top of page
David Storoy

Nevroplastisitet - Å endre vaner og tanker gjennom repetisjoner

Oppdatert: 4. aug. 2023


Du kan lese en kortversjon i helse- og livsstilsmagasinet MEDIUM - Nøkkelen til å endre vaner er repetisjon – Medium Innledning: Lydfil - Buzzsprout Nevroplastisitet er hjernen sin evne til å tilpasse seg ved å endre koblingene mellom nerver og hjerneceller på bakgrunn av individets atferd, miljøet og de opplevelsene man får. Tidligere trodde man at hjernen var et fysiologisk statisk organ på lik linje med en mekanisk klokke slik at den i begrenset grad kunne endre funksjon, samt at den opprinnelige funksjonen til en hjernedel umulig kunne trenes opp igjen dersom den hjernedelen ble skadet. Hjernen har imidlertid vist seg å være mye mer tilpasningsdyktig enn man trodde, og teorien om nevroplastisitet har nå i stor grad erstattet den gamle teorien. På bakgrunn av dette har man for eksempel gjennom mye trening lært pasienter som har fått slag i den delen av hjernen som styrer den ene kropphalvdelens bevegelse og bortimot vært lamme på den siden av kroppen til å gå bortimot perfekt igjen. Nevroplastisitet – Wikipedia Fra bloggen - Hva er egentlig Bevissthet? (bevissthetsvitenskap.com) Å bringe inn nevrovitenskap for å fortelle dem at det er nervebaner i forhold til måter du har handlet på gjentatte ganger ca 20 eller 30 år. De kan ikke bli omgjort over natta, fordi de er egentlig i hjernen – nervebaner som har formet den måten du tenker på så vil din hjerne automatisk gå der og hva gjør Vedantaundervisningen? Undervisningen bringer med seg en annen måte å se ting på. En annen tenkemåte og handling. Så hva du gjør er å gi nye impulser til hjernen over en tidsperiode med disse nye impulsene når de blir sterke. De gamle mønstrene begynner å bli avviklet og de nye tankemønstre dukker opp og denne prosessen blir kalt for nevroplastisitet. Denne prosessen tar tid. Den kan ikke bli gjort over natten og når du forstår hjernefunksjonene så vil ikke folk fortsette å klandre dem selv. De forstår at enhver endring i atferd biologisk tar tid slik at det er ikke noe som er galt. Alt de trenger å gjøre er hva Krishna snakker om – repetisjoner (abhyasa). Hvorfor? Fordi fortidsatferd var repetert så mange ganger at de har blitt ganske fast. Hva må du gjøre for å endre atferden? Du må fortsette å forsterke de om og om igjen helt til de gamle forsvinner og de nye tankemåtene blir skikkelig stødig. Alle må igjennom dette. Ingen kan endre over natten og det går helt ok om du ikke endrer over natten. Det gir dem så mye lettelse og så mye entusiasme. Og ikke at de ikke kan gjøre det eller at de ikke er stand til å utvikle seg spirituelt. En Vedantalærer bruker nevrovitenskap og de bruker det til å hjelpe folk i deres bestrebelser. Viktigheten av repetisjon Lydfil - Buzzsprout Arbeidet med å frigjøre seg selv fra tidligere bagasje er ikke lett og gjennom Gitas undervisning spør Arjuna Krishna: «Hva er den største kraften som får herredømmet over sinnet i den retningen man ikke ønsker å gå?» Krishna svarer Arjuna ved å bekrefte at sinnet er vanskelig å mestre. Det betyr at Krishna anerkjenner at frigjøringsprosessen fra følelsesmessig bagasje tar tid og anstrengelse. Etter å ha erklært denne vanskelige situasjonen som viktig, forteller Krishna Arjuna at det er bare en måte å oppnå suksess på, og det er gjennom repetisjonsprosessen. Til tider, selv etter at vi har fått kjennskap til grunnene for våre dysfunksjonelle reaksjoner, kan de likevel ha mye makt og fortsatt i vesentlig grad styre sinnet. Vi trenger ikke å miste motet av den grunn. Vi minner oss selv på at prosessen tar tid og krever tålmodighet. Vi lar følelsene passere og gjør så godt vi kan i å handle ut fra vår forståelse. Det er viktig å ha i tankene at selv om vi til tider oppdager at følelsene våre ender opp med å diktere våre handlinger, viser vi medfølelse mot oss selv i stedet for å bli sittende fast i skyldfølelse eller selvbebreidelse. Selvkritikk er et stort hinder for personlig vekst. Det som kreves er årvåkenhet så vel som medfølelse mot oss selv i prosessen av følelsesmessig transformasjon. Å prate om byrder fra fortidens bagasje, chante mantraer og ha egne personlige bønner kan være til stor hjelp i repetisjonsprosessen. Ikke alle problemer vi møter i nåtiden trenger å være sporet tilbake til barndommen. Noen problemer tilhører nåtiden. Selv i forbindelse med det å takle utfordringer i nåtiden på en effektiv måte kan rådet fra Krishna om repetisjon være virkningsfullt for å unngå overreaksjon og at ting blir blåst opp. For å ordne disse usunne følelsene må vi jobbe tålmodig på hver av disse følelsene slik som skuffelser eller skyld helt til vi er i stand til å overvinne presset de skaper i oss. Når et gitt uttrykk for en følelse er mestret, kan nye uttrykk dukke opp og vi må følge den samme prosessen hver gang disse situasjonstyper dukker opp. Vi må gjøre opp regnskapet med hele vårt følelsesmessige liv ved å gjentatte ganger tenke på tilstedeværelsen av ordenen. Det er ikke våre ytre aktiviteter, penger, makt, familie, forhold og så videre, som definerer vår lykke, men heller vårt indre liv som dikterer hvor oppfylte vi er. Dessuten kan det virke som at vår frykt, sinne, hjelpeløshet og sorg er adskilte følelser forårsaket av forskjellige hendelser i vårt liv, selv om de faktisk er del av den samme underliggende dynamikken. Det kreves betydelig tid, skarpsindighet og ærlighet for å håndtere dette indre båndet som vi alle er underlagt. Repetisjoner er en kontinuerlig prosess. Ingen kan gjøre krav på at nå er man fullstendig fri fra følelsesmessige lidelser. Akkurat som den ytre verden er forbundet, er vårt følelsesmessige liv mangfoldig og følelser er forbundet. Derfor har ingen alle detaljene om tidligere erfaringer som er lagret i vår underbevissthet. Tilsvarende gjelder hvis du aksepterer inkarnasjonsmodellen der alle tidligere karma har ført til formingen av vår tenkeevne. Nettverket av interaksjoner, som leder til vår nåtids mentale tilstand er for komplekst til at noen kan forstå det fullt ut. Derfor må vi etter en stund gi opp denne psykologiske modellen, fordi det å finne årsaken for en gitt følelse er et prosjekt som aldri tar helt slutt. Til slutt kan vi bare løse alle følelser i vår forståelse av Det Totale Sinnet. Vi kan erkjenne at uansett følelse, er den der av en spesifikk grunn og vi kan hjelpe oss selv eller be om hjelp for å håndtere den. Forståelsen av Det Totale Sinnet gir oss ansvaret til å gjøre det vi kan for å respondere på en mer passende måte for å unngå eventuelle fremtidige vanskelige situasjoner. Det kan se ut til at praksisen av repetisjon er ekstremt anstrengende. Det er sant at man skal lære å bli årvåken, men det betyr ikke at man ikke også kan slappe av og nyte livet. En sann streben etter personlig vekst skal ikke resultere i at man blir rigid, mister spontaniteten, klarhet og glede. Vi kan gjøre reisen til noe vakkert ved å ikke dømme våre fremskritt mot personlig vekst som for små, men heller nyte selve prosessen og anerkjenne at vi beveger oss i riktig retning. Det er mye å være takknemlig for og det er en utrolig vakker skapelse vi er vitne til når vi går gjennom vår livsreise. Selvdisiplin Lydfil - Buzzsprout En disippel er en disiplinert person. Gita formaner hyppig om disiplin, særlig i den første delen. Du kan ikke virkelig oppnå noe viktig i livet uten en samsvarende anvendelse av energi, spesielt åndelig, fordi rajas villeder dine anstrengelser og tamas forårsaker at en unngår å gjøre det som er passende for å oppnå oppgitte formål. Det er alltid en kamp mellom motstridende krefter. Når det gjelder frigjøring, kan manglende disiplin vanligvis skylde manglende klarhet rundt hva du ønsker. Hvis du er veldig klar over hva du ønsker og din motivasjon og drivkraft til å oppnå det er sterkt, vil du ikke ha et disiplinproblem. For eksempel, har noen et disiplinproblem med referanse til å elske? Må du kontinuerlig dra sinnet ditt tilbake til emnet når du gjør det? Nei. Hvorfor? Fordi du virkelig ønsker det. Du liker det du virkelig ønsker slik at du anvender sinnet ditt deretter.

Hvis ditt ønske for frigjøring er middelmådig, vil andre ting tiltrekke deg – underholdning for eksempel – og du vil ha en uregelmessig utvikling som skyldes manglende disiplin. Det er ikke lurt å tvinge deg selv til å gjøre ditt arbeide bare fordi du ikke er disiplinert. Det er best å finne ut hvorfor det ikke er attraktivt for deg. En ting som kan undergrave ens beslutning er et behagelig liv. Hvis livet er veldig bra og du er suksessrik i det du gjør, er det ikke mye drivkraft tilgjengelig til å gå for frigjøring. Tross alt, du ønsker bare frigjøring til å gjøre livet ditt bedre og hvis det er veldig bra, er det ikke mye drivkraft. Det kan vi kalle for å sitte fast i sattva. Hvis det kommer lidelser etter hvert, vil det motivere deg til frigjøring. Hvis du vet at du er fanget i maya, verden, er du fanget i maya? Ja, absolutt, det må mye mer til for å frigjøre seg. De fleste mennesker blir bare seriøse spirituelt sett når lidelsen er intens. Kanskje er dine spirituelle handlinger eksempelvis orientert ut fra et ønske om sikkerhet. Det vil kanskje gjøre livet litt enklere, men ikke gi noen frigjøring. Eller kanskje du dypere sett egentlig er mest opptatt av å søke sex og nytelse. Da bør du nyte det uten å prøve å unngå nedturene som følger med. Hvis du er genuint opptatt av selvgransking og spirituell realisering, vil dette tidvis oppleves som tungt og utfordrende. Da bør du kontinuerlig minne deg selv på gevinstene denne innsatsen vil gi deg. Den beste måten å håndtere inntrykk, tendenser og vaner på er å redusere dem sakte og sakte ved å øke din meditasjon eller granskingstid. Du reduserer dem ved å kontinuerlig minne deg selv på ulempen iboende av søken etter verdslige ting. Samtidig er det ingen vits i å «synde» om du ikke nyter det.

Her er noen fine kilder om emnet nevroplastisitet: Nevroplastisitet – hjernens gode hjelper! – Det Norske Magasinet Nevroplastisitet: Slik kan du omkoble hjernen din for ro | RITUALS Tre tips til å holde hjernen din frisk: trening, sosialt samvær og lidenskap – NRK Trøndelag Hjernens plastisitet: Kjennetegn og typer - Utforsk Sinnet 1. Læring og nervesystemets plastisitet - YouTube 2. Nervesystemets plastisitet - YouTube (Det er mange flere videoer av samme mann og skole her i fortsettelsen som man kan se på) Fra artikkelen Vi kan forandre vår egen hjerne — Flux Forlag Lydfil - Buzzsprout Siden 1998 er vår forståelse av hjernen radikalt forandret. Det sa psykiater Jan Sunder Halvorsen i et foredrag på Zen Bok & Musikk i februar.

Før trodde vi at menneskets hjerne sluttet å vokse tidlig i 20-årene. Nå vet vi at hjernen vokser hver dag, alt etter hvordan den påvirkes. Dermed kan vi «omprogrammere» oss selv. Fenomenet kalles nevroplastisitet og er en relativt ny vitenskapsgren.Jeffrey M. Schwartz forsker på dette ved UCLA. Tidlig på 90-tallet hadde han et forsøk med tvangsnevrotikere, som lider av OCD (Obsessive-compulsive disorder). Jan Sunder Halvorsen forteller:

— Han foretok en PET Scan av hjernen deres, og påviste en feilkobling i det limbiske systemet i mellomhjernen. Han laget et treningsprogram som ga utrolige resultater. En ny PET Scan viste at hjernen nå så normal ut. Schwartz kaller det mental force når pasientene forandrer sin egen hjerne. Tidligere trodde man at det nesten var umulig å helbrede disse pasientene. Richard Davidson er hjerneforsker ved University of Wisconsin. Han har forsket på tibetanske lamaer som har meditert i mange år. Deres hjerne skiller seg fra hjernen til folk som ikke har meditert.

— I den fremre venstre pannelapp har de hjernekjerner som er betydelig forstørret. Ulike deler av hjernen kommuniserer bedre med hverandre. I tibetansk buddhisme og andre mysterietradisjoner er bevisstheten en kreativ kraft som kan påvirke materien. Det er et ganske annet syn enn vestlig vitenskap har hatt.

— Det interessante er at vår vitenskap nå kan bekrefte synet fra mysterietradisjonene, sier Halvorsen.Dalai Lama har skjønt at vestlig vitenskap og tibetansk buddhisme kan befrukte hverandre. I 1987 dannet han Mind and Life Institute, en gruppe av lamaer og vitenskapsfolk som møtes. Ut fra dette er det opprettet et stort forskningsinsitutt, Santa Barbara Institute for Consciousness Studies, som finansieres av UCLA og University of Berkley.

— Her har de et forskningsprosjekt for å behandle ADHD med meditasjon. Skaper vi meditative miljøer for barna, trenger vi ikke amfetamin og slike medikamenter. Vi trenger en lærer som har lært meditasjon og kan bringe teknikkene inn i undervisningen, sier Halvorsen.Han besøkte selv barnehager i Oslo den gang ADHD begynte å bli kjent. Da ble det kalt hyperkinesi, og man spurte seg om barna trengte medisin.

— Dette var barn som hadde masse energi. De visste ikke hvor de skulle gjøre av alle kreftene sine. De hadde det også vanskelig der de kom fra. De fleste var aldri blitt skikkelig møtt. Jeg så aldri barn som trengte medisiner.Tibetansk buddhisme knytter mental helse til oppmerksomhetsfunksjonen. For å oppnå mental balanse, må vi kunne feste oppmerksomheten. Denne evnen har sunket drastisk de siste ti årene, særlig hos unge mennesker, viser en britisk undersøkelse.— Hvordan skal vi forstå dette? Vi må se på eksplosjonen i mengden av stimuli rundt oss. Det forandrer hjernen vår. Som botemiddel kan meditasjon styrke og stabilisere oppmerksomheten.

Jan Sunder Halvorsen har utgitt boken Mennesket: maskin eller mysterium? på Flux forlag.

Super Brain av R. Tanzi og D. Chopra kan du fåes kjøpt via amazon.com - Super Brain: Unleashing the Explosive Power of Your Mind to Maximize Health, Happiness, and Spiritual Well-Being - Kindle edition by Tanzi, Rudolph E., Chopra, Deepak. Health, Fitness & Dieting Kindle eBooks @ Amazon.com. Å endre strukturen av hjernen – Nevroplastisitet Lydfil - Buzzsprout Nevrovitenskapsmannen Rudi Tanzi og den indiske filosofen/forfatteren Deepak Chopra skrev sammen boka Super Brain eller Super Hjerne, som den heter på norsk. I denne videosnutten på youtube prater de om emnet Nevroplastisitet. «Super Brain er en bruksanvisning til å relatere til hjernen på en revolusjonerende ny måte. Lær hvordan du bruker hjernen din som en inngangsport for å oppnå sunn helse, lykke og spirituell vekst. Vertskapet er av forfatter og lege Deepak Chopra, og Harvard Medisinske Skole professor Rudy Tanzi. Denne videoserien og boka kombinerer banebrytende forskning og spirituelle innsikt til å hjelpe deg til å utnytte hjernens kapasitet til å helbrede og endre seg. Dr. Tanzi er en av verdens fremste eksperter på årsaken til Alzheimers og det inkluderer helsebringende tips og ideer til hjernen. « Rudi Tanzi: De fleste av oss vokste opp og ble fortalt at vi bare brukte en liten del av hjernen vår. Forestill deg : Hvis du brukte hele din hjerne om hva du kan bli. Faktumet er at alle delene av vår hjerne er aktive. Alle nervecellene er brukt. Men spørsmålet er, hvis du kunne tilpasse deg selv i med hensyn til hvordan du bruker din hjerne, istedenfor å la hjernen bruke deg, så kan potensiale til din hjerneaktivitet og din mentale arbeid være enda større? Deepak Chopra: Rudy, de fleste menneskene tenker at hjernen styrer dem. Men vi har en helt annen oppfatning. Vi sier at vi styrer hjernen. Du understreker the i boka veldig tydelig i forkant, at du er ikke din hjerne. Hva mener du med det? Tanzi: Jeg tror at hvis du utfører en enkel øvelse over å si min hjerne, må du stille spørsmål om hvem som spurte det. Hvem sa, hvem er mitt? Hvem spurte min hjerne? Og hjernen er en organ, et stort organ som tjener deg, som er forskjellig i å si at du tjener din hjerne. Med en gang vi identifiserer oss med hjernens aktiviteter – tanker og følelser, da styrer vi ikke oss selv: Vi bare tjener funksjoner av et organ. På samme måte kan du si når du er sulten og din mage forteller deg å spise, at jeg er min mage. Det gir ikke noen mening. Chopra: På samme måte som at jeg ikke er magen og jeg er ikke min hud, hår eller mine tånegler. Jeg er heller ikke min hjerne og det gir meg innflytelse over formen og strukturen av hjernen. Hjernen er en aktivitet. Den er påvirket av hver erfaring. Akkurat nå når vi har denne erfaring av å snakke sammen. Er denne erfaring av meg når jeg snakker til deg og du snakker til meg, påvirker det formen og strukturen av våre hjerner? Tanzi: Hjernen er koblet alltid på en plastisk måte. Plastisk betyr at den er tilpasningsdyktig, smidig og fleksibel. Det er ikke fastkoblet så å si. Det er visse veier som trenger å bli fastkoblet slik at du kan puste og svelge din mat. Men for det meste når du har en ny erfaring, så endrer du dine nevrale nettverk av din hjerne på forskjellige nivåer. Du endrer nevrokjemi. Hvilke typer kjemikalier som er laget i hjernen blir skiftet mellom nervecellen til å skape elektrokjemiske signaler til å skape minner og lære-erfaringer. Chopra: Okay, så nå har vi denne samtalen, som er litt reflekterende, intellektuell samtale, og våre pannelapper blir aktivert, vår hjernebark, ikke sant? Tanzi: På den ene siden er jeg begeistret over å snakke om det. Slik at mitt følelsesmessige senter, mitt nervesystem sier at dette er flott, la oss snakke om det. Min pannelapp, den nå nylige utviklete delen av hjernen sier, sett ned tempo. Ikke la deg rive med. Hva du ønsker å si må være fornuftig. Chopra: Vitenskapelig? Tanzi: Vitenskapelig forsvarlig. Det er en kontinuerlig kamp i hjernen mellom nervefølelses-systemet og delene som er involvert i logikk og læring. Og hva som er vakkert er at når du erfarer nye ting, endrer de nevrale nettverkene i alle disse delene av hjernen selv hvordan de samhandler med hverandre. Du har endringer i forbindelser mellom nerveceller inni spesifikke områder som nerveområdet for følelser, på samme tid inni hjernebarken hvor det er tenkning, og hvordan disse områdene samhandler med hverandre. Dette skjer i hvert øyeblikk når du samhandler med verdenen, hvor du ser en nydelig skog eller trær og fugler i skogen, eller når du er på et vitenskapelig foredrag og du blir stimulert av et nytt emne. Chopra: Dette er fascinerende, fordi de fleste oss tenker ikke på denne måten. Vi tenker, åh der er hjernen og den gjør sin ting. Men akkurat nå er det flere mennesker som egentlig ser på oss på YouTube. Påvirker vi deres hjerner, hjernestrukturene av hjernen akkurat nå? Tanzi: Alle disse inntrykkene påvirker hjernen til den som lytter og ser. Chopra: Hjernen til den som lytter er påvirket av vår samtale og spesifikke deler blir aktivert, som de nevrale nettverk. Og den aktiveringen krever produksjon av proteiner. Slik at det krever spesifikke gener for å bli aktivert. Vi påvirker ikke bare hverandres DNA og gener, men alle de menneskene som lytter på oss. Tanzi: Akkurat nå når mennesker lytter til oss, hvis de blir stimulert over hva vi sier og relaterer til det, endrer deres kjemikalier. Som et resultat så er det forbindelsene mellom nervecellene som egentlig endrer seg. Hvis du viser bilde av nesten like små marker som utvider seg og vokser og forbinder seg på forskjellige plasser, fordi erfaringen av den som observerer oss, som snakker nå. Chopra: Og dette blir kalt for Nevroplastisitet, ikke sant? Tanzi: Nevroplastisitet ja.

Chopra: Hjernen er plastisk. Formen og strukturen av hjernen kan bli påvirket av hver erfaring inkludert en samtale.

Andre videoer fra Super Brain – Super Hjerne boka kan du også se her: 1. Memory and the Brain | SUPER BRAIN with Rudy Tanzi and Deepak Chopra - YouTube 2. Meditation and the Brain | SUPER BRAIN with Rudy Tanzi & Deepak Chopra - YouTube 3. Love and the Brain | SUPER BRAIN with Rudy Tanzi & Deepak Chopra - YouTube 4. Sleep, Brain Health, and Alzheimer's Prevention | SUPER BRAIN - Deepak Chopra - YouTube I boka Bhagavad Gitas Visjon - NY BOK - Bhagavad Gitas visjon - sammendrag (bevissthetsvitenskap.com) nevnes emner som Meditasjon, stillhet og kontemplasjon i kap 7: Lydfil: Meditasjon er en viktig del av bestrebelsen mot personlig vekst. Lydfil Meditasjon som presentert i Gita og forberedende trinn. Lydfil Oppnå mestring av ens tankeprosess - Japaøvelsen. Lydfil Å bringe ens oppmerksomhet til det grunnleggende forholdet mellom individet og det totale Lydfil Å gjøre opp regnskapet for sin følelsemessige konto med Det Totale Sinnet. Lydfil Kontemplasjon. Lydfil Videoer: 5. Meditasjon er en viktig del av bestrebelsen mot personlig vekst 6. Å bringe ens oppmerksomhet til det grunnleggende forholdet mellom individet og det totale 7. Å gjøre opp regnskap for sin følelsesmessige konto med Det Totale Sinnet 8. Kontemplasjon


Meditasjon som presentert i Gita


Ifølge Gita og Upanishadene er ikke meditasjon sett på som en teknikk for å oppnå et roligere sinn, gi slipp på stress eller øke ens konsentrasjonsevne. Meditasjon er istedenfor sett på en øvelse som følger med og befester ens forsøk på følelsesmessig vekst og å oppnå klarhet i virkelighetsvisjonen.

Ifølge Gita er meditasjon definert som en mental aktivitet hvis emne og mål er relatert til årsaken (det totale). Det er ikke vurdert til å bli en isolert handling, men heller en prosess som involverer en serie av steg. Det som følger er at meditasjonsøvelsen krever understøttelse av Gitas undervisning. For å være i stand til å meditere trenger vi å ha funnet ut at den siste bestrebelsen er å oppdage Jegets virkelighet, skaperen og universet. Vi trenger å anerkjenne at denne ene virkeligheten manifesterer seg selv i alle navn og former i henhold til et omfattende nettverk av orden, Det Totale Sinnet. Dette kan ikke bli hoppet over, fordi meditasjonsprosessen er ment til å hjelpe oss å endre vår orientering vekk fra det å være adskilte og forskjellige fra alt annet. Emnet stillhet og utdrag fra boka Bhagavad Gitas Visjon - kap 7: Oppnå mestring av ens tankeprosess – Japaøvelsen

Dette innebærer repetisjon av et mantra for en bestemt tidsperiode. Det er en veldig effektiv øvelse for å oppnå mestring over tankeprosesser.

Bokstaven ja står for det som stopper fødsels- og dødssyklusen og bokstaven pa står for det som fjerner eller ødelegger alle urenheter og blokkeringer. Japa er derfor et indirekte middel for frigjøring, moksa. Ved å ødelegge de forskjellige blokkeringer for kunnskap, baner Japa vei for frigjøring. Japa er mer enn bare en disiplin eller teknikk.

I hovedsak er japa en mental handling, og som alle handlinger produserer den både synlige og usynlige resultater. Først produserer japa synlige resultater ved å utvikle ens kapasitet til ha innsikt i sinnet. Vi kan overvinne mekaniske mønstre og bli mer bevisst i vår tenkning. Japa er en såkalt mental bønn hvor en person påkaller det totale og oppnår et usynlig resultat i form av nåde.

Tanker er uforutsigbare, og vi vet ikke hva vi tenker om fem minutter eller til samme tid i morgen. Men med bevisst tenking, som med japa, vet en definitivt vet hva som kommer. Japa kan være et ord, en kort setning eller en vedaseksjon. For å kunne kalles japa må det bli repetert. Repetisjoner er også et nøkkelord i Vedantaundervisningen og å eksponere sinnet for selvkunnskap er det som fjerner uvitenhet litt etter litt over tid.

Fordelen med repetisjoner er at du kan bli mer oppmerksom på mellomrommet til to tanker. Å repetere en gitt chant eliminerer eller unngår forbindelsen mellom to tanker, fordi i det vi chanter er det ingen forbindelse. En chant er en fullstendig enhet i seg selv og begge tankene er den samme. Sinnsro og stillhet er det som avdekkes blant annet i mantrachanting, når det ikke er noen spesielle mellomrom mellom to tanker. Fred eller sinnsro er naturlig og egentlig ikke noe vi oppnår. Om det er rastløshet i sinnet må vi jobbe en del. Men hva skal vi gjøre for å oppnå fred eller sinnsro? Gjennom japa-meditasjon er vi ikke interessert i å oppnå fravær av tanker, snarere å oppnå forståelse av tankens og stillhetens natur. I japa er tanken bevisst. Når tanken forsvinner, forstår jeg fraværet som stillhetens natur. Mellomrommet mellom chantene avdekker vår sanne natur, bevissthet. Stillhet blir sett som en metafor for bevissthet. I Gitas visjon er Jeg ikke stillhet. Hvis naturen min er stillhet, ville jeg måtte opphøre å eksistere hver gang en tanke dukker opp. Stillhet og tanke er to motsetninger og kan ikke være i denne virkelighetsorden samtidig. Ifølge Gita er Jeg et bevisst vesen, som er uavhengig av både stillhet og tanker. Stilhet og tanker er avhengig av Jeg for deres tilstedeværelse. Gjennom Japaøvelsen kan jeg anerkjenne (basert på undervisningen) at Jeg er et bevisst vesen, som er uavhengig av stillhet så vel som en tanke, men begge er avhengig av meg for deres eksistens.


I det tiende kapittelet av Bhagavad Gita sier Krishna at det er mange ritualformer og mange midler hvor Jeg er påkalt. «Men iblant ritualene er Jeg Japa». Krishna sier i formen av Det Totale Sinnet at Japa er en av de mest effektive aktivitetene som finnes.


Gita anbefaler å holde ytre objekter som ytre gjennom meditasjonen. Hva betyr dette? Siden ytre objekter allerede er utenfor, hvorfor trenger vi å holde dem utenfor? Fordi vi bærer dem inni oss. Hele vår tenkeevne er overfylt med minner av fortiden som inneholder forskjellige mennesker, hva de sa til oss og hvordan vi følte oss på det tidspunktet. Hvis vi undersøker sinnet, er det som en ødelagt båndopptaker eller kassettspiller, som spiller de samme linjene om og om igjen. Vi har en tendens til å bringe sinnet tilbake til smertefulle og sårende hendelser istedenfor øyeblikk av nytelse og lykke. Meditasjon er tiden hvor en holder i sjakk dette indre båndopptaket ved å holde ytre objekter på utsiden og ikke inkludere dem som en del av oss gjennom tankeprosessen.


Arjuna forteller Krishna at sinnet er like umulig å kontrollere som vinden. Derfor er det viktig å ha realistiske forventninger til øvelsen japameditasjon.


Et eksempel på japaøvelse er Om Namah Shivaya. Det er viktig å bruke et mantra som gir mening. Hoveddefinisjonen av meditasjon, som nevnt, er at det er en mental handling hvor vi kan relatere til Det Totale Sinnet. Derfor bruker man japa til å involvere chant med Det Totale Sinnets navn. Japaøvelsen trenger ikke å være et sanskritmantra. Det kan være på et annet språk som du er komfortabel med. Men det bør nødvendigvis påminne oss om vår nære relasjon med det totale.

Kp 7 i boka Bhagavad Gitas Visjon – Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den – om emnet Kontemplasjon:

Kontemplasjon (nididhyasanam) Friheten oppnådd gjennom å bearbeide vår fortid og å innprente forståelsen av ordenen er veldig viktig, men fortsatt relativ i sin natur. Når vi har utviklet den indre modenheten gjennom alle de overnevnte midler, må vi gå videre til å oppdage ikke-dualitet. Det er vår essensielle identitet som Det Totale Sinnet. Ifølge Gita er det denne ikke-dualitetsvisjonen som leder til den absolutte frigjøringen. Kontemplasjon er vurdert som et av de mest nødvendige delene i denne prosessen av å vite. Til syvende og sist er meditasjon sett på som det som baner vei for kontemplasjon. Det er en forskjell mellom meditasjon og kontemplasjon, som vi må se nærmere på før vi kan gå videre. For å forstå forskjellen mellom disse to, må vi først vite at den tradisjonelle undervisningen gjør en viktig distinksjon mellom handling og kunnskap. En handling er definert som «det som er basert på en person vilje». For eksempel hadde Arjuna et valg med hensyn til hvorvidt han skulle krige eller ikke. Kunnskap er grunnleggende forskjellig fra valg. Kunnskap betyr å holde seg i det som er. Hvis noen holder en blomst og spør oss om hva det er, må vi si at det er en blomst. Det er ingen rom for våre ønsker. Selv om vi ønsker at det var noe annet, er det fortsatt en blomst. Prosessen av det å vite involverer vår anerkjennelse av det som er, i stedet for å påtvinge vår vilje eller forestille seg noe på en gitt måte. Det som er kan bli kjent ved å bruke et passende kunnskapsmiddel. For å anerkjenne en form må vi bruke våre øyne. For å fange opp lyd, trenger vi ører. For å forstå en komplisert matematisk formel, må vi bruke logisk-basert slutning. For å forstå Jegets sanne natur er Gita essensielt som et kunnskapsmiddel, fordi det ikke motsier vår fornuft og på samme tid leder det oss til å oppdage noe som er bakenfor omfanget av vår normale evne til å tenke. Vi kan utnytte denne forskjellen mellom handling og kunnskap til å peke ut forskjellen mellom meditasjon og kontemplasjon. Meditasjon er definert som en mental handling. Den er sentrert på vår vilje – hvorvidt vi velger å sitte i meditasjon eller ikke, hvilket tidspunkt og sted vi velger for øvelsen, hvor ofte vi gjør det, hvilke meditasjonstrinn vi følger og hvordan vi bruker meditasjonserfaringen til å skape endringer i våre holdninger og atferd. Dette er en del av meditasjon. Kontemplasjon er ansett som en viktig bestanddel i det å bruke et kunnskapsmiddel (Gita og Vedaene) for å forstå virkeligheten. For å forstå visjonen gjennom kunnskapsmiddel må vi se på tre deler: 1. Å lytte til undervisningen og finne ut hva som er ment å formidles (sravanam). 2. Selv om vi har forstått det som er ment å formidles, kan vi fortsatt ha tvil om gyldigheten av det som er utfoldet. Denne tvilen må bli løftet og fjernet. Denne prosessen er kalt for mananam. 3. Når vi over lang tid streber etter klarhet og selvkunnskap, kan vi bringe undervisningen tilbake til vårt sinn gang på gang for å fjerne våre vanemessige mønstre og orienteringer som kan komme i veien for å oppnå fullstendig frihet rettet på det grenseløse Jeg. Dette blir kalt for kontemplasjon (nididhyasanam). Kontemplasjon innebærer å bringe tankene tilbake til undervisningen om vår essensielle natur, sannheten om universets årsak og forbindelsen mellom individet og det totale. Kontemplasjon kan fjerne forvirring om undervisningen. Det er veldig vanlig å oppdage at selv etter lang eksponering er ikke undervisningen forstått med klarhet, fordi undervisningen har mange implikasjoner som er høyt innviklede og subtile i sin natur. Det er nødvendig å tilbringe en periode alene der man dveler ved forskjellige undervisningsaspekter. Kontemplasjon er viktig selv etter å ha forstått klart hva som er åpenbart av Gita. Vår orienteringsstyrke av det å være et individ er så sterkt og så dypt rotfestet, at det kreves regelmessig kontemplasjon for at vår forståelse begynner å styre vårt vesen. Kontemplasjon er definert som å se meningen eller å føre sinnet tilbake til undervisningens innhold tilegnet gjennom det å lytte og å fjerne tvil. Det regnes som en del av anvendelsen av kunnskapsmiddel, fordi det bringer undervisningen tilbake til tankene gang på gang og assimilerer hele visjonen istedenfor å prøve å gjøre noe sentrert på vår vilje. Kontemplasjonsprosessen krever nødvendigvis at vi midlertidig holder tilbake vår vilje og ser hva Gita/Vedanta åpenbarer. Hvis virkeligheten er at Jeg er grenseløs, må jeg se det med hjelp av Gitas ord. Min ønsketenkning om hva jeg ønsker meg har ingen rolle i dette. Gjennom kontemplasjon kan betydningen av setninger som «Jeg er ren bevissthet», «Alt som er her er meg og Jeg er uavhengig av alt», «Jeg er grenseløs eksistens» og «Jeg er fullstendig» bli brakt i tankene og dvelt ved. En kan også kontemplere på et gitt aspekt av undervisningen, for eksempel Jegets natur, universets natur eller Det Totale Sinnets natur. Overfladiskhet er sinnets strategi for å lede oss til å tro at vi forstår selv om vi kanskje ikke gjør det. Vi kan til og med bruke undervisningen som en flukt for å unngå de ubehagelige fakta om vår eksistens. Jo mer vi bruker kontemplasjon til å se oss selv gjennom Gitas visjon, jo klarere blir vår kunnskap. Også vår vanemessige identifikasjon med kropp-sinn-sansekomplekset og våre gamle og godt forankrete oppfatninger av «Jeg er begrenset» forsvinner. Det er samtidig riktig at forskjellen mellom kontemplasjon og meditasjon tidvis er liten. Det skyldes at meditasjon innimellom organisk kan gå over i kontemplasjon. For eksempel er det å gjøre japa sett på som en handling, fordi det er basert på vår frie vilje. I forbindelse med Japa (meditasjon), der vi f.eks. chanter «Om Namah Shivaya», kan det naturlig oppstå kontemplasjon der vi gransker hva vår overgivelse til Det Totale Sinnet virkelig betyr. Hvordan og hvorfor overgir jeg meg til Det Totale Sinnet? Når jeg bringer Gitas visjon til å svare på disse spørsmålene, kan vi da si at det er meditasjon eller kontemplasjon? Avstanden mellom disse to er kort, fordi vi bruker vår vilje til å chante og vi bringer også det vi har hørt fra Gita for å forstå betydningen av chanten. Altså vil noen meditasjonstrinn, slik som forståelsen av betydningen av det vi chanter, overlappe med kontemplasjon. Vi vil adressere noen vanlige misforståelser om kontemplasjon. Noen mennesker kommer med uttalelsen: «Jeg vet jeg er grenseløs, men jeg ønsker å gjøre kontemplasjon for å gjøre undervisningen virkelig for meg.» Denne uttalelsen antyder at man må gjøre noe for å få fast grep om kunnskap. Dette er en feilaktig oppfatning, fordi enhver handling, inkludert meditasjon, bønner, ritualer, det å leve et etisk liv eller jobbe med underbevisstheten og så videre er avhengig av personens vilje. Enhver handling er også begrenset og kan bare gi et begrenset resultat. Disse handlingene har uten tvil en viktig rolle å spille, men er bare indirekte midler for å forberede en selv til kunnskap. Kontemplasjon er, slik vi har sett tidligere, ikke en handling. Det er en prosess der vi bruker et gyldig kunnskapsmiddel til å kjenne den gitte virkeligheten slik som den er. Som i tilfellet med avansert læring som fysikk, biologi og matte krever det at en student tenker i dybden om emnet i tillegg til å følge undervisningen. På samme måte er kontemplasjon en viktig og integrert del av hele læringsprosessen. Det er ikke i sin essens noe man gjør som en egen aktivitet, adskilt fra prosessen for øvrig. Noen mener at den trefoldige prosessen av å vite, med andre ord å lytte, fjerne tvil og kontemplere på Gitas ord, er kronologisk av natur. De hevder da at vi først må lytte for å finne ut hva tekstene er ment å formidle. Etter å ha lyttet trenger vi å adressere hver eneste tvil som dukker opp. Med en gang det er over, har vi oppnådd teoretisk kunnskap. Denne boklige kunnskap må så bli gjort operativ i ens eget liv gjennom kontemplasjon. Man må forstå at disse tre er funksjonelle og ikke kronologiske forskjeller. Alle tre presenterer direkte middel som er i stand til å levere friheten vi søker. Vi må selvfølgelig eksponere oss for Gitas undervisning, men samtidig som vi ser på visjonen kan vi ha tvil om dens gyldighet. Vi må bruke argumentasjon i undersøkelsen av hvert av våre trossystemer vis a vis undervisningen og finne ut hva som er mer gyldig. Hvis vi foretar granskingen oppriktig, vil vi observere at Gitas visjon ikke er underlagt motsetninger. Mens derimot våre meninger ikke holder logisk og derfor trenger å bli gitt opp. Nettopp denne prosessen av å fjerne uklarheter og tvil, vil gjøre oss i stand til å få større klarhet i Gitas underliggende intensjoner. Å fjerne tvil styrker effektiviteten av å lytte til Gita for å avgjøre dens intensjon. På samme måte kan kontemplasjon fjerne våre langvarige komplekser eller bringe klarhet til noe som bare var vagt forstått. Kontemplasjon støtter her ens prosess av å lytte og fjerne tvil. Hvert aspekt kan altså gjensidig forsterke hverandre. Man kan bruke alle tre aspektene samtidig etter å ha fått en grunnleggende introduksjon til Gita, heller enn å bruke dem primært i en spesifikk rekkefølge der man bruker dem en av gangen. Å kontemplere er ikke en meditasjonsprosess som krever at en sitter i en gitt posisjon. Vi kan kontemplere når vi går i naturen, sitter foran havet eller ved en elv med øyne våre åpne. Etter et visst punkt, når vi har fokusert vår oppmerksomhet tilstrekkelig lenge på undervisningen, vil ethvert utvendig objekt eller hendelse utløse kontemplative tanker fra vår side, når som helst på dagen. Hele livet blir kontemplativt, fordi å forstå virkelighet blir et hovedmål i livet og et mål for å få Gitas visjon så klar som dagslys. Tegn på vår framgang er vår evne til å bringe sannheten i tankene våre til enhver tid, noe som gjør oss rolige, årvåkne og muntre. Den vise personen og meditasjon/kontemplasjon Hvis meditasjon og kontemplasjon ender opp med fullstendig klarhet i kunnskap, dukker spørsmålet opp om hvorvidt den vise personen vil fortsette med meditasjonsøvelsen og engasjere seg i kontemplasjon etter at kunnskap er oppnådd. Svaret er ja. Selv om en vis person kjenner jegets virkelighet som grenseløs bevissthet, anerkjenner vedkommende at så lenge vi lever fortsetter vi å ha individualitet på grunn av forbindelsen med kropp-sinn-sansekomplekset. Derfor fortsetter man som et individ å forholde seg til det totale blant annet gjennom bønner. Selv om sinnet er tilstrekkelig mestret for den vise personen, har vi sett at sinnet av natur beveger seg fra et emne til et annet gjennom dagen. Meditasjon er en nyttig måte å bringe sinnet tilbake til fokus over lengre tid. Selv om det ikke er en regel at den vise personen må meditere, vil man ikke velge det bort under påskudd av at «Jeg kjenner allerede meg selv som grenseløs.» Selv om den vise personen ikke kan bli forvirret med tanke på virkelighetsordenene, er det et faktum at alle – inkludert en vis person – har levd som et individ i mange år og gjennom karma også gjennom utallige sykluser av fødsel og gjenfødsel. Den godt forankrede oppfatningen om ens individualitet og interaksjon med verden basert på den individualiteten er veldig vanskelig å gi slipp på. Derfor, selv etter kunnskapen, tilbringer de fleste vise personer en betydelig tid for å bringe visjonen til deres sinn. Hele livet blir kontemplativt for dem gjennom hver hendelse og de begynner å verdsette den altgjennomtrengende-tilstedeværelsen av Det Totale Sinnet og ens identitet som det totale.

Sluttkommentarer Når man elsker å gjøre noe så vil den type vane ha innebygget selvdisiplin. Og hvis man skal jobbe med selvgransking, kontemplasjoner og meditasjon så kreves repetisjoner for at hjernen biologisk endrer atferd og tanker. Det tar sin tid og derfor er det et tålmodighetsarbeide. Raske løsninger eksisterer ikke i Vedanta. Nevroplastisitet er en gave til mennesket, fordi vi kan endre på tanke- og følelsesmessige mønstre, som ikke gavner oss. Men det tar tid og endre noe som er ganske fastkoblet i oss av programmeringer, inntrykk, tendenser og vaner vi har med i bagasjen vår. Kunnskapen om nevroplastisitet med tanke på endring av vaner og tanker, som ikke gavner en er veldig nyttig å ha i sine selv-utviklingsprosesser. I bloggen - Vedanta for nybegynnere og veiledning (bevissthetsvitenskap.com) står det om gratis veiledning av boka Bhagavad Gitas Visjon - Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den. Du kan lese mer om Gratis veiledning her. Denne bloggen samt 3 andre i forbindelse med kvalifikasjoner, De tre energikvalitetene og Ayurveda (kunnskap om balansert helse og livsstil) er også inkludert i veiledningen, som viktige forberedelser til selvkunnskapen.

666 visninger0 kommentarer

Comments


bottom of page