Jeg har skrevet en 40 siders lang artikkel om emnet Klimavalg - Hva bør gjøres i energipolitikken? Denne bloggen vil bare vise små bruddstykker inkluder innledning, oversikt over sider, 3 bøker som er nevnt i artikkelen, avsluttende avsnitt i min siste emnet og kilder. 40 siders blogg blir for langt og måtte gjøre det på denne måten. Her er artikkelen i pdf.format på 40 sider. Lydfil av innledning og avsluttende ord i bloggen. Smakebiter fra den 40 siders lange artikkelen: Innledning:
År 2021 blir et klimavalg hovedsakelig i høstens stortingsvalg her i Norge. Det har vært en del reaksjoner på FN sin klimarapport (1) og den har satt full fyr på oljedebatten.
Jeg vil vise sitater fra ulike politikere og andre aktører i denne debatten og komme med egne kommentarer underveis i denne bloggen. Jeg er medlem av Miljøparti De Grønne Bergen, men det betyr ikke at jeg er enig i alt det de sier, står for og gjør. Samarbeid på tvers av andre partier er viktig og man må ikke brenne broer her. Idealisme er vel og bra, men det viktigste er pragmatisme og realisme. At man har en mest mulig objektiv holdning, som er passende og ikke lar seg bli for følelsesmessig basert. Å lytte til vitenskapen og forskning er viktig og hva den sier.
Å ha medfølelse for det som skjer er viktig, men det er viktig å skape godt og sunt samarbeidsklima. Det gjør man ikke med å peke fingre på andre grupper, partier eller mennesker. Man kan bruke engasjementet, aggresjonen og frustrasjonen mer konstruktiv etter min mening.Det er der suksessen ligger i å få til noe i politikk og livet ellers på andre områder å skape sunne og gode dialoger. Å ha en objektiv og passende holdning. Verden er mer komplekst enn man aner og det er uendelige mange faktorer som skal spilles ut. Vi kan ikke forvente at det vil alltid gå sånn som man ønsker seg. Selv når FN har kommet med rødt varsel så må man også prøve å være mest mulig objektiv. Ting og prosesser må spilles ut eller utfoldes på den måten det skal. Det er mye puslebiter i dette store bildet, som skal sees på.
I debatten om å kutte Oljen fullt ut eller å slutte å lete etter mer olje, så bør man ha i bakhodet at en pasient (jorden) som ønsker å bli medisinfri (olje og karbonbasert energi) så trengs det en fornuftig nedtrapping plan og ikke for bråe endringer. Raske løsninger eller quick fix fungerer heller ikke, som klimaløsning. Det er derfor en fin metafor i denne debatten om hva som bør gjøres i energipolitikken. Det er mye faktorer en skal tenke på og en kan ikke tvinge noen her til å tenke annerledes. Men heller skape konstruktivt, godt og sunt samarbeidsklima i Norge og utlandet om energipolitikk. Vi er sammenkoblet med hele verden som en enhet og med ulike nasjoner og samarbeidspartnere. Det må skje endringer innad i disse og det tar nok lengre tid enn vi ønsker. Biter må falle mer på plass og ikke være så utålmodig. Det er lett å bli det selv i en så viktig debatt, som klima.
Media kan smøre ekstra tjukt på og skape ekstra sterke følelser når man ser noen ord og setninger der. Jeg lar meg ikke lure av det og mener at man skal bruke sin energi konstruktivt. Det er lett å bli intolerant og fordømmende, som nevnt før når følelsene tar overhånd og spesielt i den debatten vi har nå om klima. Det berører alle levende organismer på planeten, men det er mye hensyn å ta og mye prosesser som skal til. Idealisme kan ta overhånd.
Hva kan vi gjøre som enkeltpersoner? Det er å etterlate seg mindre karbonbasert spor og være miljøvennlig som det går an.Å reise mindre, spise mindre kjøtt og resirkulere er jo vel og bra.Men det betyr ikke at vi er 100 % perfekt i forbindelse med dette. Vi bør heller ikke få dårlig samvittighet for det vi gjør. Å bruke sunn fornuft er det som er viktigste. Et grønt skifte og omstilling er uunngåelig og det vet alle, men hva virkemidlene og løsningene skal være er det naturlig nok delte meninger om. Ikke minst hva de ulike partiene står for og ønsker å gjøre med tanke på å redusere karbonutslipp og jobbe for å få mer renere energier i energipolitikken.
I slutten av artikkelen nevner jeg også nye ideer, visjoner, tankemodeller innenfor økologisk økonomi og andre ting som er i bærekraftig ånd. Å ta vare på klima og naturen vår har alltid vært et viktig tema for meg.
Noen tanker etter valget 13 september og skepsis mot ultimatum - evaluering for MDG:
Det er lett å være etterpåklok, men kan det være at MDG bommet å komme over sperregrensen, fordi de stilte et ultimatum? Jeg har i bloggen i denne tråden vært noe skeptisk til det og mener ut fra fotballspråk og taktikk at de bommet strategisk der. Det var for ambisiøst og kanskje for lite gjennomtenkt? Her er utdrag fra artikkelen på 40 sider, hvor jeg nevner noe kritiske tanker om ultimatum om sluttdato:
"Jeg mener at MDG kanskje er for ambisiøs? Uansett må politikere gjøre noe og det er vilje fra alle partier om endringer. Noen ønsker at endringene bør skje fortere. Men det er jo som nevnt ikke noe man har full kontroll over og det er som hun Nikoline sier at det kanskje ikke er så lurt å sette et ultimatum, som MDG har gjort med tanke på Oljen. Det vil jo tiden vise. Hun tenker vel også på at den grønne omstillingen må skje i det tempoet det skal og det er enormt mange faktorer som spiller inn her. "
Jeg mener MDG fikk en kjempesjanse nesten for åpent mål og skuslet den bort med sitt ultimate mål. Men det er sikkert flere andre faktorer som spilte inn i og med at det var flere partier som profilerte og tjente på å ta klima og miljø på alvor. Jeg håper evalueringen i MDG vil føre til at de ikke gjør samme feil neste gang om 4 år og ikke har et ultimatum. Tiden vil vise.
"...Det er flere grunner til å argumentere mot at MDG-nedturen er en nedtur for klimaet. SV gikk ikke opp så mye som forventet, mens Audun Lysbakkens lag vil være en klimapådriver når de sannsynligvis deltar i regjeringen. Rødt har også en klimaprofil, og det er verdt å merke seg at både SV og Rødt er opptatt av at byrdene ved klimatiltak ikke skal lempes over på folk med dårlig økonomi. Venstres gjenoppstandelse over sperregrensen sammen med Rødts og SVs vekst, understreker at klimaet ikke tapte valget. Klimasaken lever videre i partier som har skjønt at politikk også dreier seg om forhandlinger og kompromisser..."
"..Oljå må fases ut og tempoet i utfasingen må skrus opp. For MDG var det nok en stor tabbe å være så insisterende på ultimative krav. I 2020 jobbet fylkesstyret i Rogaland MDG for å fjerne sluttdatoen og tapte kampen, og samtidig tapte det grønneste av partier muligheten til å bli noe mer enn et parti for Oslo og omland. Oppslutning i hovedstaden på 8,5 prosent og sterk tilstedeværelse i Akershus-valgkretser, viser at MDG med noen unntak står sterkest i valgkretser og miljøer som befinner seg fjernest fra kommuner og regioner der olje og gass fremdeles er ryggraden i næringslivet..."
Man kan lese mer i artikkel i Dagsavisen 14.09.21 – MDG har over tid ført en radikal retorikk som begeistrer menigheten, men kan være til hinder for å nå massene, skriver Lars Nehru Sand, Nrk kommentator. Nehru Sand mener også at partiets oljeultimatum bør evalueres. Et ultimatum som kan ha stengt flere dører enn det har åpnet. Her er flere gode poenger av Nehru Sand, som MDG helt sikkert vil evaluere etter valget: MDG mislyktes
MDGs valgevaluering må stille noen ubehagelige spørsmål.
MDGs mislykkede forsøk på å bryte sperregrensen kan skyldes tre ting. La oss kalle det adopsjon, retorikk og taktikk. Den første delvis utenfor partiets kontroll, de to siste kan partiet styre selv.
Adopsjon: Når klimasaken kommer høyt på dagsorden snakker alle om klima, MDG er i mindre grad alene om å ta saken på alvor. Det blir vanskeligere for dem som fra før ikke stemmer MDG å forlate sitt gamle parti til fordel for MDG.
Retorikk: MDG har over tid ført en radikal retorikk som begeistrer menigheten, men kan være til hinder for å nå massene. MDGs identitetspolitiske image er like mye en svakhet som en styrke for partiet, kan det vise seg.
Taktikk: Partiets oljeultimatum bør også evalueres. Det er lett å forstå at partiet må ha sine gjerdestolper i oljepolitikken for å være troverdige, men ultimatumet ser ut til å ha stengt flere dører enn det åpnet. Da må man spørre seg hvor lurt det var. MDG kunne fått mer makt ved å navigere annerledes.
MDG gjør rett nok sitt beste valg noensinne og tredobler stortingsgruppa.
Mange av partiets unge velgere møtte nok ikke opp i valglokalene i det som ble et valg med lavere deltakelse enn det forrige. – Jeg tror rett og slett at, både i denne valgkampen og den forrige, så har vi på mange måter vært for militante, sier Ørjan Jensen.
Han er ordfører i Vardø helt nord, hvor MDG gikk ned med 2,7 prosentpoeng. Til 2,6 prosent oppslutning. I Nord-Norge har partiet vært mer eller mindre på stedet hvil etter valget.
Jensen fortsetter:
– Militante i den forstand at vi er for spisset og stiller for knallharde krav på områder som gjør at folk oppfatter oss som litt for ekstrem. Det tror jeg er årsaken.
– På den måten klarer vi ikke å komme ut med flere saker, og blir oppfattet som et «ensaksparti». Når man blir oppfattet som for ekstrem, så blir man også irrelevant.
Du kan lese mer om dette på nrk.no
Jan Bojer Vindheim, Grønn fylkespolitiker skriver dette i bloggen Bitter seier for De Grønne:
"Mandag kunne Miljøpartiet De Grønne notere seg for det beste stortingsvalget i sin mer enn 30-årige historie. Stortingsgruppa vokste fra 1 til 3 representanter. Det burde jo være grunnlag for jubel innad i partiet. Likevel er tusener av grønne valgkampaktivister skuffet, og media er fulle av oppslag om at valget var et nederlag for partiet.
Årsaken er at forventningene var så mye høyere, både i partiets egne rekker og i det politiske miljøet generelt. Meningsmålingene og medlemstallet pekte rett oppover etter publiseringen av FNs klimarapport, men valgresultatet endte likevel rett under sperregrensa.
Når 1500 stemmer mere hadde gitt partiet 4 eller 5 ekstra mandater på Stortinget, er det naturlig å lure på hva som kunne vært gjort annerledes. At det kanskje sitter noen tusen velgere og angrer på at de ikke brukte MdGs stemmeseddel er liten trøst. Vi grønne må tenke igjennom hvorfor de ikke brukte denne seddelen.
Jeg tenker det er tre områder der MdG må forbedre seg:
1) Vi må ikke være så sinte. Det er ikke nødvendig å skjelle ut dem som ikke er helt enige med oss, vi må samarbeide med dem om å finne løsninger
2) Vi må ikke bare snakke om klima. Alle veit at MdG har en radikal klimapolitikk. Dessverre er det mange som ikke kjenner partiets landbrukspolitikk, utenrikspolitikk eller skolepolitikk.Vi må oppnå troverdighet også på slike områder om vi skal kunne bli et grønt folkeparti.
3) Partistrategene må innse at Oslo ikke er hele Norge, og at en retorikk som slår an i storbyene kan være kontraproduktiv i mesteparten av landet. Derfor trenger MdG også å fronte noen figurer som ikke er unge kvinnelige akademikere.
Når jeg peker på at Une og Lan framstår som veldig like, må jeg også tenke på at GU ville ha Hulda Hotvedt på Rasmus sin plass. Det kunne gitt oss ei stortingsgruppe bestående av Lan, Une og Hulda! Alle er naturligvis kjempedyktige, men noen bredde viser de ikke.
Disse punktene og mange andre vil naturligvis bli grundig drøftet i partiets organer i tida framover. Som partiveteran er det mitt håp at vi skal ta lærdom av årets resultat og passere sperregrensa med god margin ved neste korsvei. " Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil samarbeide ifm regjering fra 2021-2025 - Hvordan blir klima og energipolitikk: Lese mer i Vg - artikkelen Slik kan det rødgrønne Norge bli:
Klima og energi:
Strømpriser: Mens husholdninger betaler en elavgift for 16,69 øre per kilowattime, har industrien en redusert elavgift på rundt 0,55 øre per kilowattime. Sp vil redusere elavgiften for husholdningene, mens Ap og SV vil øke bostøtten til dem som sliter med strømregningene.
Sp og SV vil melde Norge ut av EUs energibyrå (Acer) og stanse den planlagte strømkabelen NorthConnect. Det vil ikke Ap.
Elbiler: Ap og Sp vil at alle nye personbiler som selges i 2025 skal være utslippsfrie. SV vil at dette skal i 2023. Alle vil redusere fordelene på de dyreste elbilene.
Her kan det bli dragkamp:
Oljepolitikk: Sp og Ap ønsker å videreutvikle oljenæringen, samtidig har Støre uttalt at det ikke blir noen store leteoperasjoner på norsk sokkel. SV krever stans i oljeleting.
Det grønne veiskillet
Klimapolitikk: Alle partiene er enige i at målene i Parisavtalen skal nås, men de er uenige i hvor mye som skal kuttes og hvordan.
Kutt: Ap og Sp vil kutte rundt 55 prosent av de norske klimagassutslippene målt mot 1990 innen 2030. SV vil kutte 70 prosent.
Alle partiene er enige om store satsinger på karbonfangst- og lagring, hydrogen (mest grønn), batteriteknologi, grønn skipsfart og avfallsbasert biogass.
Alle er for en stor satsing på havvind.
Ap og SV vil øke CO₂-avgiften frem mot 2030. Sp er ikke mot avgiften, men mener den må utredes for hvert enkelt næring. Sp og Ap vil samtidig redusere effekten på bensin- og dieselpriser. Fra danske avisen - information.dk
"LEDER
Kjære Norge: Hvis ikke dere med 12.000 oljemilliarder kan gjennomføre et raskt grønt skifte, så kan ingen
Ved valget til Stortinget mandag havde Norge chancen for at tage et stort ansvar på sine brede skuldre og vise olieproducerende lande verden over, at det er muligt at skifte kurs i tide. Men sådan gik det ikke. Det er en vanskelig opgave, men kære Jonas Gahr Støre, du har en forpligtelse til at gå forrest i klimakampen"
Her er de 3 bøkene jeg anbefalte i artikkelen:
I boka Hvordan unngå en miljøkatastrofe (12) av Bill Gates, nevner han en av virkemidlene mot utslipp av CO2 dette med å elektrifisere oljeproduksjonen og på andre områder:
«Bill Gates har det siste tiåret arbeidet med klimaspørsmål. Med hjelp fra verdens fremste eksperter innen fysikk, kjemi, biologi, statsvitenskap og økonomi har han laget en masterplan for hva vi må gjøre for å unngå katastrofen. I boken forklarer han hvorfor og hvordan vi må arbeide for å nå frem til nullutslippsmålet. Han gir oss en realistisk beskrivelse av utfordringene vi står overfor, og beskriver teknologien som eksisterer i dag. Han viser også hvilke teknologiske gjennombrudd vi er avhengig av for å nå målet om null utslipp. Dette er en utfordring som må håndteres av hvert enkelt land og deres politikere, av alle typer organisasjoner og av oss som individer. Et unikt samarbeid kreves, men det hele må starte med kunnskap. «
av Bjørn H. Samset kan du lese mer om dette:
«Veien forbi klimaendringene løper mellom i dag og 2070. Det er tiden vi har, om vi skal klare selv det løseste av målene vi har satt gjennom Parisavtalen. Om 50 år må det grønne skiftet være gjennomført. Om 50 år skal vi være fossilfrie. Så enkelt er det. Og så utrolig vanskelig.
I denne komplette klimaboken viser en av Norges mest toneangivende klimaforskere hvordan vi er havnet i dagens situasjon. Han forklarer vitenskapen og klimasystemene vi må forstå, viser oss hvor ille det kan gå hvis vi ikke handler, og han gir oss et kart for veien videre. Men aller først må vi lære å snakke sammen utfra en felles kunnskap - uten å gå i skyttergravene.
Bjørn H. Samset tar oss med til år 2070 på en slik måte at vi kan unngå de verste konsekvensene av klimaendringene og bygge en bærekraftig verden underveis.»
Boka Økologisk øknonomi av Professor Ove Jacobsen er verdt å nevne, som en kan kjøpe via flux.no: Norges ledende ekspert på økologisk økonomi, professor Ove Jakobsen, har samlet kunnskap fra mer enn 40 forskere på feltet.
Et av tidens viktigste spørsmål er hvilket samfunn vi i fremtiden vil leve i. Jakobsen argumenterer for at den grønne økonomiens symptomdempende tiltak ikke er tilstrekkelig for å løse dagens utfordringer knyttet til økonomi, samfunn og miljø.
Med referanser til mer enn 40 sentrale forskere innenfor mange fagområder, fra øst og vest, kvinner og menn, innenfor en tidsperiode på mer enn 100 år, argumenterer forfatteren for at en endring forutsetter en ny politisk plattform der styrkeforholdet mellom liberalisme, marxisme og anarkisme er grunnleggende forskjellig fra det som kjennetegner dagens kapitalistiske system.
Økologisk økonomi er inspirert av mange ulike retninger, for eksempel bioøkonomi, evolusjonistisk økonomi, ny økonomi, fredsøkonomi, assosiativ økonomi, feministisk økonomi, buddhistisk økonomi, delingsøkonomi, sirkulær økonomi, kretsløpsøkonomi og solidaritetsøkonomi.
En rekke fellestrekk ved de ulike perspektivene er brukt som grunnlag for å utvikle en utopi for et samfunn forankret i økologisk økonomi. Utopien er dynamisk og har som formål å ta vare på og utvikle potensialet for utvikling hos den enkelte og i fellesskapet. «Utopia is not about the impossible, the impossible is to carry on as we are!» «Som veiviser til en alternativ økonomi er denne kunnskapsmettede og engasjerte boken unik. Jacobsen skaper en syntese av idehistorie, økonomisk historie, kritisk samtidsdiagnose og økofilosofi som viser at det er nødvendig å tenke nytt og annerledes om økonomiens mål og mening. Den fortjener å få mange lesere, ikke minst blant beslutningstagere. « -Thomas Hylland Eriksen, Professor i sosialantropologi, UIO Avsluttende sitater fra siste emnet på side 35 om emnet Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den: "...Den tilsynelatende uorden av nåtiden bli sett på som resultater av valg mennesker har gjort i fortiden. En intelligent orden setter årsak og virkning sammen til å produsere hva vi ser i dag. For eksempel, kan vi klandre ordenen for global oppvarming? Kan vi si at det er ingen orden fordi hvis det var en orden, ville klimaet være den samme? Nei. Så lenge vi fortsetter å gjøre feile valg om hva vi produserer og forbruker, vil orden produsere virkninger som global oppvarming. Vi kan ikke klandre ordenen for den. Vi må endre og gjøre bedre valg og ordenen vil produsere mer gunstige resultater i overenstemmelser med våre handlinger.
Visdomstradisjoner verden over kan være med å gi oss gode holdninger og sunne verdier. Måten vi ser på naturen og bærekraftig livsstil er jo det man blir inspirert til å følge. Å se på verden som en intelligent orden bidrar også med å inspirere andre til å følge det samme. Og jobbe for å være i harmoni med naturen og alt levende. Å se og vise at vi alle er sammenkoblet og tar på alvor naturens signaler på ulike måter. Å vise ansvarlighet med tanke på denne klimarapporten fra FN er viktig. Det innebærer å ha en imøtekommende, inkluderende, fleksibel og medfølende holdning mot nye ideer, tankemodeller og måter å møte klimautfordringer på. Det finnes mange gode ideer om fornybare energier og løsninger til å redusere karbonbaserte spor. Prosesser tar tid og en har mange ønsker eller ideer om noe burde bli gjennomført. Det er en enorm kompleks og nyansert verden vi lever i og mange faktorer spiller inn, som vi ikke har kontroll over. Holdningen om at resultatene skjer på grunn av behovene av det totale gjør at en vil være mer avslappet til det som skjer og la prosessene gå i det tempo det skal. Ens bidrag er en dråpe i det store verdenshavet, men alt hjelper uansett hva det er.
Jeg bekymrer meg ikke for fremtiden og tror at det er så uendelig mye potensial i nye fornybare energiløsninger, men vi må ha is i magen og la ting utfolde som det skal. Det er fint med stort engasjement og da er det viktig å kanalisere energien på mest mulig konstruktiv og intelligent måte.
50 kilder i artikkelen vedlagt her: 1. FN sin klimarapport nevnt i disse kildene: Dramatisk beskjed i klimarapport – Kode rød for menneskeheten. - https://e24.no/det-groenne-skiftet/i/k6wX0j/dramatisk-beskjed-i-klimarapport-kode-roed-for-menneskeheten Klimarapport setter full fyr på oljedebatten - https://www.nettavisen.no/klima-og-miljo/norsk-politikk/fn/klimarapport-setter-full-fyr-pa-oljedebatten/s/5-95-272170 2. Tidligere MDG-profil: - Norge kan verken kommandere Putin eller Saudi-Arabia. https://www.nettavisen.no/nyheter/tidligere-mdg-profil-norge-kan-verken-kommandere-putin-eller-saudi-arabia/s/12-95-3424165839 3. Aps britiske søsterparti vil stanse oljeleting. MDG ber AP følge etter. https://e24.no/olje-og-energi/i/dnO27o/aps-britiske-soesterparti-vil-stanse-oljeleting-mdg-ber-ap-foelge-etter 4. Paris-avtale – en internasjonal avtale som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene. https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/parisavtalen 5. Nikoline vil fase ut norsk olje og gass – Nadia føler arbeidsplassen hennes blir angrepet https://www.nrk.no/trondelag/unge-om-klima-og-global-oppvarming-i-stortingsvalget_-uenig-om-olje-og-gass-skal-fases-ut-1.15619113 6. MDG: Norge må erstatte oljejobbene innen 15 år https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/x8J7vp/mdg-norge-maa-erstatte-oljejobbene-innen-15-aar 7. Olje- og energiminister Tine Bru fra Høyre: Det blir for dumt. https://www.aftenbladet.no/meninger/i/ML5pB5/det-blir-for-dumt?fbclid=IwAR0zoQMLqShWrSFJLAaaMtWzBNYMQ_NiYXbyEsDCMvcPvhWSsvfWOfcANs8 8. MDG sitt program om Havvind https://www.mdg.no/vindkraft 9. Rødts havvind vedtak er et politisk selvskudd https://energiogklima.no/kommentar/klimavalg21/rodts-havvind-vedtak-er-et-politisk-selvskudd/
10. Havvind som industri
11. Elektrisk oljeproduksjon er veien å gå mot det grønne skiftet
12. Hvordan unngå en miljøkatastrofe av Bill Gates
13. Boka til Bjørn Stamset – 2070 – alt du lurer på om klimakrisen
14. Bjørn er en av de viktigste klimaforskere
15. Nå er MDG like store som AP blant de unge
16. Jeg hører dere
17. Forfatterstjerner med klimaopprop
https://www.vg.no/rampelys/bok/i/L5ob04/forfatterstjerner-med-klima-opprop-vi-har-kniven-paa-strupen
18. Høyre slår tilbake mot forfatterne
19. Høyesterett i storkammer behandler 25. til 31. august spørsmål om vindkraftutbygging i reindriftsområde
20. Støre advarer mot MDG og RØDT
21. Slik vil MDG ta Norge trygt ut av oljen
22. Støre går grønt: -Oljealderen er snart over
23. Slik kan vi bygge bro til fornybaralderen
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/ML5JbE/slik-kan-vi-bygge-bro-til-fornybaralderen
24. MDG: - Selvfølgelig stiller vi ultimatum
25. IEA – Det internasjonale Energibyrået
26. Karbonfangst, utnyttelse og lagring
27. Regjeringens strategi slaktes
28. Polarisering i klimadebatten?
29. Equinor skal produsere hydrogen fra naturgass
30. Grønn strategi i de store byene
31. Skal vi gjøre det dyrere å forurense?
32. Klimakur utredet av miljødirektoratet
33. Oslomodellen er et godt alternativ
34. Norge har forpliktet seg til enorme utslippskutt og hva skjer om vi ikke når klimamålene
35. Det Europeiske Frihandelsforbund
36. Krfer vil ha kjernekraft i nord for å kutte utslipp og løse klimakrisa
37. Hva er det sikreste og reneste energi ifølge Lancet.
38. Besteforeldrenes klimaaksjon – skuffet over motstanden mot oljestans
39. Extinction rebellion – 129 aktivister arrestert og 21 millioner i bøter
40. Ønsker oljefondets grep på viktig klimamøte. Norge kan sette et eksempel
41.Støtter du vern av regnskog, gjør du en viktig forskjell for klimaet og jordkloden vår.https://www.regnskog.no/
42. Å sette av 10 % av Oljefondets avkastning til et Klimafond
43. Del oljeformuen og skap globale ringvirkninger
44. Klimaet og den nye fortellingen
45. Sirkulær økonomi
46. Økologisk økonomi av Ove Jacobsen
47. Målet er gode liv – ikke vekst
48. Korriger vårt nasjonalregnskap og vi finner veien til økologisk holdbar sirkulær økonomi
49. Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den – blogg
50. Kortversjon – artikkel Bhagavad Gitas visjon del 5 - Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den
https://medium.no/tro-og-livssyn/a-se-pa-verden-som-en-intelligent-orden-og-leve-i-harmoni-med-den
Blogg - Strøm, Europeisk samarbeid og Det Grønne Skiftet