top of page
  • David Storoy

Alt er Hellig

Oppdatert: 3. jan.


Kortversjon i helse- og livsstilsmagasinet Medium - Oppnå fullstendig helhet: Alt er hellig i vår søken etter harmoni – Medium ALT ER HELLIG Lydfil - Buzzsprout Vi hører ofte om sitatet at Alt er Hellig i visdoms- og spirituelle tradisjoner. Hva betyr egentlig det? I denne bloggen vil jeg gå mer i dybden og granske det utfra Vedanta ståsted. Man kan se på ordet hellig. Det heter holy på engelsk og om man sjekker ut hvor ordet holy kommer fra så kan man også se på ordet whole. Altså helhet, hel og fullstendig. Det har med vår natur og essens å gjøre at vi er fullstendig, fri, hel og komplett. Vi mangler egentlig ikke noe dypest sett. Men likevel føler vi oss utilstrekkelig, ikke god nok og at det mangler noe psykologisk sett. Vedanta viser oss en enhetsvisjon om at alt er sammenkoblet, alt er hellig og vi er udelt hele, som er virkelighetens natur. I ulike visdomstradisjoner i India, andre steder i Asia og i urfolk visdomstradisjoner samt Sjamanisme er de opptatt av hellige steder i Naturen: I fjell, skog og steinformasjoner. Eller i ulike templer, kirke, katedraler og lignende bygninger. Jeg har vært i pyramidene i Egypt, Amazonas og Andes i Peru, flere templer og hellige steder i India, Stonehenge og andre steinsirkler i England samt kraftsteder flere steder i verden som det også finnes mye av. Kraftsteder hvor det har vært mye spirituell arbeide i flere tusener av år og ikke minst er slørene med denne fysiske verdenen vi ser og det kausale eller Akasha-feltet – hvor alle blåkopiene som er mulig å skape i denne verdenen eksisterer er mindre eller mer åpen enn vanlige steder. Sensitive mennesker kan se eller erfare dette gjennom intuisjon, klarsynthet og på andre måter. Vedanta er tydelig på at det guddommelige er i alt vi ser og oppdager i verden i endring. Til slutt løser alt tilbake til det uforanderlige vitne, som gjennomtrenger alt i Universet. Det er virkelig en modningsprosess man går gjennom i livet og oppnår visdommen som har vært her, er her og vil alltid være her. Det gjelder for alle tidløse visdomstradisjoner. «Fullstendigheten som blir oppnådd i den erfaringen du har skyldes ikke et objekt eller en situasjon; Det er deg selv, fri for strevende, krevende, ønskende og et villig sinn. Dessverre gjenkjenner du ikke at fullstendigheten er din natur. Erfaring gir deg ikke kunnskap; den gir deg bare noe du kan streve etter for å oppnå og du kan ikke godta mindre enn den. For å ha kjennskap til fullstendigheten i deg selv, trenger du kunnskap. Og for å oppnå kunnskap er undervisning nødvendig.» -Fullstendig visdom fra Swami Dayananda

Hvordan vet en at det er Vedanta en burde studere og forplikte seg til? Lydfil - Buzzsprout Hvordan vet en at det er svaret? Vedantalærer Swami Dayananda: «Å vite at Vedanta er det vi burde forplikte oss til er veldig vanskelig. Fordi det er en av mange alternativer, som er tilgjengelig siden det er mange mennesker som hevder å ha forskjellige teknikker, metoder og veier for å nå frem til sannheten. Derfor å si at denne er den rette, er veldig vanskelig. Vedanta er imidlertid forskjellig fra alt annet i det at den sier at du er det hele. Du er problemet og du er løsningen. Det er faktisk ingen problemer. Du er problemet bare når du ikke forstår. Alt som kreves av deg til å være fri er å ha kjennskap til deg selv. Vedanta sier at du allerede er fri. Den fordømmer deg ikke og kaller deg ikke en synder. Den sier: Du er en fri person, du er fullstendig fri. Faktumet er at du er den eneste personen (den totale personen av alle personer) og alt er sentrert rundt deg. Siden du er hele skapelsen, er du essensielt identisk med Det Totale Sinnet (Makrokosmos). Vedanta har en visjon som skal utfoldes. Den lover ingenting. Den lover ikke frigjøring eller frelse. Den sier bare at Du er løsningen. Det betyr at du ikke trenger å gjøre noe til å bli fri, fordi du er allerede fri. Du kan lese mer i artikkelen om hvordan vet en at det er Vedanta en burde studere og forplikte seg til: bbf970_95708c1242f3440a8f51cc22f3662c6e.pdf (bevissthetsvitenskap.com) Utdrag fra kapittel 4 i boka Bhagavad Gitas Visjon: Å løse ligningen – Bevissthet – Både det individuelle og Det Totale Sinnets natur Lydfil - Buzzsprout Analyser av noen vers i Isa Upanishad – Om Purnamadah – fullkommenhet eller fullstendighet:

Om purnamadah purnamidam purnaat purnamaduchyate purnasya purnamadaya purnameva vashishyate Om shanti shanti shanti-hee Verset sier: Denne (skapelsen, maya) er fullkommen. Det (selvet) er fullkommenhet. Hvis du trekker fra skapelsen fra selvet, gjenstår fullkommenhet Hvis du tillegger skapelsen til selvet, gjenstår fullkommenhet Det er ingen forskjell mellom selvet og det manifesterte universet. Du vil naturlig nok inkludere deg selv i skapelsen, slik at i en ikke-dualistisk skapelse ville du være fullkommenhet. Det er ikke mulig å ha både utilstrekkelighet og fullkommenhet i virkeligheten. Hvis det virker som om du er ufullkommenhet, tar du feil og du kan gi slipp på det synet om deg selv. Et annet Upanishadvers relaterer til dette: «Det du tilber der (med andre ord selvet) er det du ser her (med andre ord deg selv og denne synlige verden).» Purna betyr fullkommenhet eller fullstendighet, som er Vedantas visjon. Verset snakker om bliss (lykksalighet), fordi ordet purna, som betyr hel, komplett, fullkommen er synonymt med bliss. Bliss er ingen erfaring og det er altså ikke et erfaringsbasert ord. Bliss er egentlig ingen lykksalig tilstand. Gleden som folk søker etter er resultatet av summen av gunstige subjektive og objektive faktorer. Bliss er forståelsen av at vi lever i en ikke-dualistisk virkelighet, og at ingenting mangler noen steder. Når du forstår dette faktum, overføres det til det emosjonelle, erfaringsbaserte trinnet av fred og tilfredsstillelse. Bliss er mer subtilt enn den gleden som kan forsvinne. Bliss er gjenkjennelse av at du er det totale og ingenting er annerledes fra deg eller adskilt fra deg. Bliss er ikke en følelse som står i motsetning til ubehagelige emosjoner. Derfor vil ikke lengsel etter bliss eller streben etter bliss bære med seg noen frukter. Bliss er noe som alltid er med deg, fordi det er deg. Du kan ikke få det du allerede har ved å gjøre noe, bare ved å erkjenne at du allerede har det. Hvis du erfarer en ubehagelig følelse, vil den beste måten være å se etter bliss, som er den bakenforliggende følelsen. Den er under følelsen, fordi bliss er selvet og selvet er alltid tilstedeværende. Et annet navn for bliss er sat. Sat betyr, «det som er». Det er ikke noe som er mer tilfredsstillende enn å vite at du er bliss. Dette er fordi bliss er evig. Når du vet at du er evig, er du fullstendig avslappet. Du er ikke bundet til det som skjer i verden, det kan ikke fundamentalt ryste deg. Du vet at du alltid vil være, slik at du gir slipp på alle engstelser som gjennomsyrer mennesker som opplever kroppen og sinnet sitt som virkelig i absolutt forstand. Du vet at dypet av deg er uforanderlig og udødelig.

I Visdomspodden - Visdomspodden (bevissthetsvitenskap.com) pratet jeg om Guddommelighet, hellighet og fullstendighet - med ANJA JANSEN - kan du høre her på lydfil. "Hva er det guddommelige? Er det likheter mellom hellighet og fullstendighet? Er det en enhet her i verdenen? " Å søke etter det ufeilbarlige og fullstendighet i livet Lydfil - Buzzsprout Å søke etter det ufeilbarlige er å søke etter Gud. Problemet er at vi søker det ufeilbarlige i det feilbarlige (i verdenen og dens objekter). Det er ikke blind tro, men Vedanta er opptatt av å vise kunnskap bak det som kan kalles for Universets Årsak (Kapittel 3 i Naturen av Universets Årsak link - bbf970_7c4ebc1e0e724c10ba5b6edfcd6818f8.pdf (bevissthetsvitenskap.com), Det Totale Sinnet eller Gud. Det som tilrettelegger alt som skjer her. Når vi ser at alt er Det Totale Sinnet i denne virkelighetsordenen så er det også en slags healingsmodalitet. Det å relatere til det ufeilbarlige og fullstendighet, som er Gud er en av de beste healing som finnes. Men som nevnt – det er kunnskapsbasert og ikke blind tro i dette.

Jeg er alltid i kontakt og i kommunikasjon med det ufeilbarlige, som er Gud. Andre ord man kan bruke er Universet/Det Totale Sinnet. Alle former er hellig, og alle dager er hellig. Det er en evig takknemlighet til alt som er gitt oss og det gir oss mye følelsesmessig healing eller renselse. Det samme når man ber bønner. Det renser ens følelser å hengi og overgi seg til det ufeilbarlige som er Universets Årsak/Intelligent Orden/Det Totale Sinnet (Gud). Du kan lese mer om emnet fullstendighet i artikkel i medium, som jeg har skrevet - Medium: Vedanta: Fullstendighet, ikke tomhet Buddhisme og ideen om tomhet Lydfil - Buzzsprout Ordet purna betyr fullstendig, komplett. Det betyr at du er fullstendig. Hvorfor bruker vi det ordet? Det er ikke sånn vi føler oss. Vi føler oss ufullstendig fordi vi er uvitne om sannheten. Den spirituelle verden er særlig besatt av ideen om tomhet, som har vært akseptert og popularisert i århundre av Buddhistiske tankeganger. Den er basert på en spesifikk type spirituell opplevelse som avslører objekter sitt mangel på substans. Å realisere tomheten av objekter kan skremme vettet av det stakkars egoet i kosmiske proporsjoner. Hvis du føler deg desillusjonert og skuffet fordi livet har feilet i å leve opp til dine forventninger, så avslører Vedanta det faktumet at den ene som ser tomheten er faktisk selvet, fullstendigheten. Sansen av ufullkommenhet og tomhet, som forresten bare er en følelse og ikke sannheten, driver vår karma. Hvis jeg kan se at jeg ikke er tom og at objekter egentlig reflekterer fullstendighet av min sanne natur, kan jeg innskrenke galskapen min ved å jakte på objekter, jeg kan roe ned og nyte meg selv. Dette faktumet har faktisk inspirert den berømte Bibelske verset som er i salme 23.5: Mitt beger flyter over. Purna betyr også en delløs helhet Du er en fullstendighet (fullkommenhet) som ikke er laget av deler. De fleste av oss tenker at vi er en samling av deler: Kropp, sinn, sanser, underbevisste sinn, selv osv. Og dette kombinert med vår kunnskap om den foranderlighet av objekters verden, så er vi tilbøyelig til å forestille oss at vi alltid faller i stykker. Vi tenker lett, Jeg må ta meg sammen. Du trenger ikke å sette sammen noe som helst, bortsett fra din tenkning. Du trenger bare å se og forstå at du allerede er en delløs helhet. Et annet ord for deg er kaivalya. Det betyr perfekt. Fordi objekters verden aldri er sett på som perfekt i overensstemmelse med det vi vil, så prøver vi alltid å perfeksjonere den. Fordi vi føler oss ufullkomne og skyldige, så prøver vi alltid å perfeksjonere oss selv. Det er en forgjeves anstrengelse fordi virkeligheten er perfekt på alle måter. Selv det som ser ut til å være uperfekt, den konstant endrende verden, er faktisk perfekt, ikke bare fordi den er selvet, men fordi den leder oss til oppdagelsen av vår medfødt fullkommenhet. Den åpenbare innvendingen til ideen om at verden er perfekt er nærværet av ondskap. Men ondskap hører ikke til skapelsen. Skapelsen er perfekt på alle måter. Uvitenheten av selvets fullkommenhet og fullkommenhet av skapelsen produserer ondskap. Den åpenbare innvendingen til ideen at Jeg er perfekt, er grunn til den samme uvitenhet. Et annet viktig ord er ubekymret eller objektivitet, vairagya. Det er viktig å la oss vite at når vår kunnskap om hvem vi er, er stødig og fast, så er bekymring ikke et alternativ lenger. Det samsariske livet er ikke noe annet enn en uendelig utstrømning av smålige bekymringer; selvkunnskap ender dette. Selv om det er mange av disse ordene, er disse ordene nok for nå til å ta vare på brahma satyam. Brahma satyam dekker emnet, som er den første halvdelen av vår opplevelse. Den refererer til selvet. Jeg er virkelig. Jeg er hel og komplett, ikke-dualistisk, ikke-handlende, ordinær, ubekymret bevissthet. Jeg vitner den som opplever og ens opplevelser. Fullstendighet og tomhet Lydfil - Buzzsprout Selvet er ikke tomt. Tomhet er et konsept kjent av selvet. Det finnes ikke noe som er tomt siden alt er selvet og selvet er fullstendighet, som kjenner til den tilsynelatende tomheten. Mange mennesker går igjennom perioder av tomhet, selv depresjon på dette nivået. Det er fordi egoet ser at det er ingenting der ute. Den tilsynelatende virkeligheten er virkelig tomt og ingenting har noe iboende betydning. Den går forbi når kunnskapen blir stødig og du vet at du er fullkommenhet, som kjenner til tomhet. Buddhister kjenner til alt om tomheten, men de overser den mest viktige faktoren: Den som kjenner til tomheten. Alt de har å gjøre er å vende sinnet tilbake og se etter den som kjenner til, vitnet av tomhet, og tomheten blir en fullstendighet. Buddhisme er bra for å kultivere et sattvisk (rolig og klar) livsstil, men den har tendenser til å oppmuntre til falsk objektivitet (vairagya). Se dualiteten og uvitenheten i deres tenkemåte. Du kan ikke trekke deg tilbake fra verden. Verden er bare en tanke i ditt sinn. Så lenge du tenker du er i verden vil du lide. Verden er i deg, som betyr et tankeobjekt i bevissthet. Som et objekt kan du behandle det som du vil. Du bør se på det som deg selv og elske som den er. Du bør handle i den og vite at du er ikke av den. Tomhet er et vanskelig ord, fordi det uttrykker et faktum om bevissthet og på samme tid er faktumet misledende. Bevissthet er fri av objekter, på den måten er det tomt, men tomt er ikke et adjektiv som beskriver bevissthet slik at ordet fullstendighet (purna på Sanskrit) er brukt fordi det ødelegger ideen om at bevissthet er et tomrom. Bevissthet er verken full eller tomt, Den er den som kjenner til fullkommenhet og tomhet. Å konkludere med at verden er tom og det er ingenting er felles mellom buddhister. Ja, du er ingen ting, men ikke ingenting. Du er ikke en kropp, du er ikke et sinn, du er ikke følelser, du er ikke tanker, du er ingen ting som du ser. Men du er den ultimate seeren, den som har kjennskap. Du er grenseløs, ordinær, alltid fullkommen, alltid tilstedeværende bevissthet. Alle disse tingene, kropp, sinn, følelser, tanker, alle ting som du vitner er deg. Hvordan kan du ikke elske tingene som er deg? «Rom virker å være i stykker og forskjellig på grunn av alle formene i det. Fjern formene og da gjenstår rent rom. Det samme med det evige selvet.» -Atma Bodh fra Shankaracharya. Verden av begrensete former eksisterer inni det grenseløse formløse Selvet. Dette Selv, som man ikke skal forvirres med det begrensete ego-konseptet av selv, er av natur, Sat-Chit-Ananda; Eksistens, Bevissthet, grenseløshet. Det er substansen og eksistens-substansen: Et grenseløst hav hvor begrensete bølger dukker opp og forsvinner. Ta bort begrensningene og da gjenstår alltid det grenseløse. Som med rom, gjennomtrenger det alle ting og er upåvirket av dens tilstedeværelse eller fravær av slike ting.

Den vediske Gudsvisjon Lydfil - Buzzsprout Swami Dayananda var en av de mest kjente lærerne innenfor Tradisjonell Vedanta (Sampradaya). Vedanta Sampradaya kan forklares som følger: Ordet sampradaya er formet fra røttene, da, til å gi med forstavelsene sam og pra. Sam står for samyak, som betyr fullstendig og grundig. Pra står for prakarnena, som betyr ytterst bra. Vedanta Sampradaya betyr undervisningstradisjon hvor kunnskapen av Advaita Vedanta er overført fullstendig og korrekt. Dayananda skriver følgende i artikkelen Den vediske Gudsvisjon. «Vedaene ber oss ikke om å tro på Gud, fordi Gud er ikke noe vi trenger å tro på – men heller vite at Gud er alt som er her. Selv en person som avviser Gud avviser egentlig bare sitt eget konsept om Gud. Og for å være en rasjonell person så må han avvise det konseptet. Du kan ikke unngå spørsmålet: Hva er Gud? Fordi det er en del av din psyke. Du finner deg selv i en gitt verden med et gitt kropp/sinn/sanseverktøyskompleks. Det er derfor et barn stiller det grunnleggende spørsmålet: Far, fortell meg hvem som har skapt alt dette? Spørsmålet om Gud blir aldri gitt opp. Vet du hvorfor? Spørsmålet ligger bare der, i dvale, fordi et rasjonelt vesen, som du er, søker etter svar. Og du kan aldri avvise din egen årsak. Dette spørsmålet påvirker ditt personlige liv. Hvis ikke spørsmålet er besvart til en viss grad så vil du føle deg utrygg og usikker på deg selv. Faktum er at hele ditt liv er en søken etter det ufeilbarlige og hvis du ikke har oppdaget det ufeilbarlige, så er du utrygg. Hvis Gud er en realitet så må jeg definitivt oppdage det. Vedaene forteller meg at Alt som er er Isvara (Gud), derfor må vi se på Gud som det. Når jeg ser på kropp-Sinn-Sansekomplekset som er gitt meg så finner jeg ut at det som jeg trodde var maskinvare egentlig er programvare. Alt er kunnskap. Skapelse betyr at det er intelligent satt sammen. Du vil finne ut at ditt intellekt og sinn er gjennomtrengt av orden. Den ytre verden er også gjennomtrengt av orden. Alle er gjennomtrengt av orden. Desto mer du setter pris på orden, jo mer vil du gjenkjenne Gud. Hvordan kan man være trygg og avslappet uten å akseptere Gud (Det Totale Sinnet)? Din subjektivitet, som kommer fra frykt og usikkerhet, minker. Desto mindre subjektiv du er, jo mer er du med Gud. Jo mer tillit du har, jo mer kan du slappe av. Du er objektiv.»

Alt er Hellig av Swami Dayananda lydfil - Buzzsprout (et sammendrag av det han snakker om i denne videoen – Everything is Sacred eller Alt er Hellig som det heter på norsk) For å leve et objektivt liv må du bringe mer av Det Totale Sinnet inn i livet ditt. Du går igjennom personlig vekst og følelsesmessig transformasjon. Du går igjennom en modningsprosess. Når det er mer oppmerksomhet på Det Totale Sinnet, den intelligente og materielle årsaken av alt som eksisterer her i verdenen er det mindre subjektivitet. Med andre ord at vi ikke tar ting så personlig og er så følelsesmessig berørt av det som skjer i verdenen. Din angst, frykt og bekymring er subjektiv. Når du ser dem som Det Totale Sinnets manifestasjon og orden så blir du objektiv. Når du er sjalu på noen så er det mye subjektivitet. Man må være forsiktig med sjalusi. Det er en følelse som har med smerte å gjøre. Fordi man ser at noen oppnår noe man ønsker å oppnå. Du takler ikke det så godt å se at andre har oppnådd noe du ønsker å oppnå. Når jeg ser på sjalusi så skjer det pga min egen usikkerhet og lave selvverd. Det er grunner til det lave selvverdet. Forbindelsen mellom din karmiske baggasje eller programmeringer og selvverdet er gitt av denne intelligente ordenen (Det Totale Sinnet). Det er denne ordenen som de prøver å forstå i psykologisk forskning. Når jeg ser samme type symptomer i mange mennesker og bakgrunnsopplysningene er de samme. Du setter det sammen og du har din psykologiske regel. Det er slik psykologikunnskapen utvikler seg hele tiden. Et barn som erfarer en alkoholisert far vet ikke hvordan den personen vil være fra morgenen til kveld. Og det barnet må gjette hva som egentlig er normalt. Det er ganske forvirrende for en person og en stor tragedie. Når man forstår denne forbindelsen til bakgrunnsopplysningene for en gitt atferd og den intelligente ordenen, som man kan kalle for Det Totale Sinnet (Isvara) så er det en anerkjennelse av Det Totale Sinnet. Sjalusi er også utfallet av noe som ligger der i bakgrunnen (ubevisst eller i underbevisstheten) av lavt selvverd og usikkerhetssans. Hvis vi forstår at dette er Det Totale Sinnets manifestasjon så vil jeg ikke være mer sjalu. Jeg klarer å se det objektivt sett som Det Totale Sinnets manifestasjon. Derfor kommer objektivitet inn her og ellers ville jeg fortsatt være veldig subjektiv. Det er mer av meg, som personen enn Det Totale Sinnet når det er subjektivitet i bildet. Alt som er her – er Det Totale Sinnet. Derfor er det så viktig å forstå Det Totale Sinnet i ens eget liv. Man må bringe inn Det Totale Sinnet for å være objektiv. Det kalles for spirituell pragmatisme. Dette vil fjerne vår dobbeltmoralisme og hykleri fra vårt samfunn. India gjennom Vedanta, vedisk visdom og enhetsvisjon kan løse problemet med dobbeltmoralisme og hykleri i andre steder i verdenen. Det innebærer å løse problemer med religiøs fanatisme og fiendtlighet. Å leve mer i harmoni med hverandre og anerkjenne denne enhetsvisjonen er viktig. Det er lettere å gjøre det når vi lever i en global tid med email og internett og prøver å inkludere alle mennesker. Det er en tidsalder hvor vi omfavner og inkluderer alle og vi åpner opp for denne enhetsvisjonen i kulturen vi lever i. Å dele denne enhetsvisjonen, som er universell og global – for alle. Dess mer våre liv i våre hjerter er basert på enhetsvisjonen og kunnskapen om Det Totale Sinnet så betyr det at jeg er mer objektiv til alt som er. Jeg ønsker ikke sjalusi og sier at det er manifestasjonen av Det Totale Sinnet. Jeg overgir følelsen av sjalusi til Det Totale Sinnet, som er tilrettelegger og årsak til alt som skjer i verdenen. Jeg blir mer objektiv og dømmer ikke meg selv som en sjalu person. Dharma eller Universelle verdier er noe også vi må være i samsvar med. Å ikke-skade verbalt, mentalt, følelsesmessig og fysisk, være mer tilpasningsdyktig, medfølende m.m. Selvverd og følelse av suksess er en og samme ting. Alt er hellig i den indiske kulturen. Det er egentlig ikke noe sekulært. Alle kunnskapsformer er hellig for oss. Det er to typer kunnskap man vil oppnå. Å forstå den indiske kulturen er å forstå dens kilder inkludert bøker. Den ene er Upanishadene og Vedaene er hovedkunnskap. De andre kunnskapene har med ritualer å gjøre, grammatikk, sanskrit språk, astronomi og astrologi. Det er andre kunnskap og vitenskap som mikrobiologi, psykologi, astrofysikk, fysikk og språkvitenskap m.m. Vedaene er hellige og alle andre kunnskapsdisipliner er det samme. Spirituell kunnskap er også hellig. Det uforanderlige vitne, Ene Virkeligheten og prinsippet som ikke kan forsvinne og er hovedsakelig ikke i tid og rom er sannheten av alt. Det er egentlig ikke noe sekulært i den indiske kulturen. Alt blir sett på som hellig eller guddommelig. Alt er Det Totale Sinnet, Universets Årsak: Den intelligente og materielle årsaken av alt i Universet. Penger er hellig siden symbolet er gudinnen Lakshmi og er sett på som overflod. Luksus betyr ikke bare penger, men også alt annet som f.eks. giftermål og barn. Det som du har glemt er at alle jag etter objekter er Lakshmi. Dette er den grunnleggende indiske kulturen og dette er virkelig suksess i ens liv om det manifesterer seg på den måten i ens liv.

Her er noen utdrag fra videoen med Swamini Pramananda, som heter Naturen og Jeg: Lydfil - Buzzsprout Alt er hellig. Alt er forbundet med hverandre (Jorden og Naturen). Vi trenger å lytte til hymnen av enhet. En dialog med menneskeheten og guddommelighet. Å respondere på naturens stemme er å respondere til alle mennesker og livsformer. Hvis forholdet er disharmonisk så vil det bli konkurranse. Hvis forholdet er vennlig så vil det naturlig nok være samarbeid. Det er harmoni og fellesfølelse. Og så har vi det betydningsfulle spørsmålet – hva er menneskets forhold til naturen? Som menneskehet så ser du på forholdet til naturen og prøver å analysere dette. Den kan være dominerende, kontrollerende og egosentrisk. Et forhold til naturen, som er kontrollerende og dominerende og vil skape undertrykkelse til hvem du er forbundet med. Faktisk finnes det mennesker som har myndighet til å dominere. Selv blant religioner. Denne dominansen er som om de har blitt tildelt herredømme over Jorden. Og derfor er det blant alle vesener forhold av egosentrisk kontroll, slossing og det å vinne. Og denne dominansen og undertrykkelsen gjør oss til mennesker som tar noe fra naturen. Det gjør oss så egosentrisk at forholdet er at vi alltid har behov av å være noen som tar og ikke tar hensyn til de vi tar fra. Dette er en holdning om at jeg har herredømme over Jorden. Dette er en slags forhold. Andre slags forhold er forbundet med beskyttelse, bevaring og kan spare hagebruksmidler. Hva er meningen med dette? Mennesker og samfunnet lagrer eller sparer for senere forbruk. Derfor er grådighet uunngåelig. Og de ønsker å beskytte deres driftsmidler for eget personlig forbruk. Dette er en form for personlig vinning, fortjeneste og grådighet. De fortsetter å være noen som tar. Opplevelse av eierskap er høy og også opplevelse av overlegenhet. De som ønsker å bevare er også sentrert rundt menneskehetens fordeler. Det er bedre enn den forrige slags type. Det er også en tredje gruppe av tenkende mennesker, som også tror på å beskytte og bevare, men de er drevet av deres verdsettelse for harmoni, hellighet og likeverdighet blant alle levende vesener. Denne tredje tilnærmingen er hva vi kaller for spirituell og moden tilnærming. En tilnærming hvor forholdet er nobelt med verden hvor vi er født i. Her er det virkelig ikke press og behov for å hevde herredømme over andre vesener på Jorden. Mennesker kan se på denne tilnærmingen som gudinne. Vi kaller henne for modergudinne. Mange urgamle sivilisasjoner og kulturer hadde denne tilnærmingen og i gresk mytologi kaller de henne for Gaia (mor). I indianerkulturer kaller de henne for Moder Jord. Med en gang du kaller Jorden for moder forstå vi veldig godt hvem som føder. Hun føder alle hennes vesener. Hun gir dem næring og beskytter dem. Hun har omsorg for dem og passer på dem. Alle barn blir tatt vare på. Kan barnet se for seg herredømme over moren? Kan barnet tenke på å skade moren? Hun har ikke bare tatt vare på menneskerasen, men også plante og dyreriket. Hun tar vare på så mange raser på denne planeten. Mennesker er ikke den eneste rasen. Vi er en av mange raser. Forholdet med moren og alle livsformer handler om å behandle dem med respekt, likeverdighet, like retter til å leve og gi dem rom til å leve. Denne holdningen, som har blitt satt pris på blant mange urgamle kulturer, urfolk, religioner og spirituelle tradisjoner over hele verden. Bevisstheten av disse samfunn har alltid handlet om å ta vare på slik holdning og uttrykte tanker. Et slikt uttrykk og holdning er en verdi for ahimsa – som betyr ikke-sakde, samarbeid, å dele og verdsette harmonisk innstilling og livsførsel. Det er viktig for oss å forstå de mest urgamle levende tradisjoner her på Jorden i dag. Ikke en liten gruppe glemte stammer. En levende tradisjon som den vediske har hatt tilbakeslag. En tøff historie som har vært veldig hard og revet oss i stykker på millioner måter. Og voldtatt vår anseelse og verdighet, kulturformer og øvelser. Men fortsatt med rishienes (seernes – vise mennesker) nåde av dette urgamle landet India, er den vediske tradisjonen fortsatt levende. I menneskenes bevissthet har de fortsatt disse ideene, denne tilnærmingen og det er viktig å se på hva vedaene (de eldste urgamle skriftene av menneskeheten i dag) sier om universet og naturen. Uansett om det er shaiva, shiva, vishnu eller gudinne er det flotte bønner hvor guddommelighet, gudommelig vesen, grenseløst vesen hvor hver tror ser på som en oppsteget vesen, transcendert (bakenfor det materielle) og hva du oppfatter i verdenen. Det er et veldig viktig element her siden imens det grenseløse er sett på som transcendert. Vedaene forteller oss at de transcenderte vesenene er overhengende i verdenen. Hvis vi trenger å aktualisere den grenseløse bevisstheten i våres liv, bring oppmerksomhet i våres liv om hvem vi er så trenger vi essensielt å se på denne verden som guddomelig (enhetsvisjon – helheten – fullstendighet). Ingenting annet. Det første mantraet av Upanishadene sier at alt som er her er Gud eller guddommelig. Både som skaper (umanifestert) og skapt (manifestert). Denne erklæringen er en av de mest kraftfulle som har blitt gitt til oss som virkelig sier alt. I kultur som var i stand til å aktualisere denne erklæringen var urgammel vedatradisjon og kultur. De sier at Gud gjennomtrenger alt. Vedaene aksepterer at Gud er overlat og Vedaene erklære det og har ikke noe problem å si det. Denne urgamle kulturen i India har klart å holde i sin bevissthet denne oppvåkningsbaserte praksisen. Når vi snakker om det levende vesenet som være selve Universet, allvitende. Kunnskap er Universet (all-kunnskap, all-kraft og all-intelligens). Vi tenker alltid kunnskap i bøkene og skolebøker som vi bærer til skolen: Fysikk, kjemi og geografi. Alt er i bøkene. I dag er det i digital form. Men kunnskap tilhører verken til bøkene eller digitalisering. Kunnskap er vibrerende og levende (selv-kunnskap) i Universet og i naturen. Hvis du ser på treet og tar bladet og tar på det. Det er ikke noe annet enn kunnskap, som er manifestert her. Ingenting i naturen fungerer uten kunnskap og kunnskap sitter ikke i materie. Materie er livløst. Kunnskap er bare i det allvitende vesenet. Og derfor er naturen allviten, guddommelig og transcendert. Å holde på denne visjonen i vår bevissthet snakker vedaene om rom (himmel som far). Den store beskytter og familieoverhode, som blir kalt for akasha. Den tilrettelegger alt og er den mest subtile av hans manifestasjon. Upanishadene sier at luft og rom jobber sammen og ikke bare materie. Den er allviten i rytme og bevegelse med vindene. Hvem er den beste vennen til vinden ifølge vedaene? Det er skogen. Moder Jord forsyner skogen. De har et sterkt vennskap. Skogen beskytter urtene og frisk luft (oksygen). Og disse medisinske urteplantene er båret av vinden over hele planeten. Og derfor kaller vi den for den store renser. Vi hedrer og tilber i vedaene gjennom hengivenhetsbønner. Vi kommer fra det subtile til det groveste. Akasha (rom) og ild. Den største lyskilden på planeten som viste seg før livet å Jorden er Solen. Og Solen er sett på som manifestasjonen av den allvitende. Solen er set på som en, som gir liv. Uten Solen er det ingen lys og energi. All energien på Jorden er indirekte og direkte gitt av Solen hvorvidt det er vannkraft, vindkraft osv. Solen er veldig viktig helhetlig del av daglig tilbedelsespraksis (Bhakti – hengivenhet og dedikasjon). Durya (Solen) er den som beveger tidshjulet. Hver bevegelse skaper lyden av OM. Solen er den som gir liv og vi tar det for gitt. Vi er ikke den som gir liv. Vi trenger å relatere oss daglig til Solen og vedatradisjonen gav oss øvelser. Yoga-praktikere og lærere kjenner til soløvelsen får å vedlikeholde og bedre den fysiske, mentale og følelsesmessige helsen. En hyllest (namaha) til Solen er en øvelse for å overgi eller hengi seg til det totale eller den intelligente ordenen. Det er å gi slipp på eierskap, aktøren av den som opplever eller handler. Du anerkjenner Det Totale Sinnet/Gud (All-kunnskap, kraft og intelligens), som beveger tiden og er den som gir liv til alt. La meg overgi meg til det guddommelige. Vinden og luften, hvordan forbinder du deg med luften? Vedaene sier ved å observere stillhet. Menneskene er en av de verste lydforurensere i Universet. Mye av det vi lager av lyd er ikke i harmoni med fuglekvitter, lydene av vann, trær og så videre. Jo mer vi observerer stillhet, jo mer vil vi finne plass til fellesskap med naturen. Og andre øvelser som er gitt i veda til de menneskene som lytter eller vet. Solen er ikke bare sett på som noe som gir liv til alt. Hvorvidt det er bra eller dårlig vær. Og hvorvidt de anerkjenner eller er takknemlige for Solen. Han bryr seg ikke for han gir liv til alt. Og derfor blir han kalt for den største karma yoga. Å være som han og ikke dømme mennesker. Å være en som bidrar. Solen sitter så høyt på himmelen og hans representanter på Jorden er ild. Ild er det første elementet som er manifestert på Jorden. Ild har en sentral rolle i andre urfolk-kultur som i Vedaene, hvor ild har blitt et nøkkelinstrument for bønner til høyere verdener. Et slags kommunikasjonsverktøy. Ildritualer som Vedaene gir, gir kommunikasjon til den guddommelige verden. Så kommer vann og vann er vurdert til å være livets essens. Det finnes bønner for vann og regn. Det er blitt sagt at Solen og vannet har et sterkt vennskap. De jobber sammen i harmoni. Havet har ti tusen talls liter av vann. Det er fordi Solen jobber hardt for å fordampe og fjerne saltelement og gir til oss friskt vann til alle våre elver, sjøer og hav. Se på harmonien mellom Solen g havet. Vann er sett på som medisinens gud. I Ayurveda er det vannterapi, som hjelper å rense og forbedre helseproblemer. Vann er veldig viktig til urfolk-sivilisasjoner over hele verden, som bodde nær elvebredden. Elvene har alltid vært viktig til deres hverdagslige liv inkludert mantraer. Dumping av kjemisk avfall o.l. har med det moderne forholdet til vann. Det var ikke ment å være slik. Og når du beveger deg fra subtilt til grovt – fra rom til ild, luft og vann og det mest grove elementet er jord. Moder Jord, som den blir kalt som nevnt i ulike tradisjoner inkl India holder disse skattene for oss. Det er på grunn av henne at jordbruk er mulig. Frøene kan spire og Jorden gjør det mulig. Den gir næring til alle livsformer. Hun har gravitasjonskraft og holder alt hennes liv i hennes bryst. Å fortsette å gi næring fra dag en til siste dagen av vår eksistens på Jorden. Vi ønsker ikke å ødelegge vår mor. Ingen barn ville gjør det. En indianer ved navn Chief Elk sa: «La hvert steg på Jorden være en bønn til henne. «Urfolksgrupper er ikke noe nytt for oss. Det er kjent av oss. Hvordan jobbe i harmoni med Jorden, skogen og hvordan på best mulig måte gi næring ved å tilbringe våre liv i skogen. I India ble skoler i fortiden brukt til å være inn i skoger for å forstå naturen og nære seg selv på best mulig måte. Skogene er de største vanntankene. Det er gjemte vanntanker. De inviterer regn og fjerne forurensning. De beskytter dyrelivet. Dette er alle erklæringer av Vedaene. Hvordan ellers kan vi relatere oss uten å være sensitiv til naturen? Når vi snakker om forholdet til naturen så snakker vi alle om å gjøre noe. Vi trenger en viss form for ideologi eller holdning til forståelse. Vedaene snakker om tre kraft vi har: 1. Jnana shakti – kraften til å vite og forstå. 2. Iccha shakti – kraften av intensjon eller ønske. 3. Kriya shakti – kraften til å handle. Ikke snakk om å gjøre noe uten å gå igjennom disse nevnte steg. Å gjøre noe (handle) er det siste utfallet. Forstår du: Hva er natur? Forstår du som Vedaene underviser oss i? Hvor guddommelig og hellig livet er? Og likeverdigheten? Fordi det er den ene levende Vesenet. Universet er et levende Vesen. (enhetsvisjon og enhet essensmessig). Vi, som individer er bare en del av det som blir kalt for livet. Og vi trenger å forstå kraften til å forstå ved å analysere det. Vedantalærer Swami Dayananda brukte å si:» Forstå at du er en gjest i Universet. Vi lever alle i et stjernevertshus eller hotell». Når vi drar til et femstjerners hotell, må vi oppføre oss og følge prosedyre. Kan vi alle være gavmilde i dette hotellet og motta alle gavene, som velsignelser i Universet? Kan vi be om tillatelse når vi bruker noen ressurser? Vi trenger ikke å undertrykke, ødelegge osv. Vi blir søkere av de som ønsker å tillate seg. Holdningen Vedaene snakker om er takknemlighet. Når jeg kan kultivere holdningen av takknemlighet, vil holdning av grådighet forsvinne. Å lære å kjempe og prøve å endre feil og lære å snakke med naturen. Vi har glemt hvordan vi kommuniserer med naturen. Når vi forventer miljøet snakker til oss, responderer til oss når naturen gjør så mye for oss. Naturen har åpnet armene til oss. Å tenke på naturen har blitt vanskelig og vi trenger å styrke vår tenkning. Å endre vår tenkning og holdning til verdenen. Intensjonskraften og ønsker vil dukke opp gjennom bønner, spirituell øvelse og meditasjoner. Å gi kraft til din intensjon vil bringe med seg aktiviteter. Å velge mer intelligent hva som vil gi næring til dette tankesystemet og ideologien. På denne måten kan vi undervise oss selv og lære. Å lære å kommunisere med planter, trær, fugler og se på hvorvidt de responderer eller ikke. Naturen er her for å ta vare på oss og de lytter til våre bønner. Det er bare at vi ikke ser det. Mine bønner til den intelligente ordenen (Natur, Det Totale Sinnet eller Gud/Gudinne) er å åpne opp øynene av menneskeheten til å se det hellige i guddommelighet og det intelligente og hellige vesenet kalt for Universet. Hvis kroppen er der, så er finger, lemmer bare en del av dette levende og intelligente universelle vesenet. (All-kraft, intelligens og kunnskap i form av ordenen). Lemmene er forbundet til de fem elementene. Hvert element trenger å bli hedret. Og holdningen trengs å bli endret til takknemlighet. Ærbødighet og takknemlighet er beskjeden som Vedaene bringer med seg fra det som blir undervist i våre øvelser. Vi trenger ikke å krangle om dette, men heller overgi og hengi seg. En dypere verdsettelse av naturen trengs. Vi trenger å forlate dette «hotellet» i god stand. Det er viktig å påminne oss elv på helligheten i alt i hverdagen. Vi trenger å handle, men det trenger å komme fra en dyp kjærlighetsplass for Moder Jord eller kunnskapen som er i harmoni med naturen. Hver dag lærer vi livets leksjoner. Denne Covid-19 pandemien har vært en sterk beskjed for menneskeheten til å sette ned tempo. Og alle mennesker er påvirket. Det er ingen mennesker på planten som ikke er påvirket av denne Covid-19. Hvorvidt det er økonomisk, materielt og spirituelt. Hvorvidt du er en lærer, lege, student osv. Dette er en vekker fra naturen. En oppvåkning eller vekker. Hun forteller oss til å våkne opp som en menneskehet. Hvorfor løper vi så fort? Imens ødelegger vi alt og gjør alt sentrert på deg. Covid-19 har ført til at alt har stoppet opp og alle er tvunget til å stoppe opp: Se på våre familier, barn, ektefeller, besteforeldre osv kan ikke reise så mye som før. Dette har aldri skjedd før. Denne Covid-19 situasjonen når naturen våkner opp og løfter opp hennes hånd. Det er mor. Vi bør alle si knelende: «Jeg beklager, jeg burde være mer takknemlig for all kjærlighet og liv du gir. Vær så snill tilgi meg og vi bør komme oss videre. «. Vi trenger hennes samarbeid til å komme seg videre. Siden pandemien kom fra ingensteds og forhåpentligvis vil vi ha en holdning av takknemlighet av alt det som er tatt for gitt med naturen og i livet. Bevisstheten skifter i oss alle som menneskehet når slik krise skjer.

Hva er Gud? (Det Totale Sinnet) Lydfil - Buzzsprout I Vedanta er ordet skaperen en billedlig, ikke en bokstavelig beskrivelse, fordi hele skapelsen er ren eksistens/bevissthet som er evig og uskapt. Både livløs materie og de levende vesenene i skapelsen er evig. Vedantaundervisningen understøttes av konserveringsloven av energi, som sier at materie ikke kan bli skapt eller ødelagt. Bhagavad Gita sier at universet har ingen begynnelse, midtpunkt eller slutt. På grunn av fakta om at skapelse bare tilsynelatende er virkelig, er det ikke noe poeng i å spørre om Gud skapte universet. Vi kaller derimot Gud en skaper, fordi universet, som ikke er adskilt fra Gud, for bestandig går gjennom passive og aktive faser på samme måten vi viser oss når vi er våkne og forsvinner når vi sover. Gud trenger ikke å skape materie og levende vesener, fordi de eksisterer evig. Vedanta presenterer generelt sett skapelsen av universet som en virkning av en tidligere årsak, som er passende for nye granskere. Gaudapada, en av de store mesterne i undervisnings-tradisjonen presenterer en veldig vanskelig idé: universet ble aldri skapt! (ajativada). Det er generelt bare undervist til viderekomne granskere. Ajativada er ofte betraktet som den siste undervisningen, fordi kausalitetsideen har en tendens til å formørke faktumet at vår lidelse skyldes uvitenhet, og ikke resultatene av ukontrollbare krefter: omstendighetene av ens fødsel, med andre ord karmaloven. Karmaloven forårsaker fødsel, død og gjenfødsel ifølge gode (punya) og dårlige (papa) handlinger: En god handling er å ta hensyn til de universelle lovene eller verdier som opererer i hver situasjon og en dårlig handling går imot disse lovene på grunn av ens frykt og ønsker. Ens skjebne er vanskelig å endre, men uvitenhet er relativt mindre vanskelig å fjerne, med en gang du vet hva det er. Å la Det Totale Sinnet komme inn i livet ditt – medfølelse og hengivenhet Lydfil - Buzzsprout Det å ha objektivitet er å være som luft, å besitte en holdning om å ikke være innblandet i noe. Luften beveger seg og velsigner alle levende vesener uten å bli fanget noe som helst sted. På samme måte er objektivitet det å ikke blande seg inn i noe i denne verden eller liv etter dette. Forpliktelsen er bare til det å søke kunnskap og derfor til læreren og vedaskriftene. Hvis man er en karma yogi, gjør en det som må bli gjort med en holdning som forvandler karma (handlinger) til yoga: Passende holdning til handlinger. Mennesker studerer Vedanta for å spre den, slik at de kan hjelpe andre mennesker. Men hjelper Vedanta slike mennesker? Det gjør den ikke. Å ville redde mennesker viser manglende skjelneevne og objektivitet. «Jeg er mer hellig enn deg-holdning» velsigner ingen. Hvis du er fri og forstår Vedanta, vil du bli en velsignelse for andre. Du deler Vedantakunnskapen uanstrengt, der det passer seg, men går ikke aktivt inn for å spre den til folk som ikke viser interesse. Følelser holder fast på deg og derfor kan du ikke fullstendig neglisjere dem. Og selvfølgelig skal du ikke heller til enhver tid hengi deg til følelsene. Det fungerer ikke. Du må forholde deg objektivt til følelser. De må bli uttrykt passende i henhold til situasjonen, f.eks. ved å skrive ned det du føler (som en selvterapeutisk handling), snakke med noen som kan lytte empatisk osv. Objektivitet eller tilbakeholdenhet betyr ikke at en skal flykte fra verden. Og du kan ikke flykte fra verden heller. Hvor enn du går, vil du se at verden er der. Mennesker ønsker å flykte fra verden slik at de kan være alene. Men faktumet er at når du oppnår en spesifikk grad av objektivitet, er du allerede alene uten å være involvert. Du trenger ikke å dra noe som helst sted. Å flykte fra verden for å være alene er en romantisk idé. Det foregår alltid en grad av romantisering når man søker det spirituelle. Du ønsker noe spesielt, noe annerledes. Denne romantiseringen har sin pris. Når du ser igjennom denne romantiseringen, er du objektiv. Tilbakeholdenhet betyr at du er objektiv, uberørt og ikke involvert. Dess mer du forstår dette, desto friere er du. Med mindre du ikke har en viss objektivitet, en viss fullstendighet, er det ingen virkelig tilbakeholdenhet. Objektivitet er et svært ladd og misforstått ord. Mange av oss tror at objektivitet er det samme som virkelighetsflukt – å lukke igjen øynene og avvise verden. De som gjør dette tror at ved å gjøre slik er alt oppnådd, og overlappingen (adhyasa) av verden er borte. Men det er det ikke. Det er når du aksepterer Det Totale Sinnets orden at du har en reell objektiv holdning. Ting utfolder seg slik de skal gjøre. Jeg gjør det jeg kan gjøre. Denne holdningen hjelper deg til å oppløse din motstand. Når du motsetter deg en situasjon, er det vanligvis fordi du ikke kan kontrollere den. Og du ønsker å kontrollere situasjonen på grunn av en medfødt frykt for å miste en opplevd trygghet. Det er alltid noe å være redd for – frykt for å bli avvist, frykt for å bli forlatt, frykt for å bli bortvist og frykt for å bli kalt for ubrukelig. Frykten kommer alltid fra følelsen av usikkerhet, og gjør at du motsetter deg og prøver å kontrollere situasjoner. Dess mer du aksepterer Det Totale Sinnet, jo mer aksepterer du deg selv. Dette er den beste holdningen. I verden er enhver avtale generelt sett basert på å gi og ta. Du gir noe, og du får noe tilbake. Du gir din tid, evne eller informasjon for penger, makt, anerkjennelse og berømmelse. Men ved å akseptere Det Totale Sinnet gir du deg selv. Det er den største gaven. Det er den største avtalen i verden. Avtalen er et tap, egentlig et tap av din nåværende identitet. Når du gir deg selv til Det Totale Sinnet, er det bare Det Totale Sinnets orden som forblir. Personlighetsstrukturen din blir da så informert, så opplyst, at den lar Det Totale Sinnets Orden jobbe. Dette er Isvara-Bhakti. Det Totale Sinnets hengivenhet. Hengivenhet (Bhakti) er å oppløse personligheten i Det Totale Sinnet. Du kan ikke hoppe over dette og gå til selvet (atma) umiddelbart. Siden du lever i verden, må du gjøre opp regnskapet med verden. Å gjøre opp regnskapet med verden betyr å gjøre opp mange regnskap: Forholdet til ens mor, far, søsken, naboer, arbeidskolleger og så videre. Og langt fra alle er tilgjengelige til å gjøre opp regnskap eller de er ikke klar for å gjøre det. Å gjøre opp regnskap med verden er umulig. Derfor putter du alle mennesker i én kurv og gjør opp regnskap med Det Totale Sinnet umiddelbart. Hvis du kan forstå at et menneskes dysfunksjonelle adferd har en smertefull bakgrunn, styrt av Det Totale Sinnets lover, blir du medfølende. Medfølelse i denne sammenheng er dypt knyttet til forståelse. Det innebærer å forstå at denne personen oppfører seg på denne måten på grunn av visse grunner. Grunnene er årsaken til en gitt atferd, som er virkningen. Og årsak-virkningsforhold er skapt av Det Totale Sinnet. Det Totale Sinnet er skaperen så vel som skapelsen: Det Totale Sinnet er ikke ganske enkelt en verdensskaper som sitter et eller annet sted. All orden som er her, er skaperverket og Det Totale Sinnets uttrykk. Slik at dess mer du forstår disse lovene, dess mer medfølende blir du, ikke bare mot andre, men til og med mot ditt eget sinn. Du blir medfølende mot deg selv. Dette er å gjøre opp regnskap med Det Totale Sinnet.


Å gjøre opp regnskapet med Det Totale Sinnet er å la Det Totale Sinnet komme til hjertet ditt. La Det Totale Sinnet komme inn i livet ditt. Det Totale Sinnet er allerede inni så vel som utenfor ditt hjerte. Du lar Det Totale Sinnet komme inn i livet ditt. Men hvordan lar du det skje? Det innebærer å åpne hjertet ditt til det og la det styre ditt liv. Det er veldig vakkert. Dess mer du er tilknyttet Det Totale Sinnet, jo mer forstår du at ting fungerer på den måten de gjør på grunn av bestemte lover. Du forstår at begjær er gitt meg og kapasiteten til å bringe med seg endringer er også gitt meg. Du gjør det du kan og lar Det Totale Sinnet virke på sin måte. Det er å la Det Totale Sinnet komme inn i livet ditt. Å gjøre opp regnskap for sin følelsesmessige konto med Det Totale Sinnet Lydfil - Buzzsprout Det neste trinnet i meditasjonen er å gå tilbake til tidligere hendelser, som har ledet til dype sår i oss, og frigjøre oss selv fra deres grep. Avstanden mellom hva vi forstår og hvordan vi oppfører oss kan bli forklart gjennom tilstedeværelsen av to forskjellige typer evner: 1. Følelser – manas 2. Intellekt eller kognitiv tenking – buddhi Den manglende overenstemmelsen mellom disse to evnene resulterer i en handler-kjenner-splittelse. Tidligere meditasjonstrinn hjelper oss å oppnå noe dybde, som er ideelt for å reorientere oss selv. Gjennom Japa er bestrebelsen at vi skal vie vår fulle oppmerksomhet til den tildelte chanten. De andre meditasjonstrinnene involverer det å dvele ved bestemte fakta til de blir assimilert. I japa er andre tanker enn mantraet sett på som en distraherende tanke og man forsøker å bringe sinnet tilbake til chanten. Samtidig er det åpenbart at følelser ikke kan bli avvist til alle tider. Vi trenger i de neste meditasjonstrinnene bevisst å bruke tid på våre indre verdier og trossystemer og prøve å endre på de som er dysfunksjonelle av natur. Ordenen er slik at hvis vi er gitt en bestemt følelse, eksempelvis frykt, som ikke er skikkelig analysert eller gransket og vi prøver å avvise følelsen, vil den fortsatt manifestere seg i forskjellige former til den blir adressert. Hver følelse er forbigående og flytende, men kan ikke tas lett på, fordi de fortsetter å styre vårt vesen. Vi trenger å gi følelsen rom til å være, forstå følelsens årsak og overvinne dens grep ved å bearbeide det med en forståelse av ordenen. Med mindre denne prosessen er fullbyrdet, vil vi tendere til å distrahere oppmerksomheten vekk fra de virkelige utfordringene som leder til vekst og objektivitet. En annen ting som er vanskelig å eliminere og som må bli jobbet med gjennom meditasjon er vår orientering om at Det Totale Sinnet er atskilt fra oss. Vi snakker om tilstedeværelsen av en altgjennomtrengelig orden, som har en iboende evne til å motta et innspill i form av vår handling og omdanne den til produksjon av resultater som vil komme en eller annen gang i fremtiden i henhold til bestemte lover. Jo mer vi assimilerer dette faktum, jo mer ser vi at alle aspekter av vårt liv, situasjoner som vi går igjennom, hindringer som kommer, vår kapasitet eller vår manglende evne til å takle dem, er en del av en omfattende skapelse, som vi igjen gir navnet Det Totale Sinnet. Det er da vår grunnleggende verdensvisjon endrer seg til en ny visjon om tilstedeværelsen av en omfattende orden, som vi i en høy grad er en del av. Meditasjon er ment å være en hverdagslig øvelse som leverer et gunstig miljø for repetisjon inntil tilstedeværelsen av ordenen er vel assimilert. Vi blir lett et bytte for ytre omstendigheter om vi ikke gjør en indre granskning av det vi går igjennom i livet. Vårt selvbilde blir avgjort av disse ytre omstendighetene og vi lever med grunnleggende misnøye. Vår manglende evne til å motstå slike ytre press objektivt sett kommer fra vår grunnleggende misnøye med oss selv og verden. De ytre hendelsene fungere som en utløser som bringer disse indre følelsene til overflaten. Hvis vi ikke anerkjenner disse situasjonene og endrer vår tenkemåte, vil ordenen skape en rekke ytre hendelser i livet som vil fortsette å gjenspeile de typer problemer vi opprettholder i vår psyke. Ved å ikke ta disse ledetrådene gitt oss på alvor, vil vi fortsette å la ytre hendelser forsterke vår misnøye med oss selv. Det kreves mye oppmerksomhet før vi er i stand til å frigi dypt inngrodde tankesystemer og begynne å samhandle med verden med bestemthet og soliditet i vår nye måte å se oss selv på. I løpet av prosessen der vi i meditasjon ser på våre personlige trossystemer og selvdestruktive beskjeder, anerkjenner vi smerten vi har gått igjennom som har sine røtter i hendelser fra tidligere i livet. Vi velger å ikke å sitte fast i denne smerten. Når vi mediterer hver dag, blir vår reorientering forsterket og bringer med seg store endringer i livet. Vi begynner å ta hensyn til ytre hendelser som et kommunikasjonsmiddel, som gir oss muligheter til å oppnå modenhet og bli en person som fortjener kunnskapen. Hele vår eksistensligning gjennomgår en transformasjon. Det er i denne verdsettelsen at vi virkelig begynner å nyte friheten sentrert på Jeg.

Vedanta dekker alt Lydfil - Buzzsprout Vedanta dekker alt: Kosmos, psyken og ren bevissthet, mens derimot materiell vitenskap bare dekker kosmos og psykologisk vitenskap dekker psyken. Verken materiell vitenskap eller psykologisk vitenskap forstår forbindelsen mellom dem, enda mindre om bevissthet, fordi deres felter og undersøkelsesmetodikk er gjensidig avvisende. Som mennesker er vi en kombinasjon av bevissthet (noen sier ånd) og materie og eksisterer i en rekke komplekse verdenslover og krefter. For å forstå oss selv så trenger vi et fullstendig/ komplett kunnskapsmiddel. Vedanta har ikke bare med å realisere hvem du er bakenfor objekter, som viser seg i deg. For å være sikker, er denne kunnskapen Vedantas essens, men du kan ikke leve som bevissthet i verden av objekter, med mindre du kjenner til hva objekter egentlig er, og hvordan bevissthet og objektene det erfarende individet og erfaringsområdet fungerer sammen. Vedanta er kunnskapen av tre ordener av den ene ikke-dualitetsvirkeligheten: 1) Ren bevissthet med (Isvara) og uten (paramatma) kapasiteten til å skape. 2) Materielle objekter (jagat) 3) Individet (jiva). Vi kan si at individene/ personene er små bunter behovsvillig bevissthet med forskjellig verdier og prioriteringer. Vi trenger å forstå dem som de er. De involverer seg i verden av grove og subtile materielle objekter som er utsatt for upersonlige krefter og lover. Hvis ikke individer forstår strukturen av de objektive og subjektive verdenene hvor de lever i, da er kunnskapen deres ufullstendig og deres lidelser vil ikke avta. Det tredje aspektet av Vedanta er ren bevissthet med og uten dens kapasitet til å skape objekter. Den er kalt for Isvara i tradisjonen, men hvis du insisterer på et Vestlig ord så kan du kalle det for Gud (Det Totale Sinn). Vi liker ikke ordet Gud fordi de vanvittige ideene mennesker har plukket opp fra religioner gjør det vanskelig å forstå. Du kan ikke si så mye om bevissthet med unntak av de objektene som viser seg i den, selv om det er den viktigste biten i det eksistensielle puslespillet. Det er veldig enkelt og mer subtilt enn det mest subtile objektet. Vi kan si mye mer om bevissthet i rollen som skaper av individer, individene i seg selv og objektene som de kommer i kontakt med. For å være fri så trenger jeg å forstå meg selv som alt, ikke bare bevissthet isolert fra objektene, som viser seg i den. Opplysthet er ingen erfaring som setter meg fri; Det er fullstendig kunnskap av meg selv som bevissthet og objektene, som viser seg i meg. Det tar tid for selvkunnskap å bli fullstendig fordi ignoranse er forferdelig seig. Du må høre på undervisningen om og om igjen og fjerne ignoranse litt etter litt. Mange mennesker har realisert hvem de er på en erfaringsmessig måte og hevder at de er fullt ut opplyst, men vi kaller ikke det opplysthet. Disse såkalte opplyste er halvbakte, hvis du vil vite fordi de har bare delvis kunnskap om virkeligheten. Mange lever ikke moralsk riktige liv og ser ut til å nyte forvirrede søkende med besynderlig syn på opplysthet. Hvis du ikke forstår det store bildet: hvordan alt henger sammen, hvordan alt er det samme og også forskjellig så er du fortsatt ikke opplyst. Eneste måten du kan bevise betydningen av Vedanta er å underordne ditt sinn til den og la den fjerne din uvitenhet, fordi det er bakenfor rekkevidden av alle andre bevismetoder, med andre ord persepsjon og slutning. Karma yoga gjør livet hellig Lydfil - Buzzsprout


Å vie eller dedikere livet sitt er essensen av karma yoga og gjelder for hver handling, uansett hvor liten eller tilsynelatende ubetydelig. Karma yoga er ganske enkelt en holdning du tar overfor handling. Det er dedikasjonen av alle dine handlinger til Det Totale Sinnet i takknemlighetsånden og i forståelsen av at du kan handle på en passende og tidsriktig måte, men du har ikke kontroll over resultatene. Du vet at bare Det Totale Sinnet har kontrollen av Eksistensfeltet og tar vare på behovene av det totale forut for mine små behov. Derfor tar jeg alle resultater som de kommer, som gaver og som hva jeg trenger. Jeg klager ikke eller blir deprimert når jeg ikke får det jeg ønsker meg. Hele poenget med karma yoga er å forstå at du er ikke den som har absolutt kontroll over resultatene og å fjerne dine bindinger til det du liker og misliker, og gi dem over til Det Totale Sinnet.


Alt tilhører uansett Det Totale Sinnet, Universets materielle og intelligente årsak. Slik at karma yoga er egentlig ikke å gi tilbake. Det er ganske enkelt å erkjenne det faktum og å gjøre alle handlinger hellig. Vi låner alt fra Det Totale Sinnet. Karma yoga aktiverer også takknemlighet, som føles veldig bra for individet. Det Totale Sinnet trenger ikke vår takknemlighet, fordi det er ikke en person. Takknemlighet er en gave til individet, altså til en selv. Å leve i takknemlighet for individet betyr å erkjenne at det er en intelligent orden her som opprettholder alt og tar vare på alle behovene. Et felt hvor individet lever ut sine karma. Et liv uten takknemlighet er et spirituelt, intellektuelt og følelsesmessig fattig liv.


Karma yoga føles godt fordi det er å gjøre ens oppgave, kultivere den passende holdningen i livet, og dermed leve i samsvar med skapelsens mønster og harmoni. Man våkner opp til realiteten av den vakre kosmiske ordenen, et liv forpliktet til å utføre alle sine handlinger viet til Det Totale Sinnet. Det kreves dyktighet for å utføre en handling med passende holdning, som betyr å gjøre det som trengs å gjøres uavhengig av om din begrensede personlighet liker det eller ikke. Det involverer også å gjøre det med aksept og takknemlighet for alt livet gir oss.

Sluttkommentarer Lydfil - Buzzsprout Man kan trygt si at alt er hellig uansett hva det er i indisk kultur og når det gjelder alle typer kunnskap der når man reiser dit. Man vil se at det er innebygget i kulturen der borte. Jeg har vært på turer i 2010 da jeg var med på holi holi festival og var med på hyllest til kjærlighet og enhet mellom mennesker. Jeg besøkte flere hellige templer der, som speiler vår fullstendighet og ikke minst enhet med alt som eksisterer i manifestasjonen eller skapelsen. I 2017 besøkte jeg India og var der i en måned for å være med på Vedanta seminar. Å la Vedanta jobbe med en har virkelig bragt med seg frukter for min del i form av mer tilfredshet og objektivitet til alt som er. Jeg er mer avslappet og kan styre fornuftig min energi på hva som er bra for meg og ikke. Det er lett å bruke energi på noe som ikke er bra for en. Og jobbe jevnlig med personlig vekst og følelsesmessig transformasjon har alltid vært sentralt i mitt voksne liv. Jeg ble inspirert til å skrive bøker på norsk og etter hvert undervise mer i Vedanta. Det er noe som bygges opp litt etter litt. Jeg har planer om å dra tilbake til India i jan/feb 2027. Jeg ønsker å arrangere eget Vedantaseminar på dette stedet og de kan ta maks 12-15 personer. Mer info vil komme. Folk kan skrive seg opp på en liste med navn, email og tlfnr om de har interesse av å være med på denne turen. Da vil de være på emailliste om mer info.


Det ser ikke verst ut dette stedet? Det ligger i Vest-kysten av India. Om det ikke blir dette stedet så blir det et lignende sted i områdene Karnataka eller Kerala. Det er snakk om 2 ukers seminar med 6 dager undervisning i uka x 2 om dagen. (kl 1000-1200 og 1400-1600). Det er også aktuelt med spørsmål og svar runde senere på kvelden om det er av interesse noen ganger i uka.

Emnet vil være Essensen av Vedanta - 3 deler:

  1. Bhagavad Gita og Karma Yoga - passende handling og holdning til alt i livet.

  2. Panchadasi - Kunnskapens Yoga og Selvkunnskap,

  3. Narada Bhakti Sutraene - Kjærlighetens Yoga, fruktene av selvkunnskap som er noenlunde tilfredshet til alt som skjer i livet og ha et noenlunde harmonisk forhold til verden

Essensen av Vedanta vil være på norsk og det er også samme undervisningsmateriale jeg hadde i 2017 når jeg var på Vedanta-seminar der. Jeg vil få en person til å oversette teksten. I 2024/2025 så vil en ny hjemmeside dukke opp utenom bevissthetsvitenskap.com. Den vil hete Fullstendigvisdom.no.

Ella Marie Hætta Isaksen – Wikipedia Samisk musiker, miljøaktivist og skuespiller: «Hun spiller også hovedrollen i filmen Ellos eatnu – La elva leve fra 2022. Filmen er basert på de virkelige hendelsene fra Alta-aksjonen og kampen for samiske rettigheter på slutten av 1970-tallet.[9][10]» Utdrag fra filmanmeldelse - p3.no » Ellos eatnu – La elva leve «Midt i diskusjoner om hva vi er villige til å ofre av norsk natur for å imøtekomme strømkrisa, og en pågående historisk rettsak om samers rettigheter i Karasjok, kommer altså filmen om striden rundt den planlagte utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget i 1979.

Regissør Ole Giæver («Fjellet», «Mot naturen», «Fra balkongen») har laget sin mest ambisiøse film til nå. Den river opp gamle sår som kanskje ikke er leget, for man kan få inntrykk av at kampen som ble utkjempet for over 40 år siden, fremdeles er aktuell.

Den handlet nemlig ikke bare om bevaring av ei elv, men om samers rettigheter til eget land, kultur og identitet.

Giævers kloke manus og beherskede regi gjør at filmen vekker både harme og oppgitthet, og forklarer nyansert hvordan det kan ha seg at noen utviser en sterk kampvilje, mens andre for lengst har resignert.

Historien er oppdiktet, men er altså basert på virkelige hendelser.

Hovedpersonen er Ester (Ella Marie Hætta Isaksen), som høsten 1979 har fått jobb som lærervikar på en skole i Alta, men holder sin samiske bakgrunn skjult for både kolleger og elever.

På en snartur hjemom for å hente flyttelasset, blir hun med sin engasjerte fetter Mihkkal (Gard Emil) til Stilla. Der besøker de demonstranter som har slått leir for å protestere mot planene om den store kraftutbyggingen som vil ødelegge Altaelva – og dermed livsgrunnlaget for mange samer.

Dette blir starten på en dramatisk prosess som fører Ester inn i sentrum av begivenhetene og tvinger henne samtidig til å ta et vondt oppgjør med sin samiske identitet og lokket som er lagt på familiens tragedie. Tilfører tyngde og troverdighet

Filmen har flere opplagte kvaliteter. Den forteller en sår og viktig historie som yngre generasjoner kanskje aldri har hørt om, engang.

Debuterende Ella Marie Hætta Isaksen spiller en god hovedrolle som skaper sympati og forståelse, selv i situasjoner der Ester viser det vi kan kalle feige tendenser av årsaker det ikke er vanskelig å begripe.

Isaksen er omgitt av solide navn fra nord-norsk og samisk film og teater, blant annet med Maria Bock, Trond Peter Stamsø Munch, Sverre Porsanger og selveste Mikkel Gaup i små biroller som er med på å tilføre filmen både tyngde og troverdighet.



Du kan få leid filmen på Tv2play, Viaplay, Apple+ og Rakuten mm.


Kommentarer om filmen La Elva Leve, samisk kultur og Fosen-saken ifm vindmøllene

Lydfil - Buzzsprout


I barndommen husker jeg godt serien Ante, som var en ung same som gikk på skole og fikk se den vakre naturen i Finnmark, samisk kultur og språk samt den nydelige joiken. Selv om jeg var bare rundt 6-7 år og gikk i 1 klasse i 1980 så husker jeg enda Alta-saken hvor man så bilder av samer som ble båret bort av politiet fra demonstrasjons-stedet nær Altaelva.


I 1987 så jeg filmen Veiviseren med Mikkel Gaup i hovedrollene og Nils Gaup var regissør. Den var veldig bra og ble også Oscar nominert. Jeg har i voksen alder også møtt flere med samisk bakgrunn og vært innom sjamanmiljøet. Jeg ble kjent med noen elever under sjaman-lærer Ailo Gaup. Sjamansonen på internett ble flittig besøkt av meg og likesinnede på 2000-tallet. Det gjorde også at jeg reiste og besøkte urfolk-steder i Peru (Andes og Amazonas), Navajo-reservat i USA i flere stater, England og Stonehenge og andre steder.


Kraftsteder og såkalte hellige steder i Naturen har alltid vært med meg i sinnet mitt og på alle reiser jeg har hatt i fortiden. Filmen La Elva Leve så jeg endelig fredag 13 oktober 2023. Og den berørte meg på flere måter og det var en sterk historie. Jeg har dyp medfølelse for hva samer går igjennom i fortiden og det som skjer i Fosen-saken i forbindelse med vindmølleparken der og reindriftseierene. En kamp mellom staten og samene, som det var på slutten av 70-tallet med Alta-saken. Man ser like paralleller der i begge sakene.


Det moderne samfunnet har i dag enormt behov for mer kraft og steder hvor det skal bygges mer fornybar energi. Men det er ikke alltid det har vært god nok dialog mellom lokale folk alle steder i Norge inkl samene. Det er også viktig å jobbe for å redusere energibruk og forbruk ikke minst. Jeg er spent på resultatet i Fosen-saken og hvor en av hovedfrontfigurene, som viser sympati og demonstrerer er også Ella Marie Hætta Isaksen, som i La Elva Leve-filmen hos samene. Det kan virke som om det vil bli inngått et kompromiss og at kanskje noen av vindmøllene blir deaktivert og fjernet. Man har ikke kontroll over utfallet, og jeg er spent på hvordan begge parter vil reagere på det som blir avgjørelsen i saken.


Det som er sikkert, er at det er forskjellig verdi og holdning til naturen mellom samer og staten. Jeg romantiserte indianerens- og urfolks forhold til naturen litt vel mye på 90-tallet siden jeg lever i et moderne samfunn og at man må ha en viss form for verdien av tilpasningsdyktighet her i dette samfunnet. Men essensen av urfolks verdier samt i indiske visdomstradisjoner har jeg bevart og prøver å gjøre det beste ut av det i det samfunnet vi lever i nå. Og prøve å leve i mest harmoni med det som er i verdenen jeg lever i og følge min indre natur noenlunde. Å finne den rette balansen er ikke lett, men det er fullt mulig.


Jeg håper bloggen Alt er Hellig vil bidra til å gjøre det mer klarere med tanke på hva de sunne verdiene er for de som leser denne bloggen. Alle visdomstradisjoner inkludert indiske og samisk urfolkstradisjoner har samme verdi og holdning. Viktigheten av å bevare naturen og spille på lag med den, men det er klart også at det moderne samfunnet innhenter og kobler på urfolk. Slik at de blir en del av det også og at dessverre fører det med seg konflikter, som vi alle kan lære noe av i oss selv angående holdninger og verdier vi ønsker å ha i forbindelse med vår ytre natur og indre natur. Det er krevende og lærerikt i møte med alle våre følelser og tanker i livet.

Du kan lese mer i bloggene:


DEN TIDLØSE VISDOMSTRADISJONENS HOLDNING TIL NATUREN, KLIMA OG MILJØET - Den tidløse visdomstradisjonens holdning til naturen, klima og miljøet (bevissthetsvitenskap.com)

GRENSELØST POTENSIAL – KAUSALITET – UMANIFESTERT OG MANIFESTERT - Grenseløst Potensial - Kausalitet - Umanifestert og Manifestert (bevissthetsvitenskap.com)



DET ER INGEN MOTSETNING MELLOM INTELLIGENT DESIGN OG EVOLUSJONSTEORI - Det er ingen motsetning mellom intelligent design og evolusjonsteori (bevissthetsvitenskap.com)


TAKKNEMLIGHET TIL ALLE GAVENE VI MOTTAR I LIVET - Takknemlighet til alle gavene vi mottar i livet (bevissthetsvitenskap.com) Artikkel om Økologisk økonomi ved Professor Ove Jacbosen - Holder fram urfolks naturforvaltning som ideal (nord.no)

103 visninger0 kommentarer

Comentarios


bottom of page