• David Storoy

Zen begynnersinn og selvgransking

Oppdatert: 25. mar. 2020

Et lite utdrag fra min individuelle reise,som kan leses mer her: «Før-kongress dag torsdag 24 oktober 2013- Vitenskap og ikke-dualitet kongress - SAND13 i San Jose,California. På flyet fra Chicago til San Jose ble jeg ferdig med en Mindfulnessbok. Og ble inspirert til å starte på boka Zen Beginner's mind av Shunryue Suzuki.

Et sitat jeg fanget opp, som jeg har stor sans for:» I Nybegynnerens sinn finnes det mange muligheter,mens i ekspertens sinn er det få».

Her er noen få utdrag fra boka: "Zen-sinn, begynner-sinn er en meget sentral bok i den buddhistiske zen-tradisjonen - en klassiker. Zen-sinn er et av de gåtefulle uttrykkene som zen-lærere bruker for å få deg til å stole på dine egne krefter, for å få deg til å gå bak selve ordene og begynne undringen. "Jeg vet hva mitt sinn er," sier du til deg selv, "men hva er zen-sinn?" Og så: "Men vet jeg egentlig hva mitt eget sinn er? Er det hva jeg gjør akkurat nå? Er det hva jeg tenker akkurat nå?" Og hvis du da skulle forsøke å sitte stille en stund for å se om du kan oppdage akkurat hva sinnet er, for å se om du kan lokalisere det - da har du begynt zen-praksisen, da har du begynt å virkeliggjøre det ubegrensede sinnet.

Uskylden i dette første spørsmålet - bareå spørre hva du er - er begynner-sinn. Begynnerens sinnelag er nødvendig under hele zen-praksisen. Det er det åpne sinnet, den holdningen som omfatter både uvisshet og muligehet, evnen til hele tiden å se tingene som friske og nye. Det er nødvendig i alle livets aspekter. Begynner-sinn er det å praktisere zen-sinn." Jeg la det meste av det jeg hadde som erfaring og kunnskap på hylla og dro ut essensen av disse tingene. (reise fra tidlig voksen alder i 94 til og med 2013) Jeg visste ikke den gang at jeg forberedte meg godt til å være klar for tradisjonell Advaita Vedanta i høsten 2014.

Du kan ikke negere (fjerne) selvkunnskap og ei heller med såkalt zen begynnersinn-holdning. Det funker bare når du kommer inn som "ny" student iforbindelse med Vedanta. I lyttefasen trenger du å nullstille alt du har kjennskap til og erfart. Selvkunnskap er ikke om objekter, men om deg,subjektet (grenseløs, ufødt og uforanderlig bevissthet/ selv). Det kan ikke fjernes i likningen om hvem du er når det blir realisert.

En datamaskin,som kalles for Asus Zenbook Pro Duo. Om ordet Selvgransking Selvgransking innebærer en grundighet i seg selv. Å granske betyr å undersøke nøye. Et annet ord som også kan brukes er Selvundersøkelse - men det vil ikke ha med seg betydning av den nøysomheten som Vedanta er ut etter i sin undervisning. Som vi sier i tradisjonen, ignoranse er nok utrolig fast forankret, så bedre å gjøre seg klar med et sinn like skarp som en fugl med en monokulær visjon. På engelsk, brukes ordet inquiry også i kontekst til politi- og rettssystems arbeidet og dermed er det av fordel at det norske ordet gransking gjør også det.

Andre ord på inquiry kan være selvrefleksjoner og selvanalyse.

VIKTIGHETEN AV SELVGRANSKING I teksten Panchadasi finner man noen fine sitater om gransking: "Å starte med bevissthet så er det mange grader av vesener i skapelsen, overlegen til underlegen, helt ned til livløse objekter. Disse Jivaer (individer, natur ,dyr) reflekterer bevissthet. De er samsaris og handler om fødsel og død, nytelse og smerte. De materielle elementene reflekterer ikke bevissthet." "Jivarefleksjonen er påvirket av nytelse/ smerte som er grunnen til at den er forvirret, og det har ikke med bevissthet,selvet å gjøre. Denne forståelsen blir kalt for kunnskap og er oppnådd gjennom diskriminasjon mellom refleksjonen (mithya) og den originale bevisstheten (satya). " "Derfor bør en alltid granske verdens natur, det individuelle selvet og det originale selvet. Når ideene av Jiva (individ), Isvara (totale) og Jagat (verden) er benektet, så står ren bevissthet igjen helt alene." Definisjon av Gransking(Vichara): Hvis Jeg Er Ignorant så tar jeg verden til å være virkelig og forestiller meg at det påvirker meg.Kunnskap er forståelsen om troen om at objekter er virkelige og inneholder lykke tilhører reflektert bevissthet og ikke meg, original bevissthet. Kunnskapen medfører at det trengs gransking. Det er å lytte, reflektere og assimilere/ aktualisere. Det fungerer bare når ønsket om å erfare selvet er omdannet til bundet forpliktelse til Vedanta. Hvis du tror gransking er å lukke øynene og se inni deg, så tar du grundig feil. Du kan ikke se ditt fjes med dine øyne åpne eller lukket med unntak om du har et speil. For å se deg selv så trenger du speilet av Vedanta, et ordspeil som avslører deg selv. Selvgransking er Vedanta. Det er en livslang praksis av gransking i verden, Individet og selvet. Gransking benekter Individet og verden - hvor bare selvet gjenstår. Men benektelse skjer ikke fysisk ved å ødelegge Individene og verden; Det er bare kjent som tilsynekomster. Ellers vil alle som sover eller besvimer være frigjorte. Moksa er ikke en endring i erfaring av verden eller tilsynekomster av verden. Det er bare klar kunnskap av forskjellen mellom bevissthet og dens tilsynekomster som verdenen. Det er ikke ikke-erfaring av verdenen eller forsvinning av verden eller en mystisk tilstand oppnådd ved å lukke igjen eller overskride sansene. Gransking lar verden og ens dualitetserfaring med den være intakt. Erfaring av dualitet benekter ikke kunnskap født ut av gransking.

1. SHRAVANA - Lytte eller høre skriften. Dette krever at du legger alt du tidligere har trodd på eller trodde du visste om,midlertidig på hyllen. Du kan ta dine tro tilbake hvis selvkunnskap ikke fungerer for deg. Men for nå, la dem ligge på hyllen. Dette er veldig viktig: hvis du driver på å sammenligne Vedanta med alle dine oppfatninger og meninger, og prøver å gjøre at Vedanta samsvarer med disse, bare glem selvgransking. Vedanta er en radikal undervisning; Forvent at den vil utfordre alt du trodde du visste. Uten tiltro på vedaskriften (shraddha), vil selvgransking ikke fungere. Dette er ikke blind tiltro som religioner krever, men tillit og tro i påvente av resultatene fra din egen analyse eller undersøkelse. (Det er her Zen begynnersinn kommer inn i bildet i Advaita Vedanta-undervisningen).

2. MANANA - resonnering, kontemplasjon. Dette er å tenke på eller reflektere over hva skriften sier,utforske den ugranskete logikk av din egen erfaring. På dette stadiet, ser du på dine tro og meninger i lyset av hva skriften sier, ikke den andre veien rundt. Du kan lese mer om 9 selvgranskingsstadier her.

Kommentarer: Zen begynnersinn hvor man legger alt man vet og har erfart på hylla er det som skal til for virkelig å lytte til selvkunnskapen. Når man tiltrekker seg Vedanta har man lagt det meste av andre ting på hylla og har en holdning om at en ikke vil finne ut hvem man er selv. Og trener hjelp og veiledning til det. Det krever en form for modenhet og ydmykhet for å være ærlig at det er noe man ikke kan finne selv (ytterst få som gjør det på egenhånd). Vedanta presenteres gjennom en lærer eller veileder. Denne begynnersinn-holdningen passer bare inn, som nevnt i punkt 1 – utover det kan man ikke fjerne selvkunnskapen ved å hele tiden være i begynnersinnholdning. Å bli sin egen guru (følge sin egen indre veileder og guru) er jo målet når man har blitt veiledet og det skjer når man er klar for det. Ignoranse er ganske smart og man kan ha tendenser til å gjøre det for raskt. Å ha en veileder, lærer eller en guru er ganske smart spesielt når man lærer Vedanta eller ønsker å lære fra ulike kilder som Bhagavad Gita og andre vediske tekster. Å lese dem alene uten å ha blitt skikkelig veiledet eller undervist er ikke å anbefale. Da kan man fort la ignoranse kombinert med kunnskap styre lesingen.

Yoda har et zen begynnersinn-uttrykk om at en må lære å oppgi alt hva en har lært. Det er veldig passende i del 1 av selvgranskingen når man skal lytte å ha denne holdningen eller mentaliteten. Da lytter man virkelig til selvkunnskapen. Interessante spørsmål og svar – kommenterar på dialoger jeg har hatt nå nylig i sosiale medier. De som står i uthevet skrift er noen tvil og spørsmål rundt emnet om selvet og ikkedualitetsvisjonen,som man kan lese mer om i denne bloggen – et sitat fra den bloggen:

«Hvis kroppen består av livløs materie på samme måten som stein, metall og planter er laget av livløs materie, hvordan er det da forskjellig fra den utvendige materieverdenen? Hva er prinsippet som får kroppen til å være levende og bevisst? Bevissthet har blitt det største mysteriet gjennom historien.

Teorier har blitt presentert fra de tidligste filosofene til de mest kjente moderne vitenskapsmenn, men ingen har svart tilfredsstillende på dette eldgamle spørsmålet. Vedanta underviser at bevissthet er faktisk ikke kroppens eiendom,fordi materies iboende natur er livløst. Hvordan kan noe livløst produsere noe som ikke er livløst? Bevissthet er heller ikke en del av kroppen.

Vedanta erklærer at bevissthet er en faktor,som er uavhengig av kroppen, men som gjennomtrenger kroppen og gjør den levende. Denne bevissthet blir kalt for atma, eller enkelt og greit «selvet» Forståelsen av mysteriet er vel kanskje en smule oppskrytt. Hvordan vet man at den er rett? Hva skal man bruke den til? Vi blir alle "født" inn i verdenen og vi vet ikke hvor vi kommer fra eller hvem vi egentlig er essensmessig. Denne ignoransen blir kalt for ekstensiell lidelse og det er denne man frigjør når man realiserer hvem man er. Moksa er ordet på sanskrit for det ultimate målet,som egentlig er det veiløse målet, fordi man er allerede det man søker etter (allerede fri) og vi kan ikke gjøre noe annet enn å fjerne ignoranse om hvem vi er. Vi tror feilaktig at vi er kropp-sinn verktøyet som vi "låner" i denne verdenen.

Det er ingen blind tro i dette, fordi man får muligheter til å drive med selvgransking. Å jobbe grundig til verks med å analysere og undersøke virkelighetens natur og ens erfaringer. Da kan man selv "se" (realisere) at det er noe i dette vedaene avslører hvem vi er og alltid har vært. Det er flere veier mot rom (selv - vår identitet) og hva en gjør og søker etter blir jo individuelt. Alle vil jo realisere det etterhvert og hvordan man gjør det forblir individuelt,men man kan bli veiledet på ulike måter og Vedanta er en av dem som har mulighetene til å gjøre det.

Problemet er løst da man slutter å stille spørsmål som ikke gir noen svar. Spørsmålet Hvem er jeg, er allerede besvart før man stiller det spørsmålet.

Vi jakter på erfaringer og ting der ute i verden for at det skal gjøre oss hel, men vi vet ikke at vi er allerede fullstendig og hel essensmessig i utgangspunktet. Når en realiserer hvem man er så vil man ikke jakte noe for at det skal gjøre en mer hel, tilfreds, lykkelig og fullstendig. Fruktene av selvrealisering når man integrerer den selvkunnskapen i hverdagen er varig tilfredshet. En er tilfreds med alt som det er og uansett hva man tenker eller føler vil man være tilfreds.

Det er modningsprosess emosjonelt både før og etter selvrealisering om hvem vi er.

Da er det bare å nyte livet Det gjør man jo uansett hva man gjør i livet,men det er forskjell på å være tilfreds uansett hva som skjer når man er selvrealisert eller at man skal hele tiden jakte ubevisst på noe som skal gjøre en mer lykkelig,tilfreds,hel og fullstendig.

Slik fungerer det strategiske sinnet. Hvem er jeg, hvorfor er jeg, hva er meningen, hvor skal jeg? Det er naturlig for sannhetssøkere å stille slike ekstensielle spørsmål. Hvordan og hvorfor de gjør det er det jo mange grunner til. Det som de fleste mennesker lærer å gå innover i seg selv eller dypere inn i seg selv er jo gjennom motgang og ulike former for lidelser på sin "vei". Men også dype erfaringer som berører en og gjør at en går innover i seg selv ved å stille dypere ekstensielle spørsmål. VEDANTA ER IKKE EN TEORI ELLER EN PRAKSIS

Vedanta er selvkunnskap. Det er kunnskapen som avslører hvem du er. Men det er heller ikke en teori eller en praksis. Det er bare ren kunnskap, slik som at dette jeg skriver på er en pc. Det er ikke noe du trenger å gjøre noe med. Du trenger bare å vite hva det er. Hvem vi er kan aldri være en teori, men vi bruker ord for å kommunisere:

«Vedanta tjener som et speil,som avslører vår sanne natur. Øynene kan ikke se seg selv, slik at for å se våre øyne må vi se inn i et speil. På samme måte tjener Vedanta-undervisningen som et speil som gjør oss i stand til å se vår sanne natur». -Vedanta Den Store Sammenhengen – Swami Paramarthananda

Alle objekter, hvorvidt de er subtile som tanker og følelser eller grove som et fjell eller kroppen er reflektert bevissthet. De er bildet i speilet, som er et reflekterende medium. Det reflekterende mediumet er Eksistensfeltet, som også blir kalt for Isvara (Det Totale Sinnet), Maya eller den tilsynelatende virkeligheten. En refleksjon kjenner ikke seg selv. Kjenner refleksjonen i speilet deg? Nei, men du vet det. Slik er det med bevissthet, som ser bare seg selv,fordi det er bare bevissthet,som kjenner alt til å være selv. Alle objekter eksisterer på grunn av bevissthet, men bevissthet er ikke avhengig av noe for å eksistere, slik som havet og bølgen er avhengig av vann, men vann er fri for bølgen og havet.

Bevissthet trenger ikke noe til å ha kjennskap til seg selv, den er selvstrålende og eksisterer alltid. Den kjenner alltid seg selv og krever ikke objekter til å gjøre det. Når Maya viser seg, viser objekter seg og det er tilsynelatende noe for bevissthet å være bevisst på. Men fordi det er bare et prinsipp, fordi virkelighet er ikke-dualitet, for bevissthet er det ingen objekter. Dualitet er enkelt og greit overlapping oppå ikke-dualitet når Maya, kraften i bevissthet til å villede viser seg. Dualitet er tilsynelatende virkelig, slik som luftspeiling i ørken gir illusjonen av vann.

Ord er viktig iforbindelse med å fjerne ignoranse om hvem vi er og når det er fjernet så er det ikke noe tvil om hvem vi er,som også er direkte kunnskap: "Jeg er alltid tilstedeværende,ikke-erfarende vitne,ikke-dualistisk,fullstendig,hel,komplett,grenseløs bevissthet/selv/lykksalighet/Ubetinget kjærlighet".

Vedanta viser oss at vi er ikke en teori, som skal praktiseres. Vi erfarer alltid oss selv (subjekt) og det er ikke en spesiell erfaring, som kan vise hvem man er. Bare forståelse gjør det.

Vedanta er en radikal lære, fordi den går imot alt det vi erfarer og oppfatter gjennom vårt persepsjonsverktøy, som bare viser en refleksjon av det vi egentlig er eller hva virkeligheten er. Vedantas metodikk viser oss når vi gransker nøye og møysommelig at vi er ikke hva vi erfarer og oppfatter i denne verden. Det vi erfarer er tilsynelatende virkelig. Dette her er en viktig del av grunnmuren i tradisjonell Vedanta Sampradaya. Den er jo tydelig på dette at det ikke er en filosofi eller teori.

Skal man følge Advaita Vedanta - tradisjonell sampradaya må man legge alle sine egne synsinger,meninger,opplevelser og trossystemer tilside og la vedanta jobbe igjennom en på deres premisser. Det er ikke lett å gjøre for mange. Det er forståelig.

Er Vedanta bare en teori som skal realiseres gjennom personlig erfaring? Det er oppfatninger i flere Vedanta sirkler, som en trenger å undersøke nøye og motbevise siden dens implikasjoner er veldig grunnleggende. De hevder at selv om Vedantatekstene er et kunnskapsmiddel, er de bare teoretiske. De må bli gyldig gjennom en direkte personlig mystisk erfaring av en spesiell bevissthetstilstand, hvor vi kan verifisere visjonen utfoldet av Vedanta.

De hevder at spesielle erfaringer er krevd til å konvertere den teoretiske kunnskapen inn i virkelighet og er basert på følgende:

1) Siden absolutt virkelighet ikke er tilgjengelig gjennom persepsjon eller slutninger, kan en bare få tilgang til den via noen spesielle erfaringer. Derfor, avslører Vedanta som et kunnskapsmiddel bare en teori,som trenger å bli realisert eller validert via direkte erfaring. 2) Som vitenskap inkluderer empiriske eksperimenter til å verifisere noe av dens teorier med referanse til den fysiske virkeligheten eller biologiske verden, på samme måte kan den absolutte virkeligheten bli verifisert gjennom en individuell erfaring. 3) Generasjoner av yogier, tantramestre, og mystikere har snakket om erfaringer og antydet teknikker og metoder til å realisere disse erfaringene. 4) Tekstene eller guruene bare antyder deg noen metoder, men tilslutt er det du som skal verifisere sannheten. Innholdet er at ens personlige erfaringer alene har det siste ordet. Det er ikke nødvendighet å stole på noen autoriteter eller guruer. 5) En kraftfull og ekstraordinær erfaring er nødvendig for å riste av oss fra våre oppfatninger om virkelighet. Uten den, vil bare vår forståelse forbli teoretisk eller intellektuell. For å motbevise disse fem oppfatningene overfor må vi først forstå at enhver erfaring er ikke et kunnskapsmiddel og er så godt som tolkningen du gir den. Til enhver erfaring trenger du et gyldig kunnskapsmiddel for å forstå den korrekt, fordi ellers vil den ikke gjøre deg mer vis.

Vedanta er ikke en teori og du er tilgjengelig hele tiden. Kunnskapen gitt av Vedanta er direkte og umiddelbar kunnskap, siden den snakker om den virkelige naturen av «Jeget». Dessuten skal enhver direkte kunnskap være forstått og ikke praktisert. For eksempel når øynene avslører former og farger, når du opererer med selvkunnskapsmiddel, som er dine øyne, er det en teori eller praksis? Det er ingen av dem. Det er umiddelbar kunnskap. På samme måte når sannheten av subjektet og objektene er avslørt til å være en ikke-dualistisk bevissthet av Vedanta, er forskjellene forstått til å være mithya eller tilsynelatende. For å forstå individets kropp-sinn sansekomplekset og objektene som mithya,trenger en bare å granske inn i deres virkelighet. En trenger ikke å avklare dem midlertidig og fysisk i en spesiell erfaring. Vi mangler ikke erfaring for å forstå virkeligheter. Ikke-dualitet blir sett på som innholdet av alle erfaringer her og nå selv i den våkne tilstanden. Subjekt/objekt-splittelsen er erfart av meg og er forstått som tilsynelatende virkelig her og nå når læreren peker den ut til meg, ved å bruke kunnskapsmiddelet som er Vedanta. Hver erfaring er inni bevissthet, det uforanderlige innholdet av alle erfaringer, inkludert den spesielle erfaringen av samadhi,som stopper sinnsaktiviteter for en periode. Faktumet er at vi erfarer ikke-dualistisk bevissthet hele tiden uten å vite det, som Jeg ser, snakker, leser, snakker. Det er et uforanderlig element i alle, som er sannheten av den som ser, leser, tankene som viser seg i sinnet mitt. Derfor trenger vi ikke mer erfaring eller vente på en spesiell erfaring til å forstå virkeligheten, som er innholdet av alle våre erfaringer.

Tilslutt varer ikke-dualitetserfaring som beskrevet, for en begrenset tid, noen minutter eller en time. Det betyr at en erfarer en sinnsabsorpsjon for begrenset tid,som en tar for å være ikke-dualitet. Og etterpå, når en igjen tenker konkluderer en at det er dualitet. For å ha et absorbert og stille sinn for en stund er høyt verdsatt,fordi en nyter en spesifikk fred og ro. Men problemet er at en tar det som ikke-dualitet. Hvis det er gjort, blir ens forpliktelse til å repetere denne erfaringen gjennom meditasjon,spesifikke puste teknikker eller andre teknikker og verktøy. Verden som tar en bort fra ikke-dualitet blir en plagekilde. Hva en trenger å forstå er at ikke-dualitet er min forståelse av virkelighetens natur og ikke fravær av tanker. For å konkludere feilaktige oppfatninger om virkelighet kan bli korrigert bare ved å undersøke dem og tilbakevise dem, å bevise at de er feil, ved å ikke ha en intens erfaring til å riste dem. Jeg kan ha en intens subjektiv fryktserfaring av en tyv i mørket og det kan bare bli tilbakevist bare av forståelse, som er en projeksjon og at en ser at tyven jeg så var bare en skygge. Hvis intense erfaringer leder til virkelighetsforståelse, ville alle mennesker,som tok LSD o.l. være vismenn.

«Vedanta er verken en teori eller en praksis. Det er et kunnskapsmiddel for å vite om sannheten om deg selv» -Swami Dayananda «Alle former av kunnskap skjer i intellektet. Det finnes ikke en intellektuell kunnskap. Det kan være to kunnskapstyper: En er direkte og den andre er indirekte. Når selvet (atma) er uforanderlig tilstedeværende, kan kunnskapen av selvet bare være direkte». -Teaching Tradition of Advaita Vedanta av Swami Dayananda Kunnskapen om hvem du er, er mer subtil enn intellektet og sinnet Vedanta-elev: Det er bare en stødig forståelse av hvem du er av ditt sinn? Når du sier at du realiserer hvem du er, sier du alltid at det er en forståelse,som fjerner all ignoranse, slik at det er sinnet som tilslutt forstår hvem du er? Vedanta-lærer: Ja og nei. Ja, fordi det er stødig fjerning av alle misoppfattelser og tvil om deg selv i sinnet ditt. Nei, fordi ditt sinn vil ikke forstå det. Kunnskapen om hvem du er, er mer subtil enn intellektet og sinnet. Slik at sinnet eller intellektet kan ikke forstå det, men all ignoranse av misoppfattelser kan bli fjernet. Hvem du er blir tydelig når alle misoppfattelser og misforståelser er fjernet siden du egentlig vet hvem du er allerede, fordi du er med deg selv hele tiden.

Med en gang denne kunnskapen opererer gjennom ditt intellekt og sinn uten noen misoppfattelser,lidelser som er basert på begrensete ideer om deg selv vil stoppe. Et eksempel: La oss si at du tror du trenger kjærlighet fra noen for å være lykkelig. Hvis du finner ut at kilden av all kjærlighet er egentlig deg selv,vil du ikke trenge kjærlighet igjen fra noen til å føle deg lykkelig og fullstendig.

Vedanta er ikke et akademisk studie Vedanta lærer: Nididhyasana er å bli kvitt Vedanta som et kunnskapsmiddel. Hvis du er Selvet, trenger du ikke det. Undervisningen burde ikke fylle intellektet. Den bør tømme det. Kanskje du prøver å huske alle undervisningene. Undervisningene spiser opp urenheter. Du kan ikke lese deg til moksa (frigjøring), fordi Vedanta er ikke et akademisk studie. Det er en dynamisk, pågående, alltid-tilstedeværende gransking inn i sinnet ditt, holder din oppmerksomhet på hvem du virkelig er hele tiden. Den filtrerer alt du tenker og føler gjennom tanken «Jeg er hel og fullstendig eksistens/bevissthet». Mennesker leser fordi de er ignorante og realiserer ikke at ignoransen er veldig intelligent og får deg til å mistolke og huske tolkete betydninger, ikke kunnskapen som er utfoldet av en lærer. Vedanta er en muntlig tradisjon, en shabda pramanam – kunnskapsmiddel via lyd. Første Vedantatrinn er å lytte, ikke lese.

Å bli en Vedanta Computer tenker ikke. De memorerer. Når jeg sier at det er bare en aggressiv spøk ment som å skremme de intellektuelle,som ønsker å utfordre meg. Jeg er som en computer i den grad at jeg har kjennskap til alle undervisninger fra alle vinkler, men ikke fordi jeg ønsker å gjøre det. Siden undervisningen har fjernet min ignoranse, kom lykksalighet sammen med undervisningsminnet.

Alt det var Det Totale Sinnet. Og når jeg underviser, er det ikke jeg som underviser. Det er Det Totale Sinnet, som gjør erindringen. Jeg påkaller Det Totale Sinnet og Det Totale Sinnet tar over, og det bare flyter som det skal. Det overrasker selv meg. Når du lytter(sravana), trenger du å se bort fra lærerens kropp og anta at ordene kommer fra Selvet. Hvis de ikke gir noe mening, kommer de fra individet sitt sinn. De er tolket. Skriftene er ikke ment til å bli tolket av en student. De er ment til å bli hørt. Hvis du ikke er tilpasset når du lytter, lytter du gjennom filteret av din egne tendenser og vaner. Du kan tenke om hva du virkelig er og takle sinnet fra den plattformen.

Vedanta elev: Hvordan anvender vi vår frie vilje til våre tanker?

Vedanta lærer: Ved å endre dine tanker. Hele Vedantaundervisningen er om å endre måten du tror om deg selv,verden og Det Totale Sinnet(Isvara). De fleste mennesker tror at deres tanker er inngravert i granitt, slik at de føler seg som offer for deres sinn. Men det er ingen grunn, bortsett fra vane, med andre ord vasanaer, hvorfor du ikke kan bevisst introdusere forskjellige tanker. Husk, livet ditt er bare tanker. Bevissthet pluss en tanke er en erfaring. Bevissthet minus en tanke er bevissthet. Hvis du negererer, ikke benekte, tankene, som er en unik tenkemåte – med kunnskapen «Jeg er hel og fullstendig bevissthet», hviler du som bevissthet,deg selv, som er tankefri.

Utdrag fra emnet Hvorfor forplikte seg til Vedanta: Vedanta har en visjon, som skal utfoldes. Den lover ingenting. Den lover ikke frigjøring eller frelse. Den sier bare at Du er løsningen. Det betyr at du ikke trenger å gjøre noe til å bli fri, fordi du er allerede fri.

Faktumet om at du strever,velger og søker for å kunne bli fri antyder at du har begått en feil om deg selv. Ingen andre tradisjoner forteller deg dette. De sier bare at du vil bli reddet hvis du følger den eller den. Vedanta sier ikke dette. Den sier at du er allerede reddet og at du ikke vet det. Fordi Vedanta lover ingenting, kan den ikke bli utfordret eller avvist. Noe kan bli avvist bare hvis den gjør seg selv tilgjengelig, som et valg for deg. For eksempel, hvis det er to produkter, kan du avvise den ene og velge den andre.

Hvis Vedanta lovet deg noe,som en helbredelse ville også noe annet presentere seg selv som en helbredelse. Slik at du kunne velge mellom de to, avhenger av dine preferanser. Den ene er kanskje billigere eller være pakket inn mer attraktivt. Eller du velger den dyreste av dem og at du tror den er mer effektiv. Hvis Vedanta hadde en lovnad om et eller annet,ville valgmulighetene være der.

Men Vedanta har ingen lovnader og gir deg ingen valg. Den sier at du er fri. Hvilket valg er der her? Du er fri! Du er det hele!Hvem eller hva er bedre enn dette? Enhver tradisjon som sier at du er det hele er også Vedanta, uansett hva de kaller seg for. Vedanta trenger ikke å være i sanskrit. Det kan være i latinsk, gresk, engelsk, fransk eller tysk. Den kan være i en urgammel bok eller i en ny bok. Den trenger ikke å bli undervist av en inder heller. Den eneste forskjellen for å utfolde budskapen,som er kjent som Vedanta, en spesifikk undervisningsmetode som har utviklet seg.

For å utfolde faktumet at Du er det hele må læreren har en metodikk. Undervisningen avslører, Du er det hele, og det er en spesifikk metodikk,som utfolder denne åpenbaringen for din gjenkjennelse,som andre kanskje ikke har. Dette faktum avslører Vedanta. For å se på Vedanta som noe indisk,skaper problemer; mens derimot hvis du ser på det som mengde kunnskap,som er bevart i India er det ikke noe problem.

Hvis du ønsker veiledning i vedantaundervisninger og metodikk. Og har et brennende ønske om frigjøring kan jeg hjelpe deg med det og da går du inn på disse sidene for mer info om det er noe for deg:

1. Hvorfor studere og forplikte seg til Vedanta – les mer. 2. Forberedelse til Vedanta – les mer 3. Individuell veiledning gjennom vedantaundervisninger og metodikk – les mer. 4. Om hvem jeg er – les mer.

62 visninger0 kommentarer