• David Storoy

Kjærlighetens Natur - Parama Prema Svarupa

Oppdatert: 12. jan. 2021

«Kjærlighet er ikke en følelse, det er selve eksistensen» ― Rumi Vi ser det vakre i det perfekte og uperfekte i verden. Parama prema svarupa – vi er kjærligheten som gjør kjærligheten mulig. Kjærlighetens natur er en refleksjon av den originale kjærligheten, som er bakenfor våre tanker, følelser, tid, rom og er ufødt, grenseløs, alltid tilstedværende, som med bevissthet, eksistens og lykksalighet. Det er synonymer på vår natur. Sat chit ananda oversettes ofte som grenseløs eksistens, bevissthet og lykksalighet. Kjærlighet forårsaker følelser og handlinger, men det er verken en følelse eller en handling. Det er ren bevissthet/ eksistens. Hvis det er ren bevissthet, som står alene, hva er den praktiske forbindelsen til verden av følelser og handlinger? Oppmerksomhet er den praktiske forbindelsen til verden av følelser og handlinger. Oppmerksomhet er bevissthet fokusert på et objekt. Objekter kan være alt fra makrokosmiske store universelle objekter inkludert luft,vann, ild, jord og rom til mikrokosmiske elementer,som kropp-sinn komplekset, personer, erfaringer, følelser, tanker med mer.

Å elske det gode og det onde. Det vakre og det stygge i andre og oss selv. Omfavne det. Når vi elsker alt det stygge i oss - det negative og alle skyggesider er også deg selv, så aksepterer vi fullt ut at vi er den vi er. Vi er modne og objektive. Klare til å lytte til mer kunnskap om hvem vi er og hvordan vi takler og tolker livets handlinger. Det er uhyre vanskelig å elske det stygge i oss - det som vi undertrykker eller ikke ønsker å vise. Fullt forståelig Å elske det stygge - skyggesider. Hva er tegn på Frihet? Det mest åpenbare tegn er når vi er i stand til å elske de stygge tingene også. Vi elsker alle de vakre tingene, for eksempel en deilig middag, en inspirerende film, en nydelig partner, et sunt barn osv. Men hva med det motsatte? Kan vi også elske det motsatte? Kan vi elske onde og stygge deler av livet? En forferdelig film? Et sykt barn? En partner som er? Hvis vi ikke kan elske de stygge sidene, er vi virkelig frie? Hvordan kan jeg akseptere/ elske de stygge delene? Jeg elsker alt ved å assimilere kunnskapen og alle dens implikasjoner av at jeg er handlingsløs, ikke-dualistisk, grenseløs, ordinær bevissthet. Videre, stygge og vakre ting er bare konsepter. De er bare virkelige i relasjon til liker og misliker. Ikke-dualistisk Bhakti er kjærligheten som inkluderer alt. Ikke-dualistisk Kjærlighet er ubetinget kjærlighet, det er det siste trinnet av Kjærlighet ifølge Narada Bhakti Sutraene. Hva er det siste trinnet av ikke-dualistisk kjærlighet? Det forklarer at for å realisere ikke-dualistisk kjærlighet, som er den høyeste form for kjærlighet, må en omfavne og akseptere de stygge og smertefulle delene av livet. Denne høyeste form for Kjærlighet er varig, ugradert, ikke-erfaringsbasert og er selve min natur, og kan bare bli oppdaget eller krevd gjennom et passende kunnskapsmiddel. Dette passende kunnskapsmiddel er ikke-dualistisk tradisjonell Vedanta. Bhakti - Hengivenhet - En handling av kjærlighet for deg av deg, Selvet Å praktisere hengivenhetspraksis har med forståelse gjennom anvendelse av selvkunnskap, at alt er selvet. Hva som helst du gir oppmerksomhet til er hengivenhet for selvet. Hengivenhet (bhakti) er et naturlig biprodukt av selvkunnskap, faktisk er det selvkunnskap fordi Vedanta er om deg. Den avslører din sanne natur, som er parama prema svarupa, den aller høyeste kjærlighet. Når du ser skjønnhet og perfeksjon om hvem du er og derfor hva denne verden er, hvordan kan du ikke føle kjærlighet og hengivenhet for selvet? Krishna sa i Bhagavad Gita: «Uansett på hvilken måte du tilber meg (selvet) vil jeg komme til deg». Og han sier at de som tenker de tilber andre guder tilber bare selvet, fordi det er bare selvet. Grunnen til at hengivenhet, som en praksis, er oppmuntret i Vedanta er at det hjelper å nøytralisere egoet og gjør anvendelsen av karma yoga til en bønn til selvet: Det å gi opp resultater av dine handlinger blir da en innvielse, en handling av kjærlighet for deg av deg, selvet. Det er to typer spirituell kjærlighet: guna bhakti og parabhakti. Spirituell kjærlighet er kalt for bhakti. Bhakti kommer fra Sanskritkilden bhaj, som betyr å tilbe. Hverdagskjærlighet er kalt for kama, fordi det er naturen av begjær (ønsker). En kami er en person som elsker et objekt med begjær, og tilber ikke objektet. Han eller hun ønsker noe fra objektet: Det kan være hva som helst, kanskje til og med bli tilbedt og forgudet. Det er ikke noe moralsk feil med denne type kjærlighet, men det er veldig begrenset. Ens følelser er begrenset av atferden av kjærlighetsobjektet. Selv om det blir kalt for kjærlighet, er det egentlig motsetningen av kjærlighet, fordi kjærlighet er fri. Den ønsker ingenting. Den frykter ingenting. Den er selvtilfreds. Begjær føles som kjærlighet, fordi når dens preging er blitt møtt i virkeligheten, er sinnet rolig og lykksalighet er erfart. Når begjærets preging ikke blir møtt, blir sinnet urolig. Tilbedelse er fri av begjær. Det er verdsettelse. Du verdsetter skjønnheten eller godheten av noe, som holder unna deg. Du ønsker ikke å eie den eller bruke den på en eller annen måte. Det er en følelse av takknemlighet født ut av forståelse at du ut av privilegium erfarer det. Du begjærer ikke solnedgang. Du elsker solnedgangen. Guna bhakti og kama har en ting til felles: Det er en handler, en elsker og denne handleren elsker noen eller noe annet enn hans eller hennes selv, selv om det er for selvets skyld at han eller hun elsker. En kami føles ufullstendig og elsker en annen person for å føle seg fullstendig. En bhakta, en hengiven, føler seg også ufullstendig og elsker Gud fordi det får han eller henne til å føle seg lykkelig til å elske på den måten. Og det er alltid en sans av separasjon fra kjærlighetsobjektet, som det er det med kami. Fordelen er hva en hengiven nyter er faktumet at Gud alltid er tilgjengelig til å elske, mens derimot kami ikke har den luksusen; objektet av hans eller hennes kjærlighet er noen ganger tilgjengelig og noen ganger ikke på grunn av subjektive og objektive faktorer. Et fint kjærlighetsløfte mellom et par: «Jeg tilbyr meg selv i kjærlighetens tjeneste, denne kjærlighet som ikke er min, eller din eller våre, denne kjærligheten tilhører ingen og alle, som ikke kan bli jaktet på eller beholdes, bare gitt, som ikke har flere begynnelser enn at det vil ende. Jeg bøyer meg i ydmykhet til denne Kjærligheten, som elsker oss og gjennom oss, som er oss, som skaper og ødelegger, som kan verken bli avvist eller ignorert. Å flyte med dens egne ustoppelige kurs, det er en styrke, så sterk og ren kraft. Ukjent, alt skjer inni oss, den som vet, en singularitet av fullstendig enkelhet. Å kreve ikke mindre enn alt, fjerner alt, men ikke selvet. Ingenting er gjemt, alt er gitt, alt er kjent, alt er sett, alt er ett.» Slik er kraften av grenseløs ikke-omstendighetskjærlighet, som alle søker etter. Hvis du har den, vil nesten alle du møter bli løftet av den. Jeg sier nesten, fordi det er perverse sjeler i hvem misunnelse dukker opp i tilstedeværelsen av denne kjærlighet og de vil bli plaget av den. De vil snakke nedsettende om deg og håne deg, men det plager ikke deg. Hvis du har det, trenger du ikke å bekymre deg om noe i verden. Alle livets hjul er smurt automatisk og de forblir smurt. «Du kan ikke elske uten forståelse.»

Selvfølelse - Verdighet Du kan ikke granske inn i hva du virkelig er inntil du er rimelig lykkelig med hvem du er som en person. Det første du må gjøre er å stå opp mot den trengende, ensomme delen av deg selv og gjenvinne din selvfølelse. Du trenger ikke en mann/ dame for å gjøre deg lykkelig. Ingen mennesker kan gjøre den andre fullstendig. Med en gang du har styrken til å stå alene, vil dine spirituelle tendenser og vaner blomstre og en vei vil åpne opp, som vil lede deg til sannheten om hvem du er. Lav selvfølelse er bare tamas (sløvhet og tunghet). Kanskje det mest viktige aspektet av gunaundervisningen er objektivisering av lidelse. «Jeg er ikke verdig» er en tamasisk tanke, ikke noe mer. Du er ikke tamasisk. Du er den som observerer denne tanken. Veien ut er å tilskrive tanken til tamas, ikke til Jeget. Jeget er alltid fri av hva den vitner. Når du føler den uverdige tanken, burde du snu din oppmerksomhet til undervisningene. Bønner, affirmasjon av din guddommelighet, anvende den motsatte tanke, som er sattvisk (fredfullt og klart), er anbefalt. Hvorfor skulle tamas være mer deg enn sattva? Det er ingen logikk til det. Det er en slags logikk: Dine foreldre var kanskje kritiske og dømmende. Eller du var på et vis forsømt, som er et hovedeksempel på tamas. Foreldre trenger ikke å misbruke deg, de trenger bare å forsømme deg. Det vil forårsake deg til å antyde uverdighet. Uansett, det er godt at du er lei av det. Det er tid for å fjerne den og bli ferdig med den. Det er ikke sannheten. Skam og lav selvfølelse Skam er undervist til oss som barn gjennom de religiøse og utdanningssosiale preginger. Vi er fortalt at vi er mangelfulle, og at det er noe galt med oss og at vi må på et vis bli bedre til å oppnå anerkjennelse av hvem som enn har skapt oss på den måten, i første omgang. Det gir ingen mening, det er vås, men der er den. Ignoranse sitter hardt i. Det er veldig vanskelig å bryte igjennom ignoranse, og det er derfor vi trenger selvkunnskap. Den alene gjør jobben. Hvis du trofast underkaster sinnet ditt til skriften, vil kunnskapen gjøre jobben. Ta det med ro når du er på Vedantabussen. Du kan sette din bagasje (programmeringer, vaner, tendenser) ned og ha tillit til at Det Totale Sinnet (Isvara) vil få deg dit, ikke det at det er noe der til å komme seg, men på sett og vis. Foreldre kan aldri bli perfekte foreldre, fordi det finnes ikke en perfekt person, men et barn trenger ikke en perfekt forelder. De trenger bare å bli sett, anerkjent og elsket for hvem de er. Likegyldighet kan være mer skadelig enn fysisk misbruk. Å Mestre Sinnet - Karma Yoga - Korrigere Lav Selvfølelse Hvis du gjør karma yoga med passende holdning, vil det korrigere lav selvfølelse. Hvis du virkelig forstår at Det Totale Sinnet gjør alt, da vil forståelsen i seg selv generere en munter, avslappet (sattvisk) sinnstilstand: «Hva er det å bekymre seg for?» Livet er morsomt. Det Totale Sinnet støtter meg. Men hvis tamas (sløvhet) og rajas (urolighet) er tilstede, må du generere holdningen bevisst. Du tenker gjennom undervisningen og du tar et ståsted i munterhet. Selvfølgelig ser det ut til å være falsk når du ser på den deprimerte eller forstyrrete følelsen. Selv om sansen av falskhet er normalt, trenger det å bli avvist. Hvordan avviser du? Den delen av praksisen av karma yoga er den bevisste tanken IKKE Å TRO PÅ HVA DU FØLER. Følelser av frustrasjon og depresjon er falske følelser, ikke følelsen «jeg har det bra». Du sier til deg selv, «Hei, rajas skaper bekymringen. Det har ingenting med meg å gjøre.» Eller «Hei, tamas genererer denne depresjonen. Den er ikke min. Hvorfor vil jeg føle meg dårlig når hva jeg føler er et valg?» Denne ideen er mer eller mindre tilsvarende til Byron Katie sin erklæring: «Hvem ville jeg være uten denne følelsen?» Negative følelser blir når du tror på dem. Det kan ta noen minutter for følelsen å endre seg, men den vil endre seg. Eller vil den bli og den vil bli krympet ned til en overkommelig størrelse, som betyr at det vil vise seg som et åpenbart objekt. Slik er kunnskapens kraft. Følelser validerer ikke oss. Med en gang du har fått helt teken på den, vil din selvfølelse stige opp. Du vil føle som en mester av ditt sinn. En holdning av takknemlighet - Karma yoga «Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet. «

Fordi jeg verdsetter livet mer enn noe annet og fordi det er en gave fra Eksistensfeltet, gjengjelder Jeg ved å ta de tre dharmaer i betraktning og tilbyr mine handlinger som en gave til Feltet. Karma yoga er en giver, og ikke en som tar-holdning. Det er passende respons på livets behov. Den ødelegger makten av rajasiske (opprørt og urolig) og tamasiske (sløv og ignorant) ønsker, og omdanner et utadvendt emosjonelt sinn til et fredfullt introspektiv sattvisk sinn. Hva du gjør med livets gave er ditt bidrag til Feltet. Feltet er åpenbart intelligent skapt, slik at det må være en intelligent arkitekt. Og Feltet kontrollerer oss fullstendig: Forårsaker vår pust og at vi spiser og fordøyer maten, og den blir kalt for Gud (Det Totale Sinnet). Hva vi gjør med livets gave er vårt bidrag til Det Totale Sinn. Hvis du setter pris på fakta, vil du ikke bidra med grådighet, sinne, forfengelighet, løssluppent liv til Det Totale Sinnet. Du vil bidra med et rent liv som en vidunderlig gave, med et muntert, smilende fjes. Du kan finne en oppside for hver nedside, fordi livet er en fullkommen balansert dualitet. Det halv tomme glasset er halv fullt. En positiv holdning er ikke mindre realistisk enn en negativ holdning. Det beste livet er ikke et materialistisk, fordi det vil ikke hente ut vår virkelige potensiale og det er et liv av problemer, som har en tendens til å gå på akkord med vår ekthet. Å gjøre det du ønsker er den beste tilbedelsen du kan tilby, og da antar en at det ikke involverer skade. Hvordan virker karma yoga? Før jeg handler tilbyr jeg mine handlinger til Feltet og når resultatene kommer, som de gjør hvert minutt, tar jeg dem som gave, selv om de ikke er hva jeg ønsker meg. Det er lærerike korreksjoner tilbudt fra Feltet til å hjelpe meg å unngå handlinger, som vil produsere uønskete resultater i fremtiden. På den måten setter jeg opp en sunn kommunikasjon med mitt miljø. Karma yoga er ikke bare passende holdning, men også passende handling. Karma yoga er også hengivenhets-yoga - Bhakti Yoga. Det er rett og slett kjærlighet til deg selv i form av skapelsen. Kjærligheten du har for livet er ikke noe du selv har skapt. Det er ikke din kjærlighet. Det er bevissthetens, som er kjærlighet, hengiven i deg og gjennom deg som deg. Husk at karma yoga handler ikke om hva du gjør eller ikke gjør. Den vil aldri feile, fordi det er en holdning du tar mot handling, og ikke handlingen i seg selv. Karma yoga betyr å dedikere fullstendig alle dine tanker, ord og handling, før de er foretatt, på et øyeblikk til øyeblikk grunnlag, til Det Totale Sinnet. Det er å foreta seg ens oppgaver, kultivere den passende holdningen til livet og på denne måten tilpasse seg mønstret og harmonien av Skapelsen og du blir levende til den Kosmiske Ordens skjønnhet. Det tar ferdighet til å foreta handling med den passende holdningen, som er å gjøre hva som skal bli gjort, hvorvidt du liker det eller ikke. På denne måten vil liker og misliker, hvordan jeg føler om situasjonen, ikke spille inn. Dine liker og misliker får deg til å foreta deg en handling som ikke er gunstig for sinnsro, slik at karma yogi avstår fra å foreta seg det, fordi det ikke er passende for dem. Å foreta handlinger i harmoni med den naturlige orden (dharmiske handlinger) og unngå handlinger som forstyrrer ordenen (adharmiske handlinger) er karma yoga. Karma yoga er å holde ens oppmerksomhet på motivasjonen bak ens handlinger og tilpasse seg ens holdning når en finner ut at det produserer vasanaer (tendenser, inntrykk, vaner). Når rajas er sterk, kan ikke sinnet observere seg selv. Det er fanget i framtiden, tanken om at ting bør være annerledes, slik at sinnet handler for å korrigere situasjonen, vanligvis på negative måter; det handler ikke for å korrigere seg selv. Når tamas er dominerende, er sinnet for sløv til å diskriminere: det er disponert for fornektelse og hva vi ønsker å unngå. Rajas og tamas jobber alltid sammen. Når du finner projeksjon (rajas) vil du også finne fornektelse (tamas).

Noen Spørsmål og Svar rundt emnet Bhakti - Hengivenhet – Kjærlighet 1. Det er både en logisk og en praktisk forbindelse mellom bevissthet og kjærlighet. Hva er de? Svar: (a) Hvis virkelighet er ikke-dualistisk bevissthet og hvis kjærlighet eksisterer. som vi vet den gjør, er det ingen forskjell mellom bevissthet og kjærlighet. (b) Når Maya opererer fungerer bevissthet gjennom den subtile kroppen som oppmerksomhet. Hvis bevissthet er kjærlighet, vil alt vi gjerne gir oppmerksomhet til være kjærlighet. 2. Hvorfor er selvet det høyeste kjærlighetsobjektet? Svar: Fordi alt vi gjør er for selvets skyld. 3. Kjærlighet forårsaker følelser og handlinger, men det er verken en følelse eller en handling. Det er ren bevissthet/ eksistens. Hvis det er ren bevissthet, som står alene, hva er den praktiske forbindelsen til verden av følelser og handlinger? Svar: Oppmerksomhet. Oppmerksomhet er bevissthet fokusert på et objekt. 4. Når du elsker noen eller noe annet, hvorfor elsker du bare deg selv? Svar: Fordi det er bare et selv. 5. Hvorfor er karma yoga en kjærlighetsvei? Svar: (a) Fordi den fjerner rajasiske og tamasiske vasanaer, som forhindrer meg fra å elske meg selv og forstå at min natur er kjærlighet. (b) Fordi å vite at alt jeg er og alt som skjer avhenger av Det Totale Sinnet som tillater meg å slappe av og akseptere meg selv og verden uten frykt. Når jeg slapper av blir kjærligheten som jeg er tilgjengelig til meg og til andre. 6. Hvis du ikke kan tilbe Isvara som formløs bevissthet ved å bruke Vedanta-undervisningene, hvilket annen valgmulighet er tilgjengelig og hvorfor virker det? Svar: (a) Tilbedelse av former. (b) Fordi virkelighet er ikke-dualistisk, er alt selvet. Meditasjon er en praksis og en disiplin som involverer å se at alle de materielle og psykologiske objektene er en manifestasjon av Det Totale Sinnet. 7. Hvorfor er Vedantaundervisningene kalt for formløs tilbedelse? Svar: Fordi de fjerner de subjektive sperrene som separerer personen, den hengivne og Det Totale Sinnet, den elskede. Gjennom selvgransking, realiserer den hengivne at det er ingen separasjon mellom han og Det Totale Sinnet.

Ikke-dualistisk kjærlighet og menneskelig kjærlighet Du er ikke alene i din forvirring om hva kjærlighet egentlig er. På individnivå sier vi at kjærlighet er å være oppmerksom på. Vi elsker ikke hva vi ikke er oppmerksom på. Verdslig kjærlighet blir kalt for kama og dens natur er ønsker (begjær). En verdslig elsker (kami) elsker et objekt med ønske og tilber ikke objektet. Han eller henne ønsker noe fra objektet, som produserer begrensete følelser forårsaket av atferden av kjærlighetsobjektet. Kama er høy-vedlikehold type kjærlighet og utgjør en sans av eierskap. Å eie et objekt får elskeren til å føle seg sikker. Kama blir kalt for kjærlighet, men den er egentlig motsetningen av kjærlighet, fordi ekte kjærlighet er fri og subjekt-avhengig. Objektet er elsket for ens egen skyld, og ikke for hvordan objektet gjør subjektet til å føle. Ekte kjærlighet ønsker ikke noe og frykter ikke noe. Den er selvtilfreds. Begjær føles som kjærlighet, fordi når dens behov og preging er møtt så er sinnet beroliget og lykksalig. Når dens behov og begjær ikke er møtt, er den et virkelig hav av stormer. Kama, begjær er mynten av virkeligheten av Samsara (verden, som også blir kalt for lidelseshjulet). Når du vet om deg selv, som selvet, er kjærlighet kjent til å være deg, som betyr bevissthet. Denne kjærligheten blir kalt for parabhakti. Det er å ha alt du kunne ønske deg og vite at det aldri vil forlate deg. Det er kjærlighet som elsker seg selv. Det er grenseløs tilfredsstillelse, parama sukka er frasen brukt i tekstene. Selvets natur, bevissthet er parama prema svarupa. Parama betyr grenseløs, svarupa betyr natur og prema er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig. Det er bevissthetens natur. I dens tilstedeværelse vil selv spirituell/ menneskelig kjærlighet våkne til live. Spirituell eller menneskelig kjærlighet, uansett hvor ren den er, er dualistisk, en transaksjon mellom et subjekt og et objekt, en følelse av kjærlighet, for eksempel. Når jeg vet at Jeg er bevissthet, Jeg er Prema, grenseløs kjærlighet. Denne kjærligheten er kunnskap, fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når handleren har blitt fullstendig fjernet av selvkunnskap. Alle tre gunaer (kvaliteter eller energier på makro (Det Totale Sinn) og mikro (individ nivå) er alltid tilstede i den tilsynelatende virkeligheten eller en kunne ikke erfare noe, men parabhakti, prema eksisterer forut til rajas og tamas, som har enda til gode å spire fra kausalkroppen. Det er en erfaringsløs erfaring. På dette nivået er erfaring og kunnskap ett, fordi en erfarer i hjertet av skapelsen, før gunaene har differensiert. Hva er kunnskap? Jeg er bevissthet/ Jeg er kjærlighet/ Jeg er ren lykksalighet (bliss). Hva er erfaring? Bevissthet/ Kjærlighet/ lykksalighet. Her er erfaring og kunnskap en og det samme. Jeg kan forstå din forvirring, fordi du tror at denne kjærligheten er en følelse, som den er og som den ikke er. Denne kjærligheten er selvtillit, det er kunnskapen uansett hva som skjer i livet av individet og ingenting rører deg. Og det er den kunnskapen som alt du har oppfattet som individ er virkelig bevissthet, som ser på seg selv. Fra dette perspektivet, hva er det man ikke kan elske? Hvordan underviser en om kjærlighet i Vedanta Vedanta student: Jeg har et lite problem når jeg prøver å forklare hvorfor selvet er kjærlighet. Du kan sikkert si at bevissthet ER essensen, men til å sammenlikne det med kjærlighet, fordi kjærlighet eksisterer. Jeg tror du vil kanskje påkalle Satya, fordi kjærlighet og bevissthet begge kvalifiserer som virkelige, men deres inkludering er satya, er det riktig? Vedanta lærer: Når du underviser Vedanta må du forberede studentens sinn litt før du kan lansere en sofistikert undervisning. Slik at argumentet at selvet er kjærlighet, fordi det er bare selvet og kjærlighet som eksisterer, er et innledende åpningstrekk. Jeg er enig i at det er et svakt argument, fordi ingen ser grunnleggende på virkelighet som ikke-dualitet og ingen forstår likheten, men ulikheten til forholdet mellom satya og mithya. Hvis du bruker det, som ikke er nødvendig, trenger du å presentere hele undervisningen. Du kan presentere hele undervisningen til begynnere og avanserte granskere direkte. Satya, selvet, er satchitananda. Sat=Eksistens, Chit=Bevissthet og ananda= kjærlighet, med andre ord prema. Selvet er parama prema svarupa, ikke-dualitetsnaturen, prema. Prema er mer enn kjærlighet som vi forstår det som, men kjærlighet er god nok for begynnere. Hvis prema er satchitananda, kan vi ikke fortelle historien utenfor. Vi må jobbe oss gjennom det. Satya er ren ikke-transaksjons kjærlighet. Men det betyr ikke noe til en ignorant person, slik at vi peker ut at den viser seg i verden som oppmerksomhet, som er enkelt å selge. Med en gang vi har etablert en (ikke helt nøyaktig) forbindelse mellom satya og mithya, kan vi fortsette å sette opp diskriminasjonen mellom selvet, hvis natur er kjærlighet, og objektene. Vedanta student: Også, bevissthet, den bevissthet vi er og vet, er ikke våre i første omgang. Vi har ikke skapt den, den oppstår ikke med oss. Det er Gud sin bevissthet av oss i oss og alt annet, men vi tenker det er vår bevissthet, stemmer det? Er det ikke noe bedre forklaring ved denne realiseringen? Hva er Sanskrit ord du bruker, som betyr reversering? Vedanta lærer: Viparaya betyr reversering. Det reflekterte selvet, ikke-evig jiva/ individ, låner bevissthet/ eksistens/ kjærlighet fra selvet. Den kan bare gjøre det hvis Maya har reversert forholdet mellom individet og selvet. Den tror det er subjektet og kjærlighet er objektet, som den ikke har, slik at den alltid ønsker det, når faktumet er at kjærlighet er dens natur og objektene er blottet for kjærlighet, fordi de er bare livløse materie drakter. Hvis du får kjærlighet fra noen, får du bare erfaringen av kjærlighet, som du er. Hun elsker ikke deg. Det ser ut til at hun gjør deg okay med deg selv, slik at du slapper av og starter bevisst å erfare din egen eksistens/ kjærlighet/ bevissthet. Når du ønsker kjærlighet fra noen, setter du deg selv i gjeld til dem, som manifesterer seg som angst, som alltid følger med transaksjonskjærlighet. Vedanta beviser at du er kjærlighet, som reverserer den reverseringen, og fjerner din gjeld, fordi du trenger ikke kjærlighet mer. Dine økonomiske problemer er ikke forskjellig fra dine kjærlighets- problemer. En selvaktualisert (vis) person er likeglad til menneskelig kjærlighet. Han eller henne setter pris på den til hva den er, men den har ingen innflytelse på han eller henne, fordi han eller henne er kjærlighetsessensen. Dualistisk kjærlighet er smertefull og nesten umulig å skake, fordi den gjemmer din virkelige natur, prema, kjærligheten som gjør kjærlighet kjærlig. Vedanta student: Hvis bevissthet er Gud sin, hvordan kan den bli noe annet enn kjærlig/ affeksjon? Oppmerksomhet er den ikke-dualitetsportalen for Gud sin kjærlighet som aktiveres i vårt vesen? Noe sånt? Vedanta lærer: Vi trenger å skape en forbindelse mellom noe vi erfarer og noe som vi ikke vet at vi erfarer, og oppmerksomheten er den. Vedanta flytter bare din oppmerksomhet til selvet, helt til den forblir der. Med en gang du er klar på hva det er, vil du ikke ha problemer lenger, fordi alle transaksjonsting ses tydelig til å være en drøm.

Her er bloggen om Narada Bhakti Sutraene - Kjærlighetenes Natur - Hengivenhet

Bhakti Yoga og Kjærlighetens natur


Kjærlighet er ikke en følelse eller tanke. Tanker/ følelser er bare refleksjonen av kjærlighet, og de er egentlig ikke kjærlighet, slik som din refleksjon i speilet er deg, men ikke deg. Kjærlighet som din natur betyr at du er hel og fullstendig. Det involverer ikke en annen, siden alle andre er på samme måte sett på som kjærlighet, selv om det ikke er uttrykt som en følelse til andre. Objektet er elsket for ens egen skyld, og ikke for hvordan objektet får subjektet til å føle. Ekte kjærlighet ønsker ingenting og frykter ingenting. Det er selvtilfredsstillende. Begjær føles som kjærlighet, fordi når dens behov og betingelser er møtt, er sinnet beroliget og lykksalig. Når dens behov og begjær ikke er møtt, er det virkelig stormfull. Verdslig kjærlighet blir kalt for kama og dens natur er begjær. En verdslig elsker (kami) elsker et objekt med begjær og tilber ikke objektet. Han eller hun ønsker noe fra objektet, som produserer begrensete følelser forårsaket av atferden av kjærlighetsobjektet. Kama er et høyt vedlikeholdt av kjærlighet og tilsvarer en sans av eierskap. Å eie et objekt gjør at elskeren føler seg trygg. Karma blir kalt for kjærlighet, men det er egentlig dens motsetning av kjærlighet, fordi ekte kjærlighet er fri og subjekt-avhengig. Kama, begjær, er gjeldende av samsara.


I diskusjonen om kjærlighet er det alltid vanskelig å forstå likningen mellom bevissthet og kjærlighet. Dette er fordi bevissthet er fri for følelser, mens derimot kjærlighet ser ut til å være en følelse ganske separat fra bevissthet. Men det er egentlig ingen forskjell, fordi virkelighet er ikke-dualistisk, og følelser er aldri atskilt fra bevissthet: de dukker opp ut av bevissthet og er laget av bevissthet, slik som edderkoppens vev er laget av edderkoppen. Ikke-dualistisk kjærlighet, parabhakti, kjærlighet er kjent til å være deg, din sanne natur, som betyr bevissthet. Det er å ha alt du kunne ønske deg og vite at det vil aldri forlate deg. Det er kjærlighet som elsker seg selv. Det er grenseløs tilfredsstillelse. Parama sukka er ordet brukt i vedatekstene. Selvets natur er parama prema svarupa. Parama betyr grenseløs; svarupa betyr natur; og prema er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig. I dens tilstedeværende blir selv spirituell kjærlighet levende. Spirituell kjærlighet, uansett hvor ren, er dualistisk, en transaksjon mellom et subjekt og et objekt, en kjærlighetsfølelse, for eksempel. Når jeg vet at Jeg er bevissthet, Jeg er prema, grenseløs kjærlighet. Denne kjærlighet er kunnskap, fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når handleren har blitt fullstendig fjernet av Selvkunnskap. Narada Bhakti Sutra 33. Ene og alene av den grunn burde frigjøringssøkere gå for hengivenhet. Det er interessant at til tross for den nødvendige rollen av kunnskap, gir Narada ikke uttrykkelig æren til den Dette bekymrer oss ikke, fordi vi vet fullt ut at kunnskap spiller en rolle, og vi vet også at kunnskap verken produserer advaita bhakti eller omdanner dvaita bhakti til advaita bhakti. Rollen til kunnskap er enkelt og greit å fjerne hindringene som forhindrer dvaita bhakti fra å bli advaita bhakti,som er vår natur. Hvis ikke-dualitet er vår natur, da er også sat-chit-ananda vår natur. Og hvis sat-chit-ananda er vår natur, er også kjærlighet vår natur. Derfor er advaita bhakti vår natur. Kunnskap spiller mer en gjenopprettelse-rolle ved å fjerne hindringene til vår oppdagelse av denne. Når hindringene er fjernet, er advaita bhakti realisert. Det samme gjelder for moksha(frihet). Vi gjør et slags pr-stunt og sier at kunnskap leder til frihet, men vi trekker senere denne erklæringen ved å si at kunnskap ikke egentlig gir frihet.

Er kunnskap nyttesløst? Nei, kunnskap gir ikke frihet, fordi frihet trengs ikke å bli gitt: frihet er vår natur. Hva er da rollen til kunnskap? Den fjerner hindringer for å hevde vår natur og det ultimate målet av advaita bhakti. Det er derfor Narada konkluderer med i den 33 Sutraen at advaita bhakti alene må bli søkt etter og oppnådd av alle frigjøringssøkere. Det neste spørsmålet som dukker opp er: Hvordan kan Narada si at frigjøringssøkere burde søke advaita bhakti? Frigjøringssøkere burde søke frihet. Narada ville respondere på denne måten: Advaita bhakti og moksha (frihet/frigjøring) er det samme. Advaita bhakti er kjærlighet til Gud/Det Totale Sinnet, som er lik kjærligheten av meg selv, som igjen er lik kjærligheten til verdenen. Advaita bhakti er definert som kjærlighet til Det Totale Sinnet, som er lik egenkjærlighet, som igjen er lik universell kjærlighet, som like sterkt og uten gradering.

Jeg har like mye intens kjærlighet til Det Totale Sinnet, som jeg har for meg selv og for hele universet. Advaita bhakti er fullstendig og ubetinget kjærlighet for individet, verdenen og Det Totale Sinnet, og er født ut av beundring. Kjærlighet forutgår alltid av beundring. I advaita bhakti, beundrer jeg Det Totale Sinnet (Gud) og Jeg har lik beundring(respekt) til meg selv. Jeg degraderer aldri meg selv. Hvis jeg kan chante en hyllest til Gud, kan jeg gjøre det samme til meg selv, uten å reservere meg. Jeg kan på samme måte beundre dette univserset også. Slik at advaita bhakti er den samme kjærlighet og beundring av individ, verden og Det Totale Sinnet, fordi jeg vet at de er bare navn for den samme sat-chit-ananda brahma (eksistens-bevissthet-grenseløs lykksalighet). Jeg elsker Gud fordi kjærlighet er min natur. Flytende lykksalighet er kjærlighet og lagret kjærlighet er lykksalighet. Dette er advaita bhakti. Dette er frihet eller frigjøring (moksha).

Og Narada sier: “Du kan jobbe med å oppnå den. Bhagavad Gita 3.17: “Anta at det er en person som elsker selvet alene, er lykkelig med seg selv alene, og er tilfreds med selvet alene. Det er ikke noe å oppnå for denne personen”.

Og Mundaka Upanishad (3.1.4): “Med hver pust ser et individ det iboende selvet, som ikke er noe mindre enn det universelle selvet.”


Kapittel 4: Definisjonen av Kjærlighet; Narada Bhakti Sutraene 51-66 Sutra 51.


Den essensielle naturen av ren kjærlighet til Gud er bakenfor beskrivelse Vedanta sier at kjærlighet er ikke noe annet enn lykksalighet (Ananda eller bliss) utrykt utvendig. Fordi lykksalighet og kjærlighet er det samme, og fordi lykksalighet er av to typer, må også kjærlighet være av to typer. For å forstå kjærlighet må vi først forstå lykksalighet. Med en gang vi forstår lykksalighet, kan vi utvide alt av dens preginger og regler til kjærlighet. Det er en analyse i Taittiriya Upanishad av de to typene av lykksalighet. Den første type er original lykksalighet (bimba-ananda), som er min egen natur. Når den samme lykksalighet blir reflektert i sinnet under gunstige forhold, er den reflektert lykksalighet (pratibimba-ananda). På den måten er lykksalighet to typer: atma-ananda, selvets grenseløse lykksalighet og kosha-ananda, lykksalighet erfart i lykksalighetssliren eller kausalkroppen. På samme måte, er kjærlighet to typer. Den ene er original kjærlighet, eller (bimbaprema), som er selvets natur, sat-chit-ananda. Når denne kjærligheten, som er min natur, blir reflektert i sinnet under gunstige forhold, er den erfart som reflektert kjærlighet (pratibimba-prema).


Når vi analyserer naturen av den reflekterte lykksalighet, finner vi ut at den har tre definerte egenskaper. Den er erfaringsbasert, som betyr at det trengs et objekt. Den er midlertidig og skjer bare i tilstedeværelsen av spesifikke gunstige betingelser. Den er grader: for eksempel, det er Priya, lykke som dukker opp fra det begjærte objektet; moda, lykken en erfarer for å oppnå det begjærte objektet; og pramoda, lykken en får fra nytelsen av det begjærte objektet. Derimot med original lykksalighet gjelder ikke disse betingelser (preginger): erfaringsbasert, midlertidig, graderte. De samme prinsippene kan bli utvidet til reflektert kjærlighet. Når original kjærlighet er reflektert i sinnet, er det også erfaringsbasert, midlertidig og gradert. På denne måten er original ikke erfaringsbasert, fordi det er mitt eget selv. Original kjærlighet er også ikke midlertidig, fordi det er selvets natur, som er evig. Ikke spør om hvordan en skal erfare original kjærlighet, fordi i det øyeblikket du snakker om erfaring, har den blitt et midlertidig objekt. Erfaringsbasert kjærlighet er midlertidig, selv kjærligheten vi har for vår egen kropp. Vi vil bare elske den så lenge den tjener våre mål.


For å definere original eller ren kjærlighet, som er selvets natur, kan vi bruke fem bestanddeler

(1) Ren eller original kjærlighet er ikke en del, produkt eller sinnets eiendel.

(2) Ren kjærlighet er et uavhengig prinsipp som gjennomtrenger sinnet når betingelsene er ideelle, som gjør at sinnet er et kjærlig sinn.

(3) Ren kjærlighet er ikke begrenset av sinnets grenser.

(4) Ren kjærlighet fortsetter å eksistere selv etter at sinnet har blitt oppløst. Det er derfor i dyp søvn vi har kjærlighet. Kjærlighet av hva? Kjærlighet av dyp søvn. Erfarer noen sorg i dyp søvn? Både lykksalighet og kjærlighet fortsetter i dyp søvntilstanden, fordi begge er min natur.

(5) Ren kjærlighet er utilgjengelig for oss, ikke fordi det er fraværende, men fordi det ikke er et medium for oss til å utrykke ren kjærlighet, som er min sanne natur. På denne måten, må vi bli klar over forskjellen mellom reflektert kjærlighet (pratibibma prema) og ren eller original kjærlighet (bimba prema).


Bare da gir det mening å si at selvets natur kan bli beskrevet med ord. Som det sies i Taittiriya Upanishad (2.9.1): «Sinnet og talen kommer tilbake fra den forbløffete siden de ikke er i stand til å fatte og beskrive den.» Hvis selvets natur er uforklarlig, er eksistensens natur (sat), bevissthetens natur (chit), lykksalighetens grenseløse natur (Ananda), og kjærlighetens natur alle uforklarlige. Vi kan bare erfare original kjærlighet når den er tilgjengelig i dens reflekterte form. Jeg kan ikke se mitt originale ansikt, men jeg kan se den når den er reflektert i et speil. Når kjærlighet ikke kan bli uttrykt, hvordan kan jeg uttrykke reflektert kjærlighet for Det Totale Sinnet? Og hvordan kan vi senere uttrykke reflektert kjærlighet når det er oppdaget å være ingenting annet enn den originale kjærligheten, som er min sanne natur? De er alle bakenfor beskrivelse. Derfor, den originale kjærlighetens natur, som er selvet (sat-chit-ananda) er ubeskrivelig. Grunnen til dette er enkelt og greit: Ifølge Vedanta, er ren kjærlighet ingenting annet enn selvet. Slik som selvet er ren eksistens, ren bevissthet og ren lykksalighet, må ren kjærlighet bli forstått som selvet.


Slik at neste spørsmålet er: «Hvis ren eksistens, ren bevissthet, ren lykksalighet og ren kjærlighet ikke kan bli definert, kan vi erfare dem?» Det er et sensitivt spørsmål. Svaret er at disse fire som er selvet, det-alltid-erfarende subjektet, kan ikke bli tilgjengelig, som et erfaringsobjekt. Ren kjærlighet kan ikke bli erfart som et objekt, men må bli hevdet som subjektet. Hvis du er desperat over å erfare eksistens, bevissthet, lykksalighet og kjærlighet, sier Vedanta at du ikke kan gjøre det gjennom deres originale versjon, men heller i deres reflekterte eller manifesterte versjoner, like mye som vi erfarer refleksjonen av vårt fjes i et speil. Vi kan aldri erfare vårt eget originale fjes, men hvis vi er villig til å inngå kompromiss, kan vi erfare det i dens reflekterte form. Reflektert eksistens er alltid overalt. Når du sier at veggen er, stolen er, bordet er og så videre, erfarer du selvet i form av reflektert eksistens; Eksistensen av et bord er en refleksjon av selvet i navnet og formen av et bord. Slik at den reflekterte væren (eksistensen) er tilgjengelig til å bli erfart i verdenen. På samme måte kan reflektert bevissthet bli erfart i den fysiske kroppen. Reflektert lykksalighet kan også bli erfart.


Når erfarer vi reflektert lykksalighet? Når jeg er lykkelig. Når jeg er lykkelig over å erfare enhver velsignete ting, selv sjokoladekake, erfarer jeg lykksalighet av selvet alene. Ifølge Vedanta inneholder ikke sjokoladekake lykksalighet; den inneholder bare sukker og kolesterol. Slik at når du erfarer lykksaligheten av en sjokoladekake, er det ingenting annet enn selvets lykksalighet reflektert i kaken. Reflektert eksistens, reflektert bevissthet, reflektert lykksalighet og reflektert kjærlighet er alle erfaringsbaserte. Når noen elsker noe eller en person, erfarer hun eller han reflektert kjærlighet.


Forskjellen mellom en ignorant person og en vis person er at når en ignorant person erfarer noen av disse reflekterte versjonene, gjenkjenner han ikke disse at de er reflekterte versjoner og attributter lykksaligheten og kjærligheten til objektene i seg selv. Derimot, når en vis person nyter noen av disse fire erfaringene, skylder han ikke på lykksaligheten til objektet, men heller forstår at han erfarer eksistensen, bevisstheten, lykksaligheten og kjærligheten av han selv alene: En jnani ser selvet overalt erfart i formen av reflektert eksistens, reflektert bevissthet, reflektert lykksalighet, og reflektert kjærlighet.


En jnani sier: «Jeg erfarer selvet overalt.» Som det sies i Bhagavad Gita (6.29): «Han oppfatter alle vesener i selvet og selvet i alle vesener. Og hvordan sier han at han erfarer selvet eller ren kjærlighet overalt? Ved å forstå at enhver kjærlighet overalt og enhver lykksalighet overalt tilhører selvet. Med denne kunnskapen, hvor enn han ser, ser han selvet, eller eksistens-bevissthet-lykksalighet-kjærlighet overalt.»


Kommentarer tilslutt: Hva er kjærlighet? Hva forbinder folk flest med kjærlighet? Ordene følelser og kjenne på hjertet er det som nevnes. Men Vedanta har en annerledes kunnskap om kjærlighet fra ståsted av ikke-dualitet og selvkunnskap. Ordet selvfølelse har også paralleller til selvverd, selvtillit og selvbilde. Hvordan vi ser på oss selv og hva vi føler vi mangler og har av kjærlighet.


«Som et symbol for selvet, betyr Hjerte essens, fordi Selvet er essensen av alt».


Er det noe forskjeller på bevissthet, kjærlighet og selvet? Nei, det er vår sanne natur. Hvem vi er. Vi er det som er, alltid har vært og vil være. Vi er bakenfor alle tanker og følelser. Vi er alt-gjennomtrengelig, grenseløs, ufødt, uforanderlig, alltid-tilstedeværende, fullstendig og ordinær bevissthet/ selv/ kjærlighet.


Når vi forstår og realiserer at vi er kjærlighet, essensen av alt som er synonymt med bevissthet og selv: Da har vi ikke behov for å måtte jakte på kjærlighet der ute i verden. Vi realiserer at vi er det vi søker etter og vi er også fullstendig kjærlighet, som har det en trenger til alle tider i verden. Noen elsker sannhet og kunnskap. Og andre elsker penger, makt, biler, sex, fotball, idrett, kona, kjæresten, mannen sin, jobben sin, familien sin eller hva det skal være. Vi har alltid noe vi er glad i - selv de mest tyranniske og destruktive personer som har eksistert i verdenshistorien har alltid elsket noe. Rettet sin oppmerksomhet på noe.

Kjærlighet i verden full av objekter (ting, byer, land, mennesker, følelser, tanker osv.). Hva er din oppmerksomhet rettet mot? Hva elsker du og hva gir du oppmerksomhet til? Det er vanskelig å se for seg på grunn av den ignoransen som råder å se at vi er selve kjærligheten. Og det er ingen som kan rokke ved det. Det eneste det kommer an på er hva man gir oppmerksomhet til verden og hvordan kunnskapen om hva kjærlighet er.

Å finne den rette er et vanlig mantra i verden, eller i spirituelle kretser så har det alltid vært jakten på sjelevenn. Men hvorfor skal en jakte på disse «objektene» når vi er kjærlighet? Ingen mennesker kan gjøre en mer fullstendig, men det betyr ikke at en ikke skal komme sammen med noen. Kjærlighetsforhold kan være veldig vakkert. Å komplementere hverandre med ulike sider er heller ikke veien å gå for å lykkes i forhold, fordi dens underforståtte betydning (implisitt) betyr at en mangler noe og trenger en person til å gjøre en mer hel og fullstendig. Det er heller ingen god strategi eller holdning i forhold. Det betyr også at en identifiserer seg som kroppen, sinnet og personligheten. Kjærlighet er Bevissthet rettet mot et Objekt. Alle ønsker å bli elsket, men en emosjonell trengende person vet ikke hvorfor. Han eller henne aksepterer kommandoene av lengselen og det ensomme selvet og drar av sted for å søke etter anerkjennelse og verdsettelse fra andre. Derfor verdsetter vi andres meninger, blir opprørt når de kritiserer oss, krangler, ignorerer eller sladrer om oss bak våre rygger.

Vi er emosjonelt trengende fordi vi ikke er verdifulle i våre øyne. Vi er ikke verdifulle, fordi vi vet ikke hvem vi egentlig er. Følelser er en del av den universelle psykologiske orden og er alltid det grunnleggende innholdet av ens individuelle liv. Følelser motiverer oss til å oppnå ting. På samme tid kan de lett overvelde vårt sinn og utsette oss for en forvirringssans, fiasko og depresjon. Når følelser styrer, er livet komplisert og vi er utsatt for følelsene av uverdighet og håpløshet. Som barn har vi ikke annet valg enn å stole på våre foreldre. Fiasko til å stole på og ville gå på akkord med vår overlevelse. Tillit impliserer pålitelighet. Men foreldre er ikke ufeilbarlige; De er underlagt hvert menneske sin begrensning og kan lett gjøre feil. Fordi et barns kunnskap er begrenset, føler det seg inkompetent og utilstrekkelig. Det er foreldres plikt å lindre sansen av ubetydelighet og utilstrekkelighet. De bør overøse barnet med kjærlighet og hengivenhet, og få det til å føle at det er godt nok som det er, at det er i stand til å møte utfordringer med glede.


Du er god nok som du er, som den tilsynelatende person du spiller ut i rollespillet «livet». Mennesker har en tendens til å følge idealer av andre mennesker og tror det er deres livsvei. Men hva med å følge det som er deg selv? Det er mer enn godt nok og ignoranse er ikke din feil.

Her er en satsang på ca 1 time hvor jeg går igjennom noen tekster fra boka min om Kjærlighetens natur og oppmerksomhet. Og er innom emner som karma yoga, hengivenhet(Bhakti), ubetinget kjærlighet m.m. I tillegg etter ca 38 minutter tilslutt svarer jeg på noen spørsmål fra en person, som fulgte live-sendingen lørdag 2 januar 2021.


I boka som jeg gav ut 8 mai 2020 - Bevissthetsvitenskap - Selvgransking av Virkelighetens Natur har jeg skrevet om Kjærlighetens Natur på disse sidene: 1. I kapittel 3 - Vedanta Undervisningsmetodikken - del 4 - Kvalifikasjoner og emnet Bhakti Yoga - Hengivenhet 2. I kapittel 3 - Vedanta Undervisningsmetodikken - del 5 - Karma og Dharma yoga 3. I kapittel 3 - Vedanta Undervisningsmetodikken - del 7 - Kunnskaps yoga og kunnskapsmiddel under emnet Bhakti Yoga - Hengivenhet 4. I kapittel 3 - Vedanta Undervisningsmetodikken - del 12 - Å være en vis person, Frigjøring og Kjærlighetens Natur 5. I kapittel 7 - Etterord under emner som Kjærlighet og Selvfølelse og Kjærlighet og Forhold I fremtiden tenker jeg å utgi oversettelse av boka Kjærlighetens Yoga - Kommentarer av Narada Bhakti Sutraene fra James Swartz. Han har jobbet med kommentarer av Swami Paramarthananda og gjort det mer tilpasset for Vedantastudenter fra Vesten. Originalboka - Yoga of Love kan du lese mer om her og kommentarer fra Swami Paramarthananda kan du lese mer her.

68 visninger0 kommentarer