• David Storoy

Sammendrag av boka Bevissthetsvitenskap – Selvgransking av Virkelighetens Natur

Oppdatert: 22. okt.

Siden 1997 da jeg første gang oppdaget kvantefysikk i magasinet Alternativ Nettverk (en artikkel om David Bohm) hadde jeg alltid hatt troen på at vitenskap kunne svare på hvem jeg er og hva virkeligheten er for noe. Det var ikke før jeg hadde vært student i flere år i Vedanta at jeg realiserte og forstod hva svarene på de spørsmålene jeg nevnte var for noe og at gjennom egne undersøkelser og gransking kunne verifisere svarene på slike eksistensielle emner. Min intensjon med boka Bevissthetsvitenskap er ikke et ønske om å endre vitenskapen eller kvantefysikk som den er, men heller akseptere at det er ulike virkelighetsordener det er snakk om her. Ordener av Den Ene Virkeligheten. Og belyse det. Bevissthetsvitenskapen har med å se utifra ikke-dualitetsvisjonen, eksistensens mandala eller Den Store Sammenhengen. I denne bloggen gir jeg noen smakebiter av emner i boka og som Vedanta kommer inn på. Det tar lang tid å granske og integrere denne selvkunnskapen. Det er naturlig å stille endel spørsmål når man går igjennom ulike emner her. Og still dem gjerne til meg om du ønsker det for belyse og utdype mer hva det handler om. Ta kontakt her.

«Den eneste virkelige suksessen i livet er å oppdage at du er fullstendig, hel, komplett og fri.» Vedanta Bevissthetsvitenskap Vedanta er en urgammel og tidløs Bevissthetsvitenskap eller Selvkunnskap (Brahma Vidya på sanskrit), som avslører vår essensielle natur som ikke-dualistisk kjærlighet (ubetinget kjærlighet), eksistens eller bevissthet. Undervisningene begynner med premissene om at lidelse ikke er bra, de leverer en undersøkt prosess av å oppnå frigjøring fra denne lidelsen. Vedanta er en systematisk analyse av ens ugranskete erfaringer, som fjerner feilaktige oppfatninger en har om erfaringene og avslører den underliggende virkelighet av alle erfaringer, som er grenseløs bevissthet. Bevissthetsvitenskap er min måte å presentere Vedanta metodikk og undervisninger på. Det er et ikke-tradisjonelt format som utfolder Tradisjonell Vedanta undervisningene på. Vedanta har ingen problemer med vitenskap eller kvantefysikk. Som den er anvendt i dag, fokuserer kvantefysikk det meste på den praktiske bruken av teorien og ikke på dens gåtefulle (mystiske) implikasjoner. Jeg vil være mer interessert i å vise kvantefysikkens gåtefulle implikasjoner siden det var også det som inspirerte meg blant annet til å følge Tradisjonell Advaita Vedanta: "Kvantefysikk er enig med hva Vedaene har sagt hele tiden at det er ingen virkelig skapelse, det er bare en tilsynelatende skapelse. Husk, virkelig som å være definert som det som er alltid tilstedeværende og aldri endrer seg. Det eneste som er kontinuerlig er bevissthet" "Selvrealisering er hvor arbeidet av selvgransking begynner. "


Å forberede sinnet til å være klar for selvgransking – Karma Yoga «Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet. «-Swami Paramarthananda

Ved å utføre passende handlinger med passende holdning (med hengivenhet og aksept) så blir vårt sinn klart, modent, intelligent, balansert og renset. Vi er ikke lengre preget og bundet av våre ønsker og frykt. Karma yoga nøytraliserer bekymringer vi føler for resultater av våre handlinger og driver bort depresjon, håpløshet og motstand når vi treffer på mindre gode resultater. Vi opplever mindre stress og betydelig mer fredfullt sinn. På mange måter så er karma yoga motgift mot stress og anspenthet. Ved å praktisere karma yoga så blir våre prioriteringer naturlig endret. Vårt ønske om frigjøring vil øke og med et økende klart og likeverdig sinn så vil vi være bedre kvalifisert for å oppnå det. Om ordet Selvgransking Selvgransking innebærer en grundighet i seg selv. Å granske betyr å undersøke nøye. Et annet ord som også kan brukes er Selvundersøkelse - men det vil ikke ha med seg betydning av den nøysomheten som Vedanta er ut etter i sin undervisning. Som vi sier i tradisjonen, ignoranse er utrolig fast forankret, så bedre å gjøre seg klar med et sinn like skarp som en fugl med en monokulær visjon. På engelsk, brukes ordet inquiry også i kontekst til politi- og rettssystems arbeidet og dermed er det en fordel at det norske ordet gransking også gjør det. Andre ord på inquiry kan være selvrefleksjoner og selvanalyse.

1. Shravana - Lytte eller høre skriften. Dette krever at du legger alt du tidligere har trodd på eller trodde du visste om, midlertidig på hyllen. Du kan ta dine tro tilbake hvis selvkunnskap ikke fungerer for deg.

Dette er ikke blind tiltro som religioner krever, men tiltro i påvente av resultatene fra din egen analyse, gransking eller undersøkelse. 2. Manana - resonnering, kontemplasjon. Dette er å tenke på eller reflektere over hva skriften sier, utforske den ugranskete logikk av din egen erfaring. På dette stadiet, ser du på dine tro og meninger i lyset av hva skriften sier, ikke den andre veien rundt.

3. Nididhyasana– assimilering og følesesmessig transformasjon. Nididhyasana er prosessen av assimilering av denne kunnskapen og fjerning av mine vanemessige atferd. Dette inkluderer også å løse følelsesmessige problemer i lyset av selvkunnskap. Det grunnleggende problemet kan være manglende kunnskap, men jeg møter dette problemet i formen av liker, misliker, lyst, sinne, grådighet, vrangforestilling, illusjon, misunnelse og frykt. Med mindre de følelsesmessige problemene er løst, har jeg ikke assimilert kunnskapen fullstendig. Den nåværende atferden jeg har utviklet meg gradvis er en vane, en betingelse som jeg har, og løse bindinger til. Denne prosessen blir kalt for nididhyasanam eller assimilering. Bare når den vanemessige bindende atferden går bort, kan jeg få fullt utbytte av denne kunnskapen.

Vedanta som et Reflekterende Speil Vedanta er det tredje øyet, speilet som tillater selvet å ha kjennskap til seg selv og da antar vi at det har glemt hvem eller hva det er. Når vi først undersøkte Vedanta, realiserte vi vanligvis ikke at det er et ordspeil. Den ser bare ut som en annen filosofi, bare ord som prøver å fortelle oss noe om noe ukjent fjerntliggende selv, og ikke som den egentlig er, en åpenbaring av vår sanne natur. Vi tror den snakker til oss om hvem vi er når den egentlig viser oss hvem vi er. Å bruke speilet av Vedanta på denne måten, så oppnår vi indirekte kunnskap om hvem vi er, men ikke direkte kunnskap. Indirekte kunnskap er «Jeg har kjennskap til bevissthet, Jeg erfarer bevissthet, Jeg er opplyst. Direkte kunnskap er «Jeg er bevissthet». ​ Intellektet er føreren vår på livets reise Det Advaita Vedanta avslører når du fordøyer denne undervisningen over lang tid er at problemet er ikke tanker, egoet, intellektet, sinnet eller følelser. Det er identifisering med dem og tro at vi er dem. Katha Upanishad gir en nydelig analogi hvor livet er sammenlignet med en reise. Den fysiske kroppen er stridsvognen hvor reisen påtar seg i. Sanseorganene er hestene, sinnet er lik tøylene, og intellektet er føreren. Hvis fartøyet eller andre av disse nevnte faktorene ikke er i god tilstand, så er det en høy sjanse for en ulykke. Derfor er det nødvendig å ha et sunt fartøy, et disiplinært sinn og en intelligent fører på sin plass, for suksessfullt å nå destinasjonen av moksa (frigjøring). Kunnskapen om hvem du er, er mer subtil enn intellektet og sinnet. Slik at sinnet eller intellektet kan ikke forstå det, men all ignoranse av misoppfattelser kan bli fjernet. Hvem du er blir tydelig når alle misoppfattelser og misforståelser er fjernet siden du egentlig vet hvem du er allerede, fordi du er med deg selv hele tiden. Med en gang denne kunnskapen opererer gjennom ditt intellekt og sinn uten noen misoppfattelser, lidelser som er basert på begrensete ideer om deg selv vil stoppe. Et eksempel: La oss si at du tror du trenger kjærlighet fra noen for å være lykkelig. Hvis du finner ut at kilden av all kjærlighet er egentlig deg selv, vil du ikke trenge kjærlighet igjen fra noen til å føle deg lykkelig og fullstendig. Virkelighetsordener – Subjekt og Objekt Hva er virkeligheten? Vedanta har en tydelig definisjon på at det som er uforanderlig, alltid-tilstedeværende og ikke-dualistisk ubetinget kjærlighet er det som er virkelig, mens det som alltid er i endring er tilsynelatende virkelig. Det er ulike (nevnt av og til som to eller tre i vedaene) virkelighetsordener det er snakk om her og jeg vil forklare det mer utdypende. For det første så må en avgjøre objektenes natur: Et objekt er ikke noe annet enn deg, bevissthet; Det er kjent av deg, så det kan ikke være deg; Et objekt er ikke bevisst. Erfaring er et annet ord for et objekt, fordi alle objekter er erfart bare i sinnet, som er også et objekt kjent av deg, bevissthet. Objekter kan være alt fra makrokosmiske store universelle objekter inkludert luft, vann, ild, jord og rom til mikrokosmiske elementer, som kropp-sinn komplekset, erfaringer, følelser, tanker med mer. Fra et ikke-dualistisk perspektiv dukker alle objekter fra bevissthet, og består av bevissthet, er avhengig av forholdet til bevissthet og løser seg opp i bevissthet, men bevissthet er alltid fri av alle objekter. Siden den sanne naturen av virkeligheten er ikke-dualistisk virkelighet og ikke en dualitet, så kan det bare være et prinsipp, som opererer og det er bevissthet, så alt er bevissthet. Vedaene snakker ofte om to virkelighetsordener: satya og mithya, det virkelige og det tilsynelatende virkelige. De er ikke i opposisjon til hverandre og går ikke mot hverandre, som med rom I et rom som viser seg å være forskjellig fra rom utenefor et rom, men de er det samme. Hva som tillater deg til å skjelne mellom de to ordenene er anvendelsen av diskriminasjon gjennom selvkunnskap. Hvis du anvender logikken av Vedanta og undersøker den sanne natur av virkelighet, så vil du se at bevissthet (subjektet) er det eneste prinsippet, som alltid er tilstede og endrer seg aldri. Alt annet, det vil si alle erfaringer (objekter) er det som ikke alltid er tilstede og endrer seg alltid. Å kjenne til forskjellen mellom disse to og aldri forvirre dem igjen blir kalt for moksa, frihet fra begrensning. Så selv om alle objekter er deg, bevissthet, er du ikke objektene, fordi ingen objekter er bevisste. Bevissthet ER hva som ser. "Ser" betyr å vite. Bevissthet, subjektet, er ikke et objekt, slik at den kan ikke bli kjent av et objekt, fordi et objekt er ikke bevisst. Edderkoppens vev, selv om den oppstår fra edderkoppen og består av edderkoppen, kjenner ikke til edderkoppen, fordi det er ikke bevisst. Det samme gjelder til ditt spytt: Den oppstår fra deg, men kjenner den deg? Nei. Et objekt kan ikke ha kjennskap til subjektet. Bevissthet er den som har kjennskap til alle objektene, det «gjennomsiktige», eller ikke-erfarende vitne. Bevissthet trenger ikke noe for å ha kjennskap til seg selv, fordi den kjenner seg selv. Den er alltid et vitne. Men bevissthet er et vitne bare med referanse til hva som blir sett. I seg selv ser den bare ren bevissthet. Selvet/bevissthet er en seer, som aldri har startet eller slutter og er det altseende øye, eller «Jeg», som ser bare seg selv fordi det er alt det er å se. Kunnskap og Erfaring «Enhver erfaring er så bra som du tolker den som. Enhver tolkning er bare så bra som din kunnskap, for din kunnskap er grunnlaget av enhver tolkning.» -Swami Dayananda Vedanta betyr kunnskapen som slutter søken for kunnskap. Vedanta er om den sanne virkelighetsnaturen og dets grunnleggende prinsipp er at bare kunnskap, ikke erfaring, kan frigjøre deg av dine feilaktige tro på hvem du tror du er.

VEDANTA DEKKER ALT Vedanta dekker alt: Kosmos, psyken og ren bevissthet, mens derimot materiell vitenskap bare dekker kosmos og psykologisk vitenskap dekker psyken. Verken materiell vitenskap eller psykologisk vitenskap forstår forbindelsen mellom dem, enda mindre om bevissthet, fordi deres felter og undersøkelsesmetodikk er gjensidig avvisende. Som mennesker er vi en kombinasjon av bevissthet (noen sier ånd) og materie og eksisterer i en rekke komplekse verdenslover og krefter. For å forstå oss selv så trenger vi et fullstendig/ komplett kunnskapsmiddel. Selvet og Ikke-dualitetsvisjonen Hvis kroppen består av livløs materie på samme måten som stein, metall og planter er laget av livløs materie, hvordan er det da forskjellig fra den utvendige materieverdenen? Hva er prinsippet som får kroppen til å være levende og bevisst? Bevissthet har blitt det største mysteriet gjennom historien. Teorier har blitt presentert fra de tidligste filosofene til de mest kjente moderne vitenskapsmenn, men ingen har svart tilfredsstillende på dette eldgamle spørsmålet. Vedanta underviser at bevissthet er faktisk ikke kroppens eiendom, fordi materies iboende natur er livløst. Hvordan kan noe livløst produsere noe som ikke er livløst? Bevissthet er heller ikke en del av kroppen. Vedanta erklærer at bevissthet er en faktor, som er uavhengig av kroppen, men som gjennomtrenger kroppen og gjør den levende. Denne bevissthet blir kalt for atma, eller enkelt og greit «selvet».

Som et symbol for selvet, betyr Hjerte essens, fordi Selvet er essensen av alt «Kjærlighet er ikke en følelse, det er selve eksistensen» - Rumi Bhakti Yoga og Kjærlighetens natur Kjærlighet er ikke en følelse eller tanke. Tanker/ følelser er bare refleksjonen av kjærlighet, og de er egentlig ikke kjærlighet, slik som din refleksjon i speilet er deg, men ikke deg. Kjærlighet som din natur betyr at du er hel og fullstendig. Det involverer ikke en annen, siden alle andre er på samme måte sett på som kjærlighet, selv om det ikke er uttrykt som en følelse til andre. Objektet er elsket for ens egen skyld, og ikke for hvordan objektet får subjektet til å føle. Ekte kjærlighet ønsker ingenting og frykter ingenting. Det er selvtilfredsstillende. Begjær føles som kjærlighet, fordi når dens behov og betingelser er møtt, er sinnet beroliget og lykksalig. Når dens behov og begjær ikke er møtt, er det virkelig stormfull. Verdslig kjærlighet blir kalt for kama og dens natur er begjær. En verdslig elsker (kami) elsker et objekt med begjær og tilber ikke objektet. Han eller hun ønsker noe fra objektet, som produserer begrensete følelser forårsaket av atferden av kjærlighetsobjektet. Kama er et høyt vedlikeholdt av kjærlighet og tilsvarer en sans av eierskap. Å eie et objekt gjør at elskeren føler seg trygg. Karma blir kalt for kjærlighet, men det er egentlig dens motsetning av kjærlighet, fordi ekte kjærlighet er fri og subjekt-avhengig. Kama, begjær, er gjeldende av samsara. I diskusjonen om kjærlighet er det alltid vanskelig å forstå likningen mellom bevissthet og kjærlighet. Dette er fordi bevissthet er fri for følelser, mens derimot kjærlighet ser ut til å være en følelse ganske separat fra bevissthet. Men det er egentlig ingen forskjell, fordi virkelighet er ikke-dualistisk, og følelser er aldri atskilt fra bevissthet: de dukker opp ut av bevissthet og er laget av bevissthet, slik som edderkoppens vev er laget av edderkoppen.

Ikke-dualistisk kjærlighet, parabhakti, er kjent til å være deg, din sanne natur, som betyr bevissthet. Det er å ha alt du kunne ønske deg og vite at det vil aldri forlate deg. Det er kjærlighet som elsker seg selv. Det er grenseløs tilfredsstillelse. Parama sukka er ordet brukt i vedatekstene. Selvets natur er parama prema svarupa. Parama betyr grenseløs; svarupa betyr natur; og prema er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig. I dens tilstedeværende blir selv spirituell kjærlighet levende. Spirituell kjærlighet, uansett hvor ren, er dualistisk, en transaksjon mellom et subjekt og et objekt, en kjærlighetsfølelse, for eksempel. Når jeg vet at Jeg er bevissthet, Jeg er prema, grenseløs kjærlighet. Denne kjærlighet er kunnskap, fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når handleren har blitt fullstendig fjernet av Selvkunnskap. Når man undersøker og gransker nøye nok etter så ser man at det er jo oss selv vi søker etter: Varig, permanent lykke, glede og tilfredshet. Fullstendig/ perfekt tilfredsstillelse vil si at jeg er tilfreds med meg selv som selvet og jeg er tilfreds med mitt individ (jiva) som det er i verden. Jeg har ikke behov for å endre på noe. Dette kalles for frigjøring (moksa på sanskrit).

For å få mer utdypende introduksjon i Tradisjonell Advaita Vedanta kan du kjøpe boka Bevissthetsvitenskap – Selvgransking av Virkelighetens natur i vanlig papirformat eller ebokformat.

Hjemmeside: www.bevissthetsvitenskap.com

Kr 300,- for papirformat om du henter den personlig i Bergen eller kjøper den på kommende messe. Min neste alternativmesse blir i Stavanger 8-10 september 2023 - les mer. Jeg vil ha stand og foredrag Kr 400,- for papirformat om det skal sendes via posten. (300,- + frakt 100,- , bok veier 1 kg) kr 470,- for papirformat om det skal sendes til Sverige, Danmark og andre steder i Europa (300,- + frakt 170,-) Kr 100,- for ebok. Du kan betale via VIPPS, Paypal eller vanlig visakort. Email sendes til: davidvedanta@icloud.com Boka er på 526 sider: Innholdsregister (side 6-19) https://f93f736c-ec30-48fc-9f11-0dd8269828e7.filesusr.com/… 1. Introduksjon (side 20-23) 2. Vedantas historie (side 24-53) 3. Vedanta undervisning og metodikk (side 54-327) 4. Manifestasjon - Upersonlig skaper - Makrokosmisk kausalkropp - Det Totale Sinn (side 328-379) 5. Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap (side 380-423) 6. Min individuelle reise (side 424-437) 7. Etterord (side 438-520) 8. Kilder og Sanskrit ordliste. (side 521-526)


77 visninger0 kommentarer