• David Storoy

VEDANTA SOM ET REFLEKTERENDE SPEIL

Oppdatert: 9. nov. 2021

Hvem vi er kan aldri være en teori, men vi bruker ord for å kommunisere:

«Vedanta tjener som et speil,som avslører vår sanne natur. Øynene kan ikke se seg selv, slik at for å se våre øyne må vi se inn i et speil. På samme måte tjener Vedanta-undervisningen som et speil som gjør oss i stand til å se vår sanne natur». -Vedanta Den Store Sammenhengen – Swami Paramarthananda Vedanta er et Ordspeil Hvorfor er ord er så viktig i å avsløre hva/ hvem vi er essensmessig? Og hvorfor kan ord fjerne ignoranse av vår sanne natur? Ord fungerer som ordspeil i Vedanta. Vi kan ikke erfare vår essens - vår natur - men ord kan fungere som underforstått betydning av hvem vi er - speil eller refleksjon av hva som skjer. Og granske, reflektere og analysere nøye bak ordenes betydning. Å ha samme ordforråd er jo viktig i Vedanta. Når mine øyne ikke kan se og når jeg ønsker å se mine egne øyne så kreves et speil. På samme måte så kreves det et finere speil, som vil vise min sanne natur til meg selv. Dette vidunderlige speilet er Sabda pramanam (kunnskapsmiddel) eller upanishadiske(veda skriftenes) ord. Vedanta tjener altså som et speil som åpenbarer din sanne natur. ​ Det er muntlig speil eller blir kalt for et ordspeil. Skriftene (sastram) lover at de kan vise oss den indre naturen. Du bruker speil og ser(forstår). Jeg forteller deg at hvis du ser speilet så ser du fjeset ditt. Med mindre du bruker det hvordan vil du vite det? Du vil bruke speilet og du vil gjenoppdage din indre natur. Ord er veldig viktig. Vedanta handler om ord, fordi de er et verktøy som bærer med seg ideer. Når en lærer jobber med noen spirituelt, så er det første de gjør å sette opp et felles ordforråd. Det kan skje at etter en time inn i en satsang kan en person forstå hva læreren mente med kunnskap. Når studenten fikk betydningen så tilføyde det en hel ny dimensjon til studenten sitt sadhana (arbeide), som er et kritisk nivå, som får overgangen fra erfaring og handlingsord til identitetsord. Vedanta er et utmerket kunnskapsmiddel, fordi den bruker Sanskrit (gammel indisk) ord som har spesifikke betydninger, som betegner fysiske, psykologiske og spirituelle fakta. Det er ikke mange ord å lære, kanskje førti eller femti, men med en gang de er forstått så kan en gå veldig langt med dem. De kan ta deg rett inn i tausheten/ stillheten. Selv eller Jeg er et godt ord. Opplysthet er enkelt og greit å ha kjennskap til betydningen av «Jeg», når du sier eller tenker det. Når du sier det og ditt konsept er at «Jeg» er begrenset, utilstrekkelig og ufullstendig så samsvarer ikke din forståelse av ordet til hva det refererer som. Vedanta får deg til å tenke på lik linje med hva som defineres som virkeligheten: Jeg er grenseløs, tilstrekkelig, fullstendig, ufødt, alltid tilstedeværende selv/ bevissthet. Vi har alle fått et intellekt og det handler om å bruke det. Det er tendenser til anti-intellektuell holdning i den spirituelle verden som skaper unødvendige frustrasjoner, irritasjon, problemer og lidelser. Å skrive Vedanta er vanskelig, og det viser oss tendenser som viser hvor dualistisk vårt språk og tenkning er. Det er en veldig god måte å gå i dybden av ditt arbeide. Ikke bekymre deg over å stave og grammatikk, det er ikke så viktig som forståelsen av forskjellen mellom underforstått betydning og tilsynelatende betydning av ord. Ord har to betydninger, en tilsynelatende og en underforstått. Disse to betydninger skjer fordi kausalkroppen og subtilkroppen påvirker vår erfaring samtidig. Vår erfaring er en kombinasjon av disse to faktorene. Med hensyn til denne ideen så er det fornuftig å si at erfaring foregår på to nivåer på samme tid, en erfart direkte og den andre indirekte. I virkeligheten er det ingen nivåer. Bare i Maya, den tilsynelatende virkeligheten så eksisterer de. Direkte erfaring er rett og slett tanken, som spiller ut i subtilkroppen (ego-sinn-intellekt) til enhver tid. Vi erfarer bare en tanke av gangen og derfor har vi bare en erfaring av gangen, slik at to strømmer av ord, en fra subtilkroppen og en fra kausalkroppen, kommer ikke samtidig. Selv om de gjorde det så kunne vi ikke høre dem begge, fordi innkommet erfaring er kontrollert av de samme reglene/ lovene som styrer utgående erfaring. Hvordan snakker kausalkroppen? Eller for å omformulere spørsmålet, hvordan manifesterer den underforståtte betydningen? Den er kodet i den talende eller skrevne ord. Så når du snakker uten full oppmerksomhet, med andre ord når sinnet er rajasisk (opprørt, urolig) eller tamasisk (sløv, trøtt) så er du ikke klar over at dine ord har to betydninger slik at innholdet av ditt ubevisste er blitt åpenbart. Fordi ord er så åpen for tolkning,får Vedanta oss til å havne i en hel ny verden av persepsjon, fordi den er så hardnakket på den korrekte og bevisste bruken av ord. Den underviser gjennom det underforståtte (gjemt betydning) og ikke vanligvis den tilsynelatende betydningen av ord. For å få selvgransking til å virke, hvor tilsynelatende betydning ikke virker, så må vi ta den underforståtte betydningen, basert på logikk. For eksempel, hvis vi sier at det er en identitet mellom Isvara (Skaper, Makrokosmisk Sinn, Det Totale Sinn) og Jiva (person), hva mener vi? Vi kan ikke få det til å virke med den tilsynelatende betydningen av denne uttalelsen, fordi Isvara er bevissthet pluss verden, og jiva er bevissthet pluss subtilkroppen. Isvara er allvitende og jiva vet bare dens subjektive virkelighet. Vi må bruke den underforståtte betydningen ved å fjerne alle ikke-essensielle variabler til å forstå hva som er ikke-avvisende, det faktum at både Isvara og jiva er bevissthet.

En må bruke ord til å uttrykke seg selv, og i Vedanta bruker vi ord forsiktig og så nøyaktig så mulig, og har kjennskap til at de er noe, som man peker med fingrene på månen, de er ikke månen. Den ikke-dualistiske visjonen eller Vedanta, er ikke åpen for tolkning: Den er ikke basert på mening eller tro og tilhører ikke noen. Den blir kalt for bevissthetsvitenskap, fordi den er livets fundament i seg selv. Det er kunnskapen, som understøtter alle andre kunnskap. Vedanta blir kalt for apaurusheya jnanam, som betyr bakenfor eller uavhengig menneskesinnet og åpenbart til sinnet, ikke tenkt opp av menneskesinnet, ikke en religiøs påstand til å være Guds ord, men på samme måte kunnskap av alt som har blitt avslørt : Som med Edison angivelige oppdagelsen av elektrisitet eller Einstein sin oppdagelse at energi og materie er det samme. Disse store sinnene sammen med alle store sinn gjennom historien har aldri oppfunnet eller skapt noe. Kunnskapen av hva de har avslørt var åpenbart til sinnet. Imidlertid, er objektkunnskapen veldig forskjellige fra selvkunnskap: Selvkunnskap, ulikt objektkunnskap er alltid sann,fordi den er sann til selvet, som betyr at den ikke kan bli avvist eller negert av noen andre kunnskap. Selvkunnskap er forskjellig fra objektkunnskap, som ikke er subjektbasert. Objektkunnskap er ikke kunnskap om det ikke er sann mot objektet. Hvis det er min kunnskap, da er det min tolkning av et objekt (subjektiv kunnskap), som ikke nødvendigvis er kunnskap. Ignoranse(eller mitt synspunkt) får meg til å se eller erfare objekter på en spesifikk måte, på grunn av min preging (betingelser). Mennesker tror at ignoranse er kunnskap fordi de tror hva de erfarer er kunnskap. Det kan være kunnskap, men det kan også være at det ikke er det. Stor forvirring, misforståelse og lidelser er forårsaket av måten ordene er brukt, når de er basert i dualitet eller ignoranse. Når moksa er målet, er evig årvåkenhet krevd hvis en ønsker å være totalt ignoransefri. Sanskrit utviklet språket av Vedaene og er mindre påvirkelig til tolkning hvis det er brukt passende og forstått. Problemet er at det ikke er passende forstått og at det er vanskelig å lære for oss Vestlige. Noen terminologier har ikke en tilsvarende god oversettelse i et annet språk, men en lærer kan bruke mindre Sanskrit om det ikke er spesielt nødvendig,fordi det kan være forvirrende. En holder på de originale betydningene av alle terminologier i Sanskrit. For det andre, ordene du bruker for å beskrive selvrealisering er ikke gode hvis man bruker kvaliteter av ens erfaring. Fordi en vil ikke beskrive HVEM som kjenner til erfareren og erfaringen. Som bevissthet, har du ingen kvaliteter: Du er triguna atita, som betyr bakenfor gunaene. Du er hva som er med på å forårsake alle kvaliteter.

Bevissthet er Speilet Ingen handling (selv ikke en antatt spirituell handling) som er kjørt av en begrenset entitet kan i det hele tatt produsere et grenseløst resultat, som er moksa (frihet, frigjøring). Siden bevissthet er subjektet og ikke objektet, så er midlene til vår disposisjon for å å vite noe: persepsjon og slutning, er ikke tilstrekkelig fordi subjektet er mer subtilt enn objektet. Siden bevissthet ikke er et kunnskapsobjekt, kan det bare bli åpenbart til å være ens sanne natur av en undervisning som er i stand til å fjerne ignoranse fra sinnet. Den eneste løsningen til å fjerne lidelse er selvkunnskap. Selvkunnskap (Vedanta) må bli undervist til et sinn som er kvalifisert. Bare Vedanta tilbyr et gyldig, uavhengig kunnskapsmiddel kapabel til å frigjøre sinnet for alltid fra ignoranse. Vedanta er ikke basert på meninger eller trossystemer av noen. Den er utvilsomt kunnskapen,som er grunnlaget til alle andre kunnskap og er sannheten med en stor bokstav «S» om deg. Det er hvorfor det blir kalt for kunnskapen som slutter søken etter kunnskap. Hvis du er klar til å slutte med søkingen og bli en finner, har Isvara (Det Totale Sinn) bragt deg til den rette plassen: Du trenger ikke å se enda lenger. Hva Vedanta sier om deg er enkelt og greit dette: Det er ingenting galt med deg som en person eller med livet ditt. Ditt eneste problem er at du har et kunnskapsproblem forårsaket av den villedende kraften av maya (skaper - skapelse - ignoranse), som produserer dualitetshypnosen, hvor vi identifiserer oss med objekter. Frihet fra lidelse kommer fra den stødige og urokkelige forståelsen om at du er hel og fullstendig, ikke-dualistisk, uforanderlig, grenseløs, handlingsløs, ordinær bevissthet og ikke en person. Personen, deres preging (vaner som styrer sinnet, vasanaer), deres tanker og følelser, deres liv og deres miljø, er alle objekter kjent av deg. Den tøffe delen er dette: Å bare kognitivt ha kjennskap til at det er sant vil ikke frigjøre sinnet fra lidelse. For å være fri, så må sinnet være kvalifisert til å forstå hva frihet betyr for personen; og den må også integreres og aktualiseres av personen i hvert eneste øyeblikk. Personen må sette kunnskapen ut i livet. Vi ser utifra kroppens ståsted at verden er utenfor oss selv, men alt skjer egentlig i vårt sinn om en ser det fra selvets ståsted (ikke-erfarende vitne). Alle handlinger kommer fra en tanke. Alt vi ser er det en tanke og kunnskap bak. Det er vanskelig å akseptere for sinnet, som ser noe annet enn hva virkeligheten egentlig handler om. Speilmetaforen er en god start å begynne i selvgransking Bevissthet tilhører ikke et individ. Det er den sanne naturen av alt, det er bare bevissthet, og vi er alle den. Når Maya viser seg og med verdens objekter, individet(subtilkroppen) viser seg og på grunn av den villedende kraften av maya så identifiserer det med objekter, og tror at bevissthet er noe annet enn det, og at alle objekter er også noe annet. Vi kaller dette for selvet fortryllet av ignoranse. Dedikert selvgransking er å gå inn i den sanne naturen av sinnet med et gyldig kunnskapsmiddel under opplæring av en kvalifisert lærer som vil ødelegge oppfatningen av dualitet, hvis sinnet er kvalifisert. Speilmetaforen er et godt sted å starte med ens gransking inn i selvet, hvis du forstår at «Jeget» er din sanne natur, bevissthet eller selvet. Imidlertid så stemmer ikke metaforer eksakt på objektet de representerer. Hovedideen er at det er ingen separasjon mellom ditt bilde i et speil eller speilet. Du kan ikke finne et mellomrom mellom dem. Det er to typer skjermer: en som reflekterer sitt eget lys og i det lyset (som lyset av en dataskjerm) så viser objekter seg og forsvinner. Denne skjermen har sitt eget lys. Så er det en skjerm, som et filmlerret, som er som solen og månen, med andre ord så projiserer ikke skjermen sitt eget lys, men låner sitt lys fra projektoren, slik som månen låner sitt lys fra solen, fordi det har ikke eget lys. Alt reflekterer lys, men et speil reflekterer lys klart, som det er, slik at det er kilden av lyset i metaforen. Dess klarere sinnet (reflekterende overflate) er, dess mer tydelig er objektene i det. Selv om alle objekter dukker opp i bevissthet, så er det ikke lett å se noen objekter som bevissthet, fordi de er skjult av ignoranse. Spørsmålet å stille seg er denne: Hvor langt unna er objektene fra speilet? Dukker de opp og står fra hverandre? Nei. Refleksjonen i speilet og speilet er ikke-forskjellig, som bildet i speilet og objektet som skaper det. Poenget er, hvis speilet (sinn eller reflekterende overflate) er klart, så kan selvet som objekt reflektert i speilet bli kjent som et objekt av kunnskap/erfaring, selv om det er også kjent at selvet er ikke et objekt, men hvem du er. I Ikke-dualistisk virkelighet, så er erfaring og kunnskap det samme. Det er ingen skjuling i et klart speil (et rent speil fri av ignoranse), fordi en vet at alle objekter er deg (bevissthet), men du er fri av objektene. Bevissthet er alltid den eneste tingen du aldri kan benekte. Vedanta som et Reflekterende Speil I Vedanta hører vi ofte uttrykket at skriften handler som et reflekterende speil, som vi kan se (forstå) oss selv, vår psykologi, verden og Skaperen av verden i et unikt lys. Hvis du prøver å se dine øyne uten hjelp av et speil så klarer du ikke det, selv om du vet at du har øyne fordi du kan se. Til å «se» ens selv kan sammenlignes med å prøve å se med øynene uten hjelpen av et speil, fordi selvet, bevissthet, er bakenfor persepsjon. Fordi bevissthet, på en eller annen måte vet at dens identifikasjon med persepsjon skjuler dens verdsettelse av seg selv, så utviklet den Vedanta. Vedanta er det tredje øyet, speilet som tillater selvet å ha kjennskap til seg selv og da antar vi at det har glemt hvem eller hva det er. Når vi først undersøkte Vedanta, realiserte vi vanligvis ikke at det er et ordspeil. Den ser bare ut som en annen filosofi, bare ord som prøver å fortelle oss noe om noe ukjent fjerntliggende selv, og ikke som den egentlig er, en åpenbaring av vår sanne natur. Vi tror den snakker til oss om hvem vi er når den egentlig viser oss hvem vi er. Å bruke speilet av Vedanta på denne måten, så oppnår vi indirekte kunnskap om hvem vi er, men ikke direkte kunnskap. Indirekte kunnskap er «Jeg har kjennskap til bevissthet, Jeg erfarer bevissthet, Jeg er opplyst. Direkte kunnskap er «Jeg er bevissthet». ​ Hvis vedaskriften snakker til oss, er det uungåelig at vi vil tolke dens ord. Hvis Vedantaspeilet jobber skikkelig, trengs ingen tolkning. Ikke-dualitetsvisjonen, vil automatisk tolke virkeligheten for oss og vi vil være fri av behovet for å endre på ting eller endre på oss selv. Ordene av skriften fungerer bare som en åpenbaring når de er håndtert av en kvalifisert lærer eller veileder, som er trent i å utfolde skriftene metodisk". Å snakke om selvet fra ens egne personlige erfaringer kan forårsake en åpenbaring i andre, men den utgjør ikke en undervisning. Selvignoranse er solid fastkoblet. Bare et grundig systematisk kunnskapsmiddel som Vedanta kan fjerne det fullstendig. Åpenbaringer kan fjerne den, men den vil komme tilbake uten et fullstendig kunnskapsmiddel. Tilstedeværelsen av skriften og en dyktig lærer eller veileder er ikke nok, dog. Studenten trenger å være kvalifisert. Studentmetaforen er uheldig fordi det antyder studie og den vanlige ideen om studier er å lese og tolke hva vi har lest ifølge våre trossystemer og meninger. Å studere kan være nyttig for informasjon, men den transformerer ikke ens visjon. Den forlater en som en som tillegger et par småting for informasjon. De forventede kvalifikasjoner for kunnskapsmiddel til å virke koker ned til modenhet. En moden person er en som har evne til å skille mellom selv og ikke-selv. Det betyr at personen er objektiv. En slik person har et disiplinert, profesjonelt sinn som tillater han eller henne å sette tilside verdsatte trossystemer og meninger og lytter med et åpent sinn. Men for at selvkunnskap skal virke, trenger den å bli assimilert. Assimilering er ikke tolkning. Hvis sinnet er åpent vil det raskt og uten anstrengelse høste fordelene av undervisningen. Når du spiser et måltid, så trenger du ikke å tenke på å fordøye det. Det blir behandlet automatisk. Men hvis sinnet er lidenskapelig og bundet til dets trossystemer og meninger så vil det tro at det vet hva som blir kommunisert og da vil det ikke assimilere den, kanskje bare delvis fordøye den. Du kan ikke delvis fordøye deg selv, fordi selvet er en udelelig helhet. Istedenfor å lytte til ordene, så vil sinnet lytte til dets reaksjoner til ordene og lage konsepter om selvet. Et umodent sinn fanger opp kunnskapen raskt, men det er ikke alltid det forstår. Hvis din forståelse av hvem du er, er basert på en tolkning av hva du har hørt, uansett hvor inspirert du blir av det, vil livet ditt endre seg, men det vil etter hvert endre seg til hva det var før. Å lytte er den grunnleggende spirituelle praksisen av Vedanta. Handlinger som flyter fra fullt assimmilert kunnskap frigjør. For de som flyter fra tolket kunnskap binder. Når sinnet er lidenskapelig så hopper det fra tanke til tanke. Istedenfor å relatere til gjemte betydninger av ordene, så følger det den tolkede betydningen.

Vedanta er mye mer enn spennende nye ideer. Hvis du har hørt Vedanta og du løper av for å høre andre undervisninger eller lese noen andre moderne spirituelle bøker av nypregete opplyste vesener, så har du ikke lyttet. Du har tolket. Hvis jeg ikke forstår Vedantas refleksjonsfunksjon, speilet som åpenbarer min sanne natur, vil jeg bli lei av mitt studie av Vedanta. Jeg vil tro at jeg vet det og at jeg vil bruke det på en eller annen måte for å få livet mitt til å virke eller å lære noe nytt. Men gjennomgangstemaet av Vedanta er «meg». Jeg er ikke noe nytt. Jeg er evig. Jeg vet dette faktum på en eller annen uklar måte, fordi ellers ville jeg ikke være tiltrukket til Vedanta. Men jeg mangler klarhet. Den gradvise utviklingen av klarhet er som et foto som blir tatt av et filmkamera, som blir utviklet. Slik som kjemikalier i serveringsbrettet, de samme ordene blir brukt om og om igjen, men når de blir sett på (forstått) som et refleksjonsmiddel, så vil bildet av min ikke-dualitetsvisjon gradvis bli klarere og klarere. Når jeg forstår rollen av vedaskriften som et refleksjonsmiddel så vil jeg verdsette skriftene på en riktig måte. Og jeg er villig til å eksponere sinnet mitt til visjonen som er åpenbart gjennom dem igjen og igjen. Jeg ser med undring av de nye oppstående og den uforutsette klarheten som omfavner meg og løfter meg bakenfor mitt lille liv og dets uungåelige lidelser. Utdrag fra Panchadasi av Vidyaranya: Hvis du tror gransking er å lukke øynene og se inni deg, så tar du grundig feil. Du kan ikke se ditt fjes med dine øyne åpne eller lukket med unntak om du har et speil. For å se deg selv så trenger du speilet av Vedanta, et ordspeil som avslører deg selv. Selvgransking er Vedanta. Det er en livslang praksis av gransking i verden, individet og selvet. Gransking benekter individet og verden - hvor bare selvet gjenstår. Men benektelse skjer ikke fysisk ved å ødelegge Individene og verden; Det er bare kjent som tilsynekomster. Ellers vil alle som sover eller besvimer være frigjorte. Moksa(frihet/frigjøring) er ikke en endring i erfaring av verden eller tilsynekomster av verden. Det er bare klar kunnskap av forskjellen mellom bevissthet og dens tilsynekomster som verdenen. Det er ikke ikke-erfaring av verdenen eller forsvinning av verden eller en mystisk tilstand oppnådd ved å lukke igjen eller overskride sansene. Gransking lar verden og ens dualitetserfaring med den være intakt. Erfaring av dualitet benekter ikke kunnskap født ut av gransking.

For å lese mer om Vedanta som et reflekterende speil kan du kjøpe boken, som kommer ut 8. Mai 2020. Den heter Bevissthetsvitenskap - Selvgransking av Virkelighetens Natur: I vanlig papirformat eller ebokformat.

Hjemmeside: www.bevissthetsvitenskap.com

Kr 300,- for papirformat om du henter den personlig i Bergen eller kjøper den på kommende messer i Bergen 5-6 nov 2022 og i Stavanger 22-23 april 2023 - Gaiamessen.no. Hvor jeg vil ha stand. Kr 400,- for papirformat om det skal sendes via posten. (300,- + frakt 100,- , bok veier 1 kg) kr 470,- for papirformat om det skal sendes til Sverige, Danmark og andre steder i Europa (300,- + frakt 170,-) Kr 100,- for ebok. Du kan betale via VIPPS, Paypal eller vanlig visakort. Email sendes til: davidvedanta@icloud.com Boka er på 526 sider: Innholdsregister (side 6-19) https://f93f736c-ec30-48fc-9f11-0dd8269828e7.filesusr.com/… 1. Introduksjon (side 20-23) 2. Vedantas historie (side 24-53) 3. Vedanta undervisning og metodikk (side 54-327) 4. Manifestasjon - Upersonlig skaper - Makrokosmisk kausalkropp - Det Totale Sinn (side 328-379) 5. Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap (side 380-423) 6. Min individuelle reise (side 424-437) 7. Etterord (side 438-520) 8. Kilder og Sanskrit ordliste. (side 521-526)

47 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle