• David Storoy

Alternativmesse og emnet håndtering av ønsker

Oppdatert: 9. nov.


(lydfil - Buzzsprout) Jeg har siden 1994 vært opptatt av det alternative og var på min første messe i Oslo på Folkets Hus. Jeg ble fasinert over kvantefysikk, som nevnt i Alternativ Nettverk senere på 90-tallet og har alltid vært opptatt av helse, livsstil og visdom. Jeg har vært på en del ytre og indre reiser gjennom mange år og oppdaget en del ting. Og samlet opp en del kunnskap, men kunnskapen i vediske tekster var som å komme «hjem» for meg. Du kan lese mer i presentasjonsbrosjyre - bbf970_31bb34c9a3894f58aea13ea809ad3353.pdf (bevissthetsvitenskap.com)

Jeg er på stand 90 på alternativmessen i Bergen 7-9 oktober 2022 på SAS Radisson Bryggen – du kan lese mer om messen Alternativmesse for kropp og sjel i Bergen, 7.–9. oktober 2022 program - messeprogram-bergen-oktober-2023.pdf (alternativmesse.no) og har også foredrag på alternativmesse i Bergen lørdag 8 oktober 2022 kl 13-14 rom 4, prater om dette: «Den tidløse visdomstradisjonens holdning til naturen, klima og miljøet

Vedantalærer Swami Dayananda (1930-2015) brukte å si:

«Forstå at du er en gjest i universet. Vi lever alle i et stjernevertshus eller hotell.» Vedaene og annen visdomslære viser oss at det er mening bak at naturen blir kalt for Moder Jord eller Gaia. Vedaene er blant de eldste urgamle skriftene menneskeheten har tilgang til i dag.


Omsorg for Moder Jord og ord som respekt, ærbødighet og takknemlighet er essensielle visdomsord her som inspirerer oss til å finne meningen med livet. Vi låner alt fra Moder Jord eller universet. Det påvirker holdningen vår når vi kultiverer takknemlighet til alle gavene vi er gitt oss i universet i livet: «Alt er hellig. Alt er forbundet med hverandre (jorden og naturen). Vi trenger å lytte til hymnen av enhet og dens visjon som blant annet vedisk visdom, som Bhagavad Gita viser oss.» Kunnskap er universet (all-kunnskap, all-kraft og all-intelligens). Hvis du ser på treet, tar et blad og tar på det, er det ikke noe annet enn kunnskap som er manifestert her. Ingenting i naturen fungerer uten kunnskap, og kunnskap sitter ikke i materie. Materie er livløst. Kunnskap er bare i det vi kan kalle for universets årsak, Det Totale Sinnet som viser seg i ulike ordener i verden (fysisk, biologisk psykologisk, karmisk, universelle verdier m.m.) og vi kaller det også for et upersonlig skapelsesprinsipp.

I dette foredraget vil du få et lite innblikk i hva som menes med å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den. Hvordan bruker en egenskapene og ferdighetene en har til beste for verden (intelligent orden) der en er i livet her og nå? Det vil komme verden til gode når en bruker sine ferdigheter og egenskaper mer effektivt når en er bevisst på dette. Det skjer en tilbakemelding fra verden, fordi det er et intelligent system eller orden her. Denne holdningen i møte med verdenen som et intelligent system eller orden bærer med seg frukter som at en blir mer tilfreds med det som er og ikke minst er mer takknemlig over det en erfarer, uansett hva det er. Vi endrer fokuset fra å være en forbruker eller en som tar fra noe fra verden, til en som bidrar med noe. Å være raus, generøs, gavmild, medfølende, moden og takknemlig krever at man jobber en del med seg selv og er opptatt av personlig vekst og transformasjon. Å adressere følelser og tanker som dukker opp i ens sinn jevnlig i hverdagen på en møysommelig, grundig og tålmodig måte vil gi for det meste behagelige resultater over tid. Vi trenger å se ting fra et globalt ståsted og det er viktig med samarbeid for å løse kriser i forhold til pandemi og helse, klima, strøm, energi, sikkerhet, med mer. Å se at vi er sammenkoblet er en fin holdning til livet og gjør det lettere å takle ting som de er. (slutt på utdrag fra foredraget) Jeg vil prate om emner som vil berøre essensen av disse kildene 1. Boka Bhagavad Gitas Visjon – Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den - Bok | Bevissthetsvitenskap 2. Bloggen - Den tidløse visdomstradisjonens holdning til naturen, klima og miljøet (bevissthetsvitenskap.com) 3. Bloggen - Hjertets essens, intuisjon og det kognitive (bevissthetsvitenskap.com) 4. Bloggen - Eierskap, Raushet og Takknemlighet i lys av strøm- og energikrise i Europa (bevissthetsvitenskap.com) 5. Bloggen - Det er ingen motsetning mellom intelligent design og evolusjonsteori (bevissthetsvitenskap.com)

Håndtering av ønsker lydfil - Buzzsprout og en artikkel i helse- og livsstilsmagasinet medium: Klok håndtering av ønsker Medium «Jeg er ønske, som ikke er motsetning til dharma.» – Krishna i Gita, hvor han viser seg i verden som et menneske og snakker som selvet. Våre ønsker (begjær) er drivkraften til å utføre handlinger og være underlagt resultatene. Som barn hadde vi ønsker om leker, dukker, sjokolade og andre enkle ting, som var viktig for oss da. Som tenåringer utviklet ønskene seg til å omfatte elektroniske dingser, programmer på tv og å tilbringe mer tid med venner. Som voksne har ønskene blitt endret til å inkludere jobb, karriere, penger og å stifte egen familie. Problemene stammer fra faktumet at for mange av disse ønskene ikke har blitt oppfylt tilfredsstillende. Det har etterlatt seg dype sår og en opplevelse av tomhet i oss. Noen ganger er det ikke mangel på etikk som har gjort at vi har gått imot dharma, men heller styrken av våre ønsker. Er det å ikke ha ønsker en løsning? Siden ønsker kan lede til intens lidelse, er vi rådet til å ikke ha ønsker. Det er hevdet at Krishna ber Arjuna om å ikke ha ønsker. Misoppfatningen av hva Gita underviser leder til mer skade enn hva vi kan forvente. Siden ønsker er en integrert del av livet, unngår mange å studere Gita siden de undrer: «Hvordan kan vi leve våre liv uten å ha noen ønsker? Vi ønsker å gjøre det bra i studiene, få gode jobber og oppdra en fin familie, noe som antyder det å ha ønsker.» De konkluderer med at Gita er upraktisk i moderne tider hvor så mye avhenger av å tilfredsstille våre ønsker om suksess og prestasjoner. Det er beklagelig, fordi i virkeligheten er det slik at Gita ikke snakker om det å ikke ha ønsker. I virkeligheten erklærer Krishna til Arjuna: «Jeg er i formen av ønske som er i overensstemmelse med den etiske ordenen eller dharma». Alle har egne preferanser når det gjelder mat, klær, emner vi vil studere, jobber vi velger og så videre. Det er ikke bare på individnivå at ønsker er uunngåelig, men også på det globale nivået: Hele verdenen fungerer i harmoni gjennom mennesker som uttrykker deres forskjellige ønsker. Handel er mulig på grunn av at det er mennesker som ønsker å kjøpe og andre som ønsker å selge. Ønsker tjener som et medium hvor vi deltar i verden. Gita sier at vi skal mestre våre ønsker. Det inkluderer å ha nok avstand til å kunne vurdere hvorvidt det er passende å forfølge ønsket eller ikke. Hvis det å oppfylle et ønske vil skade noen unødig, bør vi ha nok rom i oss selv til å si nei og ikke gi etter til trykket som er skapt av ønskene. På den annen side, hvis oppfyllelse av disse ønskene ikke skaper noen problemer kan vi selvfølgelig følge dem og forsøke å oppfylle noen av dem. For eksempel er det gyldig å ønske forfremmelse om vi har jobbet hardt. Hvis vi gjennom vår oppriktighet, kreativitet og hardt arbeide blir forfremmet kan vi selvfølgelig feire denne prestasjonen. Forskjellige typer ønsker lydfil - Buzzsprout Gita analyserer at naturen av ønsker er to typer: 1) Ting jeg ønsker å ha – raga, liker 2) Ting jeg ønsker å unngå – dvesa, misliker Det vi liker er delt videre opp i to kategorier: 1) Ting som vi ønsker å eie, som vi ikke har nå 2) Ting som vi eier og ønsker å beholde For eksempel kan jeg ha ønske om å tjene penger, som jeg ikke har, eller ha et ønske om å beholde rikdommen som jeg allerede eier. På samme måte er ønsket om å unngå også delt opp i to kategorier. 1) Å unngå noe som en ikke har nå 2) Å unngå noe som du har nå For eksempel har du ønske å om å unngå hjertesykdom som du ikke har. Eller å bli kvitt diabetesen som du allerede lider av. For å forstå ønskenes dynamikk skjelner Gita mellom bindende og ikke-bindende ønsker. Hvis jeg kan ha et ønske som ikke er oppfylt uten å bli dypt forstyrret av det, er det ikke-bindende. Ifølge Gita ligger personlig vekst i å gjøre alle ønsker ikke-bindende. En person med ikke-bindende ønsker kan fullt ut engasjere seg i verden og foreta handlinger som hjelper menneskeenheten, uten å være en byrde av frykt eller fiasko. Disse menneskene kan oppnå mye, både på det personlige planet og for alles beste. Da blir spørsmålet: Hvordan frigjører en seg selv fra de bindende ønskene, som ikke tjener ens eget og alles beste? Krishna underviser Arjuna til å håndtere bindende ønsker ved først å erkjenne kraften som ønsker skaper i oss uten å benekte den. Han underviser Arjuna at ønskene har egen kraft og at vi må være årvåkne. I tillegg at vi ikke følger presset skapt av ønsker, men heller la våre valg veiledes av dharma. Vi må igjen og igjen se på det enorme tapet som oppstår når vi unnlater å tilpasse våre preferanser. Med en gang sinnet er trent til å ta avgjørelser basert på vår forståelse istedenfor å bli tatt over kreftene av det vi liker og misliker, vil ønsker bli ikke-bindende. Når vi blir bevisst på presset skapt av det vi liker og misliker, kan vi gjøre bevisste forsøk på å ikke følge disse preferansene. Noen ganger er denne prosessen ikke så enkel. Komplikasjonene kan dukke opp når vi vrir fakta på en subtil måte og overbeviser oss om at disse ønskene er gyldige. Et eksempel er at en gift person plutselig forelsker seg i en annen. Personen forsvarer tiltrekningen ved at han/hun ikke kommer overens med sin nåværende ektefelle og at det er greit å starte med nytt forhold. Dette rettferdiggjør bindende ønsker. Istedenfor å følge med tiltrekningen kunne de vurdere smerten som ville bli påtvunget på deres ektefelle eller barn. Det kunne føre til at man avslår å gi etter for slike fristelser. Det betyr ikke at man fordømmer skilsmisse. Presset fra våre ønsker i form av det vi liker og misliker kan føre oss på villspor. Vi trenger å sjekke denne tendensen og foreta mer bevisste og ansvarlige valg. Nøkkelen til å nøytralisere bindende ønsker og forvandle dem til ikke-bindende ønsker lydfil - Buzzsprout Å plassere det riktige stedet for alle ønskeobjekter i vårt verdisystem er nøkkelen til å nøytralisere bindende ønsker og forvandle dem til ikke-bindende ønsker. Objekter skaper bindende ønsker i oss, fordi vi har tillagt dem noen positive verdier eller kvaliteter, som ikke er forenlig med hva de virkelig kan gi. Hvert objekt har sin objektive verdi. For eksempel er penger nyttig, fordi det kan gi oss kjøpekraft som gjør at vi møter behovene for nødvendigheter som mat, bosted, utdannelse og klær. I tillegg til å forfølge gleder slik som å dra på ferie eller engasjere oss i fritidsaktiviteter. Dette er en objektiv pengeverdi. Hvis vi gir penger en positiv merkelapp vil vi se på penger som en hovedkilde til glede. Vi har alle observert at det ikke stemmer, fordi rike folk er ikke nødvendigvis de gladeste. Den negative merkelappen på den andre siden ville få oss til å konkludere med at penger er materialistisk i natur og ikke gunstig for spirituell vekst. Det stemmer heller ikke. Penger kan brukes til å kjøpe ting som er viktig for vår overlevelse. Å takle våre bindende sympatier og antipatier er en av nøkkelfaktorene for å fjerne våre positive så vel som negative merkelapper og tildele objektiv verdi til alle objekter.


Det er lettere sagt enn gjort og penger er bare et eksempel. Et annet eksempel med referanse til objekter, som vi ser som noe positivt eller negativt er fenomenet å forelske seg. I forelskelse er det positiv merkelapp på objektet og vi mislykkes med å gi det dets objektive verdi. Vi tror at den andre personen skal gi oss lykke. Det er ingen mennesker som kan tilfredsstille alle våre behov og forventninger. Derfor vil vi ofte, etter å ha kjent personen i noen år, gi vedkommende en negativ merkelapp eller verdi. Når vi er mer objektive med tanke på hva et objekt kan og ikke kan gjøre for oss, er det mindre bindende ønsker. Veksten her ligger i å lære seg å tilpasse, akseptere og validere hverandre. Det vil igjen føre til et sunt forhold. Utilfredshet er noe vi alle går igjennom i livet og for å virkelig takle denne grunnleggende utilfredsheten i livet trengs mer klarhet. Å bringe forståelsen av Det Totale Sinnet i form av orden vil hjelpe en til å gi slipp på bindende ønsker. Den nære forståelsen av ordenen gjør oss i stand til å erkjenne at alle objekter har sin plass i universet. På samme måte har alle hendelser og personer sin plass og rolle i vårt eget liv. Vi kan ikke hevde at noe vil tilfredsstille oss fullstendig, men heller ikke fornekte det som helt ubrukelig. Det får oss til å forholde oss til alt og tildele verdien det virkelig fortjener. Hvis vi setter objektive verdier til alle objekter/personer/situasjoner basert på vår forståelse av orden, kan vi beholde vår ro, og engasjere oss i verden uten å erfare plager og lidelser. Vi kan se at det å ha ønsker er en rettighet gitt oss av Det Totale Sinnet og gir slipp på å forsøke å gi opp ønsker. For å unngå feiltolkning av på hvilke måter vår anerkjennelse av ordenen kan bli brukt til å takle uoppfylte ønsker kan vi se på et eksempel. Hvis vår fortids uoppfylte ønsker har ledet til sinne, som fortsatt manifesterer seg av og til, hvordan skal vi takle dette sinnet? Folk mistolker veldig ofte tilstedeværelsen av ordenen og sier at alt er i orden inkludert mitt sinne, slik at jeg ikke trenger å gjøre noe med det. Den passende tilnærmingen er at tilstedeværelsen av ordenen antyder at det er en årsak for mitt sinne. Det er ingenting i universet som er tilfeldig. Sinnet jeg føler nå er et resultat av ubearbeidete inntrykk jeg har båret fra fortiden. Jeg undersøker og adresserer årsaken. Tilstedeværelsen av ordenen betyr at hver gang, om det er mulig, kan vi gå inn i den virkelige årsaken og oppnå noe klarhet med referanse til hva som skjer i livet vårt. Bare da vil våre forvrengninger begynne å løse seg opp. Ellers vil tilstedeværelsen av ordenen bare forbli en idé. Når vi bruker ordenens kunnskap til å bearbeide vår følelse som sinne – eller alle andre dysfunksjonelle følelser – kan vi lære å se på situasjoner på en ny måte og ikke bli belastet med inntrykk som vi bærer med oss fra fortiden. Å få til dette krever tid og anstrengelse. Å trekke en konklusjon er at en person som bringer Det Totale Sinnet som ordenen i å veilede deres avgjørelser, vil være i stand til å motstå presset fra deres sterke ønsker (sympatier og antipatier) uten å føle noe særlig tap. De vil naturlig bli en objektiv person med evne til å ta avgjørelser basert på det som trengs å gjøres istedenfor hva de subjektivt ønsker at skal bli gjort. Lengselen går bort med tid og anstrengelse lydfil - Buzzsprout Desto mer vi forstår tilstedeværelsen av ordenen, jo mer gir vi de passende verdier til mennesker, objekter og situasjoner i vårt liv. Jo mer objektive vi er desto mer er vi naturlig i stand til å gi opp bindende ønsker. Som konsekvens av det blir vi rolige. Dette er imidlertid en langsom prosess. Gita sier at bare å vedvarende holde fast ved våre anstrengelser kan føre til at lengselen går fullstendig bort. Gita erklærer at når vi nøytraliserer våre bindende ønsker ved å handle gjennom forståelse istedenfor gjennom presset skapt av ønsker, så oppleves det som en form for tap. Det betyr at vi har handlet på passende måte, men vår følelsesmessige binding til et objekt har ikke blitt borte og vi føler oss triste. Smaken av objektet er der fremdeles. Imidlertid vil vi over årene bli bedre i stand til å se den reelle verdien til alle objekter og følelsen av å tape noe vil da forsvinne mer og mer. Hvis vi klarer å overskride våre bindende ønsker for alle objekter som ikke tjener oss, ved å gi passende verdi til dem, vil vi utvilsomt nyte en del frihet. Det bringer med seg varige endringer i en person og vi blir mer tilfredse, mindre opprørte og vi lider ikke lenger av overdrevet eufori og lidelser. Vi får høyere selvfølelse og handler ut ifra et større perspektiv. Med andre ord vil våre handlinger bli veiledet av større hensyn enn presset av uoppfylte personlige ønsker. Mestring av ønsker for den vise personen Et vers i Bhagavad Gita kapittel 2 beskriver posisjonen av en vis person med hensyn til ønsker. Den sier at den vise personen er i stand til å gi opp ønsker når de dukker opp i sinnet. Det betyr ikke at de ikke har ønsker. Hvis den vise personen ser på det som upassende, vil de gi dem opp uten å føle noe særlig tap for det. Denne mestringen er hva den vise personen nyter. Hvordan kan den vise personen ha slik mestring? De vet at de ikke mangler noe og de vet at de essensmessig er fullstendige og frie allerede. Den vise personen vil fortsatt kunne nyte et godt måltid, lytte til musikk, se på film, følge med på sport og så videre, men de lider ikke noe tap av å ikke få oppfyllt alle ønsker. Gita sier at med en gang vi har oppdaget vår fullstendighet vil verdens objekter bli ubetydelige. De vise personer er ikke avhengig av dem for lykke. De kan fortsette å engasjere seg i verdens objekter, men er fullstendig fri for enhver lidelse eller ønske, på grunn av kunnskap om sannheten om virkelighetens natur. Et vers i Gita sier det treffende: «Slik som vann i elver entrer og forsvinner ut i havet, verken fjerner det eller tillegger det noe i havets fullkommenhet. På samme måte entrer og forsvinner ønsker i den vise personen, og gjør ikke noe forskjell på den fullstendigheten de har erkjent er deres sanne natur.» Ett ønske bak alle våre ønsker lydfil - Buzzsprout Det er vanlig å si at alle ikke er fullstendig objektive eller subjektive i livet. Det kan være lettere for noen å håndtere økonomiske tap eller tap av kjære enn det er for andre. Vi kan bli generøse mot de fleste, men sjalu mot noen vi elsker. Målet er altså å bli objektiv mot alle personer, objekter og situasjoner og fjerne disse ubalansene. Hvordan kan vi oppnå mestring over alle ønsker i livene våre og bli fullstendig objektive? Gita viser oss det gjennom analyser av merkelapper og av feil verdier på objekter. Gita avslører at ingen objekter – enten det er en ting (gull, penger, iphone), en person (mann, kone, mor, far) eller en situasjon (forfremmelse) kan gi oss den varige glede eller lykke vi søker. Hvis vi observerer Gitas kontekst begynner undervisningen med at Arjuna erkjenner at verken det å krige eller ikke-krige, vinne eller tape krigen er ubetydelig så lenge hans forsøk er å fjerne sorg. Arjuna realiserer at ingenting som han oppnår i krigen eller andre situasjoner i livet vil løse hans opplevelse av utilstrekkelighet sentrert på selvet. Vi erfarer midlertidig lykke i disse tingene, men ikke varig lykke. Ifølge Gita og Upanishadene når vi søker etter noe er det en splittelse mellom den som søker (meg) og det søkte (objekt). I tilstedeværelsen av det ønskede objektet opphører vi for en stund å være en søker. Analysen viser oss at kilden til denne lykken ikke kommer fra objektene, men fra vår egen grenseløshet som ikke lenger er hemmet av en søkende/krevende person. Denne konklusjonen er også støttet av det faktum at vi er lykkelige uten å oppfylle et ønske. Vi er tilfredse når vi hører en fleip, når vi går i naturen, når vi ser skyer og blå himmel eller et barn som leker. Gita demonstrerer at sann tilfredshet i livet bare kan bli oppnådd gjennom å vise at ingen objekter har kapasiteten til å oppfylle oss fullstendig. Den virkelige kilden til vår lykke er gjennom vår grenseløshet. Løsningen til varig tilfredshet ligger i å ha kjennskap til selvets sanne natur og at vi er frie og fullstendige i utgangspunktet. Mennesker fortsetter å søke etter lykke i objekter, men lykke er verken utenfor meg i et spesifikt objekt, person, tid eller sted eller inni meg. Lykken er sentrert på Jeg, som er altgjennomtrengelig (både innenfor og utenfor). Den eneste løsningen for å oppfylle ens opplevelse av mangel eller utilstrekkelighet er å ha kjennskap til den virkelige naturen av Jeg, som å være grenseløs helhet. Å erkjenne at kunnskapen av Jeg er det ultimate målet i menneskelivet gjør det lettere å håndtere sterke sympatier og antipatier til objekter. Vi trenger å ha kjennskap til selvets virkelige natur, fordi bare forståelsen av vår grenseløse helhet kan gi oss den varige tilfredsheten som vi søker. Det tar tid for oss å gjøre denne selvkunnskapen stødig gjennom analyser og gransking. Vi vil alltid sette av tid for å oppnå visdom, fordi vi ser på det som det viktigste målet i livet. Når dette er målet, vil våre sympatier og antipatier lettere bli ikke-bindende ønsker. Når det er klarhet om dette store bildet, vil sympatier og antipatier for objekter naturlig forsvinne. Vi slipper å streve i livet.

Emnet håndtering av ønsker m.m. er utdrag i kapittel 6 - Personlig vekst og følelsesmessig transformasjon - boka Bhagavad Gitas Visjon, som du kan kjøpe her.

32 visninger0 kommentarer