universet bare være en mengde individuelle partikler, som suser rundt ved lysets hastighet: ingen atomer av noe slag ville eksistere, slik at materiesubstansen ikke ville være i stand til å forme. Siden Higgsfeltet er overalt, reiser partikler gjennom det hele tiden. Derimot, vil partikler med større masse interagere mer med Higgsfeltet enn partikler med mindre masse. Dette forklarer hvorfor to partikler, som er av samme størrelse kan ha forskjellig masse. itenskapsmenn har bevist eksistensen av Higgs Bosonet for noen år siden (takk til milliard dollar CERN partikkelakseleratoren bygget i Sveits for dette ene målet), og nå låner dens oppdagelse støtte til Standard-modellen av partikkelfysikk, eller de kjente lovene av partikkelfysikk, som vitenskapsmenn tror regjerer de grunnleggende materiens byggesteiner. Hvis de bare forsto Det Totale Sinnet (Makrokosmisk Sinn)! Higgs Bosonet høres ut som en flott metafor for bevissthet, siden den ikke bare gjennomtrenger all materie, men grov materie ville ikke manifestere uten den. Som med rom, som gjennomtrenger all materie og uten den ville ikke materie ha noe å eksistere i. Bortsett fra, så vel så det er mystisk og alt gjennomtrengende som Higgs Bosonet er, sammen med rom, er det et annet objekt kjent til bevissthet. Med all liv, oppstår i bevissthet, består av bevissthet og eksisterer avhengig av bevissthet. Uten bevissthet er det ingen Higgs Boson eller noen andre partikler og derfor ingen rom, ingen materie og ingen univers. Siden dens oppdagelse for noen år siden, har partikkelen laget bølger i fysiker-miljøet med alle slags erklæringer bundet til den. Nå som vitenskapsmenn har målt partikkelens masse viser Higgs bosonet seg å være den presise massen som trengs for å holde universet på randen av ustabilitet. Men fysikere sier at den delikate tilstanden etter hvert vil kollapse og universet vil bli ustabilt, som vil lede til dens bortgang. Nå kan de gjøre mange beregninger, inkludert en som ser ut til å vise universets ende. Det er på samme måte som om vitenskapsmennene snublet over Det Totale Sinnets signatur på den Kosmiske blåkopi av skapelse, men de vet ikke hva det betyr, fordi de ikke anerkjenner en Skaper eller forstår bevissthet. De er så nærme, men så langt borte likevel fordi de vet ikke at selv om universet eksisterer er den ikke virkelig. Så mye som vitenskapsmenn ville bevise ellers, som at universet eksisterer i tid, hadde den en begynnelse og må ha en slutt. Og bevissthet vil være der å vitne den. «

Takknemlighet Fra kapittel 7 i boka Bhagavad Gitas Visjon – India og hengivenhet – hva kan vi lære av Indias hengivenhetskultur? Bhakti yoga og kjærlighet - Du kan ikke elske uten forståelse Lydfil - Buzzsprout Kjærlighet er ikke en følelse eller tanke. Tanker/ følelser er bare refleksjonen av kjærlighet, og de er egentlig ikke kjærlighet, slik som din refleksjon i speilet er deg, men ikke deg. Kjærlighet som din natur betyr at du er hel og fullstendig. Det involverer ikke en annen, siden alle andre er på samme måte sett på som kjærlighet, selv om det ikke er uttrykt som en følelse til andre. Objektet er elsket for ens egen skyld, og ikke for hvordan objektet får subjektet til å føle. Ekte kjærlighet ønsker ingenting og frykter ingenting. Det er selvtilfredsstillende. Begjær føles som kjærlighet, fordi når dens behov og betingelser er møtt, er sinnet beroliget og lykksalig. Når dens behov og begjær ikke er møtt, er det virkelig stormfull. Verdslig kjærlighet blir kalt for kama og dens natur er begjær. En verdslig elsker (kami) elsker et objekt med begjær og tilber ikke objektet. Han eller hun ønsker noe fra objektet, som produserer begrensete følelser forårsaket av atferden av kjærlighetsobjektet. Kama er et høyt vedlikeholdt av kjærlighet og tilsvarer en sans av eierskap. Å eie et objekt gjør at elskeren føler seg trygg. Karma blir kalt for kjærlighet, men det er egentlig dens motsetning av kjærlighet, fordi ekte kjærlighet er fri og subjekt-avhengig. Kama, begjær, er gjeldende av samsara.

I diskusjonen om kjærlighet er det alltid vanskelig å forstå likningen mellom bevissthet og kjærlighet. Dette er fordi bevissthet er fri for følelser, mens derimot kjærlighet ser ut til å være en følelse ganske separat fra bevissthet. Men det er egentlig ingen forskjell, fordi virkelighet er ikke-dualistisk, og følelser er aldri atskilt fra bevissthet: de dukker opp ut av bevissthet og er laget av bevissthet, slik som edderkoppens vev er laget av edderkoppen. Ikke-dualistisk kjærlighet, parabhakti, kjærlighet er kjent til å være deg, din sanne natur, som betyr bevissthet. Det er å ha alt du kunne ønske deg og vite at det vil aldri forlate deg. Det er kjærlighet som elsker seg selv. Det er grenseløs tilfredsstillelse. Parama sukka er ordet brukt i vedatekstene. Selvets natur er parama prema svarupa. Parama betyr grenseløs; svarupa betyr natur; og prema er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig. I dens tilstedeværende blir selv spirituell kjærlighet levende. Spirituell kjærlighet, uansett hvor ren, er dualistisk, en transaksjon mellom et subjekt og et objekt, en kjærlighetsfølelse, for eksempel. Når jeg vet at Jeg er bevissthet, Jeg er prema, grenseløs kjærlighet. Denne kjærlighet er kunnskap, fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når handleren har blitt fullstendig fjernet av Selvkunnskap. Følgende er et fint kjærlighetsløfte mellom et par: «Jeg tilbyr meg selv i kjærlighetens tjeneste, denne kjærligheten som ikke er min eller din eller vår, denne kjærligheten tilhører ingen og alle, som ikke kan bli jaktet på eller beholdes, bare gitt, som ikke har flere begynnelser enn at det vil ende. Jeg bøyer meg i ydmykhet til denne Kjærligheten, som elsker oss og gjennom oss, som er oss, som skaper og ødelegger, som verken kan bli avvist eller ignorert. Å flyte med dens egen ustoppelige kurs, det er en styrke, så sterk og ren kraft. Alt skjer inni oss, den som vet, en singularitet av fullstendig enkelhet. Å kreve ikke mindre enn alt, fjerner alt, men ikke selvet. Ingenting er gjemt, alt er gitt, alt er kjent, alt er sett, alt er ett. Karma Yoga – en holdning av takknemlighet Lydfil - Buzzsprout Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet. Fordi jeg verdsetter livet mer enn noe annet og fordi det er en gave fra Eksistensfeltet, gjengjelder jeg ved å ta de tre dharmaer i betraktning og tilbyr mine handlinger som en gave til Feltet. Karma yoga er en giver, og ikke en-som-tar-holdning. Det er passende respons på livets behov. Den ødelegger innflytelsen fra rajasiske (opprørt og urolig) og tamasiske (sløv og uvitende) ønsker, og omdanner et utadvendt emosjonelt sinn til et fredfullt introspektiv sattvisk sinn. Det du gjør med livets gave er ditt bidrag til Feltet. Feltet er åpenbart intelligent skapt, slik at det må være en intelligent arkitekt. Og Feltet kontrollerer oss fullstendig: Forårsaker vår pust og at vi spiser og fordøyer maten, og den blir kalt for Det Totale Sinnet. Hva vi gjør med livets gave er vårt bidrag til Det Totale Sinn. Hvis du setter pris på fakta, vil du ikke bidra med grådighet, sinne, forfengelighet, løssluppent liv til Det Totale Sinnet. Du vil bidra med et rent liv som en vidunderlig gave, med et muntert og smilende fjes. Du kan finne en fordel i hver ulempe, fordi livet er en fullkomment balansert dualitet. Det halvtomme glasset er halv fullt. En positiv holdning er ikke mindre realistisk enn en negativ holdning. Det beste livet er ikke et materialistisk, fordi det vil ikke hente ut vårt virkelige potensial og det er et liv av problemer, som har en tendens til å gå på akkord med vår ekthet. Å gjøre det du ønsker er den beste tilbedelsen du kan tilby, og da antar en at det ikke involverer skade. Hvordan virker Karma Yoga? Før jeg handler tilbyr jeg mine handlinger til Feltet og når resultatene kommer, som de gjør hvert minutt, tar jeg dem som gave, selv om de ikke er hva jeg ønsker meg. Det er lærerike korreksjoner tilbudt fra Feltet til å hjelpe meg å unngå handlinger som vil produsere uønskede resultater i framtiden. På den måten setter jeg opp en sunn kommunikasjon med mitt miljø. Karma Yoga er ikke bare passende holdning, men også passende handling. Karma Yoga er også hengivenhets-yoga (Bhakti Yoga) Karma yoga er rett og slett kjærlighet til deg selv i form av kjærlighet til skapelsen. Kjærligheten du har til livet er ikke noe du selv har skapt, det er ikke din kjærlighet. Det er bevissthetens, som er kjærlighet og hengivenhet i deg og gjennom deg, som deg. Husk at karma yoga ikke handler om hva du gjør eller ikke gjør. Den vil aldri feile, fordi det er en holdning du har til handling, og ikke handlingen i seg selv. Karma Yoga betyr å fullstendig dedikere alle dine tanker, ord og handling, før de er foretatt, på et øyeblikk-til-øyeblikk-grunnlag, til Det Totale Sinnet. Det er å foreta seg ens oppgaver, kultivere den passende holdningen til livet og på denne måten tilpasse seg mønstret og harmonien av Skapelsen og du våkner opp til den Kosmiske Ordens skjønnhet. Det er krevende å foreta handling med den passende holdningen, som vil si å gjøre det som må gjøres, enten du liker det eller ikke. På denne måten vil sympatier og antipatier (det man liker og misliker), hvordan jeg føler om situasjonen, ikke spille inn. Våre bindinger til det vi liker og misliker får oss til å foreta oss handlinger som ikke er gunstige for sinnsro. Derav vil en karma yogi avstå fra å foreta seg handlinger som har dette utspringet, fordi det ikke er passende for dem. Karma Yoga er å foreta handlinger i harmoni med den naturlige orden (dharmiske handlinger) og unngå handlinger som forstyrrer ordenen (adharmiske handlinger). Karma Yoga er å holde ens oppmerksomhet på motivasjonen bak ens handlinger og tilpasse seg ens holdning når en finner ut at det produserer vasanaer (tendenser, inntrykk og vaner). Når rajas er sterk, kan ikke sinnet observere seg selv. Det er fanget i framtiden, tanken om at ting bør være annerledes, slik at sinnet handler for å korrigere situasjonen, vanligvis på negative måter. Det handler ikke for å korrigere seg selv. Når tamas er dominerende, er sinnet for sløvt til å skjelne. Det er disponert for fornektelse av det vi ønsker å unngå. Rajas og tamas jobber alltid sammen. Når du finner projeksjon (rajas) vil du også finne fornektelse (tamas). « Resultater kommer fra ordenen lydfil - Buzzsprout Video - Bhagavad Gitas Visjon kp 6 - Resultater kommer fra ordenen - YouTube Hvis jeg ikke kan handle uten forventning og at situasjoner ofte ikke utspiller seg i henhold til min forventning, vil det være unngåelig at det vil føre til en følelse av fiasko og skuffelse. Hvordan hjelper det å forstå Gita oss til å håndtere dette uunngåelige faktumet? Svaret er at Gita har et enormt bidrag ved å påpeke for oss at selv om resultater som kommer til oss ikke dypest sett ikke er under vår kontroll, er de ikke tilfeldige i natur, men er regulert av ordenen. Det Gita peker på er fornuftig, fordi hvis resultater var tilfeldige, ville det ikke være et forhold mellom hva vi gjør og hva vi mottar. Livet ville være fullstendig uforutsigbart. Faktumet er at ting skjer på en forutsigbar måte, som antyder at det er en orden. Vi har alle en innebygget verdsettelse av denne ordenen. Det er derfor når vi ønsker et gitt resultat, tenker vi på handlinger som er nødvendig å bli gjort for å oppnå dem. Denne forbindelsen vi gjør mellom ønskede resultater og tilsvarende handlinger for å oppnå dem antyder en underforstått forståelse av årsak-virkningsforholdet mellom handlinger og resultater fra vår side. Vi trenger å gjøre denne forståelsen av ordenens tilstedeværelse mer tydelig. Vi må forstå at når vi handler, legger vi til enda mer innspill i formen av handling ved et gitt tidspunkt. Ordenen kombinerer dette innspillet med mange tidligere handlinger, og sammenkobler nåtidens og fortidens variabler til å avgjøre resultatet. For eksempel, når en unnfanger et barn, er det en handling fra morens del og farens del, men mange variabler – genetiske, biologiske, nevrologiske og karmiske forbindelser – kommer sammen for å produsere et bestemt barn, som blir født. Når vi forstår omfanget av denne ordenen vil vår holdning til resultater endre seg grunnleggende, selv i de tilfeller der resultatene kan være uønskede fra vårt individuelle ståsted. Det gjør oss i stand til å se situasjoner og hendelser som skjer i livet vårt mer objektivt. Istedenfor umiddelbart å trekke forhastede slutninger og enten klandre andre eller oss selv når ting ikke går vår vei, lærer vi å akseptere dem på en verdig måte. Vi kan se tilbake på og undersøke om vi gjorde alt vi kunne, og vi kan lære hva vi kan gjøre bedre. Hvis vi tenkte at vi gjorde vårt beste og fortsatt ikke fikk det vi ønsket, ville vi anerkjenne at det kanskje er faktorer med hensyn til fortidsårsaker i sving, som gjorde at det ikke er mulig for oss å oppnå en spesifikk ting på dette tidspunktet. Denne erkjennelsen gjør at vi aksepterer hver situasjon med fatning (med takknemlighet) uansett om det gitte resultatet er mer eller mindre enn vår forventning. Denne holdningen av takknemlig aksept er illustrert av en enkel historie. En person er diabetiker, og er derfor rådet av en lege til å ikke spise godteri. Noen tilbyr han godteri og ut av selvbeherskelse avslår han. Når personen, som tilbyr godteriet erklærer at det er fra «Tirupati» (det mest berømte tempelet i India), tar personen gladelig en liten bit av dette godteriet med takknemlighet selv om sukkerinnholdet av godteriet er det samme. Hva har endret seg? Objektet, som godteriet er har ikke endret seg, heller ikke den diabetikertilstanden av den som spiste godteriet. Hva som har endret seg er oppmerksomheten til personen, som mottar det. Han ser ikke lenger på det som et objekt, men noe som kommer fra Gud. Denne endringen av holdning gjør at han gladelig aksepterer det. Forestill nå, som i denne saken av godteriet, hvis vi lærer å ta ethvert handlingsresultat i livet, som kommer fra Gud (Det Totale Sinnet), i formen av en ufeilbarlig orden, selv når en gitt situasjon er uønsket lærer vi å akseptere det uten store klager og uten følelser av frustrasjon. Hvis vi reduserer våre projeksjoner og endrer vårt syn på resultater som kommer til oss, da påvirker vi livet vårt på en dyp måte. Suksess i livet dreier seg hovedsakelig om i hvilken grad av sinnsro vi forholder oss til resultater. Gita hjelper oss å oppnå en bestemt objektivitet med referanse til hvert resultat, som kommer vår vei i formen av forskjellige livssituasjoner. Ha tillit til livets rettferdighet – lydfil - Buzzsprout Et viktig område hvor en forståelse av ordenen fundamentalt endrer vår persepsjon av livets virkeligheter (virkelighetsordener) er reflektert i måten vi ser på og takler såkalte fiaskoer på. Som vi så tidligere vil vi generelt sett tenke at vi har feilet hvis ting ikke svarer til våre forventninger. Ifølge denne definisjonen av fiasko har alle erfart fiaskoer ved mange anledninger. Disse gjentatte opplevde fiaskoene etterlater et varig inntrykk og skaper enn bestemt orientering. Vi begynner enten å føle at vi ikke er gode nok, eller vi utvikler sinne mot en urettferdig verden. Hvis vi ikke innlemmer en forståelse av ordenen, kan det være at vi lever et liv med grunnleggende mistillit og underliggende antakelse om at livet er urettferdig. Vi finner mange mennesker som lever livet med en antakelse om at verdenen er full av problemer. De støtter dette synet av verdenen ved å nevne eksempler, som at jødene ble forfulgt og forsøkt utryddet av Nazistene. Det er sant at det som skjedde med jødene var et resultat av villedet forståelse og handlinger blant Nazistene. Det er ingen tvil om at deres handlinger var styrt av feil verdier. Men ut ifra disse hendelsene kan vi ikke konkludere med at det ikke er noen orden. Vi må se på ting mer objektivt. Vi trenger å balansere vårt perspektiv. Vi må også anerkjenne at gjennom 2. verdenskrig så kjempet de fleste europeere så vel som amerikanske krefter mot Hitler. Mesteparten av menneskeheten sto opp mot Nazistene og klarte til slutt å overvinne dem. Derfor kan vi konkludere med at Hitler til slutt måtte betale for sine handlinger og derfor er det en orden. Vi kan ikke sitte fast i én hendelse i historien og komme med en erklæring om livet og verdens rettferdighet. Hitler ble ikke bare slått og ydmyket i den grad han begikk selvmord, vi må også huske på at det var en rekke svært gode og innflytelsesrike personer som levde på samme tid som Hitler – eksempelvis Mahatma Gandhi, Einstein og Rabindranath Tagore, som var høyt utviklete mennesker. De fullførte oppgaver som generelt sett endret menneskelivets retning. Derfor kan en ikke kategorisere verden som urettferdig, dårlig, ond, eller grusom uten å vurdere helheten av ting, det store bildet. Til tider kan vi bli fanget i et sneversyn der vi blander alt sammen og kommer fram til veldig generaliserende konklusjoner som at livet er fundamentalt urettferdig, eller godhet lønner seg aldri. Det er ikke et objektivt verdenssyn. Forståelsen av ordenen endrer ikke bare vår vurdering av globale hendelser og verdens natur generelt, den tillater oss også å oppnå et passende perspektiv på våre liv ved å se hendelser i nytt lys. Vi har en tendens til å se problemer som vi har møtt på som tilbakeslag. Hvis vi er objektive kan vi også anerkjenne at kriser og vanskelige eller smertefulle situasjoner noen ganger kan utløse store endringer i vårt liv. Noen skremmende utfordringer skapte en søken etter svar, og har medvirket i vår vekst som mennesker. Det er ofte uredelig å anse vanskelige situasjoner som å utelukkende være negative. Anerkjennelsen av ordenen på den ovenfor foreslåtte måten gir oss en totalt forskjellig innsikt i verdens natur og hjelper oss til å oppnå objektivitet både til å takle våre personlige liv så vel som hendelsene som skjer rundt oss. For eksempel betrakter vi ikke krig som noe forårsaket av en ond kraft. Vi ser på det som en fysisk manifestasjon av feilaktige verdier som vi prøver å skjule inni oss. For å unngå krig må vi altså jobbe med vårt eget verdisystem. På denne måten erkjenner vi at forståelsen av ordenen er avgjørende for å gjenoppbygge livets visjon. Når det er gjort, vil ingen hendelser i verden utsette oss for følelsesmessige svingninger i den grad at det vedvarende gjør oss kyniske eller bitre. Et uttrykk for å ha tillit i livet er vår overbevisning om at alle gode handlinger vil føre til noe godt, og upassende handlinger før eller senere vil føre til ugunstige resultater. Med denne forståelsen bærer vi ikke en unødvendig byrde på våre skuldre av ansvaret for å gjøre opp med enhver person. Vanligvis når vi tenker at vi har blitt urettferdig behandlet av noen, vil vi umiddelbart gå tilbake og gi dem en lærepenge. Dette er en naturlig trang i alle. Imidlertid, ved å gjøre det, foreskriver vi en hevn-mentalitet og foreviger vår smerte og ønske for hevn. Istedenfor å bukke under for denne vanlige atferden av å hevne seg, kan vi stoppe den ondsinnete syklusen. Det kan bli gjort med en forståelse av at det ikke nødvendigvis er slik at det er noen som gjør oss urett, heller at vi er såret på grunn av vårt mangelfulle syn på personens atferd. Selv om personen gjorde noe galt, vil den ufeilbarlige ordenen bringe med seg ugunstige resultater for den personen. Ved å derimot handle i avsky eller sinne, tiltrekker vi oss et ubehagelig resultat for våre upassende handlinger. Den rette innstillingen er å være oppmerksomme på våre følelser og responser, og la ordenen bestemme resultatet for andre personers upassende atferd. For å illustrere dette poenget er det en historie om en person som reiser med tog og har med seg en stor bagasje i hånden. En annen passasjer spør: «Hvorfor bærer du en så stor bagasje?» Personen svarer: «Det er min bagasje slik at jeg må bære den, hvem ville ellers bære den?» Den andre passasjeren sa at ingen måtte bære den: «hvis du setter den ned vil toget bære den for deg.» Det som allerede er tatt ivare på, trenger vi ikke å ha falsk trygghetsfølelse av ansvar for å reparere. Vi tiltrekker oss ulykke for oss selv når vi prøver å lære folk en lekse. Å gi opp motstand til det som er – lydfil - Buzzsprout En av måtene vi motsetter oss å akseptere situasjoner som de er på, er ved å prøve å ha kontroll over situasjoner som vi har lite kontroll over. Vi bruker mye tid og energi i nytteløse forsøk på å kontrollere hendelser og manøvrere livet vårt på en slik måte at hendelser skjer i overenstemmelse med våre ønsker. Siden vi også anerkjenner vår manglende evne til å kontrollere hver hendelse, utvikler vi bekymringer og frykt for fremtidige hendelser som er ukjente for oss. Til tider merker vi at vi er paranoide om hvordan livet kommer til å utfolde seg. Vi lever i evig frykt for at noe galt skal skje. Kanskje opplever vi et lite mageknip, som vi kan forestille oss å være alvorlig magesår og begynner å ha bekymringer. På denne måten tilbringer vi ikke livet i nåtiden, men bekymrer oss over innbilte problemer. Overdreven bekymring viser at vi ikke er villige til å akseptere livet som det er og ønsker å kontrollere ukontrollerbare hendelser. Problemet her er at selv før uønskete hendelser skjer, er vi i kontinuerlig frykt og dette holder oss tilbake fra å nyte og gjøre det beste ut av livet. For eksempel kunne vi bruke en vesentlig stor del av tiden til å kontrollere fremtiden slik at vi kan vokte rikdommen vår og forsikre oss om at den ikke reduseres. En veldig suksessrik leder i en multinasjonal bedrift fortalte at et vanlig samtaletema i sosiale lag var frykten for å miste rikdom. De er opptatt i deres nåtid av å ønske å kontrollere fremtiden for å unngå et mulig tap av deres formue siden det har implikasjoner for deres forbindelsesnettverk, deres anseelse og innflytelse, utdanningen av deres barn, deres ferie og deres luksuriøse livsstil. Det er ikke noe galt i å ta forholdsregler for å beskytte det vi ønsker å beholde. Imidlertid, å lide under psykologisk frykt om tap og å være overdrevent opptatt av denne bekymringen viser en spesifikk dysfunksjonell atferd fra deres side. Slik atferd dukker opp når vi motsetter oss å akseptere faktumet at vi har begrenset kontroll over måten hendelser utfolder seg på. Når man ikke anerkjenner dette vil det lede til bekymringer, stress og frykt. Selv når vanskelige hendelser inntreffer aksepterer vi dem ikke, og vi faller fra hverandre og er så nede i sorg at vi ikke er i stand til å fungere. Vi kan til og med utvikle en kynisk holdning til livet. Det klassiske eksempelet på motstand til fakta er døden, både vår egen og døden til de som står oss nær. Dødsårsakene kan være naturlige: sykdom eller katastrofer som et jordskjelv, en tsunami eller en syklon. Årsakene kan også være et resultat av menneskers villedete handlinger slik som i forbindelse med krig, vold eller terrorisme. Uansett hva som er årsaken, er det veldig viktig å akseptere døden. Hva er problemene med å motsette seg fakta om døden? Selv om vår egen død er et faktum, vil ingen av oss ønske å tenke på det. Faktumet er at vi lever livet som om vi skal leve for alltid. Vi viser overdreven grådighet etter mer penger, mer kraft, bedre posisjoner og hele livet er tilbragt i å akkumulere objekter og titler, som gjør at vi ønsker å være her lenge for å nyte det. Hvis vi rommer dødens uungåelighet i våre valg, vil vi kanskje tilbringe mer tid til å tenke på hvordan vi kan bruke tiden som er gitt oss på en mer betydningsfull og produktiv måte enn å tilbringe så mye av den til å oppnå ting. Ikke bare motstår vi realiteten av vår egen død, vi kan ofte heller ikke akseptere at våre kjære vil dø en dag. Vi forholder oss som om de vil være her for alltid. Når en person dør hender det ofte at vi angrer og har følelser av skyld over å ikke har gjort nok når de var i live. Vi føler at vi tok deres tilstedeværelse for gitt og ikke uttrykket vår fulle kjærlighet. Å slappe av i oppmerksomhet på ordenen – lydfil - Buzzsprout

Anerkjennelsen av orden gir oss selvtillit i livets rettferdighet og bringer med seg en utrolig mengde av ro, som er mye dypere enn roen som kan bli oppnådd av å bruke pusteøvelser. De bakenforliggende antakelser med hvordan vi lever livet har mye å gjøre med måten vi ser på individuelle hendelser og responderer på dem. Det vil aldri være en tid der alle våre utfordringer og ubehagelige situasjoner vil bli fullstendig borte. Det som egentlig skjer er at situasjoner mister sin kraft til å tyrannisere oss hvis vi begynner å se alt som en del av en orden. Vanligvis forbinder vi ordet avslapning med å ikke jobbe eller være opptatt med fritidssysler. Arbeid på den andre siden er ofte sett på som en kilde til stress. Med oppmerksomhet om en orden kan vi leve et veldig aktivt liv, men gjøre alt på en hovedsakelig avslappet måte. En avslappet måte betyr ikke å være slapp. Krishna gir et perfekt eksempel på hvordan en kan møte på vanskelige situasjoner, men samtidig forbli full av glede. En indikasjon på å være mer avslappet er at mye av støyen i sinnet opphører. Vi blir naturlig mer stille. Selvfølgelig kan vi ikke gjøre en dyd ut av stillhet og hevde at hvem som helst som er stille er vis. Det er en vits om at en tigger stoppet å snakke, lot skjegge gro og begynte å ha på seg hvite klær. Mennesker så på ham som en vis person og begynte å tilbe ham. Her ble stillhet på uriktig måte forbundet med visdom. Kommunikasjon er nødvendig, ting trenger å bli uttrykket og det er en del av livet. Effektiv kommunikasjon er essensielt for å ha et godt liv, vi må lære å være i stand til å uttrykke våre ideer og følelser tilstrekkelig, gripe inn når det trengs og snakke på riktig tidspunkt. Men når vi snakker ut ifra indre press, indikerer det at det eksisterer problemer som vi trenger å se på og løse. Vi skal ikke hylle stillhet, men det har mye for seg å gi slipp på ting slik at en naturlig, uanstrengt stillhet trer mer fram. Det jeg omtaler her er å få et stille vesen, hvor sinnet løser opp i sine forvirringer og oppnår en mye større grad av ro. Anerkjennelsen av ordenen i å møte hver situasjon bidrar til dette. Dessuten, ved å bringe med seg denne anerkjennelsen, kan vi oppnå en sunn innstilling og også overvinne følelsesmessig stress.

(Jeg var en tur til Odda - ved Bondhusbreen i sommer 2022)

Strøm-debatt Innledning fra bloggen Strøm, Europeisk samarbeid og det grønne skiftet - Strøm, Europeisk Samarbeid og Det Grønne Skiftet (bevissthetsvitenskap.com) lydfil - Buzzsprout

I denne bloggen/artikkelen vil det være refleksjoner og tanker om strømpriser, europeisk samarbeid og det grønne skiftet. Jeg vil vise til en del kilder, som jeg synes er nyttig å ha med og avsluttende dialog og kommentarer.

Emnet strømpriser har vært en av de mest sentrale debattsemnene i Norge de siste månedene og berører alle på ulike måter. Det har vært mye synsing og uklar info om hva egentlig ACERs rolle er og det har også vært en syndebukk i strømpris-debatten. Jeg viser til mer nyansert og balansert info og kunnskap om ACER og viktigheten av europeisk samarbeid også innenfor emnet strøm. Det er veldig viktig med tanke på det grønne skiftet, vi alle erfarer nå i Norge og andre steder i Europa og verden.

Det er så mange viktige faktorer, som spiller inn under emnet strøm og strømpriser at jeg valgte å inkludere dette med europeisk samarbeid og det grønne skiftet. Alt her henger sammen. Jeg har lave strømregninger siden jeg er vant til å spare mye strøm pga jeg bruker ikke tørketrommel, dusjer ca 3 ganger i uka og rasjonerer ellers fornuftig. Jeg har lært av utenlandsturer til India og Spania blant annet hvor man må rasjonere på vann og strøm.

Jeg synes vi har hatt kunstige lave strømregninger her i Norge i forhold til utlandet. Det var uunngåelig at vi også skulle få høyere strømpriser og vi må også tenke langsiktig. Det vil bli mindre og mindre etterspørsel av olje og gass. Det vil bli mer etterspørsel av vindkraft og andre fornybare energikilder slik at europeisk samarbeid er veldig viktig for overgang til mer grønt skifte, som hele Europa jobber for de neste tiårene.

Jeg mener Norge er forpliktet til å dele våre ressurser med nordiske land og resten av europa. Det er også naturlig å gjøre det. Vi kan ikke tro at vi skal bare ha energi og kraft for oss selv her. Den type kraftnasjonalisme eller molbo-holdning går ikke i det lange løp. Europeisk samarbeid er viktig på alle plan som forsvar, korona/helse, politisk, energi og strøm osv.

Norge og andre land kan regulere strømpriser nasjonalt og vi har fortsatt lavest strømpris i hele europa enda sammen med Danmark.

Vi bør være mer takknemlig fordi alt i livet er ikke gratis. Alt er til låns og vi eier egentlig ikke noe når vi gransker dypere. Å dele, utveksle, bidra og samarbeide er naturlig del av livet. En sunn, god og passende holdning til å møte utfordringer, som blant annet energi og strøm. Og ta vare på denne levende planeten og være mer bevisst på hvor intelligent alt er satt opp her i verden. Artikler om ulike meninger om strøm- og energipolitikk i ulike medier de siste månedene -Det har vært enormt mange artikler i ulike nettaviser og foraer på nettet så å si hver dag i de siste månedene og jeg tar med noen håndfulle linker og utdrag der, som jeg synes er fint å nevne i denne bloggen. Her mener jeg Stavangers ordfører Kari Nessa Nordtun viser en ansvarlig og moden holdning, som politiker. Hun ser ting fra et større bilde og perspektiv. Med andre ord at vi kan ikke gjøre noe med de kablene, som har med europeisk samarbeid og utveksling å gjøre. Det er essensielt når man skal jobbe for å løse globale klima- og energikriser. Det må være europeisk samarbeid og utveksling her. Og her er noe utdrag fra artikkelen - Lederen i Aps energiutvalg vil utjevne strømprisene mellom nord og sør – Dagsavisen «Kari Nessa Nordtun er ordfører i Stavanger, men har nå fått ansvar for å utvikle Arbeiderpartiets energipolitikk, skriver Aftenposten. Hun støtter elektrifisering av sokkelen, vil utjevne strømprisene mellom sør og nord. Og er opptatt av et godt forhold til Europa med utenlandskablene. Strømprisen i Sørvest-Norge lå i forrige uke på 309 øre per kilowattime (kWh), mens prisen i Midt- og Nord-Norge lå på 1,7 øre per kWh. Dermed var strømmen 181 ganger dyrere i sør enn i nord. Slik kan det ikke fortsette mener Nordtun, som sier strømmen må finne en vei mellom prisområdene. Hun er klar på at den dårlige strømforbindelse mellom nord og sør er en utfordring, og at dette må løses. -Dypt urettferdig, sier hun om prisforskjellen mellom Nord- og Sør-Norge. Nordtun sier hun er opptatt av at politikken til partiet skal skapes nedenfra. Men hun legger også vekt på forholdet til Europa: -Det er viktig å opprettholde et godt forhold til Europa med utenlandskablene. Samtidig må vi kunne stille krav i de kontraktene vi har. At prisen på strøm her hjemme skal spille inn på eksporten mener jeg er naturlig, sier hun. Hun er også klar på at hun støtter olje- og energiminister Terje Aasland (AP) syn på elektrifisering av sokkelen. Ap-utvalget hun leder skal jobbe parallelt med energikommisjonen som er satt ned av regjeringen. « Andre artikler om strøm, som det er verdt å lese som har noen gode poenger om rasjonering, forslag på tiltak med mer. Vestre vurderer låneordning til strømprisrammede bedrifter – E24 Debatt: Ubrukelige strømsvar fra Frp og Rødt – VG Regjeringsbrev: - Ting kan endre seg raskt (dagbladet.no) – En aktiv energipolitikk er nødvendig nå (forskning.no) Dette vet vi om regjeringens nye strømtiltak (aftenposten.no) Energikrise i Europa: - Norge får Europa til å skjelve (dagbladet.no) Sirkus Strømpris (dagbladet.no) NTNU-professor: – Ønsket om billigere strøm er en utopi (msn.com) LO-lederen advarer mot lettvinte strøm-løsninger: – Det haster, men ikke så mye at man kan hive fornuften over båten - Fagbladet.no Inngripende politisk styring av kraftmarkedet er ikke i Norges interesse (aftenposten.no) Ut mot partier som vil stoppe strømeksport (msn.com) Solenergi, Strøm | Sol kan bli like stort som vannkraft i Norge. Hvis politikerne vil (nettavisen.no) Makspris på strøm og ulike meninger om det-linker Makspris er mulig | Klassekampen Vi fraråder en makspris på strøm (aftenposten.no) Debatt: Lettvint om makspris – VG Mímir Kristjánsson on Twitter: "Hvor lang tid skal det gå før Ap og Senterpartiet innser det folk flest har skjønt for lenge siden - at vi trenger en makspris på strøm som sikrer rimelig kraft til både folk og bedrifter? https://t.co/h1ejy6jjXX" / Twitter Norwea advarer mot makspris på strøm – VG Truls Gulowsen on Twitter: "Dette er fordummende. Har både makspris-partiene og Klassekampen glemt at de fleste alltid vil ha alt gratis, at det er reell knapphet på strøm, og at selv @Raudt sitt makspris-forslag bare skal dekke et BEGRENSET forbruk per husstand, i toprismodell https://t.co/oa356datFW https://t.co/iujwsIq1Ld" / Twitter Trygler Norge om å kutte prisen (dagbladet.no) Den britiske ambassadøren sier kraftkrisen må løses i fellesskap | Europower (europower-energi.no) ""..Richard Wood sier at Norge er Storbritannias viktigste energipartner og at samarbeidet med Norge er høyt verdsatt. Han påpeker at selv om det nå er eksport av strøm fra Norge til Storbritannia, vil utenlandskablene i framtiden frakte strøm motsatt vei og inn i Norge.

– Dette er den type partnerskap som vil hjelpe oss å bli mindre avhengige av russisk energi og fjerne Putins mulighet til å bruke energi som et våpen i Europa, sier Wood til NTB.

– Løsningene på energisikkerheten er ikke nasjonale, de er internasjonale. For Storbritannia og Norge spesifikt, er de regionale i Nordsjøen, sier ambassadøren.

Han sier at Storbritannia har forståelse for at Norge må sikre fyllingsgraden i vannmagasinene, selv om det eventuelt går utover eksporten til britene og andre europeiske land..." Oppgitt over strømdebatten (Dagbladet)

"Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) mener den offentlige debatten i for liten grad skiller på kortsiktige og langsiktige virkemidler for å håndtere kraftkrisa. Det kan lett føre til feil medisin, mener han. – Strømmen er ikke spesielt mye dyrere for deg og meg gitt det som er verdens rauseste strømstøtteordning, men for markedet." Oppgitt over strømdebatten (dagbladet.no) Noen tanker rundt makspris fra meg selv - dialog med Sofie Marhaug (rødt) på twitter: Men folket har ikke den fulle oversikten og dermed vet de ikke alle detaljer om hva makspris av strøm kan påvirke? Det er uheldig ifm vindkraft-prosjekter som er langsiktig og dere er ikke tilhenger av vindkraft. Jeg foretrekker å støtte politikere, som ønsker å regjere.

Det går mot makspris i Sverige. Kanskje en ide å avvente makspris for å se hvordan det fungerer der over noen måneder - 6 mnd - 1 år osv. Og så komme med andre løsninger i mellomtiden? Hva begrunner Sverige med at de skal ha makspris på strøm?

Nei, dere er ikke så glad i vindkraft. Og det er jo merkelig siden man trenger det og det er vel uunngåelig at det trengs. De fleste andre steder i europa i nærheten satser på vindkraft :) Det er lettere å klage når man ikke er i regjering. Hvorfor ønsker dere ikke å regjere? Litt støtte til statsministeren | Klassekampen "Flere gode poenger og ting å ha i bakhodet med tanke på strøm. Noe av det mest nyanserte og utdypende jeg har sett hittil. Veldig grundig og gjennomtenkt analyse. Det gjør også at man kan lettere forstå at det som skjer er mye mer nyansert og komplekst enn det vi aner. Og at lettvinte løsninger ikke er god medisin på lang sikt:

Den besværlige strømmen. 1. Mange sliter med å forstå hvordan strømmarkedet fungerer, og hverken partiene eller kraftbransjen er gode, eller i stand til å forklare dette. 2. Mange av forslaga og krava til strømstøtte og organisering av kraftbransjen er helt urealistiske og rene luftslott. 3. Det er neppe hverken ønskelig eller realistisk mulig å gå tilbake til tida før Energiloven av 1990, men det kan gjøres store innstramminger og reguleringer. Ingen partier foreslår noe konkret her. Maxpris og politisk bestemte priser, kan bety at staten må kompensere strømselskapenes tap, eller ekspropriere selskapene og gjøre dem til statlige selskaper, for staten kan ikke pålegge AS å selge med tap. Det er konfiskasjon. Ingen partier som krever maxpris, har noen plan for hvordan dette skal gjennomføres. 4. Strøm har vært billig i Norge, så billig at det ikke inviterer til sparing. I motsetning til resten av Europa hvor man slår av lys i alle rom man ikke oppholder seg i, lar vi lys stå på mange steder det er unødvendig. Noen steder står utelys og gatelys på døgnet rundt. Folk med god råd, trenger ikke å tenke på forbruket i det hele tatt. Skal det være noen mening i å få ned CO2-utslipp og hindre overforbruk av strøm, må vi i Norge også ta vår del av jobben. At Norge er lite, og at vårt bidrag ikke betyr noe, er feil, og en dårlig unnskyldning for aldri å gjøre noe. 5. Sparing vil ikke senke strømprisen, da prisen ikke er avhengig av forbruket i Norge, men av tilbud og etterspørsel i det store europeiske markedet, som vi er en del av. 6. Vi kan derfor ikke produsere oss ut av strømproblemene, fordi all ny kraft, vann, gass eller vind, vil gå inn i det store markedet. Mye vindkraft både i Norge og i Europa kan gi kortvarige lave priser når forbruket er lavest, da denne strømmen ikke kan lagres. 7. Det eksporteres ikke store mengder kraft fra Sør-Norge, slik mange er blitt overbevist om. Netto eksport er 1,9 Twh første halvår i 22, mens det fra Nord-Norge er eksportert 6,1 Twh. Strømmen fra nord eksporteres til Sverige som selger den tilbake til Norge i sør, til god fortjeneste.- Alt godt til svenskene, men det er dårlig nasjonal politikk. I tillegg renner vann ubrukt i havet. Vi må absolutt sikre bedre overføring mellom sør og nord i Norge. 8. Norges rolle i det europeiske strømmarkedet, er ikke å levere store mengder strøm, slik mange tror, men å levere riktig mengde strøm til rett tid, når det er toppforbruk i Europa. Det kan vi gjøre fordi vi har magasiner / batteri. 1,9 TWh i 2022, er et musepiss i havet når det gjelder mengde, men et vikitg bidrag til å holde produksjonen nede i Europa, slik at man slipper å ’’fyre for kråka’’, og kan spare gass mm. 9. Eksporten har bare betydning for forsyningssikkerheten dersom fyllingsgraden i vannmagasinene blir kritisk lav, ikke for prisene, som blir mest påvirka av koblinga til det store europeiske markedet. Det kan settes stramme krav til fyllingsgrad, men det vil på kort sikt drive prisene opp, all den tid man da i større grad må importere dyr strøm fra kontinentet framfor å tappe magasinene. Prisene avspeiler forventningene til markedet og værforholdene. I 2020 og 2021 ble det netto eksportert mellom 15 og 20 Twh hvert år. Det har tappa magasinene, men strategien har vært at dette ikke ville bli noe problem, da man kunne kjøpe mer fra utlandet. 10. Gassen er viktig i Europa, og høye gasspriser setter prisnivået på strøm. I Norge er det nedbøren som er viktig. Både elvevann og vann i magasinene. Mye vind i høst og vinter vil hjelpe, men i Norge står vi foran vinteren hvor nedbøren utover i oktober vil komme som snø, og ikke bli tilgjengelig før langt ut på våren. 11. Putin alene er ikke skyld i de høye prisene. Den må deles med europeiske politikere og andre beslutningstakere. Allerede i fjor høst var det mangel på gass, og rett før jul, 2 måneder før krigen, føk strømprisen opp. Krigen, vestlig boikott, og Putins mottrekk, har skjerpa problemene. Noen benytter nå anledningen til å rakke ned på Tyskland, og et forfeila grønt skifte (energiewende), men det er misvisende. Det er Frankrike som har problemer med nedslitte atomkraftverk. Tyskland eksporterer derfor til Frankrike. 12. Kraftbransjen er mye større, viktigere og mer kompleks enn mange forestiller seg. Vi snakker om et hundretalls kraftselskaper (150), hvor de 5 største har 2/3 av markedet. Det er 1893 ulike kraftverk i Norge. Det er 800 vannmagasiner. Den gjennomsnittlige årige produksjonen er 140 terawattimer TWH (milliarder Kwh) 1 Terawatt = 1000 GW (Gigawatt) 1 Gigawatt GW = 1000 MW (megawatt) 1 Megawatt = 1000 KW (kilowatt) 1 Kilowatt tilsvarer en middels eller liten varmeovn Med en strømpris på 1 krone Kwh, produseres det årlig strøm for ca. 140 mrd kroner, og dette er en evighetsmaskin. Hvilken annen så stor og viktig ressurs ville man gitt bort gratis, eller unnlatt å utnytte? 8. Kraftverkseierne, som stort sett er stat, fylker og kommuner tjener store penger ( > 200 mrd ved 2 kr, / kwh). Disse pengene må distribueres tilbake til strømkundene på en slik måte at normalforbruket sikres til en rimelig pris, mens sløseri og og storforbruk må betales med markedspris. Her er flere modeller mulig. (se forrige status om strøm og innlegg i Klassekampen 18 august.)" I min forrige strømblogg vil jeg også vise til noen utdrag fra jeg skrev: I en dialog om Acer, strøm og sånt. Det innebærer hvor viktig globalt samarbeid er: lydfil - Buzzsprout Det jeg synes er rart er at noen såkalte spirituelt bevisste mennesker, som er opptatt av enhet og har realisert at vi er ett plutselig demoniserer og ser ned på globalt samarbeid uansett om de heter WHO, ACER eller hva det skal være. Og tenker veldig nasjonalistisk og molbo-politikk om at vi bare skal tenke på oss selv. Vi er alle sammenkoblet i hele verden og internett bringer verden nærmere selv om essensmessig er det en enhetsvisjon her og vi er alle det samme egentlig. Norge har forpliktelse som alle land å dele noe av ressurser til resten av Europa f.eks - det er handel - import og eksport av varer inkl strøm. Hvorfor skal vi stoppe dette fullstendig? Er det man ønsker? Jeg er ingen tilhenger av altfor nasjonalistisk holdning til dette. Norge har også hatt kunstig lave strømpriser når resten av europa har høyere. Vi har fortsatt de laveste og se dette enda i perspektiv. Det er mye synsing ute og går og jeg har aldri vært en stor motstander av ACER og europeisk samarbeid. Jeg mener det er viktig og som også noen aktører, som er inni dette sier hvor viktig det er ifm grønne skiftet som er uunngåelig. Lik det eller ikke - det vil skje og skjer nå. Vi kan klage så mye man vil på høye strømpriser, men jeg støtter solid kunnskap og de som evner å se større på dette. Øyvind Strømmen som jeg viser til nedenfor viser iallfall dette og som jeg stoler på og lytter til i denne sammenhengen. I Norge er det staten og kommuner som tjener på disse høye prisene og det er også det som skjer at man kan regulere det fornuftig tilbake til folket. Ikke 100 % som vi alltid skulle ønske, men vi ser løsninger som vil fungere noenlunde. Noen partier er tilfredse, mens andre mener det har gått for sent eller de skulle ønske det var brukt mer penger. Folk er eksperter på å klage uansett, fordi de har en agenda om de vet bedre eller ikke det går som de ønsker. Vi må alle tilpasse oss i verdenen som den er og vi møter de utfordringer som skjer. SP og AP lytter til folket og man må ha en slags overdreven mistenksomhet om man ikke ser det. Men det betyr ikke at alt de kommer av løsninger er perfekt. Men det duger for nå og så får en se om de fanger alle. De fanger de fleste iallefall. Disse pensjonistene du nevner til kan få hjelp gjennom bostøtte-ordning, sosialhjelp eller ha dialog med kraftleverandør om å betale regninger over lengre tid om det er for mye. fordele jevnere f.eks. Jeg har vært på reiser i India og Spania hvor man må rasjonere på strøm og vann. Jeg tror vi må lære oss mer å spare og rasjonere på strøm og vann blant annet. Jeg har gjort de i flere år. Det er også holdninger her som vi bør se mer på og det er å tenke mer på en som bidrar i verdenen enn en som forbruker. Å ta hensyn til planeten, miljø og klima. Vi kan alle gjøre noe opp til en viss grad ifm slike utfordringer. Og så får staten gjør sitt og andre aktører. Alle gjør sitt beste der de er, men det er ikke alltid det blir slik som vi ønsker. Ingen ønsker det som skjer nå selv ikke regjeringen og staten. Men jeg tror fødselen av det grønne skiftet, som man kan kalle det for hvor olje, gass, kull, atomkraft o.l. blir mer og mer faset ut og det blir mindre og mindre etterspørsel av vil være tøff i en periode - som en fødsel er og så vil det flate mer ut. Det er krevende prosesser, men Norge bidrar der de skal og vi må også dele noe av ressurser til Europa. det skulle bare mangle - hvorfor skulle vi ikke det? Vi har vært en del av nordisk kraftsamarbeid i flere tiår og har blitt mer og mer også i europeisk nettverk nå. det vil tjene generasjoner i flere tiår og århundre, fordi det vil bli mer etterspørsel av andre ting enn olje og gass også. Ikke med det første - men det kan komme om noen tiår...eller litt raskere eller senere. Politikere jobber ikke bare utifra egne interesser eller nasjonens interesser. de må ta hensyn til nordiske og europeiske samarbeidsnettverk. I tillegg er det også krefter her som ikke vi har kontroll over som deler ut resultater her i verdenen på ulike måter. Jeg har skrevet bok om det også. Å se på verden som en intelligent orden. Ser man større sammenhenger så forstår man mer sin begrensning i hva som skjer og forstår at ting må utfolde seg noenlunde slik det skal. Men ingen har helt kontroll over det som skjer. Heller ikke politikere. De spiller utfra ulike interesser som nevnt inkl usynlige faktorer som de heller ikke har kontroll over. Vi lever i en utrolig intelligent verden egentlig når man erkjenner og "ser" ting mer nyansert.


Vi trenger absolutt politikere som lytter til folket, men det er mange faktorer som må spilles ut og som vi ikke har kontroll over. Det er mitt mantra i slike dialoger.

Internasjonalt samarbeid vil alltid være der og noe som alltid trengs i forsvar, klima og miljø, pandemi, strøm og andre emner. Innholdet er ikke perfekt, og det er ting som kan gjøres annerledes. Men handler det ikke til syvende og sist om å møte verden som den er og gjøre det beste ut av der man er? Og bruke energi på det man kan bruke og ikke bruke der man ikke har kontroll over noe? Man kan mene så mye man vil, men ting vil alltid være mer nyansert.


Hvis man virkelig skal gå i dybden av hva markedskrefter egentlig er så er det egentlig ingen som har kontroll over det til det fulle. Det er livets mysterium og krefter, som tilrettelegger alt her i verden gjennom ordener som biologiske lover, fysiske lover, psykologiske lover og andre som f.eks karmalover og dharmalover (universelle verdier). Med andre ord spilles det ut individuelle og kollektive tendenser og vaner i alle land og hos alle mennesker, som vi ikke alltid kjenner fullt ut. Det er både synlige og usynlige faktorer.


Markedskreftene er så mye mer enn det vises på overflaten. Man bør også se mer bakenfor i dypere perspektiv at ting er mye mer nyansert enn det ser ut til og vi tror.

Det er ikke alltid gitt at noen vet hva som vil skje i fremtiden, men alle mennesker har mer eller mindre egne agendaer om ting. Men det er noe mekanismer som deler ut resultater, som det kalles for need of the total - summen av alle behov og ønsker i verden. Det er ikke lite og det er så mye faktorer, som spiller inn. Vi må se det utfra et mye større perspektiv og problemet er at noen faller innenfor overdreven og fryktbasert mistenksomhet, som vi ser nå spesielt i pandemien. Disse såkalte åndelig bevisste mennesker har jo fullstendig glemt det jeg sier eller aldri hatt kunnskapen om det. Å kjenne sin begrensning i det store og det hele er sunt, modent og ydmykt. Å jobbe med våre holdninger og verdier er essensielt om man skal takle det som skjer i sitt eget indre og på den ytre verden. Det er noe jeg forholder meg til og det er også behagelig å anerkjenne en orden, større enn oss selv - men viser at vi alle er sammenkoblet og at det er enhet her om vi går mer i dybden. Det er også rart hvor man demoniserer penger også i dette bildet, men dette med grønne skiftet så må alle land i EU osv. ta mer ansvar og til og med Kina og India har kommet med avslutningsdato for karbonbasert energi. Veldig interessant tid å observere, men det blir ikke lett å takle det som skjer om man ikke ser ting mer nyansert og i større sammenheng. En får jo følge den holdningen man skal til alt og de verdier en ønsker man har. Vi lever ikke i en perfekt verden og ting spilles ut som det skal. Jeg bruker energi der jeg kan og så får andre bruke sin frie vilje på det de vil. Det er godt med engasjement, men om følelser tar overhånd så mister man den sunne fornuften, en viss form for modenhet og ikke minst objektivitet som trengs for å takle det som skjer på en mer passende og fornuftig måte.

Øyvind Strømmen (1) har jeg bevisst brukt som en viktig kilde her også i denne bloggen, fordi han virker å ha mye solid balansert kunnskap om Acer og strøm. Øyvind Strømmen (født 1980) er en norsk politiker, journalist, oversetter og forfatter. De siste år har han kartlagt de kontrajihadistiske og høyreekstreme miljøer på internett. Strømmen har i en årrekke vært landsstyremedlem og listekandidat ved valg for Miljøpartiet De Grønne. I 2011 ble han kåret til Årets frilanser av Frilansjournalistene i Norsk Journalistlag. I november 2011 utga han boka Det mørke nettet – om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa og har også skrevet boka Giftpillen – om konspirasjonsteorienes ødeleggende kraft i 2021.Han er også varamedlem i sentralstyret til Europabevegelsen - Europabevegelsen i Norge – Wikipedia . (jeg er også medlem der). Han har skrevet nye interessante ord om strøm-markedet og forbindelse til europa og norden på sin facebook-side 6 august 2022; Noreg er påkopla den europeiske straummarknaden, men ikkje påkopla den europeiske energidebatten. Det er eit problem.

To ting har ofte fått skulda for dei høge straumprisane: Det europeiske samarbeidsorganet mellom energireguleringsmyndigheiter, ACER, som i praksis er noko tilsvarande eit direktorat. Og utanlandskablane, og då særleg dei to siste som vart bygd, til England og Tyskland.


Å gje ACER skulda heng ikkje vidare på greip, sjølv om det er populært i kommentarfelt. Å peika på utanlandskablar er riktigare, men det gjeld ikkje berre desse to. Den norske straumprisen har faktisk i stor grad samvariert med tysk straumpris over mange år, også før den siste kabelen vart sett i drift (sjå grafen under).

Det er to grunnar til det. For det fyrste, har me over lang tid vore forbunde til den tyske marknaden via dei kablane me har til Danmark og Sverige. For det andre påverkar svingingar i marknadsprisane på kol og gass større geografiske område samstundes. Dette påpeiker også Gunnar G. Løvås i Statnett i ein artikkel i DN i mars 2022.


Kvifor er me forbunde til nabolanda våre? Det har vore tre grunnar til dette. For det fyrste handlar det om å utnytta ressursane betre, fordi ein utan utveksling vil trenga betydeleg overkapasitet for forsyningstryggleiken sin del (altså: å byggja ut meir kraft). For det andre handlar det om å syta for tilgang på nok kraft gjennom heile året, og også i tørrår (det er nemleg ikkje sant at me alltid er sjølvforsynt med kraft). For det tredje har det vore lønsamt for Noreg, som har kunna eksportera vasskraft istadenfor å lata henne flyta over demningane. Jada, det finst plenty av folk i kraftbransjen som har tent pengar. Og kommunar, fylke og stat.


Dei politiske vedtaka bak dette vart ikkje fatta av idiotar. Og når desse politikarane i ein haug med kommentarfelt jamvel vert malt som landsforrædarar er dette beint fram farleg, og skadeleg for samfunnsdebatten.

Men raseriet er jo ikkje uforståeleg. Det handlar om at straumprisane i Sør-Noreg er ekstremt høge, trekt opp av straumprisar lenger sør. I år har nettoeksporten frå sør-Noreg vore liten, men prissmitta er der likevel. Og den viktigaste forklaringa på det er svært høge gassprisar.


Dei er dels skulda auka energiforbruk etter koronanormalisering, og dels skulda krigen i Ukraina (der Putin bruker gass som eit økonomisk våpen mot Europa). Me er ikkje i krig med kuler og krutt, takk og lov. Men me er i krig. Det er krig i Europa.

Dels skuldast det også ei forhasta nedlegging av kjernekraftverk i Europa. Personleg meiner eg kjernekraft er ein del av løysinga når me skal fasa ut fossil energi, men heilt ukomplisert er dette ikkje, ein ting er tryggleiksspørsmål, ein annan ting at Russland var den nest største leverandøren av uran til Europa i 2020). Men uavhengig av kva du meiner om kjernekraft: den raske utfasinga var nok ikkje eit klokt val, iallfall ikkje når ein samstundes gjorde seg avhengig av russisk gass.


I norsk samanheng speler også eit ganske tørt fjorår ei rolle, og at det skjedde samstundes som me hadde rekordhøgt innanlands produksjon og rekordhøgt innanlands forbruk.

Den noverande situasjonen er dramatisk, både for mange familiar og for næringslivet. Det trengs omfattande politiske tiltak i møte med dette, også utover dei regjeringa allereie har gjort. At både folk flest, ordførarar frå regjeringspartia og politikarar i opposisjonsparti etterlyser slike skulle - for å vera ærleg - berre mangla. Men dei tiltaka me treff bør jo helst ikkje skapa nye problem.


Eg meiner det trengs fleire ting: Målretta ordningar for å dempa effektane av krisa, i form av støtteordningar. Ein kraftigare omfordelingspolitikk som kjem folk med dårleg råd til gode. Tiltak for å fremma rask energiøkonomisering, energieffektivisering og også straumproduksjon heime (t.d. i form av solcellepanel), og som gjer det mogleg for folk å gjennomføra også om dei har dårleg økonomi. Ein politikk som legg opp til auka kraftproduksjon, men som vert vegd opp mot andre viktige omsyn (nei, ein bygger ikkje vindturbinar i Stølsheimen). Noko kan gjerast på heilt kort sikt. Noko kan gjerast ganske raskt, som satsing på ENØK. Noko vil ta lengre tid, som å få auka produksjonen.

Og: Dersom tiltaka ikkje er gode nok vil raseriet auka, og mistilliten auka. Det er ingen tent med. Eller joda: Putin er tent med det. Dei som sel misnøye er tent med det. Dei som sel konspirasjonsteoriar, som trivst med mistillit, er tent med det.


Men kva med dei som meiner at marknaden ikkje fungerer? Dei har eit poeng. Og det er her problemet med at den norske energidebatten er fråkopla den europeiske dukkar opp. Debatten me har i Noreg går nemleg føre seg i heile Europa, fordi heile Europa er i same båt. I mange land i Europa er det faktisk verre fatt, fordi dei bruker gass til anna enn berre straumproduksjon.


Dette er altså ein europeisk debatt. Då burde det vera av interesse kva andre land har gjort som krisetiltak. Lista er lang. Du finn henne her: https://www.bruegel.org/.../national-policies-shield...


Eg er ganske viss på at det finst tiltak der, som også kunne tena som inspirasjon her heime.

I tillegg turde det vera av interesse kva både enkeltland og EU gjer for å driva fram rask energiøkonomisering, og der skjer det ein heil del. For Noreg er det faktisk mogleg å gjera ein heil del ganske raskt. Det er vel på det området eg er mest kritisk til regjeringa si handtering: den storsatsinga burde ha vore i gang no.


Og til sist: det burde ikkje minst vera av interesse at fleire land no stiller spørsmål ved sjølve prisfastsettinga i marknaden. Franske myndigheiter har peika på at det er problematisk at prisen på deira kjernekraft vert sterkt påverka av prisen på gass, slik også prisen på norsk vasskraft blir. Dei har eit godt poeng. Greske myndigheiter har etterlyst endringar i systemet, og minner om at gasskraftverk utgjer mindre enn 20% av europeisk straumproduksjon, men likevel påverkar prisen sterkt. Grekarane meiner at det både påfører forbrukarane urimelege kostnader, og fører til ein ineffektiv marknad. Dei har også eit poeng. Dei meiner difor det vil vera riktig å endra prissetningsmekanismane slik at prisen på fornybar energi og kjernekraft -ikkje- vert påverka av gasspris, men istadenfor sett på bakgrunn av andre mekanismar. Det er diskutert i deira framlegg, som ligg her:


https://data.consilium.europa.eu/.../ST-11398-2022.../en/pdf

Har du lese noko om det i norske aviser? Har det i det heile teke vore ein del av norske debatten? Kanskje. Men eg har ikkje sett det. Me er påkopla Europa, men fråkopla den europeiske debatten.

Sluttkommentarer lydfil - Buzzsprout Det er snakk om egne erfaringer med tillit til universet eller den intelligente ordenen her – som vi kan kalle upersonlig årsaksprinsipp for alt som eksisterer i verdenen. Og alle de «gaver» en erfarer og de jeg erfarte i India. Det er naturlig å gi noe tilbake er min holdning. Det har jeg gjort via to bøker jeg har skrevet og i alle artikler og blogger på hjemmesiden bevissthetsvitenskap.com. Hva skjer når vi har en holdning av raushet, generøsitet og takknemlighet? Når vi ønsker å bidra istedenfor å ta noe fra verdenen? Her vil man erfare i sitt indre at universet eller den intelligente ordenen gir en gaver på ulike måter. Det inkluderer kunnskap, helse og annet om livet. Man blir mer takknemlig for det man har og holdningen av at man egentlig ikke eier noe dypest sett gjør noe med ens holdning og verdier til alt i livet inkludert penger: Fra boka Bhagavad Gitas Visjon – kapittel 6 – emnet Nøkkelen til å nøytralisere bindende ønsker og forvandle dem til ikke-bindende ønsker: lydfil - Buzzsprout «Å plassere det riktige stedet for alle ønskeobjekter i vårt verdisystem er nøkkelen til å nøytralisere bindende ønsker og forvandle dem til ikke-bindende ønsker. Objekter skaper bindende ønsker i oss, fordi vi har tillagt dem noen positive verdier eller kvaliteter, som ikke er forenlig med hva de virkelig kan gi. Hvert objekt har sin objektive verdi. For eksempel er penger nyttig, fordi det kan gi oss kjøpekraft som gjør at vi møter behovene for nødvendigheter som mat, bosted, utdannelse og klær. I tillegg til å forfølge gleder slik som å dra på ferie eller engasjere oss i fritidsaktiviteter. Dette er en objektiv pengeverdi. Hvis vi gir penger en positiv merkelapp vil vi se på penger som en hovedkilde til glede. Vi har alle observert at det ikke stemmer, fordi rike folk er ikke nødvendigvis de gladeste. Den negative merkelappen på den andre siden ville få oss til å konkludere med at penger er materialistisk i natur og ikke gunstig for spirituell vekst. Det stemmer heller ikke. Penger kan brukes til å kjøpe ting som er viktig for vår overlevelse. Å takle våre bindende sympatier og antipatier er en av nøkkelfaktorene for å fjerne våre positive så vel som negative merkelapper og tildele objektiv verdi til alle objekter.


Det er lettere sagt enn gjort og penger er bare et eksempel. Et annet eksempel med referanse til objekter, som vi ser som noe positivt eller negativt er fenomenet å forelske seg. I forelskelse er det positiv merkelapp på objektet og vi mislykkes med å gi det dets objektive verdi. Vi tror at den andre personen skal gi oss lykke. Det er ingen mennesker som kan tilfredsstille alle våre behov og forventninger. Derfor vil vi ofte, etter å ha kjent personen i noen år, gi vedkommende en negativ merkelapp eller verdi. Når vi er mer objektive med tanke på hva et objekt kan og ikke kan gjøre for oss, er det mindre bindende ønsker. Veksten her ligger i å lære seg å tilpasse, akseptere og validere hverandre. Det vil igjen føre til et sunt forhold. Utilfredshet er noe vi alle går igjennom i livet og for å virkelig takle denne grunnleggende utilfredsheten i livet trengs mer klarhet. Å bringe forståelsen av Det Totale Sinnet i form av orden vil hjelpe en til å gi slipp på bindende ønsker. Den nære forståelsen av ordenen gjør oss i stand til å erkjenne at alle objekter har sin plass i universet. På samme måte har alle hendelser og personer sin plass og rolle i vårt eget liv. Vi kan ikke hevde at noe vil tilfredsstille oss fullstendig, men heller ikke fornekte det som helt ubrukelig. Det får oss til å forholde oss til alt og tildele verdien det virkelig fortjener. Hvis vi setter objektive verdier til alle objekter/personer/situasjoner basert på vår forståelse av orden, kan vi beholde vår ro, og engasjere oss i verden uten å erfare plager og lidelser. Vi kan se at det å ha ønsker er en rettighet gitt oss av Det Totale Sinnet og gir slipp på å forsøke å gi opp ønsker.» -Det er sikkert mange gode meninger og tanker rundt emnet strøm, som jeg har vist litt til her i bloggen. Og det vil bli stadig flere av dem i fortsettelsen. Jeg håper denne bloggen vekker inspirasjon og gnist i din måte å tenke på og ikke minst se ting fra et dypere og større bilde. Ting er mye mer nyansert enn det ser ut til og enkle (kvikk-fiks) løsninger finnes ikke i livet. Det er så mye faktorer, som spiller inn i det som skjer i verdenen og man kan lett bli fanget inn i overdreven mistenksomhet eller se ting veldig svart-hvitt. Det er ingen tjent med og heller ikke en selv. Jeg støtter politikere, som bruker god tid og er grundig i møte med komplekse utfordringer vi erfarer blant annet med strømkrise. De må ta hensyn til mange faktorer og det får konsekvenser alt som de prøver å gjøre. De må også ta hensyn til balansert regnskap og dette med å unngå for mye prisvekst og rentehopp blant annet. Vi kan bli for lett utålmodige og ønske om raske og lettvinte løsninger på komplekse utfordringer vil ikke gavne på lang sikt. Å være raus, generøs, gavmild, medfølende, moden og takknemlig krever at man jobber en del med seg selv og er opptatt av personlig vekst og transformasjon. Å adressere følelser og tanker som dukker opp i ens sinn jevnlig i hverdagen på en møysommelig, grundig og tålmodig måte vil gi for det meste behagelige resultater over tid. Vi trenger å se ting fra et globalt ståsted og det er viktig med slik samarbeid for å løse kriser, som pandemi/helse, klima, strøm- og energi, sikkerhet m.m. Å se at vi er sammenkoblet er en fin holdning til livet og gjør det lettere å takle ting som de er. I bloggen Hjertets essens, intuisjon og det kognitive (bevissthetsvitenskap.com) har jeg skrevet mer om denne enheten i oss selv dypest sett. Jeg er også styremedlem i Støtt oss | Klimafondet. En organisasjon som inspirer å gi tilbake den rikdommen vi får gjennom oljefondet ikke bare nasjonalt, men også på global basis. «Jeg støtter Klimafondet med litt av min egen lønn fordi det er naturlig for meg å gi noe meningsfullt tilbake til samfunnet og fordi livet selv er en rikdom som gir oss gaver hver dag.»

(En tur til Kinsarvik, Hardanger i sommer 2022)

79 visninger0 kommentarer