• David Storoy

Vedanta er ikke en teori eller en praksis

Oppdatert: 25. apr. 2020

Vedanta er selvkunnskap. Det er kunnskapen som avslører hvem du er. Men det er heller ikke en teori eller en praksis. Det er bare ren kunnskap, slik som at dette er en pc. Det er ikke noe du trenger å gjøre noe med. Du trenger bare å vite hva det er.

Hvem vi er kan aldri være en teori, men vi bruker ord for å kommunisere:

«Vedanta tjener som et speil,som avslører vår sanne natur. Øynene kan ikke se seg selv, slik at for å se våre øyne må vi se inn i et speil. På samme måte tjener Vedanta-undervisningen som et speil som gjør oss i stand til å se vår sanne natur». -Vedanta Det Store Bildet – Swami Paramarthananda Alle objekter, hvorvidt de er subtile som tanker og følelser eller grove som et fjell eller kroppen er reflektert bevissthet. De er bildet i speilet, som er et reflekterende medium. Det reflekterende mediumet er Eksistensfeltet, som også blir kalt for Isvara (Det Totale Sinnet), Maya eller den tilsynelatende virkeligheten. En refleksjon kjenner ikke seg selv. Kjenner refleksjonen i speilet deg? Nei, men du vet det. Slik er det med bevissthet, som ser bare seg selv,fordi det er bare bevissthet, som kjenner alt til å være selv. Alle objekter eksisterer på grunn av bevissthet, men bevissthet er ikke avhengig av noe for å eksistere, slik som havet og bølgen er avhengig av vann, men vann er fri for bølgen og havet.

Bevissthet trenger ikke noe til å ha kjennskap til seg selv, den er selvstrålende og eksisterer alltid. Den kjenner alltid seg selv og krever ikke objekter til å gjøre det. Når Maya viser seg, viser objekter seg og det er tilsynelatende noe for bevissthet å være bevisst på. Men fordi det er bare et prinsipp, fordi virkelighet er ikke-dualitet, for bevissthet er det ingen objekter. Dualitet er enkelt og greit overlapping oppå ikke-dualitet når Maya, kraften i bevissthet til å villede viser seg. Dualitet er tilsynelatende virkelig, slik som luftspeiling i ørken gir illusjonen av vann.

Ord er viktig iforbindelse med å fjerne ignoranse om hvem vi er og når det er fjernet så er det ikke noe tvil om hvem vi er ,som også er direkte kunnskap: "Jeg er alltid tilstedeværende, ikke-erfarende vitne, ikke-dualistisk, fullstendig, hel, komplett, grenseløs bevissthet/selv/lykksalighet/Ubetinget kjærlighet".

At Vedanta ikke er en teori skyldes flere ting, som man må reflektere over, som jeg viser til eksempler i denne bloggen.

Vedanta viser oss at vi er ikke en teori, som skal praktiseres. Vi erfarer alltid oss selv (subjekt) og det er ikke en spesiell erfaring, som kan vise hvem man er. Bare forståelse gjør det.

Vedanta er en radikal lære, fordi den går imot alt det vi erfarer og oppfatter gjennom vår persepsjonsverktøy, som bare viser en refleksjon av det vi egentlig er eller hva virkeligheten er. Vedanta sin metodikk viser oss når vi gransker nøye og møysommelig at vi er ikke hva vi erfarer og oppfatter i denne verden. Det vi erfarer er tilsynelatende virkelig. Dette her er en viktig del av grunnmuren i tradisjonell Vedanta Sampradaya. Den er jo tydelig på dette at det ikke er en filosofi eller teori. Skal man følge Vedanta - tradisjonell sampradaya så må man som nevnt tidligere legge alle sine egne synsinger,meninger, opplevelser og trossystemer tilside og la vedanta jobbe igjennom en på deres premisser. Det er ikke lett å gjøre for mange. Det er forståelig. Er Vedanta bare en teori som skal realiseres gjennom personlig erfaring? Det er oppfatninger i flere Vedanta sirkler, som en trenger å undersøke nøye og motbevise siden dens implikasjoner er veldig grunnleggende. De hevder at selv om Vedanta-tekstene er et kunskapsmiddel, er de bare teoretiske. De må bli gyldig gjennom en direkte personlig mystisk erfaring av en spesiell bevissthetstilstand, hvor vi kan verifisere visjonen utfoldet av Vedanta.

De hevder at spesielle erfaringer er krevd til å konvertere den teoretiske kunnskapen inn i virkelighet og er basert på følgende: 1) Siden absolutt virkelighet ikke er tilgjengelig gjennom persepsjon eller slutninger, kan en bare få tilgang til den via noen spesielle erfaringer. Derfor, avslører Vedanta som et kunnskapsmiddel bare en teori, som trenger å bli realisert eller validert via direkte erfaring.

2) Som vitenskap inkluderer empiriske eksperimenter til verifisere noe av dens teorier med referanse til den fysiske virkeligheten eller biologiske verden, på samme måte kan den absolutte virkeligheten bli verifisert gjennom en individuell erfaring.

3) Generasjoner av yogier, tantra mestre, og mystikere har snakket om erfaringer og antydet teknikker og metoder til å realisere disse erfaringene.

4) Tekstene eller guruene bare antyder deg noen metoder, men tilslutt er det du som skal verifisere sannheten. Innholdet er at ens personlige erfaringer alene har det siste ordet. Det er ikke nødvendighet å stole på noen autoriteter eller guruer.

5) En kraftfull og ekstraordinær erfaring er nødvendig for å riste av oss fra våre oppfatninger om virkelighet. Uten den, vil bare vår forståelse forbli teoretisk eller intellektuell. For å motbevise disse fem oppfatningene overfor må vi først forstå at enhver erfaring er ikke et kunnskapsmiddel og er så godt som tolkningen du gir den. Til enhver erfaring trenger du et gyldig kunnskapsmiddel for å forstå den korrekt, fordi ellers vil den ikke gjøre deg mer vis.

Vedanta er ikke en teori og du er tilgjengelig hele tiden. Kunnskapen gitt av Vedanta er direkte og umiddelbar kunnskap, siden den snakker om den virkelige naturen av «Jeget».

Dessuten skal enhver direkte kunnskap være forstått og ikke praktisert. For eksempel når øynene avslører former og farger, når du opererer med selvkunnskapsmiddel som er dine øyne, er det en teori eller praksis? Det er ingen av dem. Det er umiddelbar kunnskap. På samme måte når sannheten av subjektet og objektene er avslørt til å være en ikke-dual istisk bevissthet av Vedanta, er forskjellene forstått til å være mithya eller tilsynelatende. For å forstå individets kropp-sinn sanse komplekset og objektene som mithya,trenger en bare å granske inn i deres virkelighet. En trenger ikke å avklare dem midlertidig og fysisk i en spesiell erfaring.

Vi mangler ikke erfaring for å forstå virkeligheter. Ikke-dualitet blir sett på som innholdet av alle erfaringer her og nå selv i den våkne tilstanden. Subjekt/objekt-splittelsen er erfart av meg og er forstått som tilsynelatende virkelig her og nå når læreren peker den ut til meg, ved å bruke kunnskapsmiddelet som er Vedanta. Hver erfaring er inni bevissthet, det uforanderlige innholdet av alle erfaringer, inkludert den spesielle erfaringen av samadhi,som stopper sinnsaktiviteter for en periode. Faktumet er at vi erfarer ikke-dualistisk bevissthet hele tiden uten å vite det, som Jeg ser, snakker, leser, snakker. Det er et uforanderlig element i alle, som er sannheten av den som ser, leser, tankene som viser seg i sinnet mitt. Derfor trenger vi ikke mer erfaring eller vente på en spesiell erfaring til å forstå virkeligheten, som er innholdet av alle våre erfaringer. Tilslutt varer ikke-dualitetserfaring som beskrevet, for en begrenset tid, noen minutter eller en time. Det betyr at en erfarer en sinnsabsorpsjon for begrenset tid,som en tar for å være ikke-dualitet. Og etterpå, når en igjen tenker konkluderer en at det er dualitet. For å ha et absorbert og stille sinn for en stund er høyt verdsatt, fordi en nyter en spesifikk fred og ro. Men problemet er at en tar det som ikke-dualitet. Hvis det er gjort, blir ens forpliktelse til å repetere denne erfaringen gjennom meditasjon, spesifikke puste teknikker eller andre teknikker og verktøy. Verden som tar en bort fra ikke-dualitet blir en plagekilde. Hva en trenger å forstå er at ikke-dualitet er min forståelse av virkelighetens natur og ikke fravær av tanker.

For å konkludere feilaktige oppfatninger om virkelighet kan bli korrigert bare ved å undersøke dem og tilbakevise dem, å bevise at de er feil, ved å ikke ha en intens erfaring til å riste dem. Jeg kan ha en intens subjektiv fryktserfaring av en tyv i mørket og det kan bare bli tilbakevist bare av forståelse, som er en projeksjon og at en ser at tyven jeg så var bare en skygge. Hvis intense erfaringer leder til virkelighetsforståelse, ville alle mennesker, som tok LSD o.l. være vismenn.

«Vedanta er verken en teori eller en praksis. Det er et kunnskapsmiddel for å vite om sannheten om deg selv» -Swami Dayananda

«Alle former av kunnskap skjer i intellektet. Det finnes ikke en intellektuell kunnskap. Det kan være to kunnskapstyper: En er direkte og den andre er indirekte. Når selvet(atma) er uforanderlig tilstedeværende, kan kunnskapen av selvet bare være direkte». -Teaching Tradition of Advaita Vedanta av Swami Dayananda Kunnskapen om hvem du er, er mer subtil enn intellektet og sinnet Vedanta-elev: Det er bare en stødig forståelse av hvem du er av ditt sinn? Når du sier at du realiserer hvem du er, sier du alltid at det er en forståelse,som fjerner all ignoranse, slik at det er sinnet som tilslutt forstår hvem du er?

Vedanta-lærer: Ja og nei. Ja, fordi det er stødig fjerning av alle misoppfattelser og tvil om deg selv i sinnet ditt.

Nei, fordi ditt sinn vil ikke forstå det. Kunnskapen om hvem du er, er mer subtil enn intellektet og sinnet. Slik at sinnet eller intellektet kan ikke forstå det, men all ignoranse av misoppfattelser kan bli fjernet. Hvem du er blir tydelig når alle misoppfattelser og misforståelser er fjernet siden du egentlig vet hvem du er allerede,fordi du er med deg selv hele tiden. Med en gang denne kunnskapen opererer gjennom ditt intellekt og sinn uten noen misoppfattelser,lidelser som er basert på begrensete ideer om deg selv vil stoppe. Et eksempel: La oss si at du tror du trenger kjærlighet fra noen for å være lykkelig. Hvis du finner ut at kilden av all kjærlighet er egentlig deg selv, vil du ikke trenge kjærlighet igjen fra noen til å føle deg lykkelig og fullstendig. Vedanta er ikke et akademisk studie Vedanta lærer: Nididhyasana er å bli kvitt Vedanta som et kunnskapsmiddel. Hvis du er Selvet, trenger du ikke det. Undervisningen burde ikke fylle intellektet. Den bør tømme det. Kanskje du prøver å huske alle undervisningene. Undervisningene spiser opp urenheter. Du kan ikke lese deg til moksa (frigjøring), fordi Vedanta er ikke et akademisk studie. Det er en dynamisk, pågående, alltid-tilstedeværende gransking inn i sinnet ditt, holder din oppmerksomhet på hvem du virkelig er hele tiden. Den filtrerer alt du tenker og føler gjennom tanken «Jeg er hel og fullstendig eksistens/bevissthet». Mennesker leser fordi de er ignorante og realiserer ikke at ignoransen er veldig intelligent og får deg til å mistolke og huske tolkete betydninger, ikke kunnskapen som er utfoldet av en lærer. Vedanta er en muntlig tradisjon, en shabda pramanam – kunnskapsmiddel via lyd. Første Vedantatrinn er å lytte, ikke lese. Å bli en Vedanta Computer tenker ikke. De memorerer. Når jeg sier at det er bare en aggressiv spøk ment som å skremme de intellektuelle,som ønsker å utfordre meg. Jeg er som en computer i den grad at jeg har kjennskap til alle undervisninger fra alle vinkler, men ikke fordi jeg ønsker å gjøre det. Siden undervisningen har fjernet min ignoranse, kom lykksalighet sammen med undervisningsminnet. Alt det var Det Totale Sinnet. Og når jeg underviser, er det ikke jeg som underviser. Det er Det Totale Sinnet, som gjør erindringen. Jeg påkaller Det Totale Sinnet og Det Totale Sinnet tar over, og det bare flyter som det skal. Det overrasker selv meg. Når du lytter (sravana), trenger du å se bort fra lærerens kropp og anta at ordene kommer fra Selvet. Hvis de ikke gir noe mening, kommer de fra individet sitt sinn. De er tolket. Skriftene er ikke ment til å bli tolket av en student. De er ment til å bli hørt. Hvis du ikke er tilpasset når du lytter, lytter du gjennom filteret av din egne tendenser og vaner. Du kan tenke om hva du virkelig er og takle sinnet fra den plattformen. Vedanta elev: Hvordan anvender vi vår frie vilje til våre tanker? Vedanta lærer: Ved å endre dine tanker. Hele Vedantaundervisningen er om å endre måten du tror om deg selv,verden og Det Totale Sinnet (Isvara). De fleste mennesker tror at deres tanker er inngravert i granitt, slik at de føler seg som offer for deres sinn. Men det er ingen grunn, bortsett fra vane, med andre ord vasanaer, hvorfor du ikke kan bevisst introdusere forskjellige tanker. Husk, livet ditt er bare tanker. Bevissthet pluss en tanke er en erfaring. Bevissthet minus en tanke er bevissthet. Hvis du negererer, ikke benekte, tankene, som er en unik tenkemåte – med kunnskapen «Jeg er hel og fullstendig bevissthet», hviler du som bevissthet, deg selv, som er tankefri.

Du er allerede Selvet Vedanta er ikke erfaringsbasert, fordi du er allerede Selvet. Den eneste tingen du erfarer er ditt Selv. Selvet er bevissthetslyset. Enhver opplysthet som begynner vil slutte. Det er et ignoranseproblem, ikke et erfaringsproblem. Vedanta er ikke en teori, som trengs å bli praktisert. Hva kan du gjøre for å erfare deg Selv? Vedanta er et kunnskapsmiddel som fjerner ignoranse av Selvet. Det er som med øynene. Hvis dine øyne er lukket, trenger du ikke å se treet foran deg. Hvis du åpner dem, ser du treet. Med en gang du har sett treet, trenger du ikke å fortsette å se på det gang på gang slik at du kan vite hva det er. Slik at dine øyne er ikke lengre nødvendig.

Vedanta er ikke lengre nødvendig når du vet hvem du er. De kan se på andre ting. Å forstå tydelig skille mellom kunnskap og erfaring er viktig her. Brahman og atma er navn for ditt Selv, ren bevissthet. I Sanskrit er de synonymer for chaitanya, som betyr bevissthet eller oppmerksomhet. Brahman og atman er det samme. Shankara sier, «Jivo brahmaiva na parah». Det betyr at bevissthet viser seg som et begrenset individ (jivaatma) og er ikke-forskjellig fra Brahman, bevisstheten i alt. Det er bare en eksistens/bevissthet slik at alle er det og du erfarer det hele tiden. Upanishadene sier at det er bare bevissthet/eksistens. Du kan ikke få det du allerede har ved å gjøre noe. Du kan sette pris på faktumet at du har det. Du er ikke forskjellig fra Buddha osv. Vedanta er det store bildet og opplysthet er for sinnet. Sinnet står ikke i veien for selvet. Dets ignoranse av selvet og dets manglende forståelse av dets forhold med selvet holder den borte fra frihet. Problemet er ikke å fjerne sinnet. Ignoranse er problemet. Selvet er allerede fri. Sinnet trenger å bli løsrevet fra dens begrensete konsepter slik at den kan nyte frihet. Det er et verdifullt instrument og også en del av løsningen. Når den er eksponert til Vedantaundervisningene på en forpliktet måte, kan den fri seg selv.

Karma yoga er essensiell for alle som søker etter opplysthet. Det er middelet for å oppnå et klart, modent og rolig sinn slik at den kan forstå dets natur og bevare kunnskapen av hva som virkelig er. Det er det mest kraftfulle verktøyet, fordi den gjør hverdagen din til en opplysthetsvei. Den ødelegger den spirituelle/verdslige dualiteten. Omdanne intellektuell kunnskap til stødig overbevisning Intellektuell kunnskap må bli omdannet til stødig overbevisning. Inntil kunnskapen er fullt ut integrert, vil sinnet fortsette å identifisere seg med alle dets gamle ignoransemønstre. Det kan være at de fortsatt jakter på berømmelse, penger, sex, dop med mer.

Når kunnskapen er ordentlig assimilert av sinnet, er resultatet fullstendig tilfredsstillelse. Du mister trangen til å søke lykke i verdenen (som er røttene av samsara, dualitetverden), fordi du endelig vet at lykksaligheten av fullstendig tilfredsstillelse er deg.

Mange mennesker er for late og erfaringssultne til å gjøre det nødvendige arbeidet til å virkelig assimilere kunnskapen, og det er ikke lett å få til. Som et resultat, er kunnskapen bare delvis assimilert og dette leder til konflikt i deg, fordi på den ene siden tror de at det er allerede det hele og fullstendig, men på den andre siden de blir ledet rundt av deres vasanaer, fordi de samtidig føler seg ufullstendig. Kunnskap (jnana) må bli omdannet til overbevisning (vijnana), ellers vil ikke undervisningen rett og slett føre til frigjøring (moksa).

116 visninger0 kommentarer