Ukraina-krigen, Nato, EU og sikkerhetspolitisk samarbeid

Vi lever i en sammenkoblet verden og internett har bragt verden mer sammen og viser at vi alle er en del av en enhet. Ukraina-krigen har vært på alles lepper de siste dagene og det berører oss alle. De fleste i verden fordømmer Putin og Russland i krigen mot Ukraina. Det er som å erfare elementer av den kalde krigen igjen og det er sovjetisk tankegods vi trodde vi var ferdig med i forbindelse stormanngalskap og supermakt-mentalitet. Et gufs fra fortiden. For min del tenker jeg hvor priviligert jeg er, som lever i Norge og at vi er medlem av NATO og at vi også er en del av EUs sikkerhetspolitisk samarbeid. Europeisk eller globalt samarbeid med tanke på sikkerhet, handel, energi, klima, helse m.m. er veldig viktig og det har vi sett under koronapandemien og det som skjer i Ukraina. På en måte kan vi si at krigen i Ukraina er symbol på krigen mellom kleptokrati med ekstrem autoritær ledelse kombinert med ogliarker, som hjelper til økonomisk m.m på den ene siden og den andre siden moderne demokratisk ledelse, som vi ser for det meste i europa. Putin sin strategi kan skyte han selv og sitt regime i foten og være hans fall. Det er noe jeg håper og tror vil skje på lengre sikt. Forhåpentligvis får vi se en mer vestlig vennlig og mindre autoritær ledelse i Russland etter Putin, men det er kanskje bare ønsketenkning og at det er mye mer å komme fra den kanten som fortsatt vil bevare den sovjetiske autoritære stormaktsledelse. Jeg har samlet endel kilder og linker, som jeg har lagret av interesse de siste dagene. I slutten av bloggen vil jeg også vise mer utdypende hvorfor alle har en indre krig i våres sinn med tanke på grådighetsbegjær som skader andre og seg selv. Og som ikke tjener oss egentlig. Derfor er det krig nå

• Konflikten mellom Russland og Ukraina dreier seg om landområder, makt og sikkerhetspolitikk – men også om historie, identitet og folkerett.

• Russland og Ukraina var tidligere del av Sovjetunionen, som i 1991 ble oppløst. Siden da har det vært uenighet internt i Ukraina om utenriks- og sikkerhetspolitikken.

• På den ene siden står de som ønsker å bli med i EU og Nato. På den andre de som ønsker å beholde tilknytningen til Russland.

• Russlands president Vladimir Putin ønsker å hindre at Ukraina knytter seg tettere til Vesten. Et av kravene han har stilt er at Ukraina ikke skal bli medlem av Nato.

• At Ukraina ikke er Nato-medlemmer, er grunnen til at alliansen ikke gir militær støtte i landet når Russland nå invaderer. Forsvarssjefen Eirik Kristoffersen – Putin har oppnådd det motsatte av hva han ønsker seg. Artikkel fra tv2.no Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener Russlands president fremstår som stormannsgal. Putins drøm går ikke i oppfyllelse
  

Selv om Putin innen få dager kan komme til å avsette den ukrainske regjeringen til fordel for et regime som er lojale mot Moskva, mener ikke Kristoffersen at den russiske presidenten har oppnådd det han ønsker seg – snarere tvert imot. Mens Russlands invasjon av Ukraina potensielt kunne ført til et mer splittet Europa, står vestlige land isteden sterkere samlet enn på lenge – Nato viser et sterkt samhold. På mange måter har Putin oppnådd det motsatte av det han ønsker seg, vi har nemlig fått et enda sterkere samhold innad i Nato, sier forsvarssjefen.

Han påpeker at Nato nå iverksetter planer og beredskapstiltak som gjør alliansen enda mer forberedt til å forsvare seg i en eventuell konflikt. At krigen i Ukraina skal utvikle seg til en krig på kontinentet, ser Kristoffersen derfor på som uhyre usannsynlig. -Det tror jeg det er en veldig klar linje, som verken Nato eller Russland ønsker å krysse, nemlig at det skal komme til kamp mellom Russland og Nato-styrker, sier Kristoffersen.

Kristoffersen mener Putins handlinger den siste tiden gir grunn til bekymring, og mener den russiske presidenten har en forvrengt oppfatning av både seg selv og verden.

– Putin er opplagt stormannsgal. Måten han behandler sine egne på, som da han satt sin egen etterretningssjef i dyp forlegenhet, måten han holder møter med disse enorme bordene som gir mer enn god nok korona-avstand mellom seg selv og de andre, og også måten han gjennomfører samtaler med sine egne på, det tyder på en person som ser på seg selv som en egenrådig tsar i Russland, påpeker forsvarssjefen.

Det er ganske absurd å lese dette fra Rødt sitt program om deres holdning til Nato-medlemskap og ønsker å melde Norge ut av NATO. Den samme holdningen har Sosialistisk Venstreparti. Vi trenger dette samarbeidet og spesielt når vi ser en stormannsgal leder i Russland. Det er ingen gode grunner til å gi opp dette medlemskapet nå. Det finnes ikke gode nok alternativer og grunner til det. Sikkerhetspolitisk samarbeid i EU, NATO og FN er veldig viktig i en slik verden vi lever i og aldri i verden om vi gir opp slikt samarbeid. Her kan du lese mer om Norge samarbeid med EU med tanke på det sikkerhetspolitiske. "Norge og EU har et tett samarbeid om utenrikspolitiske spørsmål. Felles innsats øker vårt gjennomslag for felles verdier og interesser." I debatten 010322 grillet Fredrik Solvang, Rødt leder Bjørn Moxnes. Og stilte spørsmålet Hadde vi vært mer utsatt nå hvis vi fulgte din politikk? Du kan lese mer om det her. Mer kritikk mot SV og Rødt i denne artikkelen - Europa brenner - venstresiden må ha nye svar. SV bør oppdatere sikkerhetspolitikken - kan du lese mer om her.

Mai 2022 søkte Finland og Sverige medlemskap i Nato. Norsk politikk, SV | Nato-krangel i Debatten skaper kraftige reaksjoner (nettavisen.no)

SVs «tja» og Rødts klare «nei» til Nato ga så høy temperatur hos Fredrik Solvang i Debatten på NRK torsdag, at det kokte på Twitter.

I en tid Europa er i krig, og Sverige og Finland er på full fart inn i Nato-alliansen, vil ikke Rødt ha med nabolandene i Nato. SV er motstandere av norsk medlemskap i forsvarsalliansen, men krigen i Ukraina har reist en ny debatt i partiet.

Tidligere SV-politiker Ketil Raknes tvitrer etter Debatten på NRK torsdag kveld:

«Fullstendig katastrofe for både @SVparti og Rødt på #nrkdebatt Har ingen analyse av Russland og bare rører rundt med 1980-talls retorikk om NATO. Akterutseilt er nok riktig ord.» Dette essayet fra Sindre Bangstad er langt, men anbefales varmt. Særlig for å forstå bakgrunnen for, og det håpløse i SVs og Rødts tilnærming til europeisk sikkerhet etter Russlands angrepskrig mot Ukraina.

"Den europeiske venstresidens blinde flekker i forhold til kolonialisme og imperialisme er på ingen måte noe historisk nytt. I møtet med den brutale og folkerettsstridige russiske krigføringen mot Ukraina står en forestilling om kolonialismen og imperialismen som også er utbredt på den norske venstresiden nokså avkledd. Det er forestillingen om at kolonialismen og imperialismen utelukkende er «vestlig».

Denne forestillingen gjør oss alle dårligere rustet intellektuelt og politisk for en verden som i økende grad er multipolar."

Debatt, Politikk | Antiimperialisme for dårer og Russlands kolonikrig i Ukraina (tronderdebatt.no) Her er andre kilder verdt å lese:

Venstresiden og Nato: - Nato som spøkelse (dagbladet.no)

Rødts røde Nato-logikk – VG

Nato gir venstresiden hodepine - Debatten - NRK Radio

Støre langer ut mot Rødt: – Dypt usolidarisk | ABC Nyheter Mine egne refleksjoner og tanker rundt emnet medlemskap i Nato, Sverige og Finland som jeg delte på fellesskapet Flux:

Vi må møte verden sånn som den er og ikke lage egne ønsketenkninger eller drive på med populisme, som Rødt gjør f.eks. i denne saken. Det er ikke noe alternativ til Nato med unntak av EU, som også har med samarbeid sikkerhetpolitisk.

Vi må lære av fortiden og skulle vi ha takket nei til hjelp fra USA og allierte ifm 2 verdenskrig? Globalt samarbeid er uhyre viktig på alle plan inkl strøm, økonomi, sikkerhet, mat, helse osv. Ting er i utvikling og demokrati samt sikkerhet kan aldri taes for gitt. Vi må hele tiden jobbe for samarbeid.

Ingenting er perfekt i denne verden selv om vi essensmessig er fullstendig og perfekt. Vi må møte denne verden som den er og ikke drive på med ønsketenkning er mitt klare budskap her.

Sverige og Finland er naturligvis velkommen i dette selskapet. Så får en se hvordan forhandlingene med Tyrkia vil føre til. Deres tanker og verdier er også noe som vil føre til at Nato utvikler seg. Alt er i utvikling i denne verden og det er også EU. Vi trenger debatt om EU også etterhvert med tanke på medlemskap.

I Bhagavad Gita så ønsket ikke Arjuna å krige mot sine venner og slekt. Men de fulgte en adharmisk leder - en som bryter universelle verdier. Og han måtte følge sin dharma - livsvei for å krige mot dem. Noen kriger er nødvendige for å vinne slik som den med Ukraina. Det er en verdi-krig i dette.

USA har sine skyggesider de også og det er kanskje unødvendig i visse sammenhenger ang kriger. Men de har prøvd å være på en side som har ønsket å stå imot destruktive krefter i ulike land da. Eller som bryter universelle verdier. Det er klart de kan lære noe av dette. Denne anti-USA holdningen er for meg uforståelig. Husker de ikke hvem som hjalp Norge i 2 verdenskrig? Vi må se ting i større perspektiv.

Alle land har sine ting å jobbe med og ingenting er som sagt perfekt. Men finnes det alternativer til NATO? Nei, rødt og lignende med slike tanker lever i en ønsketenkningsverden og har ikke noe gode forslag til NATO, som holder mål. Pragmatisme er viktig her og for å stagge Russland, som er ekstremt paranoide så må vi jobbe for globalt samarbeid og ikke bygge det ned. Trump ville bygge det ned f.eks.

Ekstremt nasjonalistisk holdning til dette er noe vi må være varsomme mot å være og heller jobbe for utvikle de samarbeid man har internasjonalt inkl Nato, Eu o.l.

I fotball, håndball og annen lagsport så må man ha et solid forsvarsfundament for å "vinne" noe. Det er også sånn blant nasjoner. Noen land har ekstremt adharmiske ledere som bryter universelle verdier så det ljomer etter. Her er globale samarbeid viktig. Nato er viktig for Norge og nå enda mer for Norden.

Veien er ikke lang for å demonisere de globale samarbeidspartnere som finnes på helse, energi/kraft, forsvar/sikkerhet m.m. og da snakker vi om konspirasjonsteorier. Det er aldri sunn fornuft i å ha slik holdning av overdreven mistenksomhet.

På sikt kan Ukraina-krigen true Putin-regimet fra Dagsavisen.no Krigen mot Ukraina kan føre til Vladimir Putins fall, mener FFI-forsker Tor Bukkvoll. Dette er opptakten til en full invasjon for å ta over styringen i Ukraina, sier sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Dagsavisen.

Bukkvoll – og flere forskere med ham – trodde lenge at en fullskala krig mot Ukraina var det minst sannsynlige scenarioet. Bildet endret seg imidlertid raskt i dagene forut for torsdagens invasjon – da Russlands president, Vladimir Putin, anerkjente de østukrainske fylkene Luhansk og Donetsk som uavhengige stater, og i en tale undergravde Ukrainas rett til å eksistere som egen stat. – Russland har nok gjort en kost/nytte-vurdering som er annerledes enn det vi la til grunn. De tror nok at invasjonen kommer til å gå raskere enn det mange andre tror, og klarer ikke å se for seg hvor mye de kommer til å tape på dette. De vil etter all sannsynlighet miste mye personell, sier Bukkvoll. Men det blir verre å feie under teppet antallet russiske soldater som nå kommer til å miste livet som følge av krigen mot Ukraina, påpeker han.

– Russerne har i åtte år blitt indoktrinert til å tro at Ukraina er styrt av nazister. Og det er mulig vi vil se en slags «rally-round-the-flag»-effekt hvis dette går så enkelt som det Russland tror. Men hvis det begynner å renne inn med sønner og døtre i kister, kan det forandre seg.

– Det er heller ingenting som tyder på at det var noen begeistring i Russland for krig. Så vidt jeg vet har det ikke vært noen pro krig-demonstrasjoner i Moskva eller i andre russiske byer, selv om regimet kanskje klarer å skremme ut noen nå. – Det er ikke bare en annen slavisk nasjon, det er en annen østslavisk nasjon. Jeg tror mange russere vil slite med å akseptere at det er Ukraina de er i krig med. Jeg tror det var enklere å akseptere krigen mot Tsjetsjenia. Den var heller ikke spesielt populær, men det var en krig mot et annet folkeslag, som hadde en annen tro.

– Det vi snakker om her, er en brødrekrig, de er som Norge og Sverige. Jeg tror dette vil tære på den russiske befolkningens vilje til å være med på en slik krig. Putin lever farlig Putin har full kontroll på militæret, men han lever farlig, mener Bukkvoll. Han vil måtte forsvare at mange russiske soldater mister livet, samtidig kan han bli satt under press når landets økonomiske elite blir utsatt for kraftige økonomiske sanksjoner fra Vesten.

– Den økonomiske eliten i Russland støtter Putin. Men hvis alle deres økonomiske kanaler til Vesten blir stengt, og de ikke tjener penger lenger – eller kanskje til og med mister mye av det de har bygd opp – vil det innad i denne eliten bli større misnøye med Putin. Og det kan på sikt true Putin-regimet. Forskning viser at 70 prosent av alle autoritære ledere som faller, gjør det som et resultat av elitesplittelse. – Det går mot den største krigen i Europa siden andre verdenskrig. Hva betyr dette for sikkerhetssituasjonen i Europa, på kort og lang sikt?

– Det blir ingen fredelig sameksistens med Russland før du får et annet regime i Moskva. Jeg tror ikke Russland vil angripe hva som helst, og ikke Nato-land, men det vil være en ekstrem spenning og fare for ukontrollert eskalering. Vi går mot en veldig urolig og anspent tid, og fremtiden avhenger av hvor lenge Putin-regimet varer.

– Men om Putin skulle falle, vet vi vel lite om hva slags person som eventuelt tar over i Russland? – Nei, det har vi jo ingen anelse om. Jeg pleier å si at det vil være urolig så lenge Putin eller noen som ligner på Putin sitter med makten. Og han kan sitte lenge. Dette er opp til den russiske befolkningen og den russiske eliten.

– Hva om Trump – som nå har rost Putin – eller noen som Trump, vinner det neste presidentvalget i USA. Kan vi se for oss en situasjon der denne presidenten bidrar til en svekkelse av Nato, som igjen gjør at Putin ikke synes det er så skummelt å utfordre Nato-land?

– Det der er ting vi tenker på i våre verste stunder. Hvis vi får et USA som støtter – eller i hvert fall ikke kritiserer eller bekjemper det Russland gjør – da blir det fryktelig tunge tider i Europa. Og det kan føre til at vi, over tid, kan komme i en situasjon der det ikke er så skummelt for Russland å bruke militærmakt mot Nato-land, sier Bukkvoll. En krig Putin ikke kan vinne fra Per Olav Ødegård i vg.no

Ennå er ikke Ukrainas ære og frihet død, heter det i nasjonalsangen. Kanskje vinner Vladimir Putin krigen. Men han overvinner ikke ukrainerne. I disse dager er vi sjokkerte vitner til det brutale angrepet på Ukraina. Det viser hvor langt Putin er villig til å gå for å gjøre Russland stort igjen. Han angriper Ukraina med alt Russland rår over av konvensjonelle våpen.

Slik vil Putin tvinge Ukraina til lydighet. Ukraina skal tilhøre Russland, eller inngå i Kremls interessesfære. Men det er lenge siden Ukraina tok imot diktat fra Moskva. Ukrainerne har valgt sin egen vei.

Vladimir Putin skrev sist sommer i en lengre avhandling om forholdet mellom to folk og land:

– Våre åndelige, menneskelige og siviliserte bånd er formet gjennom århundret og har blitt forsterket av felles prøvelser, prestasjoner og seire. Vårt slektskap er blitt overført fra generasjon til generasjon. Det finnes i hjerte og sinn hos mennesker i det moderne Russland og Ukraina, i blodslinjen som forener våre familier.

Det er dette broderfolk han nå angriper med dødelig kraft. Med denne ugjerningen bryter han også det siste bånd til ukrainerne. Kanskje kan Kreml med militær makt innsette et prorussisk regime i Kyiv. Men for det store flertall av ukrainere vil et slikt regime ha null legitimitet.

Ønsker virkelig Russland å gjennomføre en langsiktig okkupasjon og undertrykke ukrainernes rettigheter? Putin sier at hensikten ikke er en okkupasjon, men hvordan skal han ellers få sin vilje.

Putins drøm om å gjenopprette et stor-russisk rike er Ukrainas mareritt. Ukrainerne vil ta sine egne valg. Derfor har Putin for lengst tapt Ukraina. Siden uavhengigheten for 31 år siden har Ukraina slitt med korrupsjon, perioder med politisk uro og splittelse. De har kjempet en langvarig kamp for demokrati og rettsstat. Og utviklingen har gått i riktig retning. I skarp motsetning til i Russland der Putin styrer i en stadig mer autoritær retning.

Ukraina er ofte blitt slagmark for fremmede armeer og rivaliserende stormakter. Det store landet med 40 millioner innbyggere ligger i skjæringspunktet mellom øst og vest i Europa. Da Ukraina var en del av Sovjetunionen førte Stalins brutale tvangskollektivisering til en hungersnød som krevde flere millioner liv. Sommeren 1941, under andre verdenskrig, ble landet invadert og okkupert av nazistene. Fem til syv millioner sivile ukrainere døde i krigen. En million av ofrene var jøder. 2,7 millioner ukrainske soldater falt i kamp for Sovjetunionen. Ifølge Putin er det moderne Ukraina kun en sovjetisk konstruksjon. Han sa denne uken at det var «galskap» at Ukraina ble en uavhengig nasjon i 1991. Det var ikke galskap. Det var uttrykk for det ukrainske folkets vilje. Over 90 prosent stemte den gang for uavhengighet. I disse dager tenker jeg tilbake på de store demonstrasjonene i Kiev i 2014. Da sto Ukraina også ved et vendepunkt. President Viktor Janukovitsj hadde forhandlet frem en handels- og samarbeidsavtale med EU. Da avtalen bare ventet på hans signatur ville han ikke undertegne. Han var under press fra Moskva. På den tiden ønsket EU et østlig partnerskap med Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan og Hviterussland, dog uten tilbud om medlemskap. Putin hadde et alternativ. Han ville etablere en russisk-dominert euroasiatisk tollunion. Det aller viktigste for ham var å få Ukraina med. Da Janukovitsj sa nei til EU utløste det en oppstand. Protestkampen ble kalt EuroMaidan. På Maidan-plassen og i de brede gatene i sentrum av Kyiv trosset hundretusener kulden for å demonstrere. Unge ukrainere utgjorde et flertall av demonstrantene. Jeg snakket med mange av dem. Det var helt tydelig at de unge ikke så sin fremtid i en ny union med Russland. De så mot Europa. De snakket om det de oppfattet som europeiske verdier: rettsstat, godt styresett, kamp mot korrupsjon og frie valg. Jeg opplevde da at deres budskap var vel så mye rettet mot Ukrainas politiske og økonomiske elite, som mot Moskva. De gjorde opprør mot vanstyre og korrupsjon, og arven fra sovjettiden.

Oppstanden i 2014 endte med at Janukovitsj flyktet fra landet. Reaksjonene i Moskva var voldsomme. Russlands statsminister Dmitrij Medvedev sa det forelå «en klar trussel mot våre interesser og våre borgeres liv». Putin annekterte Krim og støttet et opprør i det østlige Ukraina. Siden den gang har ikke Ukraina fått fred. Og Putin har planlagt sin revansj. Helt siden 2014 har russisk propaganda spredt en falsk fortelling om at Janukovitsj var utsatt for et nynazistisk kupp, støttet av vestlige land. Denne uken sa Putin at Russland går til invasjon for å «demilitarisere og denazifisere» Ukraina. Kreml forsøker systematisk å delegitimere de politiske myndighetene i Kiev, som omtales som et regime eller en junta.

Ukraina stemples som en mislykket stat. Det motsatte er tilfelle. Putin har gått til krig mot et uavhengig og demokratisk land. Kanskje oppfattes demokrati og frihet i et nært beslektet naboland som den største fare i Kreml. Slike ideer sprer seg raskt. I mange russiske byer våget mennesker denne uken å demonstrere mot krigen. Over 1800 er blitt arrestert, bare for å si sin mening. Ukraina opplever grufulle dager. Det har vært en bekmørk uke for Europa. Men ennå er ikke Ukrainas kamp for frihet død. De som har vunnet sin frihet vil aldri akseptere å miste den. Du kan også lese mer om disse artiklene om Putin og krigen i Ukraina: 1. Fem grunner til at Putin trenger en krig - makten han har hjelper ham egentlig ikke. 2. Putin vil gjøre Russland til en AI-stormakt - det kan bli med drømmen. 3. Dette frykter Putin mest, mener forsker 4. Russland har blitt et klassisk diktatur. 5. Frankrike: Putin vil fjerne Ukraina fra kartet. 6. Russland sprer disinformasjon ved hjelp av store nettverk. 7. Putins gjøkunger i Ukraina. 8. Biden med kraftige sanksjoner og advarsel: - Putin har mye større ambisjoner enn Ukraina. 9. Ogliark-jegeren til filter nyheter: -De er like skyldige som Putin i denne katastrofen.

I en rekke byer demonstrerte russere torsdag kveld mot krigen i Ukraina. 1818 mennesker i totalt 58 byer er pågrepet av politiet, ifølge nettsiden OVD-info. Du kan lese mer i disse kildene om motstand i Russland blant befolkning mot krigen i Ukraina: 1. 1800 anti-krigsdemonstranter pågrepet i Russland. 2. Det er ingen rasjonell måte å rettferdiggjøre krigen på, skriver russiske forskere i åpent brev 644 russiske forskere og forskningsjournalister har gått sammen om et åpent brev der de erklærer sterk protest mot angrepet. Brevet er publisert på eureporter.co.

– Ansvaret for at en ny krig bryter ut i Europa hviler ene og alene på Russland, skriver de.

– Det er ingen rasjonell måte å rettferdiggjøre denne krigen på, står det videre i brevet. 3. Russiske kjendiser trosser Putin - sier nei til krig I løpet av dagen har flere russiske kjendiser tatt i motmæle. De sier klart ifra om at de ikke støtter krigen, skriver The Moscow Times.

Blant dem som protesterer er kjendisen og programlederen Ksenia Sobtsjak. I 2018 stilte hun også opp i det russiske presidentvalget. I likhet med mange andre har hun i dag lagt ut en svart post på Instagram. Dette er et informativt innlegg fra Den norske Helsingforskomité, som du kan lese her. Her har de 8 spørsmål og svar om Ukraina sett i forhold til påstander fra spesielt den russiske presidenten. Jeg gjengir et av dem her:

Spørsmål 5:

Har Ukraina eksistert før 1917? Svar:

Ja.

Ukrainas statsdannelse kan trekkes helt tilbake til 800-tallet, lenge før Moskva og St. Petersburg hadde blitt grunnlagt.

Kyiv var hovedsetet for Kyivriket fra ca. 882 fram til 1240, og ulike statsdannelser og identiteter har vært rådende i Ukraina (Halytsj-Volynja, Zaporizjzjja, Dnipro m.fl.). Vi finner bruken av ordet “ukrainere” i kilder som stammer fra 1100-tallet, og ideen om en særegen ukrainsk identitet har eksistert i stadig større grad siden 1700-tallet.

I Putins aggressive tale 22. februar 2022, påstod han at Ukraina ble kunstig opprettet av bolsjevikene i 1917, og at landet egentlig er en del av Russland. Dette stemmer overhodet ikke.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyi Nrk dokumentar - Ukraina på randen av storkrig - kan du se mer her Hele europas sikkerhet er truet av krigen i Ukraina, episenteret Putins politiske spill mot EU og USA. En dokumentar, som er verdt å få med seg. EU sanksjoner mot Russland hittil som du kan lese mer om her: 1. EU mobiliserer cyberstyrke som skal hjelpe Ukraina 2. EUs ledere stiller seg bak massive sanksjoner.

EUs nye sanksjoner mot Russland vil ramme 70 prosent av landets banksektor og flere statlige selskaper, inkludert i forsvarssektoren, sier Ursula von der Leyen.

EU-kommisjonens president sier videre at også energisektoren vil rammes, blant annet ved et forbud av eksport av reservedeler til russiske oljeraffinerier, som vil gjøre det «umulig» å oppgradere dem.

– Vi er for avhengige av Russland når det kommer til energi. Vi skal gjøre alt vi kan for å redusere avhengigheten vår av olje, gass og kull fra Russland, sier von der Leyen.

I tillegg forbys salg av fly og utstyr til russiske selskap, og salg av halvledere. De økonomiske sanksjonene vil innebære at Russland blir avskåret fra finansielle markeder, og sanksjonene vil føre til økt inflasjon i landet, ifølge von der Leyen.

I tillegg vil det bli visumrestriksjoner for russiske diplomater, forretningsfolk og andre, tvitrer hun.

EUs sanksjoner kommer etter at også USA, Storbritannia og Canada torsdag kunngjorde omfattende sanksjoner mot Russland og kretsen rundt president Vladimir Putin.

Sanksjonene skal etter planen formelt vedtas av EUs utenriksministre fredag og vil tre i kraft etter dette.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har bekreftet at Norge kommer til å slutte seg til sanksjonspakken.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa tidligere torsdag at pakken sterkt vil begrense Russland tilgang til kapital.

– Disse sanksjonene vil svekke Russlands økonomiske vekst, øke lånekostnadene, øke inflasjonen, øke kapitalflukten og gradvis svekke landets industri, sa hun på en pressekonferanse sammen med EUs president Charles Michel og Nato-sjef Jens Stoltenberg.

I tillegg vil EU forsøke å strupe Russlands tilgang til høyteknologi og programvare.

– Tiltakene våre vil svekke Russlands teknologiske posisjon på akkurat de nøkkelområdene som eliten tjener mest penger på, advarte von der Leyen.

Bhagavad Gita Kapittel 1 – livets kamp – den indre krigen Utdrag fra kapittel 2 - Bhagavad Gitas Visjon og Individets natur i boka Bhagavad Gitas Visjon - Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den Lydfil - om samme emnet kan du høre her.

To mektige hærer står overfor hverandre klare til kamp. Dette er den dramatiske rammen for dialogen mellom Krishna og Arjuna. Krigen har sin bakgrunn i en familiefeid. Arjuna er hærfører og gripes av panikk når han innser at hans egne slektninger kan komme til å bli drept. Han overveldes av følelser, kaster buen og vil ikke kjempe. Han blir maktesløs overfor sin tvil og vet ikke hvordan han skal handle.

Arjunas tvil er en metafor for det universelle dilemmaet alle mennesker står overfor: hvordan kan vi handle riktig? Krigen illustrerer den indre krigen mellom sinnets mange motstridende krefter som et hvert menneske møter i livets mange utfordringer. Krishna er Arjunas rådgiver og gjennom dialogen mellom dem gis det svar på mange av livets mest grunnleggende spørsmål.

Dette er ikke religiøse svar basert på tro, men en invitasjon til å tenke selv og bli mest mulig objektiv. Det er en indre reise og en læreprosess sentrert rundt kritisk selvgransking. Gita leses best med et åpent sinn. Slik Arjuna innrømmer sin uvitenhet, kan leseren med fordel gjøre det samme. Det er en av flere kvalifikasjoner for å forstå Krishnas veiledning. Kjærlighet til sannhet er en annen. Og kanskje den aller viktigste, et brennende ønske om å bli fri.

Dette er en symbolsk fortelling om den indre krigen i et hvert menneske, som handler om å kjempe mot sinnets mange motstridende krefter. Det er et dramatisk fortellergrep og en skrift om dharma, altså om riktig livsførsel og om frigjøring.

De fleste aktørene i dette dramaet er personifikasjoner av sinnets ulike krefter. Den blide kongen er den siden av oss som ikke ser verden som den er. Han symboliserer Mayas slør av uvitenhet som forhindrer oss i å skille det virkelige fra det uvirkelige. Konsekvensene av denne blindheten og manglende evnen til å orientere seg i verden viser seg i sønnen Duryodhana. Han symboliserer den delen i oss som er selvopptatt, egoistisk, hensynsløs og brutal – som jukser, lyver og ikke følger etiske spilleregler.

Arjuna og Krishna er fortellingens hovedpersoner. Arjuna er en kriger på livets slagmark. Han representerer det alminnelige menneske som leseren kan identifisere seg med. Arjuna er Duryodhanas motstykke. Han symboliserer den delen i oss som vil det gode, har ærlige hensikter, tiltrekkes av høyere idealer og som har en indre lengsel etter å bli fri.

Rollefordelingen mellom Krishna og Arjuna illustrerer en relasjon mellom lærer og elev basert på vennskap og likeverdighet. Læreren stiller seg til tjeneste for eleven, slik Krishna inntar rollen av å være Arjunas nærmeste hjelper og rådgiver i dette avgjørende slaget.

Arjuna oppdager at noen av hans slektninger, onkler, fettere og tidligere lærere er del av motstanderens hær. Mennesker han er glad i, i slekt med og som er av hans eget kjøtt og blod. Det er en krig motivert ut fra hensynsløshet og griskhet. Den går mot dharma, og Arjuna kjemper det godes sak i denne dharma-slagmarken.

Arjunas fiender er våre egne indre krefter av lyster, begjær, grådighet, usunn stolthet, forfengelighet, hensynsløshet m.m. som utgjør sinnets mange konfliktfylte krefter. De oppleves så tett på og det føles smertefullt å drepe sine egne dårlige vaner, motstand, frykt, sjalusi og hva annet sinnet kan overmannes av. Ofte sitter disse tankemønstrene så dypt i personligheten og underbevisstheten at de ikke oppleves som fiender, men snarere som deler av oss selv og nært beslektet.

Situasjonen illustrerer et enda mer sentralt poeng og selve nøkkelen til å forstå Gita: alt er beslektet. Det finnes bare én virkelighet. Det er ingen egentlig adskilthet fordi eksistensen er ikke-dualistisk. Menneskets fundamentale dilemma er at på tross av at verden er ikke-dualistisk så oppleves den som dualistisk. Fordi jeg identifiserer meg med kroppen, følelsene og tankene opplever jeg meg selv som adskilt fra verden. På tross av at det eksisterer milliarder av skapninger ser jeg likevel på meg selv som det viktigste individet i universet. Å korrigere dette synet er et hovedtema i Gita.

Hva symboliserer Arjuna og Krishna i Bhagavad Gita?

Arjuna = jiva (ego, tror og føler at det er adskilt fra alt annet i verden og universet)

Krishna = rent sattvisk intellekt, som er dyktig til å skjelne mellom selv og ikke-selv

Kauravas = adharma (Umoralskhet. Den egoistiske, umodne, barnslige, grådige delen av individet)

Pandavas = Dharmakrefter (moral/dyder/å gjøre det som er passende) Lydfil - kan du lese mer om her fra det som står nedenfor her: Fra en tysk vedanta-venn på facebook, som har skrev dette (har oversatt noenlunde det han skrev), som jeg synes er viktige visdomsord å dele med i denne tiden. Det inkluderer det berømte Gita-sitatet «Stå opp og kjemp, Arjuna»: Å bistå og støtte Ukraina!

«Dharmah raksati, raksitah, Dharma beskytter bare når det er blitt beskyttet. Arjuna var en av disse viktige menneskene, som var ment å beskytte Dharma. Dharma-beskyttelse vil ikke tillate «adharmis» å unnslippe med hva de gjør. «

-Swami Dayananda Saraswati.

(Adharmis er de som handler mot og bryter lovene som man har integrert og blitt enige om.)

For de som er ukjent med Bhagavad Gita/sanskrit terminologien; Dharma er loven – med andre ord universelle lover (å ikke-skade f.eks), naturlige lover osv og kan bli utvidet til lovene som er skapt av mennesker, slik som menneskerettighetslovene. De grunnleggende lovene som er spredt av FN og integrert i de fleste lands grunnlover.

Derfor kan de gjengis til: Menneskerettighetene kan bare beskytte oss når de er beskyttet! Dette er en livsviktig innsikt. Å skrive og være i samsvar med slike lover av de fleste mennesker er ikke nok. I situasjoner som den vi ser nå trenger de å bli beskyttet av en slik kraft at de kan beskytte oss!

I Gitas historie er Arjuna den eneste som trenger å beskytte loven, men unngår det, fordi slektninger og venner må drepes. Det er det vanlige problemet, som veloppdragne og moralsk tenkende mennesker har, og at det er umulig for dem å påføre andre smerte, selv deres egne fiender.

Vi liberale, demokratiske, pasifistisk tenkende mennesker ønsker å unngå denne oppgaven (plikten) av å beskytte loven ved å bruke styrke og kraft, men vi har ikke råd til å glemme at vi er i denne privilegerte situasjonen, fordi vi er beskyttet av lovene. Bare ved å gjøre våre viktige bidrag kan vi stole på beskyttelsen av lovene. Det er opp til oss mennesker å beskytte menneskerettighetslovene på en kraftig måte. Derfor er jeg for å bygge en sterk hær (selv-beskyttende krefter) og fullt ut støtte Tyskland snuoperasjon av mentalitet og holdning i Ukraina-krigen. (Tyskland bidrar nå med 100 millioner euro i krigutstyr til Ukraina. Du kan lese mer i denne siden). Jeg svarte: Jeg er enig med deg 100 % og det er også viktig at allierte til Ukraina, som er store deler av Europa (og verden) hjelper med militært utstyr i denne type krig.

Dette er en passende holdning og vi ser en stor europeisk kollektiv støtte til Ukraina nå og så mange mennesker som følger denne type verdi og holdning.

Det er en type krig, som har undertoner av passende verdier i europeiske demokratiske land mot det russiske Putin-regimet med konspirasjons/paranoia/overdrevet mistenksomhet/kleptokratisk mentalitet.

Jeg vil tillegge til slutt at det er viktig å holde på sanksjoner også når krigen er over og at man ikke åpner opp før Putin-regimet er over i Russland. Det krever stort lederskap i Nato, EU og mange land i Europa og verden. Det må få følger for Putin-regimet og det kan bli stygt.

- Bør Nato ta en del av skylda for at situasjonen ble som den ble, spurte panelets ordstyrer. Fra Dagbladet - artikkelen heter Fikk applaus etter tordentale. 11/3-22.

- Nei, ikke i det hele tatt. Ideen om at valg suverene nasjoner tar selv er provoserende, viser hvilket totalt feilaktig verdensbilde som råder, sa Stoltenberg.

- Jeg er fra et lite land, Norge, som grenser til Russland, og ble medlem av Nato i 1949. Da vi fikk innvilget medlemskap, kalte Josef Stalin og Sovjetunionen det for en provokasjon. Poenget er at det var Norges valg å søke, og Natos valg å innvilge søknaden, sa Stoltenberg.

På samme måte som man er nødt til å respektere Finland og Sverige beslutning om å ikke være med i Nato, må også Russland respektere for eksempel de baltiske landenes beslutningen om å være Nato-medlemmer.

- Ideen om at store nasjoner kan bestemme hva små naboer kan gjøre og ikke gjøre, at hvis små naboer tar et valg en stor nabo ikke liker så er det en provokasjon ... det er en verden jeg ikke vil bo i, sa Stoltenberg.

Forfatter, journalist og menneskerettighetsforkjemper Anna Politkovskaja. Fra innlegget Interne utfordringer har vokst med stormskritt - Det er dette som ligger bak Putins krigføring av Inna Sanghadzhieva, seniorrådgiver Det Norske Helsingformskomite "Putin stopper ikke i Tsjetsjenia. Han kommer til Europa med en krig. Han kommer til dere.» Sitatet er fra journalist Anna Politkovskaja i september 2006. Det ble sagt på en konferanse i Stockholm, arrangert for titalls europeiske politikere, sivilsamfunnsaktører og journalister.

Politkovskaja snakket om den såkalte «antiterroroperasjonen» i Tsjetsjenia som en krig mot egen befolkning. Hun reiste rundt og traff vitner på begge sider av konflikten. Hun snakket om de tusenvis av ofre, drepte, bortførte og forsvunne. Hun snakket om grove menneskerettighetsbrudd og om rettsløshet.

Budskapet hennes var at krigen ikke bare gjaldt tsjetsjenerne. Den angikk oss alle.

På konferansen var budskapet hennes at næringslivsinteresser har dårlige kår i et land ledet av en mann som blåser i grunnleggende rettigheter. Men oljeprisene var høye, og interessen for russisk gass og næringslivssamarbeid var stor.

Russlands internasjonale relasjoner var på topp, og Vladimir Putin fremsto som ung og forhandlingsorientert. Situasjonen i Tsjetsjenia var en intern sak. Politkovskajas tydelige budskap ble ikke tatt på alvor.

Jeg husker at Anna Politkovskaja ble gående helt alene etter møtet. En måned senere ble hun drept."

I en tråd på facebookgruppen Fellesskapet Flux ble det tatt opp om Nato har skylden for det som skjer i Ukraina. Og jeg kom med disse svarene om at det er det ikke: "Fra han som startet en debatt på gruppa, som nevnt Fellesskapet FIux: 2022, valgte Kreml å gå inn i Donbas, og siden invadere Ukraina. Det skjer ikke i et vakuum, men er knyttet til bl.a. punktene nevnt over. I en Russisk verdensforståelse, så man Vestlige land og institusjoner (deriblant NATO og EU), som krøp nærmere og nærmere - noe man opplevde som en eksistensiell trussel.

Vesten ville ikke høre på krav om et nøytralt Ukraina, og sa at landet burde få bestemme kurs selv. Det var Putins Sojvet-nostalgi som var problemet mente man.

Enkelte røster (deriblant den anerkjente statsviteren John Mearshaimer), hevder at det tvert imot er Vestlig ekspansjonisme og "demokrati-eksport" som har bidratt til å skape situasjonen vi nå står i, i vår iver etter å vende land inn i den Vestlige "folden".

Gitt påstanden øverst i posten: I hvilken grad bærer Vesten et del-ansvar i å ha økt spenningen mellom Vesten og Russland? Hva veier tyngst: Ukrainas rett til selvbestemmelse (selv om det betyr krig), eller pragmatisk realpolitikk (burde man ha akseptert Russlands ønske om at Ukraina forble nøytrale?)."

-Det er ingen tvil i mitt perspektiv at det også er en "krig" mellom autokrati/kleptokrati som det Putins regime ønsker å følge vs vesten/europa om å bevare demokratiske prinsipper i Europa. Ukrainas selvbestemmelse veier tyngst her og det er også innenfor demokratiske prinsipper.

Det er lettvint å bare skylde på NATO og USA. Det er også dessverre radikale venstre krefter, som har sans for kommunisme og er pro-russisk eller Putin vennlige snakker om det samme som denne statsviteren. Jeg har registrert at pro-russisk og gamle kommunister liker det han kommer med og ser på det som anti-USA holdning. Det er ikkeknoe svart-hvitt her og vi må se mer nyansert på dette. Jeg advarer mot å tro at dette er hovedårsaken, fordi det er noe som kalles for dharma, som buddhister og vedanta har kjennskap til. Det Russland gjør mot naboland (noen) som har vært endel av Sovjetunionen er imot alle demokratiske prinsipper. Vi kan aldri ta for gitt demokratiske prinsipper og viktig at EU og resten av europå sier tydelig ifra om dette. Fordi slike holdninger kan spre i Europa.

Vi lever i en tid hvor falske nyheter florerer og som vi har sett i demokratiske valg i USA, Frankrike og andre steder, som Russland har ønsket å påvirke. Russland har også vært med å påvirke valg av idrettsarrangementer (fotball-vm og ol m.m), som har vært kjøpt og betalt) samt på andre områder.

Konspirasjonsteorier har florert samt venstreradikale og høyreekstreme tanker. Vi lever også i en slags info-krig. Russland under Putin-regime ønsker ikke at Ukraina skal følge vestlige demokratiske prinsipper. Jeg mener det er viktig at Ukraina velger selv og ikke la seg styre av fortiden og Putin-regime. Dette angår oss alle i Europa. Vi kan ikke ta for gitt demokratiske spilleregler og prinsipper. Det er viktig å vise dette og være med Ukraina sin side. Skal vi bare se Russland undertrykke demokratiske prinsipper i Europa og spesielt i naboland? Nei, det er viktig å vise tydelig kraft, styrke og vilje at her går det imot menneskerettighetslover og andre ting. Dette angår oss alle og vi må alltid jobbe for å bevare demokratiske prinsipper.

Putins regime kommer med endel konspirasjonsteorier om vestens kollektive. Derfor er det også en verdi og holdningskrig som jeg har nevnt (dharma harmed universelle verdier). Nå er det ikke pefekte demokratier i vestlige land, men det er alltid en slags utvikling i oss alle hver og en av oss i våre sinn, i nasjoner og verden totalt sett. Det er viktig å vise hvor viktig at Ukraina får bestemme selv og at Europa samlet viser hva de ønsker og ikke hva PUtins regime ønsker. " «Noen kriger og konflikter er uungåelig i en slik verden som denne. Som med verdenskrigene og spesielt 2 verdenskrig. Når vi har med ledere med mye makt og innflytelse, som Putin, som undergraver de fleste demokratiske prinsipper og menneskerettigher så må vi stå opp mot det samlet i Europa. Det som skjer nå er mye mer enn Ukraina og Russland, som jeg nevnte. Det er en tankevekker. Vi tror vi tar demokrati og menneskerettigheter for gitt. Europa har jo undervurdert kraftig Putin og hans ogliarker. Hva de holder på med og deres innflytelse i naboland samt europa innenfor områder som sport, økonomi, kultur m.m. . Noen ganger trengs krig for å vekke noe i oss alle og vi har alle en såkalt indre krig.

Alt i alt ønsker vi alltid diplomatiske løsninger i verden, men noen ledelse og regime er så farlig at her må vi stå opp for det og også støtte dem som ønsker selvbestemmelse som Ukraina. Denne krigen er en gave for å se hvilke holdninger og verdier vi ønsker å bevare og kjempe for her i Europa og verden ellers. Internett har gjort verden mer sammenkoblet og det er veldig bra.» Russiskvennlige kilder i norske medier - holde seg unna Steigan.no og lignende Det er ikke lurt å ta nettsider som Steigan.no på alvor som under koronapandemien, som med Ukraina-krigen. Kildekritikk er uhyre viktig i disse tider. Å søke utenfor vanlig massemedia har vist seg å være lite smart i disse tider. Man faller lettere inn i konspiratoriske og falske nyheter dessverre. Og man faller også inn i malstrømmen av konspirasjonsteoriene til Putin og russisk etterretning. Med andre ord deres troll-propaganda kilder.

Forfatter: – Sprer falske nyheter

John Færseth er journalist og forfatter. Han har blant annet skrevet bøkene «Ukraina – landet på grensen» og «Fyrtårnet i øst – Putins Russland og vestlige ekstremister». Faktisk.no har vist Færseth et datasett som viser artikler fra Steigan.no som omtaler Russland og Ukraina, og samtidig bruker kilder fra det russiske påvirkningsnettverket.

Færseth omtaler flere av nettstedene Steigan lener seg på, som sterkt Kreml-vennlige eller som konspirasjonsnettsteder.

– Flere blir også regnet som ren propaganda, og sprer for øyeblikket det man må kalle falske nyheter om krigen i Ukraina, sier forfatteren.

– Zerohedge er et Assad- og Kreml-vennlig nettsted. Global Research er et konspirasjonsnettsted som også inneholder holocaust-benektelser. Begge refereres hyppig av RT. Både The Saker og Global Research er også ganske antisemittiske, legger han til.

Noe som går igjen hos flere av dem, ifølge Færseth, er et verdensbilde der Russland, og deres allierte i Syria og andre steder, kjemper mot en «dypstat» eller globale krefter som vil legge verden under seg. USA er hovedfienden.

Du kan lese mer i artikkelen fra faktisk.no her.

For å se på Anakin Skywalker sin vei i Star Wars som symbolikk. Han hadde gode intensjoner, verdier og holdning på sin jedi-vei. Men han ble matet med falske nyheter mot sine egne lærere av en slu og smart Senator, som viste seg å være en sith-lord. Anakin ble forført av den mørke siden og klarte ikke å adressere sine mørke sider eller skyggesider. Da vil en lettere demonisere verden og ha lite tillit til offentlige nyheter og myndighetene.

Denne overdrevne mistenksomheten og forføringer ser vi også i alternative bevegelsen inkl klarsynte, kanaliseringer o.l. at man tror offentlige nyheter og forskning er falske nyheter som regel, mens det flommer over av dem i alternative medier. De oppfører seg som Anakin med gode intensjoner, men de lar seg "lure" og bli forført som med Anakin, som ble Darth Vader. Konsumert av sine skyggesider, som han ikke klarte å adressere. Det er mye i den historien om våres liv og hva som skjer. Å tenke selv krever mye ansvarlighet, modenhet, sunne verdier og passende holdning. Kaninhullet av overdreven mistenksomhet, falske nyheter og konspirasjonsteorier er veldig forførende og spiller mye på våre følelser.

Jeg velger heller å være som Obi Wan og Yoda fra Star Wars - å være mest mulig objektiv og ikke la seg forføre av slike alternative falske kilder. Vi lever i en informasjonsalder og da bør vi være mer varsom med hva vi stoler på. Offentlige kilder og verden er ikke perfekt, men å fullstendig miste tilliten fører oss en vei, som dessverre kan skje som med Anakin. Vi mister fotfeste i verden og møter den ikke som den er. Vi mister til og med viktig essens i demokratiske prinsipper - ha en viss tillit til det som skjer. Verden er som den er og at man bruker mer tid på å rense sinnet og jobbe med sin egen kritiske sans og dømmekraft har også med å ta det kognitive på alvor like mye som intuisjon. Det er min holdning mot alle typer falske nyheter. - Forsker er ikke overrasket Asbjørn Dyrendal er professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU. Han har jobbet mye med konspirasjonskulturer, og er ikke overrasket over det Faktisk.no har funnet.

– Funnene er ikke overraskende. Vi ser at anti-vaksineholdninger er knyttet til konspirasjonsmentalitet, altså tilbøyeligheten til å tenke konspirasjonsteoretisk, sier Dyrendal.

Dette tenkesettet er koblet til noe professoren forenklet kaller «benektelsesmentalitet». Dyrendal forklarer at de som tror mye på konspirasjonsteorier, ofte har som refleks å være negative til offisielle kilder, nyheter og forskning.

– De oppsøker gjerne kontrære kilder de har lært seg å stole på, og som passer inn i og påvirker deres oppfatning av hvordan ting henger sammen.

Det er her koblingen mellom anti-holdninger til «den offisielle forklaringen» for både krigen, vaksinene og annet blir naturliggjort, forklarer Dyrendal.

Bruker de samme kildene som før Ifølge Asbjørn Dyrendal er det store forskjeller innad på de som har spredt desinformasjon om vaksiner under pandemien. De kan ha ulike holdninger, og de stemmer ikke nødvendigvis på de samme partiene.

Men ett fellestrekk har de: En større hang til konspirasjonsteorier og tilhørende benektelsesmentalitet.

– Mange vil være noe annet enn «saueflokken». De ønsker å vise at de tenker selv, og én måte å gjøre det på, er å velge kilder og holdninger som går mot hva flertallet mener, sier Dyrendal.

At man ser tendenser til at krigspropaganda blir spredt i vaksinegrupper på sosiale medier, kan henge sammen med at medlemmene, bruker de samme kildene som tidligere, forklarer Dyrendal.

– De har funnet nyhetskilder som de mener er troverdige, og da fortsetter de å bruke disse, selv om temaet er endret. De oppsøker også de samme gruppene på nettet, og de samme sosiale nettverkene. Du kan lese mer i artikkelen på faktisk.no - fra falske nyheter om vaksiner til russisk propaganda. Sluttkommentarer fra vg.no artikkel - Ukrainas president: - Vi vil ikke legge ned våpnene Lørdag morgen har Zelenskyj lagt ut en kort videomelding på Twitter fra sentrum av Kyiv. Han går ute i gatene utenfor sine kontorer etter nattens harde kamper i hovedstaden.

– Jeg er her. Vi vil ikke legge ned våpnene. Vi vil forsvare landet vårt fordi våre våpen er vår sannhet, og vår sannhet er at dette er vår jord, vårt land, våre barn - og vi vil forsvare det. Det er alt. Det er det jeg vil fortelle dere, sier han.

Zelenskyj går ut mot meldinger om at han skal ha bedt forsvaret om å legge ned våpnene og at han skal ha evakuert, ifølge Kyiv Independent.(slutt på sitat) -Dette betyr at det kan bli en langvarig krig, men det er flott at Ukraina har en president som vil kjempe til siste slutt her. Jeg ber iallefall for det Ukrainske folket at de skal klare seg igjennom denne krigen og håper at konsekvensene for Putin og hans regime i Russland vil måtte betale ganske dyrt på ulike måter. Det vil tiden vise hvordan det vil føre til innad i Russland. Jeg håper og ber for at det russiske folket står imot denne irrasjonelle holdningen, som går mot viktige universelle verdier, som ikke-skade blant annet. Jeg håper og ber for en russisk transformasjon på ledelseplan slik at vi slipper flere lignende ledere, som Putin i fremtiden. Jeg ber også for at Putin og hans allierte blir dømt i menneskerettighetdomstolen i Haag. Vi kan hjelpe med å støtte ved å sende penger via VIPPS til ulike organisasjoner og det er også et samlet nummer til alle organisasjonene. Det går til å hjelpe de som rammes av krigen i Ukraina på ulike måter:

"Røde Kors, Redd Barna, Flyktninghjelpen, Caritas, Kirkens Nødhjelp og UNICEF har samlet seg bak et felles Vipps-nummer, så hvis du vil hjelpe, så vipps gjerne valgfritt beløp til 2170." Nettside - seks organisasjoner - ett nummer kan du lese mer om her. En kan donere til britiske røde kors til Ukraina. https://www.facebook.com/prasad.prem Oleh Prasad Osochenko. Prasad betyr gave på sanskrit forøvrig. Jeg har møtt han her i utallige vedantaseminarer ute i verden. I India, Spania m.m. veldig fin fyr og glad i vedanta. han bor i Kyiv. Jeg ber for han og hele Ukrainas folk. Tilslutt vil jeg påminne dette til ettertanke: Alt er sammenkoblet og at det er en enhet. Vi lever i fullstendighet selv om vi ser at verden er uperfekt og har sine utfordringer og problemer å hanskes med i forbindelse med klima, miljø, politikk, økonomi, økologi, etnisitet, nasjoner osv. Dette er noe som ikke kan taes for gitt i det livet vi lever i og det handler om å bidra ulike måter der vi kan for å bevare dette der vi bor. Global og europeisk samarbeid er noe som alltid må jobbes med og vi trenger personlig å jobbe med våre holdninger og verdier ifm dette om vi skal bevare dette. Her er bøker om den russiske diktatoren, Vladimir Putin, som kan være verdt å lese:

1. winter is coming - Why Vladimir Putin and the enemies of the free world must be stopped - 2015 - av Garry Kasparov - fåes kjøpt her på amazon.com 2. Putin`s Russia - The definitive account of Putin`s rise to power - 2004 - av Anna Politovskaya - fåes kjøpt her på amazon.com 3. Russia`s Crony Capatalism - The path from market economy to Kleptocracy - 2019 - av Anders Åslund - fåes kjøpt her på amazon.com 4. Putin - 2020 - av Hans-Wilhelm Steinfeld - fåes kjøpt her på Ark.no