top of page
  • David Storoy

De usynlige resultatene av våre handlinger: Karmaens kraft og betydning

Oppdatert: for 4 døgn siden


Innledning Lydfil - Buzzsprout (Du kan lese denne 47 sider lange bloggen i pdf-format her.) I menneskets søken etter å forstå livet og dets mange mysterier, har konseptet om reinkarnasjon stått sentralt i mange kulturer og religiøse tradisjoner. Reinkarnasjon - ideen om at sjelen vår kan bli gjenfødt i en ny kropp etter døden - strekker seg langt tilbake i historien og har fascinert og utfordret tenkere, filosofer og spiritualister i århundrer.

Men hva er det egentlig som ligger bak denne mystiske kraften som knytter sammen våre tidligere og nåværende liv? Karma, et begrep som ofte er nært knyttet til reinkarnasjonslæren, gir oss en ledetråd inn i de usynlige resultatene av våre handlinger.

Karmaens kraft og betydning går dypt inn i vår eksistens, og er et prinsipp som finnes i mange verdensreligioner som hinduisme, buddhisme og jainisme. Ordet "karma" stammer fra sanskrit, og betyr bokstavelig talt "handling" eller "verk". Det er et konsept som fremhever ideen om at våre handlinger, både fysiske og mentale, har konsekvenser som påvirker ikke bare vårt nåværende liv, men også våre fremtidige gjenfødsler.

Grunnleggende sett hevder karma at gode handlinger fører til positive resultater og lykke, mens dårlige handlinger fører til negative konsekvenser og lidelse. På denne måten blir karma en slags universell lov som regulerer rettferdigheten i universet og sørger for at enhver handling får konsekvenser som faller sammen med dens moralske verdi.

Men karma handler ikke bare om å motta belønning eller straff for våre handlinger. Det går langt dypere enn det. Karma er en påminnelse om at alt vi gjør, tenker og føler har en slags energi som påvirker oss selv og vårt forhold til verden rundt oss. Det er en påminnelse om at våre handlinger, selv de tilsynelatende små og ubetydelige, kan ha vidtrekkende konsekvenser - både for oss selv og for andre.

Det fascinerende med karma er at denne kraften er usynlig for det blotte øye. Vi kan ikke nødvendigvis se øyeblikkelig hvorledes våre handlinger, enten de er positive eller negative, påvirker oss eller de menneskene vi omgir oss med. Likevel hevder tilhengere av karma at universet alltid fører balanse og rettferdighet, og at ingen handling går ubemerket hen.

I lys av karmaens kraft oppstår spørsmål om hvordan vi kan bli mer bevisste på våre handlinger og konsekvensene av dem. Kan vi gjøre positive endringer i vårt nåværende liv for å forme våre fremtidige reinkarnasjoner? Kan vi ved å forstå karmaens betydning og kraft, bli i stand til å lære av våre feil og streve etter å handle i samsvar med universets rettferdighet?

Uansett tro eller overbevisning, er karma et tankevekkende emne som utfordrer oss til å se på våre handlinger i et større perspektiv. Det minner oss om at vi ikke er isolerte individer, men snarere en del av en vevet sammenvevd skjebne der våre handlinger og valg har en uendelig rekkevidde. I vår søken etter å forstå de usynlige resultatene av våre handlinger og karmaens kraft og betydning, kan vi finne trøst, inspirasjon og motivasjon til å handle i tråd med de høyeste etiske prinsippene og dermed bidra til å skape et bedre og mer harmonisk univers for oss selv og kommende generasjoner.


REINKARNASJON OG KARMA Hva er Karma? Lydfil - Buzzsprout

Karma betyr handling, ikke bare fysisk handling, men også tale og tanker. Karma kan også bety resultatene av handlingene.

Alle handlinger produserer både synlige og usynlige resultater, og de usynlige resultatene er også en del av karmaen.

Mine usynlige tanker og motiver produserer usynlige resultater. Denne karmaen lagres i den subtile kroppen, på samme måte som finansielle transaksjoner i en bank.

Døden er en separasjon av den subtile kroppen fra den grove kroppen. Et typisk menneskeliv varer ca 100 år eller mindre. Den subtile kroppen (sjelen - inkluderer ego, sinn (følelser) og intellekt) fortsetter å eksistere helt til universets oppløsning (når den går over i en umanifestert tilstand etter flere milliarder år).

1) Den totale karmaen jeg oppnår fra fødsel til død, kalles Agami karma.

2) Når jeg dør, blir denne karmaen lagt til min eksisterende karma (fra tidligere liv), som kalles Sanchita karma.

3) En del av den totale karmaen (Sanchita) bærer frukt og bestemmer min neste fødsel. Denne delen kalles Prarabdha karma.

Karmaloven er en naturlov, akkurat som gravitasjonsloven. Alt er en syklus, og den er uten begynnelse. Når vi oppnår selvbevissthet og innser at vår essens og natur er bevissthet, forblir det bare Prarabdha karma tilbake til den er oppbrukt. Da blir den subtile kroppen løsrevet fra reinkarnasjonssyklusen. Hva er Gud? (Det Totale Sinnet)  Lydfil - Buzzsprout I Vedanta er ordet skaperen en billedlig, ikke en bokstavelig beskrivelse, fordi hele skapelsen er ren eksistens/bevissthet som er evig og uskapt. Både livløs materie og de levende vesenene i skapelsen er evig. Vedantaundervisningen understøttes av konserveringsloven av energi, som sier at materie ikke kan bli skapt eller ødelagt. Bhagavad Gita sier at universet har ingen begynnelse, midtpunkt eller slutt. På grunn av fakta om at skapelse bare tilsynelatende er virkelig, er det ikke noe poeng i å spørre om Gud skapte universet. Vi kaller derimot Gud en skaper, fordi universet, som ikke er adskilt fra Gud, for bestandig går gjennom passive og aktive faser på samme måten vi viser oss når vi er våkne og forsvinner når vi sover. Gud trenger ikke å skape materie og levende vesener, fordi de eksisterer evig. Vedanta presenterer generelt sett skapelsen av universet som en virkning av en tidligere årsak, som er passende for nye granskere. Gaudapada, en av de store mesterne i undervisnings-tradisjonen presenterer en veldig vanskelig idé: universet ble aldri skapt! (ajativada). Det er generelt bare undervist til viderekomne granskere. Ajativada er ofte betraktet som den siste undervisningen, fordi kausalitetsideen har en tendens til å formørke faktumet at vår lidelse skyldes uvitenhet, og ikke resultatene av ukontrollbare krefter: omstendighetene av ens fødsel, med andre ord karmaloven. Karmaloven forårsaker fødsel, død og gjenfødsel ifølge gode (punya) og dårlige (papa) handlinger: En god handling er å ta hensyn til de universelle lovene eller verdier som opererer i hver situasjon og en dårlig handling går imot disse lovene på grunn av ens frykt og ønsker. Ens skjebne er vanskelig å endre, men uvitenhet er relativt mindre vanskelig å fjerne, med en gang du vet hva det er. Hva er Reinkarnasjon? Lydfil - Buzzsprout

Vi gjør først en gransking i hva tid er. Hvis virkelighet er ikke-dualistisk bevissthet, som vi vet at det er, er det ikke noe annet enn bevissthet i den. Tiden er en konstruksjon, noe som dekker over. Den er skapt av frykt og begjær, og hvis du er identifisert med den, leter du etter det som er bestandig gjennom et ubestandig instrument, sinnet. Dette er uvitenhet. Ingenting er erfart i fortiden eller fremtiden, bare i nåtiden. Hvor lang tid er tilstedeværelsen? Et liv, et år, måned, minutt og millisekund? Øyeblikket du prøver å kategorisere tid, har tiden allerede passert. Tiden er derfor ikke noe spesifikk måleenhet. Hva er den da?

Hvis du tenker på den, er tiden rommet mellom hendelsene. Erfaringsessensen av hendelser er lagret i og av sinnet. Minne er ganske enkelt katalogiserte og kategoriserte hendelser. Kan du egentlig si at en hendelse tok sted før hvis sinnet ikke lagret den hendelsen? Du kan ikke det. Tiden er distansen mellom et minne av en hendelse og et annet minne eller nåværende erfaring. Tid er tilsynelatende virkelig. Hvis tid er rommet mellom minnene formet av sinnet, hva eller hvem ser tilstedeværelsen av minnene og tid? Bevissthet er vitnet til tid. Er bevissthet påvirket av noen sinnsfunksjoner? Har bevissthet egentlig noe med den mentale illusjonen, som blir kalt for tid? Ville tid eksistere hvis bevissthet ikke var der til å se den? Nei, på alle spørsmål.

Det er nøyaktig hva vi mener når vi sier at bevissthet er bakenfor tid eller er tidløs. Vedanta sier at bevissthet ikke er en faktor i produksjonen av tid; Bare erfaring og minne er. Likevel må bevissthet være der for at tid eksisterer. Det er derfor tid avhenger av deg, men du avhenger ikke av tid. Du ser tid, den ser ikke deg. Du er seeren upåvirket av tid. Du er fri for tid. Ingenting har skjedd. Hva spiller det for noe rolle om vasanaene ikke kan bli løst opp og fortsatt være bindende.

Med en gang uvitenhet har blitt fjernet og kunnskapen om at din sanne identitet er bevissthet og den er stødig, forstår du at personen ikke er noe mer en tendenskombinasjoner, liker og misliker, eller vasanaer, som skaper en spesifikk personlighet og en livshistorie. Både Det Totale Sinnet og individet, eller den tilsynelatende personen, er objekter kjent av deg, bevissthet. Dine betingelser tilhører Det Totale Sinnet; Derfor, som bevissthet, gjør du ikke krav på den. Ei heller perfeksjonerer du den tilsynelatende personen, fordi den er ikke virkelig. Alt du trenger for å være fri er å forstå individets betingelser i lys av Selvkunnskapen, slik at du kan være fri av begrensningene av identifikasjonen med objekter. Den tilsynelatende personen vil alltid være begrenset, slik at de aldri vil forlate den tilsynelatende virkeligheten, som betyr at individet alltid er underlagt Det Totale Sinnet, selv om den som bevissthet er fri for Det Totale Sinnet og individet.

Reinkarnasjonsemnet er ikke et stort emne i Vedanta, fordi Selvgransking handler om å fjerne oppfatningen om at du er kropp-sinn, eller handleren. Vi sier at du dør og reinkarnerer med hver tanke. Hele reinkarnasjonsideen avhenger på hvem du tror du er. Hvis du er religiøst tilbøyelig og er identifisert med å være en person, da vil egoet være bundet til ideen om et fremtidig liv bakenfor dette livet hvor himmelen kan være. Hvis du er spirituelt tilbøyelig, kan egoet være investert eller ikke over ideen om tidligere liv og reinkarnasjon. Du bryr deg om å ikke bli en dust i det neste livet, fordi du tror feilaktig at hvem du er som en personlighet i dette livet har en fortsettelse. Det gjør ikke det. De som følger Vedanta vet en at livet ikke er virkelig, ei heller tid, slik at reinkarnasjonsideen er ubetydelig.

Med en gang du forstår at du ikke er personen og hvorfor, er det ikke spesielt viktig å vite hvorvidt om personen reinkarnerer eller ikke, fordi du vet at du, bevissthet er evig. Personen er bare en ide som viser seg i deg, bevissthet. Dette betyr ikke at personen ikke eksisterer; det betyr bare at han/hun ikke er virkelig: Verdens virkelighet er definert av det som ikke alltid er til stede og alltid endrer seg. Bare bevissthet er alltid til stede og endrer seg aldri. Hvorfor bry seg om hvem du var i et såkalt tidligere liv eller hvem du vil bli det neste når ingen av dem er mer virkelig enn den andre? Bevissthet har ingen fortid og ingen fremtid.

Personen er bare et navn for Selvet, fortryllet av uvitenhet. Personen (personligheten) vil aldri reinkarnere, fordi han/hun er ikke virkelig. Subtilkroppen (ego, sinn og intellekt), det evige individet er heller ikke virkelig, men den er relativt virkelig med referanse til det kort levende individet. Den blir kalt for den reisende. Det er subtilkroppen, eller vasanabunten, som kan eller ikke reinkarnere. Den neste personen, eller subtilkroppen, vil være fullstendig annerledes person med en annerledes Karma livsoppsett. Den personen du er nå vil ikke være den samme og vil ikke ha noe minne over å ha vært den nåværende personen. Spiller det noe rolle? Hvorvidt om reinkarnasjon skjer eller ikke har ikke noe med ditt nåværende liv å gjøre. Troen er ikke noe mer enn en falsk sikkerhetssans for egoet.

Den spirituelle arenaen har bygget opp en veldig avansert fantasi rundt reinkarnasjonsideen, fordi egoet er redd for døden. Noen mennesker har tidligere liv minner, det er sant, men hvilken rolle spiller det for her og nå? Kunnskap av tidligere liv vil ikke hjelpe sinnet å gjøre bindende vasanaer om til ikke-bindende. Bare Selvkunnskap har kraften til å gjøre det i det nåværende livet.

Som bevissthet, dør du aldri, fordi du har aldri vært født. Kropp-Sinn egoet vil dø. Hver tilsynelatende inkarnasjon spiller bare ut energikvaliteter, som skaper en historie med et navn og en adresse. Det er ikke noe mer enn en film som spilles ut på et filmlerret. Metaforisk sett, er bevissthet lerretet, og ikke filmen. Selv om individets historie kan se ut til å være personlig og stamme fra tidligere liv, er det bare et Selv (en bevissthet), det er egentlig bare et sinn, eller en subtilkropp, som viser seg tilsynelatende som flere. Det er bare en historie uten fortid. Det er historien av uvitenhet og kunnskap. Hvis du forstår forskjellen mellom ikke-dualitet og dualitet er, vil du ikke bli opptatt av såkalte tidligere liv.


Egoet ønsker en garanti Lydfil - Buzzsprout

Personen og bevisstheten eksisterer ikke i samme virkelighetsorden, da selvet, subjektet, er det som er virkelig (uforanderlig og konstant), mens objektet, personen, ikke er virkelig (foranderlig og midlertidig). Forskjellen er egentlig ikke eksisterende, da alt er bevissthet: det er bare en slør av forestillinger av forskjellighet når det ikke er noen faktisk forskjell.

Det er viktig å forstå denne distinksjonen, da frigjøring handler om evnen til å skille mellom deg som bevissthet og objektene som manifesterer seg i deg som den tilsynelatende personen. Personen er avhengig av bevissthet, men bevissthet er fri fra personen. På samme måte som vann er fritt for havet og bølgen, men havet og bølgen er avhengig av vann for sin eksistens. Noen tror at det de oppfatter og ser i livet er det samme som bevisstheten, den som vet.

Personer som oppfatter dette livet er begrenset i sin forståelse, eller påvirket av uvitenhet. De betraktes som erfarende vitner, som ser objekter gjennom et slør av forestillinger. Den grenseløse oppfatteren, også kjent som bevisstheten, er den som ikke har erfaring, men likevel er vitne til den begrensede oppfatteren, personen. Bevisstheten er den som er bevisst den begrensede oppfatteren, personen.

Det begrensede erfarende vitnet, personen, vil ikke reinkarnere som personen igjen, selv om tendensene og programmeringene vil manifestere seg i en annen kropp. Den grenseløse ikke-erfarende vitne vil ikke reinkarnere, da den er ufødt og aldri dør. Når maya manifesterer seg, får dualitetsforestillingen det til å se ut som om Det Eneste Bevisstheten identifiserer seg med den subtile kroppen og fremstår som mange forskjellige individer. Maya er det som gjør det vanskelig å forstå alt. Maya gir inntrykk av at bevisstheten er en skaper.

Egoet ønsker en garanti for at dets erfaring vil fortsette i en annen inkarnasjon ved å sikre en god tilværelse for neste person ved å følge dharma i dette livet. Dette er en ærverdig og god ide for egoet, da det vil føre til et lykkelig liv. Imidlertid er den underliggende agendaen bak ideen at egoet ønsker en garanti om sin egen kontinuitet. Den eneste som fortsetter (evig) er bevissthet, det ikke-erfarende vitne. Personen og deres ytre omstendigheter er ikke mer virkelige enn røyk i horisonten. Det vi trenger å forstå er hva som får røyken i horisonten til å virke virkelig når den egentlig ikke er det.

Når kroppen dør, vil de tendensene og vanene man hadde oppløses, da de ikke lenger er aktive. De går tilbake til den makrokosmiske kausalkroppen. Hvis de manifesterer seg i en annen kropp, vil det ikke ha noen konsekvenser for det livet egoet lever nå. Forvirringen oppstår i forholdet mellom individet og Det Totale Sinnet. Det virker som om det er mange individer eller mennesker med unike liv og karma. Men i virkeligheten er det bare en person, eller subtil kropp, og vi deler alle denne. Individene er en del av dharmafeltet, vårt miljø (verden), som er styrt av gunaene: Dette blir kalt Isvara, Det Totale Sinnet. Både individet og Det Totale Sinnet har en felles identitet som bevissthet.

Forestilling eller Maya er det som får det uforanderlige til å bli foranderlig. Maya lurer sinnet med forestillingen om dualitet, som skaper materiell hypnose og identifikasjon med objekter, som igjen fører til all frykt og lidelse. Hvis du undersøker tankene dine med et gyldig verktøy som Vedanta og lærerens veiledning, vil selv-kunnskap endre ditt perspektiv til å se fra perspektivet av det ikke-erfarende vitne, bevisstheten. Alt er egentlig bare en film på en skjerm. Du kan handle for å oppnå spesifikke resultater, men disse resultatene er ikke opp til deg, de er opp til feltet eller Det Totale Sinnet.

Det virker som om du er handleren, men det er du egentlig ikke. Individet eller handleren er bare en faktor blant mange som har med handlingene å gjøre. Fra individets eller handlerens perspektiv er det riktig å handle, men det garanterer ikke noen spesifikke resultater. Karma yoga er en holdning mot handling som sier at du kan handle, men resultatene er ikke opp til deg. Karma påvirker den subtile kroppen, som en opplyst person vet tilhører Det Totale Sinnet. Dharmafeltet eller Det Totale Sinnet forblir uendret uavhengig av om man er opplyst eller ikke, og dette betyr at prarabdha-karma vil spille ut i henhold til dharmafeltets lover, som er upersonlige. Karma Lydfil -Buzzsprout Prarabdha karma er resultatene av tidligere handlinger som påvirker vår fremgang og manifesterer seg som tendenser, programmeringer og vaner i dette livet. Disse resultatene er imidlertid ikke personlige, da de oppstår fra en begynnelsesløs uvitenhet og er ikke knyttet til et spesifikt individ. Alle tendenser, vaner og programmeringer er universelle, da de alle stammer fra gunaene i Det Totale Sinnet. Disse tendensene inkarneres i form av spesifikke livsomstendigheter eller karma, og personen identifiserer seg med dem og skaper en historie basert på dem – et navn, en adresse og en historie. Personen i seg selv er egentlig bare en ide som eksisterer i subtilkroppen, som vi feilaktig tar for å være virkelig. Du er knyttet til personen og liker ideen om at det du gjør i dette livet vil gi den neste personen en bedre tilværelse. Men det du ikke forstår er at denne drømmen kun er en forestilling. Selv om du opplever deg som en individuell person med ulik karma, er dette bare en film som viser ulike energikvaliteter eller gunaer. Karma er bare en idé i sinnet som skaper lidelse. Å brenne opp karma skjer når individet ikke lenger identifiserer seg med sinnet, og innser at den sanne identiteten er bevissthet. Dette betyr imidlertid ikke at karma slutter å påvirke personen. Husk at kroppen tilhører Det totale sinnet. Prarabdha karma, som er Det totale sinnet som opplever fruktene av individets handlinger, fortsetter å spille ut så lenge individet er i live. Når prarabdha karma er fullført, dør kroppen. Karmaen ser ut til å vedvare til neste liv, men hva innebærer det egentlig? Uansett om du tror på evig, uforanderlig bevissthet eller at du er en begrenset person, så fortsetter tendenser og programmeringer å påvirke oss. Karma avhenger av hva du tror om deg selv. Hvis du tror at du er en person, blir karmaen din. Men for en vis person eksisterer det ingen karma, for de er klar over at karma tilhører Det Totale Sinnet, ikke individet. Karma kan ikke påvirke bevisstheten fordi den ikke eksisterer i sinnet. Karma er egentlig ikke virkelig. Karma er den upersonlige konsekvensen av våre handlinger som blir spilt ut av gunaene. Det er viktig å merke seg at karma ikke påvirker Det Totale Sinnet, som er bakenfor gunaene. Det Totale Sinnet er ren bevissthet uten gunaene. Når det kombineres med gunaene, tar det på seg rollen som Skaperen og fungerer gjennom maya. Karma påvirker den som utfører handlingen fordi de identifiserer seg med handlingen. For eksempel, dyr har ingen karma fordi de mangler intellekt og kunnskap. De fungerer som programmer ledet av Det Totale Sinnet, og tolker ikke miljøet eller evaluerer det som skjer rundt dem. Dyr handler basert på instinkter fra Det Totale Sinnet. Karma i seg selv er nøytral, det er bare en handling og dens konsekvenser. Det er vi mennesker som gir mening til karma gjennom våre evalueringer. Vi kan like eller mislike handlingen og dens konsekvenser, eller være likegyldige. Det er først i menneskesinnet at handlingen blir karma. Karma synes å eksistere for individet, fordi individet ikke er klar over dens natur som bevissthet, og derfor tolker det som skjer i sin omgivelse basert på sin identifikasjon. Karma handler om tolkning og identifikasjon, selv om vanskelige situasjoner kan oppstå. Dette skyldes Det Totale Sinnet, og ingenting kan gjøres med det. Når du oppdager din sanne natur som bevissthet, innser du at det ikke har noe å gjøre med deg, og du står alltid over det, observerer det og er fri fra det. Når Vedanta sier at karma og individet ikke er virkelige, betyr det ikke at de ikke eksisterer i en viss forstand. Man kan ikke fjerne individet eller egoet, frigjøring oppnås når man forstår forskjellen mellom det virkelige og det som bare er tilsynelatende virkelig, slik at man aldri forvirrer dem igjen. Det er forvirringen som forårsaker all lidelse.Karma er en virkelighet for de som tror på det; det er imidlertid svært vanskelig å forstå hvordan karma utfolder seg, da de som prøver å forstå det selv er en del av det karma- og dharma-feltet. Det er som å forsøke å forstå Det Totale Sinnet - det er rett og slett umulig. I Bhagavad Gita sier Krishna: "Selv vise mennesker er forvirret når det kommer til karma." Derfor er objektivitet og karma yoga så viktig - det er den eneste måten å håndtere livet fra et personlig eller opplyst perspektiv. Påstander om at det er et nytt liv for samme person er kun et trossystem uten ytterligere bevis. Livet er friere og vakrere nå når sinnet er underlagt selvkunnskap og fri fra ignorant atferd, som avslører personens sanne natur som bevissthet og frikjenner dem fra begrensningene som oppstår ved å identifisere seg med objekter, også kjent som bindinger. Frihet innebærer å alltid følge dharmas prinsipper, fordi man respekterer og forstår Dete Totale Sintn og opererer basert på universelle verdier som ikke-skade, ikke bare for å bli ansett som en god person. Det handler ikke bare om deg, fordi du er klar over din sanne natur som bevissthet og ser alt som en del av deg selv, men fordi du ikke slutter å være den tilsynelatende personen etter opplysning, setter du stor pris på sinnsro i alle situasjoner. Hvis du mangler sinnsro, er du ikke fri fra egoet. Du forstår ikke Den Totale Sinnets natur, derfor forstår du ikke hva individet er og er påvirket av reinkarnasjonsidéen. Bare egoet søker garantier fordi det er redd for sin egen bortgang. Vedanta er ikke en dogmatisk tro og tilbyr ikke garantier eller falske løfter. For å oppnå selv-kunnskap må sinnet være kvalifisert og være villig til å gjennomgå grundig selvgransking med dedikasjon og forpliktelse. Selv-kunnskap fjerner uvitenhet, men det finnes ingen magisk formel og man må gjøre jobben selv. Uvitenhet er vedvarende og vanskelig å bekjempe. Et sterkt ønske om frihet er nødvendig for å kunne oppnå dette, og det er en av de mest viktige kvalifikasjonene (brennende ønske). Minner blir ikke lagret i kausalkroppen - de er i stedet lagret i intellektet Lydfil -Buzzsprout Minnene er ikke lagret i kausalkroppen. Hvis de var det, ville de ikke være tilgjengelige i påfølgende fødsler. I stedet er de lagret i intellektet, som blir fjernet når subtilkroppen gjenfødes. Tenk på hvor vanskelig det ville vært å leve med alle minnene fra tidligere liv. Informasjon som er nyttig i dette livet er ikke nødvendig i det neste. Du begynner på nytt, sammen med karmaen din, som er dine grunnleggende tendenser, ikke dine minner. Vi kaller denne bunt med grunnleggende tendenser vår svadharma eller svabhava. Alt du trenger i nåtiden og fremtiden er tilgjengelig nå, fordi det kun er nåtid, til tross for at sinnet tror på fortid og fremtid. Faktumet er at det ikke finnes tidligere eller fremtidige liv. Alt skjer i nåtiden, i evig bevissthet. Å tro at tid kommer og går er ikke virkelig. Er lidelse forårsaket av karma eller av uvitenhet? Lydfil -Buzzsprout Vedanta student: Jeg tror at ideen om at lidelse skyldes tidligere handlinger er feil. Det er ikke rettferdig å si at noen lider på grunn av dårlig karma. For eksempel, hvis noen har kreft, betyr det ikke nødvendigvis at de gjorde noe galt i et tidligere liv. Det er så mange faktorer som spiller inn i hvorfor folk lider, og det er ikke bare basert på deres tidligere handlinger. Hva mener du?

Vedanta lærer: Jeg er enig med deg. Det er ikke riktig å si at all lidelse skyldes ens tidligere handlinger av to grunner.

1. Du har ikke kontroll over hvilket liv du blir født inn i. Før du ble født, kunne du ikke velge hvilken livmor du skulle bli født inn i. Det er en ubevisst og ukontrollerbar prosess. Ditt nåværende liv er resultatet av utallige faktorer som du ikke har noen virtuell kontroll over. Det er ikke din skyld hva som skjer med deg. Ifølge vedanta-filosofien er det en guddommelig, eksistensiell kraft som forårsaker gode og dårlige ting å skje basert på hvordan individets handlinger interagerer med denne kraften. Det er umulig for deg å huske alle gode og dårlige handlinger du noen gang har gjort, akkurat som det er umulig å huske hva du spiste til lunsj for en uke siden. Hvordan kan du da huske alle handlingene som potensielt vil resultere i karma? Den nåværende karmaen du genererer, både gode og dårlige, vil komme til deg senere. Hvis du visste hvilke handlinger som ville skape dårlig karma, ville du ikke gjøre dem. Til og med gode handlinger som gjøres i dag, kan ha uønskede konsekvenser i morgen. Ingen dyder går upåvirket av karma. Det er alltid ukjente faktorer som påvirker din karma i enhver situasjon. Du kan ikke klandre deg selv, selv om du indirekte er ansvarlig, ellers ville ikke karma komme til deg. 2. Konseptet om hva man har gjort eller hva verden gjør for å forårsake lidelse skjuler det faktum at lidelse i seg selv oppstår på grunn av uvitenhet om ens eget Selv. Det er viktig å erkjenne at ikke alle barn dør av kreft, og det er også mennesker i Syria som ikke blir torturert. Løsningen ligger i å oppdage ens indre hellige Selv. En person som ikke skiller seg selv fra det hellige Selvet vil ikke lide, selv om kroppen lider.

Jeg var i India i 2010 og erfarte kjærlighetsfestivalen Holi Holi. Måter å takle våre samlede følelsesmessige byrde på og bearbeide fortidens følelser. Lydfil Den uforløste fortiden styrer hva vi tenker, hvordan vi handler og også hvordan vi responderer på situasjoner. Det er sett på som dydig å ikke tenke på fortiden og være i nuet. Selv om det er dyder i å fokusere på nåtiden, kan vi ikke fullstendig glemme fortiden siden vi alle er gitt et minne. Vi vil altså nødvendigvis huske fortiden og det er en veldig viktig funksjon som gjør oss i stand til å leve våre liv på en meningsfull måte. Forestill deg en hjerne som ikke har erindring om fortiden. Vi ville ikke huske hvem vi er, hvem som er våre foreldre, slektninger og venner. Vi kunne heller ikke gå på skole og lære noe fordi vi ville glemme det. Hvis minne er viktig, er det viktig å bruke det konstruktivt istedenfor å gjøre fåfenge forsøk på å fjerne det. Her skal vi undersøke måter å takle våre samlede følelsesmessige byrder på. Bearbeide fortidens følelser Hvordan skal vi komme oss ut av den onde sirkelen av å operere fra inntrykk skapt av fortidens traumatiske erfaringer, slik at vi kan utvikle oss selv? Hva er nøklene til å takle vårt ubevisste, som er så enormt at vi kanskje ikke er klar over alt som styrer vår atferd? Hvordan kan vi fortsette med reisen av selvutvikling uten å bli paralysert av den enorme oppgaven framover? Den gode nyheten er at vi ikke trenger å bekymre oss for alt som er gjemt i vårt ubevisste. Vi trenger ikke å kjenne alle detaljer om forskjellige inntrykk som er lagret i underbevisstheten. Alt vi trenger å gjøre er å håndtere hvert problem når det kommer til uttrykk i vårt liv. Tegnet på at det ubevisste i en gitt situasjon styrer vår adferd, er når noen hendelser produserer stort ubehag i oss og vår respons er mye sterkere og mer følelsesladd enn den ytre hendelsen tilsier. Som voksen er vi i utgangspunktet gitt kapasiteten til å stort sett takle hver situasjon vi opplever. Likevel har vi alle noen type situasjoner der vi veldig lett går inn i ubalanse. De skaper dype følelser av sjalusi, sinne, tristhet og så videre i oss. Kraften i slike følelser er så sterk at de ikke varer et kort øyeblikk, som alle andre tanker. De opptar sinnet og resulterer i vedvarende følelser av eksempelvis melankoli eller depresjon. Vi tror at nåtidige hendelser i livet vårt produserer disse reaksjonene i oss. Imidlertid er sannheten den at de ytre situasjonene bare er utløsere av våre underliggende følelser. De ytre situasjonene byr på muligheter for alle våre gjemte inntrykk til å komme opp på overflaten. Det at den nåværende situasjonen gir underliggende følelser fra fortiden en mulighet å komme til overflaten er en viktig mekanisme, fordi uten disse situasjonene ville vi ikke ha tilgang til hva som er lagret i underbevisstheten vår. Det betyr at de nåværende hendelser i vårt liv gir oss en mulighet til å være klar over og til slutt takle følelser, som ellers er gjemt bort i vår underbevissthet. Dessverre bruker vi alt for sjeldent denne smarte mekanismen som en mulighet til å frigjøre oss selv fra fortidens begrensende vaner og inntrykk. Så hvordan kan vi takle vår bagasje fra fortiden? Det første steget er å anerkjenne tilstedeværelsen av de intense ubehagelige følelsene som kommer til overflaten. Det er ikke nok å bare være klar over dem, vi må være med dem og se på den underliggende årsaken. Når vi har identifisert årsaken, hva er neste steget? Ifølge Vedantaundervisningen er det ikke nok å legge skylden våre problemer slik som sinne f.eks. på våre foreldre. Undervisningen snakker om å helbrede seg selv fullstendig fra enhver lidelse ved å bringe vår oppmerksomhet til tilstedeværelsen av ordenen. Meditasjon kan hjelpe oss ytterligere ved å løsrive oss fra lagret følelsesmessig press skapt av fortidens traumer på et dypere nivå og frigjøre oss fra deres grep. Når vi begynner denne prosessen av å ikke unngå (hoppe over) følelser, eller gi merkelapp på dem som uønskede, vil vi oppdage at de mister grepet over oss. Når et problem er håndtert dukker et annet opp, fordi i tingenes ordning har tiden kommet for at det skal bli ordnet. Ved å takle hvert følelsesmessige problem når det kommer til overflaten, kaster vi oss ut i reisen av personlig vekst og på veien lærer vi mange ting om oss selv, som vi kanskje ikke hadde kjennskap til. Livets omstendigheter er utformet på en slik måte at det ubevisste materialet gradvis utfolder seg i vårt liv gjennom skiftende ytre situasjoner. Når vi beveger oss videre, lærer vi å ta ledetrådene fra situasjonene og gjøre den nødvendige transformasjonen i oss selv. På denne måten er vi ikke overveldet av det enorme arbeidet som er krevd. Når det gjelder vår holdning, istedenfor å tenke at det å oppnå mestring over våre følelser er en skremmende jobb, vil vi begynne å se på hele livet vårt som en stor mulighet til å frigjøre oss selv fra alle unødvendige belastninger vi har båret på og tar fatt på dette med stor entusiasme. Å bygge bro over avstanden mellom vår forståelse og følelser. Lydfil En av de vanligste problemene erfart av spirituelle søkere er en uoverensstemmelse mellom hva de forstår og hvordan de føler og handler. For at vi skal takle denne indre splittelsen effektivt, analyserer Gita sinnets veier basert på dets funksjoner. En forskjell er skapt mellom sinnet (manas) – bolig for våre følelser – og intellektet (buddhi) karakterisert av vår kognitive kapasitet som gjør oss i stand til å fange opp nye ideer og konsepter i alle kunnskapsdisipliner og å forstå dem nøyaktig. Denne forskjellen er veldig viktig, fordi det gjør oss klar over faktumet at på den ene siden kan vårt intellekt ha mye forståelse av Det Totale Sinnet, som altgjennomtrengelige lover i skapelsen. På sinnets nivå fortsetter vi likevel å bli styrt av følelsesmessige byrder og forblir uberørt av det som er forstått kognitivt. Dette utgjør basisen for den vedvarende avstanden mellom vår forståelse og vår atferd. Det er flere årsaker til dette problemet. Selv om eksponeringen for Gitas undervisning hjelper oss å oppnå en helt ny verdensvisjon, kan det komme i konflikt med verdier båret av oss selv så vel som våre foreldre, venner, samfunn og så videre. For eksempel ønsker de fleste foreldre at deres barn skal bli en suksessrik person. De vanligste mål på suksess i samfunnet er pengene vi tjener, posisjonene vi innehar og tingene vi eier. Jakten på selvkunnskap eller å oppnå følelsesmessig modenhet finnes vanligvis ikke i menneskers sinn som noe som skal oppnås. Dette kan absolutt forårsake konflikt inni oss på grunn av vårt eget behov for anerkjennelse fra foreldrene. Det er ikke lett å stå opp mot foreldre som skammer seg eller ikke synes noe om at en følger Vedanta og ikke er mer drevet til å øke sin inntekt gjennom å få mer lukrative jobber. I tillegg til forsøk på å være i samsvar med sosiale normer er vi også underlagt vårt indre følelsesmessige press, som hindrer oss i å leve basert på denne nye forståelsen. Hvordan omfanget av våre følelsesmessige liv er integrert med vår intellektuelle forståelse kan variere betraktelig. Ikke alle spirituelle personer som viser upassende atferd kan bli kalt for uoppriktige fordi det er avstand mellom forståelse og fullstendig assimilering av en gitt ting på det følelsesmessige nivået. Derfor er det store bildet om menneskers suksess mye mer nyansert. Distinksjonen som Gita gjør mellom sinnet, hvor følelser skjer og intellektet (kapasiteten til å tenke) hjelper oss til å gjøre rede for denne avstanden uten å være fordømmende mot andre. Spørsmålet som gjenstår er hvordan man skal utlikne denne forskjellen. Reisen til personlig vekst begynner når vi konstant går inn for å utruste vårt intellekt med den riktige forståelsen. Det er umulig å takle alle følelsesmessige problemer effektivt uten først å bringe med seg passende forståelse om hvor følelsen kommer fra. Intellektet med dens forståelse hjelper oss til å se på alle våre følelser på en objektiv måte og bearbeide dem. Når den kognitive forståelsen skjer, garanterer den ikke passende oppførsel. Vi oppdager ofte at når den kognitive siden er på vakt, er personen i stand til å holde følelsene under kontroll. Imidlertid kan noen hendelser berøre oss dypere og det overvelder vår kognitive side slik at følelsene kommer i førersetet. Ironisk sett er det slik at jo mer vi forstår Gitas visjon, jo mer slapper vi av som et individ. Avslapningen i seg selv danner grobunn for at våre dypt skjulte følelser kommer på overflaten og får uttrykke seg. Det er faktisk en organisering av Det Totale sinnet at jo mer vi er i stand til å takle våre følelser, jo flere muligheter får vi til å bearbeide dem i frigjøringsprosessen.Noen ganger dukker de skjulte følelsene opp med enda mer styrke, på grunn av avslapningen som er brakt av forståelsen. For å takle denne utfordringen må en ha lært å adressere følelsene tålmodig uten å være fordømmende mot seg selv. Vi mennesker har alle ulik bakgrunn og bagasje med oss i livet og noen har problemer med å akseptere at alle tragediene og de tunge erfaringene man har gått igjennom i livet var en del av en ufeilbarlig orden. Sinnet kan bli sterkt plaget og protestere mot denne forståelsen av en ufeilbarlig orden. Det tar tid å finjustere både sinnet (følelsene) og intellektet til å fullbyrde ens følelsesmessige vekst. Til tiden er inne når det er ikke lenger er noen uoverensstemmelse mellom hva man forstår og hvordan man handler, må en jobbe med sitt indre arbeide. Følelsesmessig vekst betyr at vi ikke bare forstår ting på en passende måte, men sørger for at tidligere mønstre ikke kommer i veien for å ha sunne holdninger og oppførsel. Viktigheten av repetisjon.  Lydfil Arbeidet med å frigjøre seg selv fra tidligere bagasje er ikke lett og gjennom Gitas undervisning spør Arjuna Krishna: «Hva er den største kraften som får herredømmet over sinnet i den retningen man ikke ønsker å gå?»Krishna svarer Arjuna ved å bekrefte at sinnet er vanskelig å mestre. Det betyr at Krishna anerkjenner at frigjøringsprosessen fra følelsesmessig bagasje tar tid og anstrengelse. Etter å ha erklært denne vanskelige situasjonen som viktig, forteller Krishna Arjuna at det er bare en måte å oppnå suksess på, og det er gjennom repetisjonsprosessen. Til tider, selv etter at vi har fått kjennskap til grunnene for våre dysfunksjonelle reaksjoner, kan de likevel ha mye makt og fortsatt i vesentlig grad styre sinnet. Vi trenger ikke å miste motet av den grunn. Vi minner oss selv på at prosessen tar tid og krever tålmodighet. Vi lar følelsene passere og gjør så godt vi kan i å handle ut fra vår forståelse. Det er viktig å ha i tankene at selv om vi til tider oppdager at følelsene våre ender opp med å diktere våre handlinger, viser vi medfølelse mot oss selv i stedet for å bli sittende fast i skyldfølelse eller selvbebreidelse. Selvkritikk er et stort hinder for personlig vekst. Det som kreves er årvåkenhet så vel som medfølelse mot oss selv i prosessen av følelsesmessig transformasjon. Å prate om byrder fra fortidens bagasje, chante mantraer og ha egne personlige bønner kan være til stor hjelp i repetisjonsprosessen. Ikke alle problemer vi møter i nåtiden trenger å være sporet tilbake til barndommen. Noen problemer tilhører nåtiden. Selv i forbindelse med det å takle utfordringer i nåtiden på en effektiv måte kan rådet fra Krishna om repetisjon være virkningsfullt for å unngå overreaksjon og at ting blir blåst opp. For å ordne disse usunne følelsene må vi jobbe tålmodig på hver av disse følelsene slik som skuffelser eller skyld helt til vi er i stand til å overvinne presset de skaper i oss. Når et gitt uttrykk for en følelse er mestret, kan nye uttrykk dukke opp og vi må følge den samme prosessen hver gang disse situasjonstyper dukker opp. Vi må gjøre opp regnskapet med hele vårt følelsesmessige liv ved å gjentatte ganger tenke på tilstedeværelsen av ordenen. Det er ikke våre ytre aktiviteter, penger, makt, familie, forhold og så videre, som definerer vår lykke, men heller vårt indre liv som dikterer hvor oppfylte vi er. Dessuten kan det virke som at vår frykt, sinne, hjelpeløshet og sorg er adskilte følelser forårsaket av forskjellige hendelser i vårt liv, selv om de faktisk er del av den samme underliggende dynamikken. Det kreves betydelig tid, skarpsindighet og ærlighet for å håndtere dette indre båndet som vi alle er underlagt. Repetisjoner er en kontinuerlig prosess. Ingen kan gjøre krav på at nå er man fullstendig fri fra følelsesmessige lidelser. Akkurat som den ytre verden er forbundet, er vårt følelsesmessige liv mangfoldig og følelser er forbundet. Derfor har ingen alle detaljene om tidligere erfaringer som er lagret i vår underbevissthet. Tilsvarende gjelder hvis du aksepterer inkarnasjonsmodellen der alle tidligere karma har ført til formingen av vår tenkeevne. Nettverket av interaksjoner, som leder til vår nåtids mentale tilstand er for komplekst til at noen kan forstå det fullt ut. Derfor må vi etter en stund gi opp denne psykologiske modellen, fordi det å finne årsaken for en gitt følelse er et prosjekt som aldri tar helt slutt. Til slutt kan vi bare løse alle følelser i vår forståelse av Det Totale Sinnet. Vi kan erkjenne at uansett følelse, er den der av en spesifikk grunn og vi kan hjelpe oss selv eller be om hjelp for å håndtere den. Forståelsen av Det Totale Sinnet gir oss ansvaret til å gjøre det vi kan for å respondere på en mer passende måte for å unngå eventuelle fremtidige vanskelige situasjoner. Det kan se ut til at praksisen av repetisjon er ekstremt anstrengende. Det er sant at man skal lære å bli årvåken, men det betyr ikke at man ikke også kan slappe av og nyte livet. En sann streben etter personlig vekst skal ikke resultere i at man blir rigid, mister spontaniteten, klarhet og glede. Vi kan gjøre reisen til noe vakkert ved å ikke dømme våre fremskritt mot personlig vekst som for små, men heller nyte selve prosessen og anerkjenne at vi beveger oss i riktig retning. Det er mye å være takknemlig for og det er en utrolig vakker skapelse vi er vitne til når vi går gjennom vår livsreise. De tre gunaene – energikvalitetene Lydfil - Buzzsprout De tre gunaene er begreper innenfor indisk filosofi som beskriver de tre grunnleggende kvalitetene i naturen og mennesket. Rajas representerer aktivitet, lidenskap og ønsket om endring. Tamas symboliserer inaktivitet, mørke og sløvhet. Sattva representerer intelligens, renhet og harmonisk balanse. Disse gunaene er til stede i alle levende vesener og påvirker våre tanker, følelser og handlinger. Ideelt sett bør vi strebe etter å utvikle en sattvisk holdning for å oppnå indre fred og åndelig utvikling, og redusere påvirkningen av rajas og tamas for å oppnå en høyere bevissthet og harmoni med omverdenen.

Jeg var i India i 2010 i Mathura Vrindavan på hotell.

Det tidløse selvet: Aldri født, aldri død, alltid til stede Lydfil -Buzzsprout Reflektert selv (individet) er også evig. Imidlertid ser den ut til å leve og dø på grunn av Maya. For en uvitende person er fødsel og død virkelig. Et individ som ikke er evig, er bare materiell energi, de tre gunaene, som ser ut til å leve på grunn av sin tette forbindelse til det opprinnelige, altomfattende, evige Selvet. Vi vet at materie ikke blir skapt eller ødelagt, den endrer bare form. Den er evig og resirkulerer. Ingenting blir oppnådd når kroppen og sinnet dukker opp, og ingenting går tapt når de forsvinner. Individer handler og skaper vaner og programmeringer som fører til handlinger i en endeløs syklus. Hvis individets kropp fortsatt er preget av vaner og programmeringer når den fysiske kroppen dør, vil den etter en tid ta på seg en annen fysisk kropp og fortsette syklusen med fødsel og død. Individer blir gjenfødt med mindre deres vaner og programmeringer er negert av selvbevissthet. Opphør av vanene og programmene skifter identiteten til det reflekterte selv til det opprinnelige Selvet, som er hel og fullstendig. Det er derfor ingen grunn til at det skal gjenfødes, selv om det kan skje.

Hvis en person ikke er klar til å forstå Selvet, gir vi dem undervisning om reinkarnasjon til et punkt hvor den blir meningsløs. Vi forteller personen at de kommer tilbake, noe som er logisk, men egentlig er det en løgn fordi Det Totale Sinnet fjerner minnet om forrige fødsel og skaper en ny, ikke- evig entitet i den neste fødselen. Det ikke-evige individet er bare et konsept som er bygget opp av tid, sted og omstendigheter, som aldri er det samme fra en inkarnasjon til en annen. Imidlertid er de samme vanene og programmene operative i den neste fødselen. Disse er evige fordi de tilhører Det Totale Sinnet, men det gjenfødte individet er ikke klar over dette, så hele spørsmålet om reinkarnasjon er egentlig ubetydelig.

Reinkarnasjon er bare meningsfull når det blir tatt personlig, som "min reinkarnasjon". Hvis det er upersonlig, er det ikke betydningsfullt. Det er ikke personlig fordi vanene og programmene ikke er selvbevisste tanker. De tilhører Det Totale Sinnet.

Når vi aksepterer at det bare er vaner og programmeringer som reinkarnerer, vil vi også akseptere at det ikke er noen reinkarnasjon for selvbevisste individer. Kommentarer tilslutt rundt emnet reinkarnasjon: Lydfil -Buzzsprout Reinkarnasjonsideen har vært et av de emnene jeg har hatt mest problemer med å gi slipp på. Det finnes mange fantasier i det spirituelle markedet rundt dette emnet, og det har ført til en del romantiske tanker. Det er lett å la seg bli misledet og knytte seg til ulike ideer. Dette påvirker livet vi lever nå, og egoet vårt trenger noe å holde seg fast ved, en form for trygghet eller sikkerhet. Egoet vårt søker en slags garanti for at vi vil fortsette å leve etter døden. Vi er ikke tilfredse med livet her og nå, og bekymrer oss unødvendig over dette. Det samme gjelder den religiøse ideen om å komme til himmelen etter dette livet. Det er godt å gi slipp på alle disse fantasiene og virkelig forstå hva denne ideen handler om. Dette oppnår vi ikke før vi forstår forskjellen mellom ikke-dualitet og dualitet. Og når vi realiserer hvem vi er: Uforanderlige, alltid tilstedeværende, altomfattende, grenseløse, handleløse, fullstendige og ufødt bevissthet, selv, lykksalighet eller ubetinget kjærlighet.  Våre tendenser, programmeringer og vaner er de som følger med oss til det neste livet. Det vi har lært blir også med oss. Personligheten og egoet hører bare til dette livet vi opplever. En sjelevenn er en person som man har en dyp og nærmest uforklarlig forbindelse med. Det er noen som man føler at man har kjent hele livet, selv om man nettopp har møtt dem. Sjelevenner forstår og aksepterer hverandres tanker, følelser og handlinger på en dypere og mer intuitiv måte. De kan dele et sterkt bånd og følelsen av å være komplett når de er sammen. En sjelevenn er noen man kan være seg selv fullt ut med, og som man deler en dyp, gjensidig kjærlighet og forståelse med. Når vi møter noen vi kaller for sjelevenner så har vi ikke bestemt det på forhånd. Men det er tegn på at vi har like energier, tanker, tendenser, inntrykk og programmeringer i vår underbevissthet, som tiltrekker disse erfaringene. De kan også vekke noe i vår underbevissthet, som er på en måte en slags gjenoppdagelse av noe vi har hatt kjennskap i en annen kropp i et annet liv. Ordet "sjel" er diffust fordi det refererer til et konsept som er subjektivt og åndelig, og som ikke kan observeres eller måles på samme måte som fysiske objekter eller fenomener. Sjelen blir ofte assosiert med menneskets indre essens, bevissthet, følelser og mening i livet. På grunn av mangelen på objektive bevis eller en universell definisjon, kan tolkningen av begrepet variere avhengig av kulturelle, religiøse og filosofiske perspektiver. På grunn av denne variasjonen og subjektiviteten, kan det oppstå forskjellige tolkninger og oppfatninger av hva sjelen er. I Vedanta foretrekker vi å unngå å bruke ordet "sjel" på grunn av de ulike tolkningene, oppfatningene og definisjonene som finnes. Noen ser på sjelen som vår essens, mens andre snakker om sjelen som noe som følger oss fra liv til liv. Med andre ord er det egentlig våre vasanaer som følger oss fra liv til liv i form av det vi har lært: tendenser, vaner, programmeringer og inntrykk. Vitenskapelig metode: Utforskning av årsak- og virkningssammenhenger Lydfil -Buzzsprout Vitenskapen undersøker årsak- og virkningssammenhenger gjennom forskning og analyse av data. Den grunnleggende metoden for å etablere en årsak- og virkningssammenheng er gjennom eksperimentelt design. Dette innebærer å manipulere en variabel (årsaken) og observere effekten (virkningen) for å avgjøre om det er en kausal relasjon mellom de to.

Eksperimentell design og metoder som randomisering og kontrollgrupper brukes for å minimere alternative forklaringer og sikre at årsaken er den eneste variabelen som påvirker virkningen. Dette gjør det mulig å trekke konklusjoner om årsak- og virkningssammenhenger med en viss grad av sikkerhet.

I tillegg til eksperimentell metode bruker vitenskapen også observasjonsstudier og korrelasjonsstudier for å undersøke årsak- og virkningssammenhenger. Disse metodene kan indikere en sammenheng mellom to variabler, men kan ikke etablere en direkte årsak- og virkningssammenheng. I slike tilfeller er det ofte behov for videre forskning og eksperimenter for å bekrefte årsakssammenhengen.

 

Det er viktig å merke seg at vitenskapen aldri kan gi en absolutt eller fullstendig forklaring på årsak- og virkningssammenhenger. Vitenskapelige konklusjoner er alltid basert på tilgjengelig kunnskap og kan revideres eller modifiseres i lys av nye bevis eller forskningsresultater. Neil Donald Walsh om karma: konsekvensene av våre handlinger, ikke en belønning eller straff Lydfil -Buzzsprout Neil Donald Walsch er en spirituell forfatter og lærer, kjent for sin serie av bøker kalt "Samtaler med Gud", der han påstår å ha mottatt meldinger direkte fra Gud. I disse bøkene snakker han om en rekke emner, inkludert karma og reinkarnasjon.

Når det gjelder karma, hevder Walsch at det ikke er noen kosmisk lov om at "gjør gode ting og gode ting vil skje med deg". Han mener at karma ikke er en form for straff eller belønning, men heller en lov om å forstå og oppleve konsekvensene av våre handlinger, og lære av disse opplevelsene for å vokse og utvikle oss som mennesker.

Hva angår reinkarnasjon, tar Walsch opp dette emnet i sine bøker og hevder at sjelene våre kan velge å inkarnere flere ganger for å oppnå visse erfaringer og lære bestemte leksjoner. Han mener at reinkarnasjonen ikke er et straffesystem, men heller en vei til å oppnå fullkommenhet og forståelse.

Det er flere grunner til at det kan være vanskelig å ha tiltro til karma og reinkarnasjon. Her er noen mulige årsaker: Lydfil -Buzzsprout

1. Manglende bevis: Karma og reinkarnasjon er basert på spirituelle og religiøse konsepter som ikke kan bevises vitenskapelig. Mangel på empiriske bevis gjør det vanskelig for mange mennesker å akseptere disse ideene som sanne.

2. Alternativ tro: Mange mennesker vokser opp med en annen religiøs eller filosofisk tro, som ikke inkluderer karma og reinkarnasjon. Det kan være vanskelig å endre eller integrere nye trosforestillinger når man allerede har et etablert sett med overbevisninger.

3. Manglende forståelse: Konseptene rundt karma og reinkarnasjon kan være komplekse og vanskelige å forstå for mange mennesker. Dette kan føre til skepsis og tvil om hvorvidt de faktisk har noen mening.

4. Uoverensstemmelser med rettferdighet: Konseptet med karma, der ens handlinger påvirker ens skjebne, kan virke urettferdig eller urimelig for noen. Det kan være vanskelig å akseptere at personer som har gjort onde handlinger kan unnslippe konsekvensene i dette livet og heller må ta ansvar for dem i et fremtidig liv.

5. Manglende empiriske bevis: Det er ingen vitenskapelige bevis eller observasjoner som støtter ideen om reinkarnasjon. Dette gjør det vanskelig for mange mennesker å akseptere det som en reell mulighet.

Det er viktig å merke seg at tiltro til karma og reinkarnasjon er en individuell tro, og at folk kan ha forskjellige meninger og erfaringer rundt dette temaet. Noen mennesker har et sterkt og dypt forankret tro på karma og reinkarnasjon, mens andre kan være mer skeptiske eller ikke tro på det i det hele tatt. Det er flere kilder og tradisjoner som kan bidra til å forklare begrepene karma og reinkarnasjon. Her er noen kilder som er anerkjent og respektert innenfor ulike filosofiske og religiøse systemer: Lydfil - Buzzsprout

 

1. Hinduisme: Den gamle indiske teksten Bhagavad Gita er en viktig kilde som forklarer karma og reinkarnasjon innenfor hinduistisk filosofi. Denne teksten er en del av det hinduistiske eposet Mahabharata og presenterer en rekke prinsipper og ideer om karma og reinkarnasjon.

2. Buddhismen: Buddhistiske tekster som Pali-suttaene og Mahayana-tekstene som lotus sutra og tibetansk bok av døde, gir grundige forklaringer om karma og reinkarnasjon innenfor buddhistisk tenkning. Lærde som D.T. Suzuki og Thich Nhat Hanh har også skrevet mye om dette emnet.

3. Jainisme: Jainistiske tekster, spesielt de skrevet av forfatteren Kundakunda, gir innsikt i både karma og reinkarnasjon i henhold til jainistisk tro.

4. Østlige filosofiske systemer: Verker av filosofer som Adi Shankara, Ramanuja og Madhva, som utviklet ulike filosofiske systemer basert på hinduismen, gir også forklaringer om karma og reinkarnasjon. Da snakker vi om Vedanta blant annet, som jeg følger. 

5. Esoteriske og nyreligiøse tekster: Verker av kjente esoteriske forfattere som Helena Blavatsky, Alice Bailey og Rudolf Steiner gir en dypere forståelse av karma og reinkarnasjon innenfor okkultisme og nyreligiøs tenkning.

Ved å studere disse kildene vil man kunne få et bredere og dypere perspektiv på karma og reinkarnasjon, samt deres betydning innenfor forskjellige filosofiske og religiøse tradisjoner. Teosofisk Kosmologi: Utforsking av Karma og Reinkarnasjon Lydfil -Buzzsprout Teosofi, som et filosofisk system som stammer fra 1800-tallet, omfavner en dyp forståelse av kosmiske prinsipper, inkludert karma og reinkarnasjon. Disse konseptene er sentrale for teosofisk tenkning og gir innsikt i universets natur, menneskets skjebne og den uendelige evolusjonen av sjelen.

Karma i Teosofi

I teosofien representerer karma loven om årsak og virkning. Denne loven fastslår at enhver handling, tanke eller følelse skaper en tilsvarende reaksjon i universet. Med andre ord, enhver handling har konsekvenser, enten umiddelbare eller i fremtiden. Karma er ikke bare begrenset til dette livet, men strekker seg gjennom mange inkarnasjoner. Ifølge teosofisk lære er karma ikke en straff eller belønning, men heller en naturlig konsekvens av ens handlinger og valg.

Teosofien understreker at mennesker er skaperne av sin eget skjebne ved å tilpasse seg lovene om karma gjennom å handle med visdom, medfølelse og rettferdighet. Ved å erkjenne og lære av ens karma, kan individet utvikle seg åndelig og frigjøre seg fra syklusen av gjenfødelse. Reinkarnasjon i Teosofi

Reinkarnasjon, eller ideen om sjelens gjentatte inkarnasjoner i fysiske legemer, er også sentral i teosofisk tankegang. Ifølge teosofien har sjelen en evig eksistens og gjennomgår en rekke inkarnasjoner for å oppnå fullkommenhet og åndelig oppvåkning.

Teosofien hevder at sjelen går gjennom en serie av liv og død, hvor hvert liv tilbyr nye erfaringer og lærdommer som er nødvendige for sjelens utvikling. Denne prosessen med reinkarnasjon tillater sjelen å rette opp tidligere feil, lære nye leksjoner og gradvis nærme seg fullstendig åndelig opplysning.

Ifølge teosofien er reinkarnasjonens syklus ikke vilkårlig, men styrt av lovene om karma. Sjelens valg og handlinger i tidligere liv former ens nåværende tilstand og fremtidige skjebne. Reinkarnasjon tjener som en mulighet for individet å utvikle seg åndelig og intellektuelt gjennom ulike livserfaringer.

Sammenhengen mellom Karma og Reinkarnasjon

I teosofien er karma og reinkarnasjon uløselig sammenvevd. Karma påvirker individets nåværende livssituasjon og omstendigheter, mens reinkarnasjon tilbyr kontinuerlige muligheter for å utjevne tidligere gjerninger og fremme åndelig vekst. Hvert liv gir sjelen nye utfordringer, lærdommer og muligheter til å balansere karma og bevege seg nærmere en tilstand av fullkommenhet.

Gjennom å erkjenne lovene om karma og reinkarnasjon, oppfordrer teosofien individet til å ta ansvar for sine handlinger, utvikle moralsk integritet og strebe etter åndelig opplysning. Ved å forstå de dype sammenhengene mellom ens nåværende handlinger og ens fremtidige skjebne, kan individet ta aktive skritt mot å frigjøre seg fra syklusen av gjenfødelse og oppnå åndelig frigjøring.

Avsluttende tanker Teosofisk syn på karma og reinkarnasjon gir et dyptgående perspektiv på menneskets åndelige reise og universets evige orden. Gjennom å erkjenne lovene om årsak og virkning, samt den uendelige syklusen av gjenfødelse, oppfordrer teosofien til en bevisst og moralsk levetid som fremmer åndelig vekst og utvikling. For teosofer representerer karma og reinkarnasjon ikke bare kosmiske prinsipper, men veier til personlig og åndelig opplysning i den endeløse reisen mot enhet med det guddommelige.


Jeg var i Grand Canyon, USA i 2007.

 

Variasjon i indianerstammers og urfolks oppfatninger om karma og reinkarnasjon Lydfil -Buzzsprout Holdninger og kunnskap om karma og reinkarnasjon kan variere blant ulike indianerstammer og urfolk rundt om i verden. Det er viktig å huske at indianer- og urfolkskulturer er svært mangfoldige og unike, og de har forskjellige kosmologiske tro og religiøse praksiser.

Noen indianerstammer og urfolk har begreper og overbevisninger som ligner på karma og reinkarnasjon. For eksempel tror noen stammer i Nord-Amerika at sjelen gjenfødes i en ny kropp etter døden. Dette konseptet kan sees blant annet hos navajoene og hopi-stammen i USA. Disse stammene har en dyp forbindelse med naturen og tror på sirkulær tid, der alt er sammenkoblet.

På den andre siden har mange indianer- og urfolkskulturer sine egne unike kosmologier og religiøse tro som er forskjellige fra karma og reinkarnasjon. For eksempel har noen stammer i Amazonas regnskog sin egen forestilling om livets syklus og menneskets åndelige reise etter døden.

Det er viktig å forstå at det ikke finnes en universell oppfatning av karma og reinkarnasjon blant alle indianere og urfolk. Det beste er å studere og forstå hver stammes eller kulturs unike tro og overbevisninger når det gjelder disse temaene, da det kan variere fra gruppe til gruppe.

Killing of the Flowers Moon: Et dyptgående sammendrag om gradighet, karma og årsak-virkning Lydfil -Buzzsprout Osage Nation reacts to Lily Gladstone’s Golden Globes win (youtube.com) Lily Gladstone Wins Best Female Actor – Motion Picture – Drama I 81st Annual Golden Globes (youtube.com) Filmen "Killers of the Flower Moon" er basert på en sann historie og tar for seg et viktig og ofte oversett kapittel i amerikansk historie. Historien handler om drapene på flere medlemmer av Osage-indianerstammen på 1920-tallet i Oklahoma, som hadde blitt rik på oljepenger. Disse drapene var motivert av grådighet og begjær etter de store formuene stammen hadde samlet.

Filmen er viktig fordi den belyser den brutale behandlingen av urfolk i USA og hvordan de ble utsatt for forfølgelse og vold basert på økonomisk gevinst. Det viser også hvordan myndighetspersoner og rettssystemet på den tiden var korrupt og ikke kunne tillate rettferdighet for de berørte.

 

Denne historien handler også om kampen for rettferdighet og sannhet. Osage-folket og deres etterkommere har stått opp mot urettferdighet og forfølgelse i mange tiår for å få historien deres fortalt og de ansvarlige stilt til ansvar. Ved å formidle denne historien blir det satt fokus på en viktig del av amerikansk historie og arv som må anerkjennes og læres av.

 

I tillegg er "Killers of the Flower Moon" en mulighet til å fortelle historien til Osage-folket og deres kultur, og gi en plattform for urfolkssamfunn til å dele sin virkelighet og historie. Dette bidrar til å fremme forståelse og respekt for mangfoldet og den rike arven til urbefolkninger.

 

Samlet sett er filmen "Killers of the Flower Moon" viktig fordi den berører mange viktige temaer som urettferdighet, korrupsjon, urfolksrettigheter og historiefortelling. Den gir en mulighet til å øke bevisstheten og forståelsen rundt disse temaene og bidra til en nødvendig samtale om rettferdighet og respekt for urbefolkninger.

Her er noen flere punkter som kan være viktige å nevne i forbindelse med historien "Killers of the Flower Moon»

1. Boka er basert på sanne hendelser: "Killers of the Flower Moon" er en ikke-fiksjonbok skrevet av David Grann. Den tar for seg en sann historie om mordene på medlemmer av Osage-stammen i Oklahoma på 1920-tallet.

2. Osage-stammen og oljerikdommen: Osage-stammen ble oppdaget å ha olje under reservatet sitt på 1890-tallet. Dette gjorde dem svært velstående, og mange medlemmer av stammen ble svært velstående. På grunn av oljerikdommen ble Osage-stammen også kjent som "den rikeste stammen i verden".

3. Mystiske dødsfall og konspirasjoner: Etter at mange medlemmer av Osage-stammen begynte å dø på mystisk vis, begynte det å dukke opp konspirasjonsteorier. Det viste seg senere at mange av disse dødsfallene var resultatet av en rekke grusomme drap.

4. Hemmelige etterforskninger: På grunn av de mange drapene, begynte FBI å etterforske sakene. De utviklet en hemmelig etterforskningsavdeling ledet av J. Edgar Hoover. Dette var en av de første store sakene som FBI etterforsket.

5. Raseproblematikk og rasistisk vold: Boken belyser den rasistiske volden som mange medlemmer av Osage-stammen ble utsatt for. Mange hvite bosettere i området prøvde å stjele oljerikdommen ved å drepe medlemmer av stammen og ta kontroll over forsikringspengene deres.

6. Effekten på Osage-stammen: Mordene og konspirasjonene hadde en dyp og varig effekt på Osage-fellesskapet. Mange ble traumatiserte, og det førte til betydelige endringer i hvordan stammens ressurser og formue ble forvaltet.

Disse punktene hjelper til med å belyse noen viktige temaer og hendelser i boka "Killers of the Flower Moon".Lily Gladstone er en amerikansk skuespillerinne som ble født i Browning, Montana. Hun har også Blackfeet-arv fra sin fars side. Svartfots indianerstamme, også kjent som Blackfeet Nation, er en av de største indianerstammene i USA og hører hjemme i Montana.

Gladstone har uttalt at hun er stolt av sin svartfots arv og at hun er opptatt av å representere og bringe oppmerksomhet til urfolks historie og kultur gjennom sin skuespillerkarriere.

Hun fikk internasjonal anerkjennelse for sin rolle som Jamie i filmen "Certain Women" fra 2016. Hennes skuespillerprestasjon ble hyllet av kritikere, og hun vant flere priser for sitt arbeid, inkludert en Los Angeles Film Critics Association Award.

Gladstone har også spilt i andre kjente filmer og TV-serier som f.eks "Billions", "Winter in the Blood" og "First Cow". Hun er kjent for å bringe autentisitet og dybde til sine roller, og har blitt en fremtredende skuespillerinne i indie-filmscenen.

Gladstone er også aktiv i sitt engasjement for urfolks rettigheter og har deltatt på ulike arrangementer og kampanjer for å støtte urfolks samfunn og deres kamp for rettferdighet og likestilling.En fin filmanmeldse - p3.no » Killers of the Flower Moon Raushet som et middel til å bekjempe grådighet Lydfil -Buzzsprout Grådighet er en negativ karakteristikk som kjennetegner en overdreven begjær etter materielle goder eller økonomisk gevinst, ofte på bekostning av andre. Det er et fenomen som kan føre til ubalanse og urettferdighet i samfunnet, da individer eller institusjoner som er drevet av grådighet, ofte prioriterer sin egeninteresse fremfor andres velferd. Denne egenskapen kan også forsterkes av villedete verdier og et samfunn som fremmer materialisme og egoisme.

På den andre siden finner vi raushet, en positiv karakteristikk som handler om å være åpen og inkluderende overfor andre. Raushet fokuserer på ønsket om å dele og gi, og å respektere andres behov og meninger. Raushet er en verdifull egenskap som kan berike samfunnet ved å fremme solidaritet, medfølelse og fellesskap, i motsetning til grådighet. Raushet handler også om å verdsette og støtte hverandres unike bidrag og mangfold.

Eierskap kan ses i to perspektiver, både som en positiv og negativ kraft. På den ene siden er eierskap viktig for mennesker, da det gir en følelse av kontroll, ansvar og investering i noe. Det kan være knyttet til både materielle gjenstander og immaterielle verdier som for eksempel ideer og følelser. Eierskap kan være en motivasjonsfaktor til å ta vare på og utvikle ting, samtidig som det også gir en følelse av identitet og tilhørighet.

På den andre siden kan eierskap også være kilde til konflikt og urettferdighet. Når eierskap blir ekstremt og grådig, kan det resultere i utbytting, maktmisbruk og ulikhet, der noen få eier og kontrollerer store deler av ressursene på bekostning av de mange. Det er derfor viktig å se eierskap i sammenheng med ansvaret for å dele og forvalte på en rettferdig og bærekraftig måte.

Samlet sett er grådighet og villedede verdier skadelige faktorer som kan hindre raushet og rettferdighet i samfunnet. Ved å gjenkjenne og bekjempe grådighetens negative påvirkning, kan vi fremme en kultur av raushet og eierskap som respekterer og tar vare på hverandre og våre felles ressurser.

Fra Bhagavad Gitas Visjon – Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den: 13. Ha tillit til livets rettferdighet. Lydfil 14. Å gi opp motstand til det som er. Lydfil

15. Å slappe av i oppmerksomhet på ordenen. Lydfil Ha tillit til livets rettferdighet Et viktig område hvor en forståelse av ordenen fundamentalt endrer vår persepsjon av livets virkeligheter (virkelighetsordener) er reflektert i måten vi ser på og takler såkalte fiaskoer på. Som vi så tidligere vil vi generelt sett tenke at vi har feilet hvis ting ikke svarer til våre forventninger. Ifølge denne definisjonen av fiasko har alle erfart fiaskoer ved mange anledninger. Disse gjentatte opplevde fiaskoene etterlater et varig inntrykk og skaper enn bestemt orientering. Vi begynner enten å føle at vi ikke er gode nok, eller vi utvikler sinne mot en urettferdig verden. Hvis vi ikke innlemmer en forståelse av ordenen, kan det være at vi lever et liv med grunnleggende mistillit og underliggende antakelse om at livet er urettferdig. Vi finner mange mennesker som lever livet med en antakelse om at verdenen er full av problemer. De støtter dette synet av verdenen ved å nevne eksempler, som at jødene ble forfulgt og forsøkt utryddet av Nazistene. Det er sant at det som skjedde med jødene var et resultat av villedet forståelse og handlinger blant Nazistene. Det er ingen tvil om at deres handlinger var styrt av feil verdier. Men ut ifra disse hendelsene kan vi ikke konkludere med at det ikke er noen orden. Vi må se på ting mer objektivt. Vi trenger å balansere vårt perspektiv. Vi må også anerkjenne at gjennom 2. verdenskrig så kjempet de fleste europeere så vel som amerikanske krefter mot Hitler. Mesteparten av menneskeheten sto opp mot Nazistene og klarte til slutt å overvinne dem. Derfor kan vi konkludere med at Hitler til slutt måtte betale for sine handlinger og derfor er det en orden. Vi kan ikke sitte fast i én hendelse i historien og komme med en erklæring om livet og verdens rettferdighet. Hitler ble ikke bare slått og ydmyket i den grad han begikk selvmord, vi må også huske på at det var en rekke svært gode og innflytelsesrike personer som levde på samme tid som Hitler – eksempelvis Mahatma Gandhi, Einstein og Rabindranath Tagore, som var høyt utviklete mennesker. De fullførte oppgaver som generelt sett endret menneskelivets retning. Derfor kan en ikke kategorisere verden som urettferdig, dårlig, ond, eller grusom uten å vurdere helheten av ting, det store bildet. Til tider kan vi bli fanget i et sneversyn der vi blander alt sammen og kommer fram til veldig generaliserende konklusjoner som at livet er fundamentalt urettferdig, eller godhet lønner seg aldri. Det er ikke et objektivt verdenssyn. Forståelsen av ordenen endrer ikke bare vår vurdering av globale hendelser og verdens natur generelt, den tillater oss også å oppnå et passende perspektiv på våre liv ved å se hendelser i nytt lys. Vi har en tendens til å se problemer som vi har møtt på som tilbakeslag. Hvis vi er objektive kan vi også anerkjenne at kriser og vanskelige eller smertefulle situasjoner noen ganger kan utløse store endringer i vårt liv. Noen skremmende utfordringer skapte en søken etter svar, og har medvirket i vår vekst som mennesker. Det er ofte uredelig å anse vanskelige situasjoner som å utelukkende være negative. Anerkjennelsen av ordenen på den ovenfor foreslåtte måten gir oss en totalt forskjellig innsikt i verdens natur og hjelper oss til å oppnå objektivitet både til å takle våre personlige liv så vel som hendelsene som skjer rundt oss. For eksempel betrakter vi ikke krig som noe forårsaket av en ond kraft. Vi ser på det som en fysisk manifestasjon av feilaktige verdier som vi prøver å skjule inni oss. For å unngå krig må vi altså jobbe med vårt eget verdisystem. På denne måten erkjenner vi at forståelsen av ordenen er avgjørende for å gjenoppbygge livets visjon. Når det er gjort, vil ingen hendelser i verden utsette oss for følelsesmessige svingninger i den grad at det vedvarende gjør oss kyniske eller bitre. Et uttrykk for å ha tillit i livet er vår overbevisning om at alle gode handlinger vil føre til noe godt, og upassende handlinger før eller senere vil føre til ugunstige resultater. Med denne forståelsen bærer vi ikke en unødvendig byrde på våre skuldre av ansvaret for å gjøre opp med enhver person. Vanligvis når vi tenker at vi har blitt urettferdig behandlet av noen, vil vi umiddelbart gå tilbake og gi dem en lærepenge. Dette er en naturlig trang i alle. Imidlertid, ved å gjøre det, foreskriver vi en hevn-mentalitet og foreviger vår smerte og ønske for hevn. Istedenfor å bukke under for denne vanlige atferden av å hevne seg, kan vi stoppe den ondsinnete syklusen. Det kan bli gjort med en forståelse av at det ikke nødvendigvis er slik at det er noen som gjør oss urett, heller at vi er såret på grunn av vårt mangelfulle syn på personens atferd. Selv om personen gjorde noe galt, vil den ufeilbarlige ordenen bringe med seg ugunstige resultater for den personen. Ved å derimot handle i avsky eller sinne, tiltrekker vi oss et ubehagelig resultat for våre upassende handlinger. Den rette innstillingen er å være oppmerksomme på våre følelser og responser, og la ordenen bestemme resultatet for andre personers upassende atferd. For å illustrere dette poenget er det en historie om en person som reiser med tog og har med seg en stor bagasje i hånden. En annen passasjer spør: «Hvorfor bærer du en så stor bagasje?» Personen svarer: «Det er min bagasje slik at jeg må bære den, hvem ville ellers bære den?» Den andre passasjeren sa at ingen måtte bære den: «hvis du setter den ned vil toget bære den for deg.» Det som allerede er tatt ivare på, trenger vi ikke å ha falsk trygghetsfølelse av ansvar for å reparere. Vi tiltrekker oss ulykke for oss selv når vi prøver å lære folk en lekse. Å gi opp motstand til det som er

En av måtene vi motsetter oss å akseptere situasjoner som de er på, er ved å prøve å ha kontroll over situasjoner som vi har lite kontroll over. Vi bruker mye tid og energi i nytteløse forsøk på å kontrollere hendelser og manøvrere livet vårt på en slik måte at hendelser skjer i overenstemmelse med våre ønsker. Siden vi også anerkjenner vår manglende evne til å kontrollere hver hendelse, utvikler vi bekymringer og frykt for fremtidige hendelser som er ukjente for oss. Til tider merker vi at vi er paranoide om hvordan livet kommer til å utfolde seg. Vi lever i evig frykt for at noe galt skal skje. Kanskje opplever vi et lite mageknip, som vi kan forestille oss å være alvorlig magesår og begynner å ha bekymringer. På denne måten tilbringer vi ikke livet i nåtiden, men bekymrer oss over innbilte problemer. Overdreven bekymring viser at vi ikke er villige til å akseptere livet som det er og ønsker å kontrollere ukontrollerbare hendelser. Problemet her er at selv før uønskete hendelser skjer, er vi i kontinuerlig frykt og dette holder oss tilbake fra å nyte og gjøre det beste ut av livet. For eksempel kunne vi bruke en vesentlig stor del av tiden til å kontrollere fremtiden slik at vi kan vokte rikdommen vår og forsikre oss om at den ikke reduseres. En veldig suksessrik leder i en multinasjonal bedrift fortalte at et vanlig samtaletema i sosiale lag var frykten for å miste rikdom. De er opptatt i deres nåtid av å ønske å kontrollere fremtiden for å unngå et mulig tap av deres formue siden det har implikasjoner for deres forbindelsesnettverk, deres anseelse og innflytelse, utdanningen av deres barn, deres ferie og deres luksuriøse livsstil. Det er ikke noe galt i å ta forholdsregler for å beskytte det vi ønsker å beholde. Imidlertid, å lide under psykologisk frykt om tap og å være overdrevent opptatt av denne bekymringen viser en spesifikk dysfunksjonell atferd fra deres side. Slik atferd dukker opp når vi motsetter oss å akseptere faktumet at vi har begrenset kontroll over måten hendelser utfolder seg på. Når man ikke anerkjenner dette vil det lede til bekymringer, stress og frykt. Selv når vanskelige hendelser inntreffer aksepterer vi dem ikke, og vi faller fra hverandre og er så nede i sorg at vi ikke er i stand til å fungere. Vi kan til og med utvikle en kynisk holdning til livet. Det klassiske eksempelet på motstand til fakta er døden, både vår egen og døden til de som står oss nær. Dødsårsakene kan være naturlige: sykdom eller katastrofer som et jordskjelv, en tsunami eller en syklon. Årsakene kan også være et resultat av menneskers villedete handlinger slik som i forbindelse med krig, vold eller terrorisme. Uansett hva som er årsaken, er det veldig viktig å akseptere døden. Hva er problemene med å motsette seg fakta om døden? Selv om vår egen død er et faktum, vil ingen av oss ønske å tenke på det. Faktumet er at vi lever livet som om vi skal leve for alltid. Vi viser overdreven grådighet etter mer penger, mer kraft, bedre posisjoner og hele livet er tilbragt i å akkumulere objekter og titler, som gjør at vi ønsker å være her lenge for å nyte det. Hvis vi rommer dødens uungåelighet i våre valg, vil vi kanskje tilbringe mer tid til å tenke på hvordan vi kan bruke tiden som er gitt oss på en mer betydningsfull og produktiv måte enn å tilbringe så mye av den til å oppnå ting. Ikke bare motstår vi realiteten av vår egen død, vi kan ofte heller ikke akseptere at våre kjære vil dø en dag. Vi forholder oss som om de vil være her for alltid. Når en person dør hender det ofte at vi angrer og har følelser av skyld over å ikke har gjort nok når de var i live. Vi føler at vi tok deres tilstedeværelse for gitt og ikke uttrykket vår fulle kjærlighet. Følgende historie viser hvordan mennesker ikke vil akseptere død og hvordan Buddha underviser oss til å gi opp fåfengte forsøk på å kontrollere døden og til å akseptere den på en verdig måte. En mor er helt opprørt over å miste hennes lille barn. Hun går til Gautama Buddha og trygler ham om å få barnet i livet igjen. Buddha forteller damen, «Ja, jeg kan bringe han tilbake i livet, om du går til en landsby og finner et hus hvor de ikke har mistet noen». Damen er veldig glad over utsikten over å få hennes barn tilbake i livet. Hun går fra hus til hus i håp om å finne et hjem hvor de ikke har erfart døden. Om kvelden går hun tilbake til Buddha veldig skuffet over å ikke ha funnet noen. Men samtidig realiserer hun det uunngåelige om døden og oppnår litt trøst i å akseptere det som er. Når en takler de uunngåelige og ubehagelige sidene av livet, kan vi vise objektivitet ved å anerkjenne ordenens tilstedeværelse, som styrer både tid og omstendigheter for ubehagelige hendelser så vel som dikterer følelser, som vi erfarer som vår reaksjon. Å anerkjenne denne ordenen hjelper oss til å ikke gjøre fåfengte forsøk på å kontrollere ting som vi har begrenset eller ingen kontroll over. Det hjelper oss til å leve vårt liv ved å gi opp motstand og på en verdig måte akseptere ting som vi ikke kan endre på. Å slappe av i oppmerksomhet på ordenen

Anerkjennelsen av orden gir oss selvtillit i livets rettferdighet og bringer med seg en utrolig mengde av ro, som er mye dypere enn roen som kan bli oppnådd av å bruke pusteøvelser. De bakenforliggende antakelser med hvordan vi lever livet har mye å gjøre med måten vi ser på individuelle hendelser og responderer på dem. Det vil aldri være en tid der alle våre utfordringer og ubehagelige situasjoner vil bli fullstendig borte. Det som egentlig skjer er at situasjoner mister sin kraft til å tyrannisere oss hvis vi begynner å se alt som en del av en orden. Vanligvis forbinder vi ordet avslapning med å ikke jobbe eller være opptatt med fritidssysler. Arbeid på den andre siden er ofte sett på som en kilde til stress. Med oppmerksomhet om en orden kan vi leve et veldig aktivt liv, men gjøre alt på en hovedsakelig avslappet måte. En avslappet måte betyr ikke å være slapp. Krishna gir et perfekt eksempel på hvordan en kan møte på vanskelige situasjoner, men samtidig forbli full av glede. En indikasjon på å være mer avslappet er at mye av støyen i sinnet opphører. Vi blir naturlig mer stille. Selvfølgelig kan vi ikke gjøre en dyd ut av stillhet og hevde at hvem som helst som er stille er vis. Det er en vits om at en tigger stoppet å snakke, lot skjegge gro og begynte å ha på seg hvite klær. Mennesker så på ham som en vis person og begynte å tilbe ham. Her ble stillhet på uriktig måte forbundet med visdom. Kommunikasjon er nødvendig, ting trenger å bli uttrykket og det er en del av livet. Effektiv kommunikasjon er essensielt for å ha et godt liv, vi må lære å være i stand til å uttrykke våre ideer og følelser tilstrekkelig, gripe inn når det trengs og snakke på riktig tidspunkt. Men når vi snakker ut ifra indre press, indikerer det at det eksisterer problemer som vi trenger å se på og løse. Vi skal ikke hylle stillhet, men det har mye for seg å gi slipp på ting slik at en naturlig, uanstrengt stillhet trer mer fram. Det jeg omtaler her er å få et stille vesen, hvor sinnet løser opp i sine forvirringer og oppnår en mye større grad av ro. Anerkjennelsen av ordenen i å møte hver situasjon bidrar til dette. Dessuten, ved å bringe med seg denne anerkjennelsen, kan vi oppnå en sunn innstilling og også overvinne følelsesmessig stress.

Å bringe ens oppmerksomhet til det grunnleggende forholdet mellom individet og det totale Lydfil - Buzzsprout Hvis vi ser på betydningen av chanten Om Namah Shivaya, så betyr det mine hilsener til Det Totale Sinnet, til hvem jeg ønsker å overgi meg til. Vi kan spørre hva namah, overgi seg til Det Totale Sinnet, betyr. For å forstå den sanne betydningen må vi ty til Gitas undervisning, som åpenbarer at Det Totale Sinnet er altgjennomtrengelig intelligens og kraft, som manifesterer seg selv i formen av Universell Orden. Den virkelige utfordringen er å integrere denne helhetsvisjonen av ordenen i våre hverdagslige interaksjoner slik at vi ikke gir etter for presset skapt av våre sympatier og antipatier. Å handle ansvarlig til alle tider og håndtere varierte livssituasjoner med ro, uansett hvor ubehagelige de er.  Ekte overgivelse til Det Totale Sinnet involverer det å overgi vår uvitenhet eller uklarhet for å skape et stille, men virkningsfull indre revolusjon. Meditasjon gjør prosessen lettere ved å være i stand til å undersøke i mer detalj naturen av vårt forhold til Det Totale Sinnet og med klarhet assimilere dette forholdet når sinnet har oppnådd en bestemt dybde. Det er mange måter der vi kan begynne å se tilstedeværelse av en altgjennomtrengelig årsak (Det Totale Sinnet). En måte er å bringe Det Totale Sinnet inn i alle aspekter av vårt liv gjennom å se hvordan universets årsak har plassert oss i en rekke roller med forskjellige individer på forskjellige stadier av livet vårt. I meditasjon kan vi dvele ved faktumet på følgende måte: Jeg kom inn i denne verden som et individ relatert til andre individer, slik som mine foreldre, besteforeldre og søsken. Disse forholdene så vel som folk som er plassert i ulike roller, er alle forhåndsbestemt av ordenen. Mine foreldre, søsken og andre slektninger var alle gitt. Når jeg vokste opp, fikk jeg nye relasjoner. Det kan virke som om jeg har valgt mine venner, lærere, ektefeller og så videre. Det er selvfølgelig noen valgelementer her, fordi blant mange mennesker som jeg møter, kan jeg velge mine venner, ektefelle, lærere og så videre. Imidlertid er det mange millioner av mennesker i verden, og jeg møter bare få individer gjennom livet mitt, som i seg selv er styrt av ordenen. Dessuten, hvis jeg forsiktig undersøker enhver gitt hendelse, er det arrangert gjennom en serie av årsak-virknings-forhold, som er en del av et enormt nettverk av orden. For eksempel hvilken skole jeg gikk på som barn var avgjort på det fysiske planet av hvor mine foreldre bodde, deres økonomiske status og deres verdisystem. Det samme skjedde med andre barn. På samme måte har jeg valgt mitt yrke og arbeidssted, men ordenen har satt sammen hvilke andre som er til stede på samme tid og deres disposisjoner. Derfor kan enhver drømmejobb bli et mareritt hvis jeg synes det er vanskelig å komme overens med kollegaer eller sjefer, som jeg ikke har valgt. I tillegg har jeg et valg med hensyn til hvorvidt eller ikke jeg ønsker å ha barn, men jeg kan ikke velge mine barn. Mine barns unike disposisjon er igjen arrangert av orden. Dessuten er hvor lenge hvert forhold varer også en del av ordenen. Hvor lenge mine foreldre lever, så vel som mine barns levetid er styrt av ordenen. Selvfølgelig er det elementer av fri vilje her, men selv om min levetid avhenger av kostholdet eller livsstilen jeg velger, er det mange andre faktorer slik som genetikk, som igjen antyder en gitt orden. Dette betyr at når jeg inntar forskjellige roller med forskjellige individer er det arrangert inni et enormt nettverk av lover, en stor orden. La oss undersøke forholdet av dette grunnleggende Jeg med Det Totale Sinnet. Er det også variabelt? Nei, jeg er alltid relatert til det totale siden min eksistens og mine interaksjoner inni den er styrt av ordenen. Det kan hende jeg ikke er oppmerksom på det, men som med en bølge i havet, er jeg født på grunn av ordenen, opprettholdt av ordenen og opphører å eksistere på grunn av den samme ordenen. Kropp-sinn-sansekomplekset og bestemt opphav er gitt til meg. Mennesker jeg treffer – som jeg spiller forskjellige roller overfor – og alle situasjonene som kommer til meg når jeg lever livet mitt, er også gitt til meg. Jeg er utstyrt av ordenen, Det Totale Sinnet, med kapasiteten til å tenke, ønske, bestemme og handle. Hele det fysiske universet med sol, måne, stjerner og galakser, der alle er plassert i en unik posisjon til å samhandle med hverandre, er gjort mulig på grunn av den samme ordenen. Det betyr at min relasjon til Det Totale Sinnet er det mest grunnleggende forholdet. Jeg er forbundet til Det Totale Sinn til alle tider. Jeg er inkludert i en omfattende orden av ting, som gjør alt til hva det er. Mine tanker og følelser, mine handlinger, min frie vilje og resultatene av mine handlinger er alle styrt av ordenen, som er Det Totale Sinnet.

I denne forståelsen av ordenen inkluderer jeg også min forvirring, sinne, frykt, sjalusi, det å føle seg liten og så videre. I alle disse følelser er det noen forvrengninger i min forståelse av meg selv og mitt forhold til Det Totale Sinn. De stammer fra en uvitenhet som er så dypt inngrodd at det ikke kan bli eliminert umiddelbart. For å komme over mine mangler, bruker jeg ordenen. Hvis det er manglende kjærlighet, kan jeg påkalle Det Totale Sinnet som mor og far. Faktumet er at Vedaene og Gitaene også er sett på som en medfølende mor, som ikke ønsker noe annet enn det beste for barnet og viser medfølelse ved å åpenbare selvets virkelighet til søkeren. Å se på skriftens rolle fra en følelsesmessig side er et like viktig som fra intellektet, siden det helbreder hjertet. Hvis jeg plages av en opplevelse av mangel kan jeg påkalle Det Totale Sinnet, som råder i livet mitt og hjelper meg gang på gang. Hvis vi begynner å benytte vår forståelse av Det Totale Sinnet, som en orden til å helbrede hvert eneste område i vårt liv, kan vi over en periode bli vitne til endringer som skjer i oss. Det viktigste er at vi, ved å stole på den ufeilbarlige orden av ting, begynner å utvikle en tillit til vår evne til å håndtere framtidige hendelser. Som vi har sett tidligere er de fleste mennesker kjærlige og medfølende av natur. Uttrykket for vår vennlighet blir bremset på grunn av vår feilaktige tenkning og selvrettferdiggjørelse. Disse hemningene reduseres med forståelse av vårt forhold til Det Totale Sinnet. Som konsekvens blir vårt uttrykk av omsorg mer spontant, og vi får mer styrke og dybde.  Vi kan bli kreative og bruke vår forestillingsevne til å benytte oss av ordenens kunnskap i bestemte områder av livet vårt, er det trengs forbedringer. Å gjøre opp regnskap for sin følelsesmessige konto med Det Totale Sinnet Lydfil - Buzzsprout Det neste trinnet i meditasjonen er å gå tilbake til tidligere hendelser, som har ledet til dype sår i oss, og frigjøre oss selv fra deres grep. Avstanden mellom hva vi forstår og hvordan vi oppfører oss kan bli forklart gjennom tilstedeværelsen av to forskjellige typer evner: 1. Følelser – manas 2. Intellekt eller kognitiv tenking – buddhi Den manglende overenstemmelsen mellom disse to evnene resulterer i en handler-kjenner-splittelse. Tidligere meditasjonstrinn hjelper oss å oppnå noe dybde, som er ideelt for å reorientere oss selv. Gjennom Japa er bestrebelsen at vi skal vie vår fulle oppmerksomhet til den tildelte chanten. De andre meditasjonstrinnene involverer det å dvele ved bestemte fakta til de blir assimilert. I japa er andre tanker enn mantraet sett på som en distraherende tanke og man forsøker å bringe sinnet tilbake til chanten. Samtidig er det åpenbart at følelser ikke kan bli avvist til alle tider. Vi trenger i de neste meditasjonstrinnene bevisst å bruke tid på våre indre verdier og trossystemer og prøve å endre på de som er dysfunksjonelle av natur. Ordenen er slik at hvis vi er gitt en bestemt følelse, eksempelvis frykt, som ikke er skikkelig analysert eller gransket og vi prøver å avvise følelsen, vil den fortsatt manifestere seg i forskjellige former til den blir adressert. Hver følelse er forbigående og flytende, men kan ikke tas lett på, fordi de fortsetter å styre vårt vesen. Vi trenger å gi følelsen rom til å være, forstå følelsens årsak og overvinne dens grep ved å bearbeide det med en forståelse av ordenen. Med mindre denne prosessen er fullbyrdet, vil vi tendere til å distrahere oppmerksomheten vekk fra de virkelige utfordringene som leder til vekst og objektivitet. En annen ting som er vanskelig å eliminere og som må bli jobbet med gjennom meditasjon er vår orientering om at Det Totale Sinnet er atskilt fra oss. Vi snakker om tilstedeværelsen av en altgjennomtrengelig orden, som har en iboende evne til å motta et innspill i form av vår handling og omdanne den til produksjon av resultater som vil komme en eller annen gang i fremtiden i henhold til bestemte lover. Jo mer vi assimilerer dette faktum, jo mer ser vi at alle aspekter av vårt liv, situasjoner som vi går igjennom, hindringer som kommer, vår kapasitet eller vår manglende evne til å takle dem, er en del av en omfattende skapelse, som vi igjen gir navnet Det Totale Sinnet. Det er da vår grunnleggende verdensvisjon endrer seg til en ny visjon om tilstedeværelsen av en omfattende orden, som vi i en høy grad er en del av. Meditasjon er ment å være en hverdagslig øvelse som leverer et gunstig miljø for repetisjon inntil tilstedeværelsen av ordenen er vel assimilert. Vi blir lett et bytte for ytre omstendigheter om vi ikke gjør en indre granskning av det vi går igjennom i livet. Vårt selvbilde blir avgjort av disse ytre omstendighetene og vi lever med grunnleggende misnøye. Vår manglende evne til å motstå slike ytre press objektivt sett kommer fra vår grunnleggende misnøye med oss selv og verden. De ytre hendelsene fungere som en utløser som bringer disse indre følelsene til overflaten. Hvis vi ikke anerkjenner disse situasjonene og endrer vår tenkemåte, vil ordenen skape en rekke ytre hendelser i livet som vil fortsette å gjenspeile de typer problemer vi opprettholder i vår psyke. Ved å ikke ta disse ledetrådene gitt oss på alvor, vil vi fortsette å la ytre hendelser forsterke vår misnøye med oss selv. Det kreves mye oppmerksomhet før vi er i stand til å frigi dypt inngrodde tankesystemer og begynne å samhandle med verden med bestemthet og soliditet i vår nye måte å se oss selv på. I løpet av prosessen der vi i meditasjon ser på våre personlige trossystemer og selvdestruktive beskjeder, anerkjenner vi smerten vi har gått igjennom som har sine røtter i hendelser fra tidligere i livet. Vi velger å ikke å sitte fast i denne smerten. Når vi mediterer hver dag, blir vår reorientering forsterket og bringer med seg store endringer i livet. Vi begynner å ta hensyn til ytre hendelser som et kommunikasjonsmiddel, som gir oss muligheter til å oppnå modenhet og bli en person som fortjener kunnskapen. Hele vår eksistensligning gjennomgår en transformasjon. Det er i denne verdsettelsen at vi virkelig begynner å nyte friheten sentrert på Jeg.

Utforsk betydningen av karma med Swami Dayananda Lydfil -Buzzsprout Innledning Swami Dayananda Saraswati var en populær, dyktig og medfølende vedantalærer av flere grunner:

1. Dyktighet i undervisning: Swami Dayananda var en svært kunnskapsrik og erfaren vedantalærer. Han hadde en grundig forståelse av de vediske skriftene og kunne formidle denne kunnskapen på en klar og tilgjengelig måte til studentene sine.

2. Medfølelse: Swami Dayananda var kjent for sin empati og omsorgsfulle natur. Han kunne forstå og relatere til studentenes lidelser og bekymringer, og han støttet dem på deres åndelige reise. Hans medfølelse og veiledning hjalp studentene til å utvikle en dypere forståelse av vedantafilosofien og å takle livets utfordringer.

3. Praktisk tilnærming: Swami Dayananda tilbød en praktisk tilnærming til vedanta-filosofien som gjorde den relevant og anvendbar i hverdagen. Han oppfordret studentene til å praktisere vedanta-prinsippene i sitt daglige liv og styrket dermed deres evne til å leve meningsfylte og oppfylte liv.

4. Innovativ undervisningsmetodikk: Swami Dayananda introduserte nye undervisningsmetoder for å tilpasse seg studentenes behov og læringsstiler. Han brukte teknologi som videokonferanser og underviste på flere språk for å nå ut til en bredere studentgruppe, både lokalt og globalt.

5. Sosialt engasjement: Swami Dayananda var også engasjert i sosiale og humanitære initiativer. Han etablerte flere utdanningsinstitusjoner og veldedige organisasjoner for å gi utdanning og hjelp til samfunnet, spesielt til de som er mindre privilegerte.

Samlet sett var Swami Dayananda Saraswati kjent for sin dype kunnskap, medfølelse, innovative tilnærming og sosiale engasjement, noe som gjorde ham til en populær, dyktig og medfølende vedantalærer.

Karma: En reise til selvinnsikt med veiledning fra Swami Dayananda  Swami Dayananda Saraswati, som var en Vedantalærer, gir en dyp forståelse av karma og dharma i sin undervisning. Han understreket betydningen av disse konseptene i å oppnå et rettferdig og meningsfullt liv.

Swami Dayananda lærer at karma refererer til handling og dens konsekvenser. Han understreker at alle våre handlinger har en reaksjon, enten i dette livet eller i etterlivet. Ifølge ham er karma ikke rettferdig straff, men heller en naturlig lov som sørger for at rettferdighet råder på lang sikt. Han lærer at det er viktig å handle på en moralsk og etisk måte for å unngå negative konsekvenser.

Når det gjelder dharma, lærer Swami Dayananda at dette refererer til den riktige eller rettferdige handlingen. Han understreker at hver person har sin egen individuelle dharma basert på sin rolle og ansvar i samfunnet. Han lærer også at det finnes en universell dharma som krever oss å være medfølende, rettferdige og opprettholde harmoni med naturen.

Swami Dayananda understreker viktigheten av å følge dharma for å leve et meningsfullt og åndelig liv. Han argumenterer for at dharma er nøkkelen til lykke og velvære, både for individet og samfunnet som helhet.

I sum lærer Swami Dayananda at karma og dharma er tett sammenkoblet. Ved å handle i tråd med vår dharma kan vi unngå negative karmiske konsekvenser og oppnå spirituell vekst. Han legger stor vekt på viktigheten av å forstå og leve i samsvar med disse prinsippene for å oppnå en dypere forståelse av livet og oppnå lykke og fred. Sammendrag fra videoen Utforskningen av karma og dens betydning i livet av Swami Dayananda

I denne inspirerende videoen utforsker Swami Dayananda betydningen av karma - den universelle loven om handling og konsekvens. Karma handler ikke bare om å gjøre gode eller dårlige handlinger, men om å forstå at våre handlinger har en direkte innvirkning på vårt liv og våre opplevelser.

Swami Dayananda påpeker viktigheten av å forstå at karma er en uavhengig, upartisk lovmessighet som opererer uten å ta hensyn til individuelle følelser eller ønsker. Han understreker at vår forståelse og aksept av karmaloven er avgjørende for å oppnå indre fred og harmoni.

Videre forklarer Swami Dayananda at karma ikke handler om å dømme eller straffe, men om å forstå årsak-og-effekt-forholdet. Han argumenterer for at når vi erkjenner konsekvensene av våre handlinger, blir vi mer bevisste og ansvarlige for valgene vi tar.

Han oppfordrer oss til å jobbe med å forbedre vår forståelse av karma, slik at vi kan ta kontroll over våre handlinger og dermed forme vår egen skjebne. Gjennom å praktisere bevissthet, selvrefleksjon og ansvarlighet kan vi frigjøre oss fra karmaens begrensninger og oppnå indre frihet og lykke.Swami Dayanandas innsiktsfulle og engasjerende perspektiver på karma vil definitivt endre vårt syn på handlingens kraft i våre liv, og inspirere oss til å bli mer bevisste og ansvarlige mennesker. Tattva Bodha – Om Karma, Gjenfødsel, Reinkarnasjon – Materiell og Intelligent Årsak til den fysiske kroppen av Andre Vas Lydfil -Buzzsprout 14 - Tattva Bodha: On Karma, Rebirth, Reincarnation - Material & Efficient Cause of Physical Body (yesvedanta.com) I en artikkel med tittelen "Tattva Bodha: Om Karma, Gjenfødelse, Reinkarnasjon - Materiell og Intelligent Årsak til Den Fysiske Kroppen" diskuterer forfatteren karma og gjenfødelse i lys av Vedanta. Artikkelen forklarer at karma er årsaken til gjenfødelse, og at det finnes to typer karma: sanchita karma (akkumulert karma) og prārabdha karma (moden karma). Videre forklarer artikkelen at reinkarnasjon er en konsekvens av karma, og at det er en materiell og intelligent årsak til den fysiske kroppen. Innledning Hensikten med livet er ikke å gjøre alt perfekt, da verden er i stadig endring og det er umulig å oppnå fullkommenhet. Selv de mest utviklede individer, som Yudhisthir i Mahabharata, kan begå feil på grunn av deres strenge forpliktelse til dharma. For en adhikari som søker moksha, er målet å erkjenne og gradvis fjerne individets subjektive skjevheter i respons på både seg selv og verden.

En viktig del av en adhikaris reise er å legge merke til hvordan de 5 koshas konstant gir muligheter for feil. Ved å observere og objektivisere disse, kan man trene seg til å ikke identifisere sitt "jeg" med dem. Dette bidrar til å berolige sinnet, som ikke lenger er like opptatt av subjektive historier og klager.

Klaging avslører ubevisst misnøye i sinnet, og det er viktig å unngå overfladisk positivitet. Det er mer fruktbart å operere fra en objektiv, løsningsorientert og produktiv tilnærming, som gir en følelse av frihet og handlekraft.Koshas: De fem lagene av vår væren

I vedantisk filosofi er koshas et begrep som brukes til å beskrive de fem lagene eller "kappene" som omgir vår indre kjerne, Atman (sjelen). Disse lagene representerer forskjellige aspekter av vår fysiske, mentale og åndelige eksistens. De fem koshas er:

1. Annamaya kosha: Det fysiske laget. Dette er den ytterste lag og representerer vår fysiske kropp, bestående av muskler, bein, hud, organer osv.

2. Pranamaya kosha: Energi-laget. Dette laget representerer prana, den vitale energien som strømmer gjennom kroppen vår og gir oss liv.

3. Manomaya kosha: Det mentale laget. Dette laget representerer vårt sinn, inkludert tanker, følelser, og intellekt.

4. Vijnanamaya kosha: Visdomslaget. Dette laget representerer vår dypere intuisjon, innsikt og evne til å skille mellom rett og galt.

5. Anandamaya kosha: Lykke-laget. Dette er det innerste laget og representerer vår indre kjerne av ren lykke og fred.

Koshasene er ofte beskrevet som lag av en løk, der det ytterste laget er Annamaya kosha og det innerste laget er Anandamaya kosha. De er gjensidig avhengige av hverandre, og en ubalanse i et lag kan påvirke de andre.

Ved å forstå koshasene kan vi bedre forstå oss selv og vår plass i verden. Vi kan også lære å kultivere balanse og harmoni i alle lagene for å oppnå et mer fullstendig og lykkelig liv.

Her er noen måter å arbeide med koshasene på:

  • Annamaya kosha: Fysisk aktivitet, sunn mat og god søvnhygiene.

  • Pranamaya kosha: Pranayama (pusteøvelser), meditasjon, yoga.

  • Manomaya kosha: Mindfulness, meditasjon og terapi.

  • Vijnanamaya kosha: Studer filosofi, meditasjon og refleksjon.

  • Anandamaya kosha: Bhakti yoga, meditasjon, tjeneste til andre.

Arbeidet med koshasene er en kontinuerlig prosess, men det kan gi store belønninger i form av økt selvkjennskap, bedre mental og fysisk helse, og en dypere følelse av mening og tilhørighet.Adhikari - I teksten "Tattva Bodha", skrevet av Adi Shankaracharya, beskriver han at en student som har integrert alle disse kvalitetene i seg selv, er en adhikari. Dette betyr at studenten er kvalifisert til å høre og forstå vedantaleksjonene.Hvordan ikke føle seg fastlåst?

For hvert minutt med bekymring eller angst, bruk halvparten av tiden på å bevisst ta inn læren om at det er et større bilde. For eksempel: "Mine 5 lag er en funksjonell mekanisme, fylt av forskjellige tanker, følelser og ønsker, men de definerer ikke meg."

Her er noen andre tips for å ikke føle deg fastlåst:

  • Fokuser på det du kan kontrollere: I stedet for å dvele ved ting du ikke kan endre, bruk energien din på ting du kan påvirke.

  • Sett små mål: Store, overveldende mål kan føre til følelser av nederlag. Start med små, oppnåelige mål og bygg videre derfra.

  • Feire fremgang: Anerkjenn og feire dine fremskritt, uansett hvor små de måtte virke.

  • Søk støtte: Snakk med venner, familie, eller en terapeut om hvordan du føler deg.

  • Praktiser selvhjelpsteknikker: Mindfulness, meditasjon og yoga kan bidra til å redusere stress og øke følelsen av velvære.

  • Husk perspektivet: Det kan være nyttig å minne deg selv på at utfordrende tider er midlertidige, og at ting vanligvis ordner seg. Å føle seg fastlåst er en vanlig opplevelse, men det finnes måter å komme seg gjennom det på. Prøv disse tipsene, og vær snill mot deg selv underveis.

Vers: Hva er det grove eller fysiske legemet? sthūlaśarīraṃ kim?pañcīkṛta-pañcamahābhūtaiḥ kṛtaṃ satkarmajanyaṃsukhaduḥkhādi-bhogāyatanaṃ śarīramasti jāyate vardhate vipariṇamate apakṣīyate vinaśyatītiṣadvikāravad-etat sthūlaśarīram Det grovmaterielle legemet er sammensatt av de fem store elementene som har gjennomgått prosessen pañcīkaraṇa. Denne prosessen kombinerer elementene på en spesiell måte for å danne den fysiske kroppen. Kroppen blir født som et resultat av gode handlinger i fortiden, og fungerer som en oppsamler av erfaringer som glede, sorg og mer. Den er underlagt de seks endringene: å eksistere, å bli født, å vokse, å modnes, å forfalle og å dø. Den materielle årsaken til kroppen (pañcīkṛta-pañcamahābhūtaiḥ) Hva er kroppen din laget av?

 

Tenk på skjorten din for eksempel. Den er laget av bomull, ull, lin, polyester osv. På samme måte er kroppen din laget av kjøtt, bein, vann osv. Men hva er vann laget av? Hydrogen og oksygen. Så kroppen din er faktisk laget av hydrogen- og oksygenatomer.

Dette er en biologisk/vitenskapelig modell fra vestlig tankegang. Upanishadene bruker imidlertid en annen modell, kalt "5 elementer"-modellen (pancha-maha-bhuta). De 5 elementene er:

  • Rom (ākāśa)

  • Luft (vāyu)

  • Ild (agni)

  • Vann (jala / āpaḥ)

  • Jord (bhūmi / pṛthivī) Det er viktig å huske at Upanishadene ser på "de 5 elementene" som bare en modell. Det er ikke en absolutt sannhet. En modell er kun ment å hjelpe deg med å forstå universet. Ikke bli for opphengt i selve modellen.

Eksempler på de 5 elementene:

I kroppen:

  • Rom (Ākāśa): Kroppen din eksisterer innenfor rom-elementet.

  • Luft (Vāyu): Luft-elementet finnes i form av oksygen i blodet og lungene.

  • Ild (Agni): Ild-elementet manifesterer seg som temperaturen i kroppen.

  • Vann (Jala/Āpaḥ): Vann-elementet utgjør over 80 % av kroppsformen din.

  • Jord (Bhūmi/Pṛthivī): Jord-elementet omfatter tettere materie som mineraler, karbon, kalsium, fosfor, bein, kjøtt osv. I det fysiske universet:

  • Etter Big Bang (rom) oppstod først hydrogen (det enkleste atomet) og helium. De eksisterte som inert gass (luft).

  • Begge fusjonerte under ekstrem varme (ild). Denne fusjonen skapte litium.

  • Deretter kom dannelsen av tettere elementer (vann/jord) gjennom nukleosyntese.

Hvordan passer den vediske "5 elementer"-modellen inn i modellen for det periodiske system:

Alle elementene i det periodiske system kan deles inn i tre kategorier:

  • Faste stoffer (Jord): Dette inkluderer elementer som jern, gull, karbon osv.

  • Væsker (Vann): Dette inkluderer elementer som vann, kvikksølv og alkohol.

  • Gasser (Luft): Dette inkluderer elementer som oksygen, nitrogen og helium. Det vediske "ild"-elementet refererer til subtile energier (f.eks. gravitasjon, fotoner) som kan måles av vitenskapelige instrumenter, men ikke kan klassifiseres som grove elementer i det periodiske system. Det vediske "rom"-elementet refererer til det som rommer alle elementene i det periodiske system.

Derfor er den vediske 5-elementersmodellen faktisk mer inkluderende enn den periodiske modellen fordi den også inkluderer rom (som også inkluderer tid). Dette gjør det mulig for den vediske modellen å omfatte både fysiske elementer og subtile energier, mens det periodiske systemet kun fokuserer på fysiske elementer. Videre lesning: Hvordan den vediske "5 elementer"-modellen støtter vitenskapen om Big Bang - Science Beyond Stephen Hawking | Sanskriti - Hinduism and Indian Culture Website (sanskritimagazine.com)

 

pañcīkṛtaDe 5 elementene delt inn i 2 kategorier:

De 5 elementene i den vediske modellen er delt inn i to kategorier:

  • 5 subtile elementer: Disse elementene er ikke-fysiske og representerer essensen av de fysiske elementene.

  • 5 grove elementer: Disse elementene er fysiske og utgjør den materielle verden. Materialiseringsprosessen (pañcīkaraṇa):

De 5 subtile elementene gjennomgår en prosess kalt pañcīkaraṇa, som betyr "å gjøre femdelt". I denne prosessen får hvert subtile element en liten del av de andre fire subtile elementene. For eksempel, etter at det subtile ildelementet har fått litt av det subtile rom-, luft-, vann- og jord-elementet, blir det subtile ildelementet til et grovt ildelement. Dette grove ildelementet er det vi opplever i dette fysiske universet som fenomenet ild, varme, temperatur og kjernefisjon.

Rekkefølge:

  • Først eksisterte de 5 subtile elementene (før Big Bang).

  • Deretter gjennomgikk de materialiseringsprosessen (pancikarana).

  • Materialiseringsprosessen skapte de 5 grove elementene som utgjør rom-tid, dette fysiske universet, inkludert din fysiske kropp. Betydningen av pañcīkṛta:

Ordet "pañcīkṛta" betyr "gjort femdelt". Når det brukes i sammenheng med kroppen din, betyr det at den fysiske kroppen din er laget av de 5 grove elementene (pañca-mahā-bhūtaiḥ) som har gjennomgått materialisering slik det er forklart ovenfor.

Den intelligente årsaken til kroppen ((karmajanyaṃ)

Hvem skapte din fysiske kropp?

Enhver skapelse (inkludert kroppen din) har to årsaker:

  • Materiell årsak: Dette er materialet som noe er laget av.

  • Intelligent eller virkende årsak: Dette er den kraften eller personen som forårsaker skapelsen. For eksempel er den materielle årsaken til en krukke leire, og den effektive årsaken er pottemakeren. På samme måte er den materielle årsaken til din grove kropp (sthula-sharira) de 5 elementene, som forklart tidligere. Den virkende årsaken er resultatet av dine tidligere handlinger.

Derfor...

Den grove kroppen er født av god karma (resultatet av tidligere handlinger utført i tidligere liv). Fordi du har en bestemt historikk, har du fått denne menneskekroppen som du bruker til å lese disse ordene og forstå deg selv og virkeligheten. Med en menneskehjerne får du muligheten til fri vilje og moksha (frigjøring)

KARMA:

For ordens skyld har ordet "karma" to definisjoner:

  • Det kan bety handling. For eksempel er skriving eller tenkning en karma (handling).

  • Karma kan også bety resultatet av handling, som også kan kalles skjebne.

  • For eksempel: "Mine gode karmaer (handlinger) har gitt meg denne positive karmaen (resultatet av handlinger)".

Det er viktig å huske på disse to definisjonene, da ordet "karma" brukes ofte, og du må skille mellom hvilken definisjon som refereres til. Mennesker vs guddommelige vesener (Devata) vs Dyr vs Planter :Å bli født med en menneskekropp er et resultat av en blanding av gode (punya) og dårlige (papa) handlinger fra tidligere liv.

Å bli født kun av punya gir deg en devata-kropp (engel).

Å bli født av papa gir deg en dyrekropp. Insekter blir født av enda mer papa.

Dyreverdenen er brutal. Den baserer seg på "survival of the fittest", og privilegier er begrenset avhengig av hvor man befinner seg i næringskjeden. For eksempel, hvis en hund viser tegn på skade på veien, bryr ingen seg eller føler seg tvunget til å hjelpe. Derimot, når et menneske viser sykdom, tvinger deres punya andre til å legge merke til det og hjelpe.

Å bli født av et flertall av papa (enda mer enn insekter) gir deg en plante kropp.

Kort sagt, din fysiske kropp er formet av karma-basseng. Og hva bestemmer hva som er inne i karma-bassenget? Kvaliteten på handlingene dine. Hvis handlingene er edle, vil karma-bassenget være mye mer gunstig enn hvis handlingene er egoistiske, rabatterer andres velvære og uansvarlige. Ditt karma-basseng bestemmer dine foreldre, gener, fødselssted, kroppstype (mann/kvinne) og tilbøyeligheter mot visse interesser.

KARMA ER EN TRO - MEN EN NYTTIG EN:

Vi erkjenner at tidligere liv eller reinkarnasjon fortsatt er en tro. Det kan ikke bevises. Likevel setter det ting i perspektiv og forklarer mange uløselige problemer.

For eksempel...

Fortsettelse av livet / Reinkarnasjon eller Gjenfødelse støtter "loven om bevaring av energi", som sier at energi verken kan skapes eller ødelegges, kun omdannes fra én form for energi til en annen.

LOGIKK:

Menneskelig erfaring består av fysisk kropp og subjektiv opplevelse av "jeg er". Vi vet at etter døden forsvinner ikke den fysiske kroppen. Den returneres til de 5 elementene. Den er altså konvertert, ikke til ingenting, men til noe.

På samme måte kan ikke den subjektive opplevelsen av "jeg er" gå over til ingenting (opphøre å eksistere), fordi "jeg er" er noe. Og noe er det motsatte av "ingenting". Spørsmålet er da hva som skjer med "jeg er" etter døden. Den må fortsette.

Fortsette hvordan?

Ved å fortsette å ha en subjektiv opplevelse.

Hvordan gjøres det mulig?

Kun med en fysisk kropp.

Uten troen på reinkarnasjon vil du stille spørsmål ved hvorfor noen blir født under forferdelige omstendigheter (uten rent vann, voldelige foreldre, seksuelle overgrep eller funksjonshemmede babyer) - mens andre blir født sunne og privilegerte (med bestemte ferdigheter eller medfødt talent). Den eneste måten å forklare dette uten kontinuitet i tidligere liv er å hevde at det er en tilfeldig handling av universet eller Gud. I så fall kan du ikke stole på universet, skriftene eller muligheten for frigjøring. Fordi hvis Gud tilfeldigvis velger hvem som skal bli født privilegert, betyr det at Gud også tilfeldigvis velger hvem som vil oppnå moksha. Hvis det var tilfelle, hvilken motivasjon ville du ha for å oppnå Brahman, den ultimate virkeligheten? Hva om Gud avviser deg?

Men med karma forstår vi at det er en intelligent orden og forutsigbarhet i dette universet mellom årsak og effekt. Hver effekt reflekterer perfekt sine årsaker. Ja, effekten er kroppen. Årsaken er foreldrene. Men Vedanta sier at foreldre ikke er den eneste årsaken.

Ved å akseptere karma (kontinuitet i livet), er det betryggende å vite at innsatsen din i dette livet ikke vil gå til spille. Gode ​​anstrengelser vil gjenspeiles perfekt i neste liv.

Ved å avvise gjenfødelse kan det føre til uansvarlighet og egoisme, i troen på at dette livet er slutten.

Skriftlige referanser til gjenfødsel/reinkarnasjon/transmigrasjon:

I tillegg til hinduisme og buddhisme, som åpent aksepterer realiteten av gjenfødsel/reinkarnasjon, nevner også de tidlige gnostiske kristne tekstene, som ikke ble offisielt anerkjent av den vanlige kristne kirken, klart reinkarnasjon. For eksempel...

Tidlige kristne gnostiske tekster:

  • Johannes' hemmelige bok (Johannes' apokryf): Denne teksten antyder flere reinkarnasjoner inntil man oppnår kunnskapen (gnosis) for å vende tilbake til det guddommelige riket. Reinkarnasjon beskrives som en syklus av glemsel og uvitenhet som må overvinnes. Dette er akkurat det Vedaene har sagt.

  • Pistis Sophia: Denne gnostiske teksten snakker om transmigrasjon av sjeler (subtile legemer på vedantisk språk) som ikke har oppnådd Gnosis (kunnskap om seg selv). Den forteller hvordan urettferdige sjeler blir kastet inn i en "sfære" og deretter gjenbrukt i forskjellige kropper på jorden.

 

Bhagavad Gita vers om gjenfødsel:

  • 2.22: Akkurat som et menneske kaster fra seg gamle klær og tar på seg nye, gir selvet, den som bor i kroppen, fra seg gamle kropper og tar på seg andre som er nye.

  • 2.13: På samme måte som for jiva, beboeren i denne kroppen, er det barndom, ungdom og alderdom, slik er også ervervelsen av en annen kropp. Med referanse til det, sørger ikke en klok person.

  • 4.5: Mange liv har gått for meg og for deg også, Arjuna! Jeg kjenner dem alle (mens) du ikke vet.

  • 15.8: Når han får en ny kropp, går han og tar disse (sansene og sinnet) med seg, akkurat som vinden (ville bære) duften fra kildene deres (blomstene).

  • 16.19-20: De som er hatefulle og grusomme, de laveste som er lovbrytere, sender jeg gjentatte ganger i livet til transmigrasjon bare i livmødre av lavere livsformer. Å gå inn i slike livmødre, fødsel etter fødsel, synker de til den laveste tilstand uten å noensinne nå meg. SAMMENDRAG: Vedanta sier at din karma-konto gjør at du (Atma, hvis "jeg" er plassert i årsaks- og subtilkroppen) kommer tilbake.

Utforskningen av uendelig kunnskap: Bortenfor Stephen Hawking Lydfil -Buzzsprout Science Beyond Stephen Hawking | Sanskriti - Hinduism and Indian Culture Website (sanskritimagazine.com)Av Chirag Patel

Denne artikkelen er en hyllest til en av de mest fremtredende intellektene i vår tid - Stephen Hawking. Den 2. mars 2018 kom jeg over en nyhetsartikkel om Hawking og hans uttalelse om hva som fantes før Big Bang. Ifølge Hawking var universet et enkelt atom for ca. 13,8 milliarder år siden, og i denne ekstremt tette partikkelen eksisterte verken fysikkens lover eller tid. Tiden har en tendens til å nærme seg null, og det er ingen vits i å spekulere om hva som skjedde før det, da det ikke har noen observerbare konsekvenser, ifølge Hawking.

Straks etter å ha lest dette, kom jeg til å tenke på teksten Atharva-shira Upanishad, som på en lignende måte beskriver dannelsen og opprinnelsen av universet. Stephen Hawking gikk bort 14. mars 2018, og siden den gang har jeg hatt lyst til å skrive denne artikkelen for å hedre hans minne.Vi vet ikke nøyaktig når Atharvashira eller noen annen Upanishad ble skrevet. Den generelle oppfatningen er at Upanishadene ble skrevet for rundt 2500-3000 år siden. Tradisjonelt sett er Upanishadene en samling forklaringer på Vedaene, slik de ble undervist av Rishiene til sine disipler. Så denne muntlige tradisjonen kan godt være 5000-6000 år gammel!

Atharvashira Upanishad, også kjent som Atharvashiras eller Atharvashirsa Upanishad, består av 7 vers som beskriver Rudra og er basert på Atharva Veda. Disse versene bruker moderne ord for å beskrive Rudra, og noen av disse ordene kan sammenlignes med moderne vitenskapelige funn.

 

(1) Rudra blir beskrevet som både uforanderlig (akshara) og foranderlig (kshara). Mens verden slik vi kjenner den er foranderlig, er det på et subtilt nivå energi og elementære partikler som er grunnleggende uforanderlige så lenge universet eksisterer.

 

Universet vårt, som oppsto fra Big Bang, hadde en tilstand av materie og energi som eksisterte før tiden begynte. Dette kan betraktes som universets frø, et aspekt av universet som er uforanderlig. (2) Åtte planeter (graha) og skyggeplaneter (pratigraha) blir referert til som Rudra. Da denne Upanishaden ble skrevet, var folk klar over at planeter var separate objekter fra stjernene. Indiske astronomiske tekster nevner åtte planeter: Solen (soorya), Månen (chandra), Jupiter (bruhaspati), Saturn (shani), Venus (shukra), Merkur (budha), Mars (mangala) og Jorden (pruthvi). Skyggene som forårsaker måne- og solformørkelser kalles skyggeplaneter (raahu, ketu) i dette systemet. Mennesker i oldtiden må ha hatt en metode for å identifisere disse objektene på himmelen, og det virker å være en bemerkelsesverdig sammenheng.

 

(3) Aumkara er alltid til stede og evig, og det representerer Rudra. Aum kan uttales uten å bruke tunge, tenner og gane - det er en ur-lyd og energi. Ifølge Atharvashira Upanishad har denne energien eller lyden alltid eksistert. Denne altgjennomtrengende-energien eller lyden er nærmere beskrevet i Upanishaden. (4) Aumkara er alltid til stede da den finnes i alt i universet som en u-manifestert enhet, lik olje i sesamfrø. Aumkara er evig siden den ikke har noen begynnelse eller slutt under uttalelsen. Aumkara er den lyseste hvite, da den er selvlysende og gir lys til alt annet.

 

Disse tre egenskapene er bemerkelsesverdige da de også kan tilskrives elementære partikler. Hver partikkel følger et bølgemønster og har lyd og lys selv om vi ikke kan oppfatte slike subtile egenskaper direkte. Uttrykkelse av Aumkara setter oss i harmoni med det ur-universet, noe som har en enorm effekt på cellulært nivå selv om vi ikke kan føle det, men resultatet er tydelig på et grovere nivå.

 

Videre består 72 % av dette universet av mørk energi. Våre celler, atomer, alt består av mørk energi. Selv om det ikke er direkte bevis for dette ennå, så forteller denne delen av verset oss at mørk energi er til stede i alt i universet. (5) Ild (agni), luft (vaayu), vann (jala), jord (bhoomi) og rom (aakaasha) blir til aske når et objekt brennes. En gammel tro var at alt materie i universet består av disse fem grunnleggende elementene. I dette verset blir disse elementene referert til som aske, noe som antyder at de ble dannet gjennom prosessen med forbrenning. Det er eksempler som viser at jorden er dannet av avkjølt ild, at vanndamp blir til vann når den avkjøles, og at damp dannes når flytende vann varmes opp. På samme måte kan man si at ild, luft og rom har en sammenhengende syklus av dannelse og transformasjon. (6) Dette universet ble skapt av Rudra i form av ild (agni), og når Rudra sover, blir alt tilintetgjort. Tiden (kaala) ble født fra det uforanderlige elementet (akshara) og gjør det ekspanderende og allsidige. Når Rudra puster, blir mørket (tama) født, og væsken (aapah) skapes fra dette mørket. Rudra bearbeider væsken (aapah) til den blir tykk (shishira), og deretter til skum (fenah). Fra skummet (fenah) ble det kosmiske egget (anDa) født, hvor Brahma manifesterer seg. Luft (vaayu) oppstår fra Brahma, og Aumkara blir født fra luften (vaayu). Aumkara skaper syn (saavitree), synet skaper lyd (gaayatree), og lyden (gaayatree) skaper verdenen (loka).Dette universet ble dannet gjennom Big Bang, og den ovennevnte teksten beskriver detaljert hele prosessen. Varmeenergi og materie var samlet i en liten og tett flekk, som antas å være frøet til universet. Dette frøet eksisterte før tidens begynnelse og må ha vært en uforgjengelig tilstand av materie og energi. Når tiden begynner, utvider dette frøet seg, og teksten nevner også universets sykliske natur med en begynnelse og en slutt.

 

Når tiden begynner, oppstår mørk materie og mørk energi i frøet, og disse enhetene blir tykkere etter litt omrøring. Mer omrøring gjør det mindre tett og skaper skum, som gir opphav til kosmiske egg. Gassformig materie dannes først, etterfulgt av ur-energi som genererer stråling. Strålingen gir opphav til lyd, og slik blir verden født.

 

Selv moderne vitenskap kan ikke fullstendig beskrive denne prosessen, men det kan antas at forfatteren (rishi) av denne Upanishaden hadde innsikt i fenomenet.

Kommentarer til Medium 5/2023 – om emnet Karma.  Lydfil - Buzzsprout Karmiske sykluser kan skape lidelse og problemer: Slik løser du dem og får et meningsfullt liv! – Medium av Pål-Esben Wanvig. Han er en internasjonal bestselgende forfatter, sjaman og spirituell lærer. Jeg skal kommentere et utdrag fra teksten til Pål-Esben Wanvig. (1)«Hva er karma?

Karma er et sanskritord fra det indiske språket som betyr action – handling. Dessverre er karma ofte misforstått som en konsekvens av gode eller onde handlinger. Mange ser på karma som et «regnestykke» over hvordan du lever livet, som hvor flink eller lite flink du har vært eller hvor mye du har syndet. Andre ser på karma som kampen mellom det gode og onde der en eller annen «guddommelighet» bestemmer hvem som får det bra og hvem som skal bli straffet.

Ifølge den 5000 år gamle yogiske tradisjonen har dette lite å gjøre med karma. Karma har ingenting å gjøre med straff og belønninger knyttet til handlinger. Karma er kun en konsekvens av hvordan du har levd livet i denne og tidligere inkarnasjoner og som hjelper deg med å bli bevisst temaer som sjelen ønsker å gjør noe med i denne inkarnasjonssyklusen» <

-Jeg er enig med Pål-Esben i det han sier her. Karma, i tråd med Vedanta, er ikke relatert til straff og belønning basert på våre handlinger. Det hjelper oss å se en dypere mening i det vi opplever, og bidrar til vår personlige vekst og følelsesmessige transformasjon. Dette viser oss også en økende forståelse av enhetens visjon og vår egen natur i forhold til virkeligheten. (2) «Karma er med andre ord ikke negativt – det er kun en universell mekanisme som hjelper deg slik at du forholder deg til de læretemaene som sjelen har med seg i dette livet.» -Ja, Karma er ikke noe negativt. Det er som Pål-Esben sier en slags universell mekanisme som hjelper oss på veien til personlig vekst og følelsesmessig transformasjon. Universell mekanisme og karma er begge konsepter som finnes i ulike filosofiske og åndelige tradisjoner, og har forskjellige tolkninger og utdypninger.

Universell mekanisme refererer til ideen om at det er et system eller en mekanisme i universet som påvirker alt som skjer. Det antas at det er en iboende orden og sammenheng i alle ting og fenomener, og at det eksisterer grunnleggende lovmessigheter som styrer alle hendelser og prosesser. Denne mekanismen kan forstås som enten en åndelig kraft, en kosmisk balanse eller en naturlig lovgivning. Det er vanligvis assosiert med begreper som årsak og virkning, tiltrekning og resonans. Ideen bak universell mekanisme er at ingenting skjer tilfeldig, men at alt har en eksakt årsak eller grunn.

Karma, på den annen side, er et konsept fra hinduismen, buddhismen og jainismen. Karma refererer til loven om årsak og virkning knyttet til handlinger og intensjoner. Ifølge denne læren påvirker våre handlinger, tankeprosesser og intensjoner vår skjebne og fremtidige erfaringer. Karma antar at alle handlinger, enten de er gode eller dårlige, vil få konsekvenser i ens nåværende eller etterfølgende liv. På denne måten er karma knyttet til ideen om reinkarnasjon og troen på at sjelen gjennomgår en serie av fødsler og dødsfall. Gode og dårlige handlinger danner karmisk gjeld eller karma som kan påvirke ens nåværende eller fremtidige livssituasjon.

Begge konseptene, universell mekanisme og karma, handler essensielt om å forstå og akseptere at alt er forbundet og har konsekvenser. De understreker begge at våre handlinger og intensjoner er viktige, og at vi er ansvarlige for våre liv og erfaringer. Universell mekanisme utforsker forholdet mellom årsak og virkning i alle aspekter av kosmos, mens karma er spesifikt relatert til moral og de etiske konsekvensene av våre handlinger.

(3) «Hjelp til å lære og vokse

Dersom det ikke ble en konsekvens av alle handlinger vi gjør, ville det ikke vært mye mening med livet – vi kunne ha gjort alt eller ingenting uten konsekvens. Kanskje dette høres forlokkende ut, men tenk hvordan det ville blitt om ikke noe av det du gjorde eller ikke gjorde i livet fikk en konsekvens. Du kunne ligget på stranda hele dagen, latt være å gå på jobben, sluttet å spise, ignorert alt og alle uten at det fikk konsekvenser. Hvordan ville et slikt liv vært?

Én ting som er sikkert, er at livet etter hvert ville blitt ganske meningsløst. Det er mange vitenskapelige studier som viser hva som skjer med mennesker som ikke får mulighet til å prøve nye ting, utfolde sine talenter og møte nye utfordringer, men heller blir sydd puter under armene der ingen innsats er nødvendig. Det er på samme måte som en muskel som ikke blir trent og utfordret regelmessig – den visner bort.

Uten karma, som forenklet er konsekvensen av alle våre handlinger, kunne ikke mening eksistert siden det ligger i vår menneskelige natur å kontinuerlig lære, vokse og ekspandere.» - Selv om det kan forekomme mye ondskap og ubehagelige erfaringer i verden, er det absolutt mening med det som skjer. Vi lever i en kompleks verden hvor resultatene ikke bare blir delt ut tilfeldig, men der det finnes mekanismer og en ufeilbarlig orden som styrer dette. Vårt mål er å leve i harmoni med denne ordenen og dens lover, inkludert karmaloven.

I Vedanta ligger meningen med livet i å utforske hvem vi er, og naturen til virkeligheten. Vi er bevisstheten som er grenseløs, uforanderlig, ufødt, altomfattende og fullstendig.Meningen med livet er et eksistensielt spørsmål som har ulike tolkninger basert på individuelle og kulturelle perspektiver. Det finnes intet enkelt universelt svar på dette spørsmålet. Noen filosofer og religioner mener at mening kan være knyttet til å oppnå lykke og glede, oppfylle personlige mål, bidra til fellesskapet, oppnå åndelig oppvåkning eller finne en dypere forståelse av tilværelsen. For noen kan meningen med livet være å skape og oppleve kunst, forandre verden positivt, eller oppnå indre harmoni og fred. Det er opp til hver enkelt å reflektere over livets forskjellige aspekter og finne sin egen mening og formål. (4) «Ansvarlig for egen sykdom

Ofte er det ikke du som er årsaken til sykdom. Det karmiske minnet består av åtte typer minne. Kollektiv karma, som er elementært minne, atomisk, evolusjonært og genetisk minne som du ikke er ansvarlig for, og din individuelle karma, som er personlig karmisk minne, sensorisk, ubevisst og bevisst minne som du selv er ansvarlig for. 

Med andre ord er det feil å si at du har skapt sykdommen selv. Det er mange sykdomsbilder som kan være forårsaket av blant annet omgivelser, forurensing, traumer, ulykker og gener. På den andre siden er det selvfølgelig også mulig å forårsake sykdom selv, som for eksempel diabetes-2 og hjerte- karsykdommer om man gir blaffen i hva man spiser.» - Pål-Esben treffer spikeren på hodet når han påpeker at det finnes utallige årsaker og faktorer som kan føre til sykdom. Det er ikke alltid noe vi kan kontrollere, men det er også tilfeller der vi bidrar til å framkalle sykdommen selv, slik han påpeker. Spørsmålet om hvorvidt vi er ansvarlige for vår egen sykdom er et komplekst og kontroversielt. Det er flere ulike perspektiver og synspunkter på dette emnet.


Noen argumenterer for at vi er ansvarlige for vår egen sykdom. De hevder at de fleste sykdommer er forårsaket av livsstilsvalg eller atferd som vi selv kontrollerer. For eksempel kan røyking, dårlig kosthold, mangel på mosjon og overdrevent alkoholkonsum øke risikoen for å utvikle flere sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes. Dermed, hevder de, er det vårt eget valg om vi tar vare på vår helse eller ikke.


På den annen side hevder andre at vi ikke er fullt ut ansvarlige for vår egen sykdom. De peker på at noen sykdommer kan være genetisk betinget eller oppstå som følge av uforutsette hendelser eller miljømessige faktorer som er utenfor vår kontroll. For eksempel kan enkelte arvelige sykdommer eller allergier være uunngåelige selv med sunne livsstilsvalg. I tillegg kan sosioøkonomiske faktorer, som tilgang til helsetjenester, utdanning og sunne matvarer også påvirke helsen vår, og disse tingene er ikke alltid under individets kontroll.


Det er også viktig å merke seg at mange sykdommer er sammensatte, og det kan være en kombinasjon av genetikk, miljø og livsstilsvalg som påvirker sykdomsutviklingen. Det kan være vanskelig å fastslå hvor mye av ansvaret som skal tilskrives individet.


I tillegg kan det argumenteres for at det å legge all skyld på individet for sin egen sykdom kan føre til stigmatisering og manglende empati for de som lider av sykdommer som ikke er selvpåførte. Dette kan igjen påvirke tilgangen til helsetjenester og behandling for visse pasientgrupper.


Konklusjonen er derfor at ansvaret for egen sykdom er et komplekst spørsmål. Selv om individet kan ha et visst ansvar i noen tilfeller, er det også mange faktorer utenfor deres kontroll som kan påvirke helsen deres. Det er derfor viktig å utvikle en helhetlig tilnærming til helse, som involverer både individets ansvar og samfunnets ansvar for å sikre tilgang til rettferdige helsetjenester og forhold som fremmer god helse for alle. (5) «Hvordan helbrede dine karmiske sykluser?

Grunnlaget for vekst- og læreprosessene

Dette er grunnlaget for vekst- og læreprosessene som sjelen er på jakt etter. Om du ignorerer disse vil det karmiske trykket øke og avstanden mellom gjentakelsene i de karmiske syklusene blir kortere. Men om du autentisk lærer, vokser, utvikler og endrer det som er nødvendig, vil det motsatte skje – avstanden øker til det ikke lenger skaper stress. Da kan du bruke mer av din tid og ressurser på å engasjere deg i positive vekstprosesser. Dette betyr at vi ikke trenger problematiske karmiske sykluser for vekst og lærdom for å tilfredsstille sjelens behov og ønsker – det kan også gjøres gjennom utviklingsprosesser som veien til spirituell opplysthet og selvrealisering.

Om du ser på de tre eksemplene fra mitt liv, måtte jeg bevisst engasjere meg helt og fullt for å løse opp i mine karmiske sykluser. Lungebetennelsen ble løst ved å finne kvalifiserte leger innen funksjonell medisin i tillegg til bearbeidelse av et traume i livet mitt. Problemet med å leve i et lykkelig parforhold over tid ble løst med parterapi, spirituell veiledning, omfattende personlighetsutvikling og en god porsjon mot for blant annet å bli kvitt min sykelige sjalusi.» - Ja, det er noe ved dette med å kunne endre våre holdninger og verdier i forhold til erfaringene vi har hatt. Hvis vi ikke er åpne for dette, kan vi fortsette å gjenta vaner og programmer som ikke gagner oss, og til og med være skadelige for vår helse. Å be til universet eller hva enn vi ønsker å kalle det, kan også være en fin måte å håndtere våre karmiske utfordringer.

Selvrealisering eller opplysning er fine begrep, men de kan tolkes på ulike måter. Ifølge Vedanta innebærer det å innse at vi er fullstendig frie og komplette, og at vi ikke mangler noe essensielt. Dette krever tålmodig og grundig arbeid med oss selv over tid. I Vedanta er nøkkelen til helbredelse og bedring personlig vekst og følelsesmessig transformasjon. Ved å omfavne alle tankene og følelsene vi møter, enten de er behagelige eller ubehagelige, utvider vi hjertet vårt. Når vi gjennomgår denne veksten, blir vi medfølende og får en klarere innsikt. Med andre ord får vi et bredere perspektiv og opplever en større avslappethet i oppmerksomheten, der vi jobber mer i harmoni med en feilfri orden. Dette gjør oss mer tilfredse og frie i våre liv. Vi føler oss ikke lenger utilstrekkelige, men ser oss selv som gode nok med alle våre sider.

Læring og utvikling gjennom tidligere erfaringer: Reinkarnasjonens budskap i "Cloud Atlas" Lydfil -Buzzsprout Filmen "Cloud Atlas" er basert på reinkarnasjon fordi den utforsker ideen om at menneskesjelene kan gjenfødes og oppleve ulike liv gjennom tidene. Reinkarnasjon er et sentralt tema i fortellingen, hvor karakterene gjenfødes i ulike tidsperioder og sosiale kontekster, men er likevel knyttet til hverandre gjennom en dypere forbindelse.

Reinkarnasjonen som tema gir filmen en dypere betydning og lar den utforske spørsmål om karma, skjebne og menneskets udødelige essens. Filmen tar også opp ideen om at våre handlinger i det ene livet kan påvirke de neste, og at vi kan lære og utvikle oss gjennom våre tidligere erfaringer.

Ved å basere filmen på reinkarnasjon, gir det regissørene og forfatterne muligheten til å fortelle flere historier som utforsker ulike tidsperioder og sjangere, samtidig som de utforsker de dypere temaene knyttet til menneskets eksistens og reisen gjennom tidene. Her er noen filmer som involverer temaene reinkarnasjon og karma:

1. "Cloud Atlas" (2012) - En kompleks science fiction-film som utforsker konseptet med sjelsgjenfødelse og karma på tvers av ulike tidsepoker.

2. "The Fountain" (2006) - Regissert av Darren Aronofsky, utforsker denne filmen ideer om udødelighet, reinkarnasjon og karma gjennom tre parallelle historier.

3. "Birth" (2004) - En mystisk dramafilm om en ung gutt som påstår å være reinkarnasjonen av Annas avdøde ektemann.

4. "Mr. Nobody" (2009) - En eksistensiell film som utforsker ideene om parallelle universer, valg og karma gjennom livet til hovedpersonen Nemo Nobody.

5. "Enter the Void" (2009) - En kontroversiell fransk film som tar opp temaer som reinkarnasjon og karma gjennom øynene til en narkotikamisbruker i Japan.

6. "I Origins" (2014) - En romantisk science fiction-drama som stiller spørsmål ved eksistensen av sjelen og utforsker ideene om reinkarnasjon og karma.

7. "Birthmark" (2006) - Denne indiske filmen handler om en ung gutt som husker detaljer fra sitt forrige liv og forfølger de ansvarlige for hans død.

8. "Little Buddha" (1993) - Regissert av Bernardo Bertolucci, forteller denne filmen historien om prins Siddharta, senere kjent som Buddha, og hans søken etter oppvåkning og reinkarnasjon.

9. "Dead Again" (1991) - En mystisk thriller som forener to parallelle historier om reinkarnasjon og karma, og følger en mann og kvinne som gjenopplever sine tidligere liv. Noen TV-serier som er basert på reinkarnasjon og karma inkluderer:

1. "The Good Place" - Denne komedieserien følger en kvinne som dør og havner i et etterliv hvor mennesker blir belønnet eller straffet basert på deres handlinger og karma i livet.

2. "The OA" - Denne mystiske dramaserien utforsker reinkarnasjon og karma gjennom historien om en kvinne som vender tilbake etter å ha vært forsvunnet i mange år, og hevder å ha en dypere forståelse av universets kraft og sitt tidligere liv.

3. "Twin Peaks" - Denne kultklassikeren fra David Lynch inkluderer elementer av reinkarnasjon og karma gjennom komplekse plott og karakterer som blir gjenfødt og håndterer konsekvensene av deres handlinger.

4. "Reincarnated" - Dette er en britisk dokumentarserie som utforsker historier om mennesker som tror de er reinkarnerte og søker å finne bevis på sitt tidligere liv. Karmaens rolle i Twin Peaks: En dyptgående utforskning av menneskelig natur Lydfil -Buzzsprout Twin Peaks er en kritikerrost amerikansk TV-serie skapt av David Lynch og Mark Frost. Serien har et mystisk og surrealistisk preg som blander krim, drama og overnaturlige elementer. Handlingen foregår i den fiktive byen Twin Peaks i Washington State, hvor det plutselige drapet på den unge skolejenta Laura Palmer danner kjernen i plottet.

Serien tar utgangspunkt i drapet på Laura Palmer og følger etterforskningen utført av FBI-agenten Dale Cooper, spilt av Kyle MacLachlan. I løpet av etterforskningen avdekker Cooper mørke hemmeligheter og dysfunksjoner i byens innbyggere. En rekke bisarre og gåtefulle hendelser dukker opp, og det blir etter hvert tydelig at Twin Peaks er en by full av skjulte hemmeligheter og mystikk.

I tillegg til den kriminalistiske intrigen, er karma og reinkarnasjon sentrale temaer i Twin Peaks. Serien utforsker ideen om at handlingene vi begår i dette livet, har konsekvenser for våre fremtidige liv. Flere karakterer i serien antydes å være reinkarnasjoner av tidligere personer, og deres skjebner er knyttet sammen på uforklarlige måter.

Laura Palmer, som ble myrdet før handlingen starter, viser seg å være en sentral nøkkel til både mysteriene i Twin Peaks og temaene karma og reinkarnasjon. Hennes karakter blir avslørt som en kompleks og plaget person som deltok i farlige handlinger før hun ble drept. Serien utforsker hvordan hennes handlinger i dette og tidligere liv har påvirket skjebnene til byens innbyggere.

Dette overnaturlige aspektet av serien gir et mystisk og symbolrikt lag i Twin Peaks, og skaper en atmosfære av uforklarlig magi og skjulte betydninger. Karma og reinkarnasjon blir vevd inn i seriens fortelling på en subtil måte og brukes til å utforske de mørkere aspektene av menneskelig natur og de dype båndene som knytter oss sammen.

Twin Peaks skiller seg ut som en unik serie som balanserer det absurde med det tragiske, og utforsker menneskelig natur og karmaens rolle i en verden full av mysterier. Gjennom komplekse karakterer og et intrikat plott, får serien oss til å reflektere over våre egne handlinger og skape et rikt univers der karma og reinkarnasjon er dypere temaer som gir innblikk i menneskelig skjebne.

Twin Peaks' Geniale Detektiv Dale Cooper: Intuisjon og Analytisk Briljans Dale Cooper, hovedpersonen i tv-serien Twin Peaks, er kjent for sine spesielle egenskaper og interesser. Han er ofte sett praktisere yoga, som er en fysisk og åndelig praksis med røtter i Tibet. Dette viser at Cooper er åpen for alternative filosofier og har en sans for åndelighet.

Cooper blir også ansett som lynende intelligent. Han er en svært dyktig etterforsker som er kjent for å løse krevende mysterier. Han har en imponerende evne til å analysere ledetråder og trekke sammenhenger fra ulike kilder. Dette gjør ham til en ekstremt ressursfull og effektiv detektiv. Hans intelligens går imidlertid utover bare det analytiske, da han også utviser en dyp forståelse og kunnskap om menneskets natur og kompleksiteter.

I tillegg til hans intellektuelle evner, er Cooper også kjent for sin sterke intuisjon. Han har en instinktiv evne til å følge sitt hjerte og magefølelse, selv når det ikke er vitenskapelige bevis. Dette gjør at han ofte har en aura av mystikk og forståelse rundt seg.

Coopers interesse for yoga og Tibet kan også ha påvirket hans evne til intuisjon. Yoga blir ofte sett på som en praksis som styrker forbindelsen mellom kropp og sinn og øker bevisstheten. Den tibetanske kulturen, kjent for sin buddhistiske bakgrunn, legger også stor vekt på åndelighet og indre visdom. Coopers eksponering for disse praksisene kan ha bidratt til å utvikle hans unike intuisjon.Kombinasjonen av Coopers intelligens og intuisjon gjør ham til en uvanlig god etterforsker. Han er i stand til å løse vanskelige saker ved å bruke både logiske og intuitive tilnærminger. Han stoler på sine evner til å tolke mennesker og situasjoner, samtidig som han setter sammen komplekse puslespill ved hjelp av analytiske ferdigheter. Dette gjør ham til en eksepsjonell figur i Twin Peaks-universet.

Samlet sett er Dale Cooper kjent for sine interesser og egenskaper som inkluderer yoga, Tibet, intellektuell kapasitet og forbindelse med intuisjon. Disse aspektene gir ham en unik tilnærming til etterforskning og gjør ham til en av tv-historiens mest minneverdige detektiver.Da jeg var 16 år, ble jeg inspirert av Coopers forhold til yoga og betydningen av å kombinere sine analytiske ferdigheter med intuisjonen. Jeg ser på ham som en slags rollemodell innenfor dette emnet i en tv-serie. Det har vært til stor inspirasjon for meg på min åndelige reise, og har også fått meg til å ta både den kognitive og intellektuelle siden på alvor, i tillegg til intuisjonen. Du kan også lese mer om disse bloggene og se videoer som forklarer hvordan man kan balansere hjertet, intuisjonen og intellektet, og arbeide mot å integrere dette i ens eget liv: 1. Blogg - Hjertets essens, intuisjon og det kognitive (bevissthetsvitenskap.com) 2. Blogg - Mellom logikk og intuisjon: En reise gjennom vår tankeprosess (bevissthetsvitenskap.com) 3. Video - Del 5 - Sunn spiritualitet er å balansere hjerte, intuisjon og intellekt (youtube.com)

Inspirert av visdommen i Bhagavad Gita: David Lynchs unike verk Twin Peaks David Lynch, den anerkjente amerikanske regissøren og manusforfatteren, er kjent for sine unike og surrealistiske verk. En av hans mest kjente produksjoner er TV-serien Twin Peaks, som inneholder flere elementer som tydelig viser hans sterke påvirkning fra Bhagavad Gita.

Bhagavad Gita, en av de viktigste tekstene innenfor hinduismen, er en del av det episke diktet Mahabharata. Denne tekstens temaer og filosofi om livets sirkel, karma og dualitet har åpenbart inspirert Lynch i utformingen av Twin Peaks.

En av de mest fremtredende parallellene mellom Bhagavad Gita og Twin Peaks er fremstillingen av dualitet. Bhagavad Gita fremhever konflikten mellom det gode og det onde, og dens betydning for individets sjel. På samme måte utforsker Twin Peaks kampen mellom det gode og det onde gjennom sine karakterer og deres handlinger. Seriens hovedperson, FBI-agenten Dale Cooper, er et tydelig eksempel på dette. Cooper er på en personlig spirituell reise for å bekjempe det onde, representert av morderen Bob. Denne dualiteten er en nøkkelkomponent i både Bhagavad Gita og Twin Peaks.

En annen tydelig forbindelse mellom de to er ideen om karma. Bhagavad Gita forsøker å forklare konseptet karma, som handler om at menneskets handlinger og valg påvirker resultatet av deres skjebne. I Twin Peaks blir karmakonseptet utforsket gjennom karakterenes handlinger og konsekvensene de møter. Lynch gjør det tydelig at ingen er immun mot karmaens konsekvenser, og at handlingsvalg har dype og varige implikasjoner.

I tillegg til dualitet og karma, deler Lynch og Bhagavad Gita også en felles interesse for det ukjente og det mystiske. Bhagavad Gita bruker mytologi og symbolisme for å utforske de dypere og mer mystiske aspektene ved tilværelsen. Twin Peaks, med sin gåtefulle drømmeverden og mørke hemmeligheter, gir et lignende inntrykk. Lynch bruker ofte symbolikk og drømmeaktige scener for å utforske de skjulte lagene av menneskets eksistens, og skaper dermed et univers som trekker på de samme mystiske elementene som Bhagavad Gita.

For David Lynch er Bhagavad Gita ikke bare en inspirasjon for Twin Peaks, men en kilde til dyp og meningsfylt visdom som han bruker til å utforske grunnleggende spørsmål om menneskets natur og eksistens. Gjennom parallellene mellom de to verkene viser Lynch sin respekt for Hinduismen og dens filosofi, samtidig som han skaper sitt eget unike kunstneriske uttrykk. Twin Peaks blir dermed et rikt og komplekst verk som gir seerne mye å reflektere over, takket være David Lynchs sterke påvirkning fra Bhagavad Gita.

David Lynch er også inspirert av drømmer og drømmetydning. Og dette berømte sitatet er også nevnt i Twin Peaks Return – fra 2017:«Vi er som drømmeren, som drømmer og som lever inni drømmen» og «Vi lever i en drøm inni en drøm.» (sitatene er fra Upanishadene, en samling av vediske tekster som inneholder frøene til både Hinduisme og Buddhisme) Du kan lytte til det mer her - Verden er en drøm. Lydfil Og lese mer om det i bloggen - Verden er en drøm (bevissthetsvitenskap.com) Del 6 - Nøkkelen til healing: Integrering av personlig vekst og følelsesmessig transformasjon (youtube.com) Podcast av De usynlige resultatene av våre handlinger: Karmaens kraft og betydning med HENNING JON GRINI - kan du høre mer på lydfil - https://www.buzzsprout.com/479626/episodes/14881057

Hva legger du i overskriften? Handler karma bare om å motta belønning eller straff?

Har dyr noen karma? Hva er reinkarnasjon og hva vil du definere det som? Og hvorfor er det naturlig at det eksisterer for oss mennesker?

Hva er betydningen av ordene sjel og sjelevenn?

Hvilke mulige grunner finnes for at det kan være vanskelig å ha tiltro til karma og reinkarnasjon?

Hvordan kan en dyp forståelse av karma og universelle verdier bidra til et rettferdig og meningsfullt liv? 

Hvordan er reinkarnasjon/gjenfødsel knyttet til loven om bevaring av energi?

Hvilke filmer og tv-serier baserer seg på reinkarnasjon? En avslutningskommentar om konsekvensene av våre handlinger Lydfil -Buzzsprout Noen i alternative kretser mener at vi velger våre foreldre, kollegaer og møter med mennesker i livene våre, men ifølge Vedanta er dette ikke korrekt. Alt blir gitt til oss fra All-Kunnskap, Kraft og Intelligens som styrer og fordeler alle resultater i verdenen. Dette viser at vi ikke vet på forhånd hva vi vil oppleve, men at det finnes tendenser, inntrykk og programmeringer i vår underbevissthet eller karmastrøm som tiltrekker oss visse erfaringer. Vi har imidlertid fri vilje til å endre våre holdninger og verdier når det gjelder våre handlinger, samt til å gjennomgå personlig vekst og følelsesmessig transformasjon.I teksten har vi fått en innføring i konseptene karma og reinkarnasjon, og hvordan de spiller en rolle i Vedanta-filosofien. Karma er knyttet til handlinger og konsekvensene av disse, mens reinkarnasjon ser på sjelens evige eksistens gjennom mange liv. Et viktig poeng i Vedanta er å forstå at vi egentlig ikke er personen vi tror vi er, men den evige bevisstheten som er uforanderlig og ufødt.

Det å akseptere og forstå livets rettferdighet og orden kan gi oss en dypere ro og tillit til at livet vil utfolde seg som det skal. Når vi erkjenner at det finnes en naturlig orden bak alt som skjer, kan vi begynne å utvikle tillit til evnen til å håndtere livets utfordringer med stoisk ro. Kunnskapen om karma og dharma kan veilede oss til å handle på en moralsk og etisk måte, noe som kan føre til positiv vekst og utvikling i våre liv.

Swami Dayananda Saraswati sin undervisning fremhever viktigheten av å handle i tråd med vår individuelle og universelle dharma for å oppnå lykke og velvære, både for oss selv og samfunnet. Ved å forstå og integrere prinsippene om karma og dharma i våre liv, kan vi oppnå en dypere forståelse av oss selv og livet som vi lever.

Til slutt kan vi si at ved å forstå konseptene karma og dharma, og akseptere livets rettferdighet og orden, kan vi oppnå en dypere forbindelse med vår sanne natur og oppnå fred og lykke i våre liv. Det å handle med integritet og med medfølelse mot andre vil hjelpe oss med å oppnå spirituell vekst og oppnå en dypere forståelse av livets essens. Med denne kunnskapen og innsikten kan vi leve et meningsfylt og balansert liv basert på kjærlighet, rettferdighet og harmoni med oss selv og verden rundt oss.


 

59 visninger0 kommentarer

Comments


bottom of page