Hva kom først: Høna eller egget?
Hvis man spør evolusjonsteoretikere så er de som regel ikke i tvil om hva som kommer først:
En forespørsel hos Statens naturhistoriske museum fører til et kontant svar fra Mette Elstrup Steeman, som er post.doc. i evolusjonær biologi.
– Det var uten tvil egget som kom først. Egget er noe svært grunnleggende. Fuglene har utviklet seg fra dinosaurene, som er krypdyr, og alle krypdyr legger stort sett egg; alt fra dinosaurer, krokodiller, alligatorer til skilpadder.
- Dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden, og hønsefuglene oppsto antagelig på slutten av i Krittiden (142-65 millioner år siden, red.), altså mens de siste dinosaurene levde.
Ole Seberg, professor ved Botanisk hage og museum, under Statens naturhistoriske museum, er helt enig:
– Egget kom først, det er det ingen tvil om.
Det er virkelig ingen tvil: Egget kom før høna. Men kan svaret være så enkelt på et spørsmål som folk har spekulert over så lenge?
Det kan det selvfølgelig ikke. På videnskab.dk er det ikke noen som får lov til å komme med en påstand uten også å forklare hvordan det henger sammen. Og det skal Ole Seberg selvfølgelig også få lov til.
Men Vedaene sier noe annet at det er ingen begynnelse og at det er ingen separasjon mellom høna og egget. Det er noe jeg skal granske, analysere og kontemplere om i denne bloggen. "Egget og høna, frøet og treet, kone-tanken og konen, eksisterer samtidig som to tilsynelatende underodener i den ene mithya (dualitetsverden). De ser ut til å være separate, men de er det ikke. De ser ut til å være to, men de er ett og det samme. Det er ingen spørsmål om tid eller kausalitet når vi forsiktig undersøker erfaringene som er produsert i mithya."
Bhagavad Gita hvor begynnelsesløs nevnes i deres skrifter. Kapittel 9 – Kongelig Hemmelig Kunnskap
Verdens Årsak (Isvara)
(1) Isvara/Det Totale Sinnet er en miks av ren original Bevissthet (paraprakriti) og Maya (aparaprakriti) eller Materie. Begge er begynnelsesløs. Men det er forskjellige på følgende måter: Bevissthet er kvalitetsløs, men Materie har kvaliteter i virkelige og potensielle former. Materie endrer seg. Bevissthet endrer seg ikke. Bevissthet er fri for Materie, men Materie er avhengig av Bevissthet.
Bevissthet er det ikke-erfarende vitne-prinsippet. Den er ikke en handler eller en nyter. Handleren og nyteren tilhører den materielle verden. Den er skjermen til filmene som spiller på den. Den er som rom, ubesmittet av objekter som viser seg i den. Materie er manifestert eller umanifestert. Forbundet med Bevissthet, skaper den Fem Elementer, Sinn, Fysiske kropper, karmaflyt, liker og misliker og repeterende fødsler.
Den materielle verden er et objekt som viser seg i Isvara. Den er verken eksisterende eller ikke-eksisterende (sat-asat-vilakshanam). Den er en avhengig tilsynelatende virkelighet. Den er ikke ikke-eksisterende, men den er så godt som ikke-eksisterende, fordi den påvirker ikke Bevissthet.
Kapittel 14 – De Tre Gunaene
Sammendrag
De seks første kapitlene, som med karma kanda av Vedaene, fremhever karma yoga fordi individet trenger rajas til å fjerne tamas. Kapittel 7-12 fremhever viktigheten av upasana yoga,som transformerer overdrevet rajas til sattva og utskiller gradvis tilbaketrekking fra verdenen. De seks siste kapitlene fremhever Jnana(kunnskaps) yoga,som krever dominerende sattva og en enkel livsstil. For å oppnå frukten av moksa må alle yogaene bli praktisert. Det neste stadiet er moksa(frigjøring),fordi sattva guna binder liker og misliker inn til preferanser, med andre ord ikke-bindende vasanaer. Omvendelse av bindende vasanaer til ikke-bindende vasanaer er moksa, gunaoverskridelse. Alle situasjoner er akseptable til jnanier.
(1) Skapelsesprosessen, som det Relaterer til Individet vers 1-4
Universet utviklet seg ut av en todelt årsak, bevissthet og materie, med andre ord Isvara. Purusha er egenskapsløs, uforanderlig,og uavhengig. Prakriti er materie. Dens natur er motsatt av Purusha sin natur. Den endrer seg, har egenskaper og er avhengig av bevissthet. Begge prinsipper er begynnelsesløs. De fem elementene, erfaringsverden og jivaene utviklet seg fra kombinasjonen. Derfor er jivaer en kombinasjon av bevissthet og materie, fordi virkningen er årsaken i form. Derfor bør vi vite hvilken del av jiva er bevissthet og hvilken del er materie. Materie er anatma, ikke-selv. Alt som er erfart er materie. Purusha er selvet, bevissthet, atma. Materiekunnskap…instrumentene…er krevd for moksa.
Kapittel 15 – Den Aller Høyeste Personen
Kapittel 13-15, gir Jnana Yoga essensen av Gita og essensen av Upanishadene.
A. Skapelsen er Evig og Uforklarlig Vers 1-2
Skapelsens natur er presentert ved å bruke en tre-metafor lånt fra Upanishadene. Universet er et enormt Banyan tre understøttet av en usynlig rot…Den Umanifesterte Isvara. Som et Banyan tre har øvre og nedre grener har universet grener i høyere og lavere erfaringsfelter. Dets frukt er bitre og søte karmaer. Jiva-fuglene forbruker de smertefulle og behagelige fruktene. De hopper fra høyere til lavere grener og lavere til høyere grener…et erfaringsfelt til et annet…og skaper en del behagelige og ubehagelige lyder når de erfarer de behagelige og smertefulle resultatene av deres erfaringer. Individuelle trær begynner og slutter, men treheten flyter evig. Jivaer produserer karmaer som igjen produserer vasanaer, som spirer nye karmaer for alltid. Vasana-karma lenken er begynnelsesløs og evig. Individer kommer og går, men individualitet(jivahood) er evig.
Kom høna eller egget først? Høne-ideen er evig og egg-ideen er evig. De er bakenfor tid. Det er ingen først. Ingen av de kom først, fordi fra årsaksståstedet (tidligere karma) er det en virkning og fra virkningsståstedet(fremtidskarma) er det en årsak. Det er en tilsynekomst skapt av Maya. Før skapelse var det karma og etter karma er det skapelse. Hvis du prøver å finne ut av det vil du bli hindret, fordi årsaken og virkningen er ett. Den samme logikken anvendes til skjebne og fri vilje, fordi på grunn av skjebne virker fri vilje og på grunn av fri vilje virker skjebne. Det er det samme med hver dualitet. Årsak og virkning, skjebne og fri vilje, liker og misliker, kropp/sinn er alle mithya (verden av objekter),uvirkelig. De er gjensidig avhengige konsepter. Hver og en av dem påvirker den andre. Den er også uforklarlig, fordi med en gang du forstår den, blir den noe annet.
Hva er Gud? (Det Totale Sinnet eller Isvara på sanskrit) I Vedanta er ordet skaperen en billedlig, ikke en bokstavelig beskrivelse, fordi hele skapelsen er ren eksistens/bevissthet som er evig og uskapt. Både livløs materie og de levende vesenene i skapelsen er evig. En undervisning som er støttet opp under konserveringsloven av energi, som sier at materie ikke kan bli skapt eller ødelagt.
Bhagavad Gita sier at universet har ingen begynnelse, midten eller slutt. På grunn av fakta om at skapelse er virtuell, og ikke virkelig, er det ikke noe poeng i å spørre om Gud skapte universet. Vi kaller derimot Gud en skaper, fordi universet,som ikke er separat fra Gud, for bestandig går gjennom passive og aktive faser på samme måten vi viser oss når vi er våkne og forsvinner når vi sover. Gud trenger ikke å skape materie og levende vesener,fordi de eksisterer evig.
Vedanta presenterer generelt sett skapelsen av universet som en virkning av en tidligere årsak, som er passende for nye granskere. Gaudapada, en av de store lyskildene i undervisnings-tradisjonen presenterer en veldig vanskelig ide: universet var aldri skapt! (ajativada).
Som sådan er det generelt undervist til avanserte granskere. Den er ofte betraktet som den siste undervisningen, fordi kausalitetsideen har en tendens til å formørke faktumet at vår lidelse skyldes ignoranse, og ikke resultatene av ukontrollbare krefter: omstendighetene av ens fødsel, med andre ord karmaloven. Ens skjebne er vanskelig å endre, men ignoranse er relativt mindre vanskelig å fjerne, med en gang du vet hva det er.
Swami Dayananda sier i bildet at Vedanta verken er en teori eller en praksis. Det er et kunnskapsmiddel for å vite om din sanne natur. Han har skrevet blant annet som vi ser Bhagavad Gita Home Study course som er på hele 2000 sider og i 9 bind. Der undersøker,gransker og analyserer han oversettelser fra Bhagavad Gita til engelsk på en meget møysommelig måte. BEGYNNESESLØS ELLER TIDLØS
Er Personen Skapt av Bevissthet? Vedanta student: Er Personen (Jiva) skapt av Bevissthet (Brahman)? Vedanta lærer: Nei, Bevissthet skaper ikke og kan ikke skape noe. Alt det som ser ut som skapelse er en manifestasjon av maya-sahita Isvara.(Upersonlig skaper eller Det Totale Sinnet). Han skaper bare kroppen/sinnet av personen. Personen er anadi(tidløs). Hvis en sier: «Jeg er født, betyr det at bare hans kropp/sinn er født. På grunn av ignoranse, er skapelsen av kroppen/sinnet overlappet på personen. Ved døden, dør kroppen, og ikke personen.
Vedanta student: Skaper Det Totale Sinnet denne verden?
Vedanta lærer: Det Totale Sinnet kan ikke skape i seg selv. Han er bare en samanya karanam (generell årsak) for skapelsen, vishesha karanam (spesiell årsak) er en karma-mangde (gode handlinger og dårlige handlinger) av personen (det fysiske selvet). En verden er krevd for personen (det fysiske selvet) for å eksistere og gå igjennom deres karma (utfall av gode handlinger og dårlige handlinger). På denne måten støtter også personen Det Totale Sinnet for skapelsesevolusjonen. Både personen og Det Totale Sinnet er anadi (tidløs). Det er ingen fødsel for personen. Bare personens kropper er født.
Vedanta student: Kan du forklare mer om hvorfor noen vedanta lærere foretrekker å bruke ordet begynnelsesløs på sanskrit ordet anadi enn tidløs?
Vedanta lærer: Dette er en viktig og subtil undervisning, undervist både i Mandukya Upanishad og Gaudapadas Karika, Gransking i Eksistens (Panchadasi), Essensen av Opplysthet og andre bøker. Den er avgjørende for moksa (frigjøring). Det virkelige spørsmålet er: hvis ren Bevissthet ikke kan skape, og verken Det Totale Sinnet eller personen kan skape, hvem gjør det? Bevissthet er den årsaksløse årsaken, fordi for Bevissthet er det ingen skapelse. Likevel når Maya (Ignoranse) viser seg, forårsaker Det Totale Sinnet (ren Bevissthet pluss Maya) tilsynelatende skapelsen og Personen støtter dens evolusjon. Det Totale Sinnet forsyner det reflekterte mediumet for personen, reflektert Bevissthet, til å tilsynelatende jobbe med sin karma. Men vi vet alle at skapelsen ikke er virkelig.
Det er lettere å assimilere denne undervisningen hvis granskeren følger undervisningens metodikk, som utvikler seg fra karana-karya vada, årsak og virkning undervisning, til ikke-opprinnelse eller Mandukya Karika. Hovedgrunnen til årsak og virkning undervisningen (som alle andre prakriyaer adoptert av Upanishadene) er ikke å få deg til å tro på kausalitet eller skapelsen. Det er å avsløre Selvets sannhet av å være egenskapsløs, grenseløs, delløs, begynnelsesløs (bakenfor tid, uendelig) Bevissthet, og at skapelsen er verken virkelig eller uvirkelig, men har en avhengig virkelighet på deg, Bevissthet. Det neste steget, ikke-opprinnelseundevisningen i Mandukya Karika er den mest avanserte og subtile av alle Vedanta undervisninger, siden det forklarer hvorfor årsaks- og virkningsundervisningen ikke er den hele sannheten. Den svarer på det logiske spørsmålet: Hvordan kan Sat, Bevissthet, være grunnlaget av den materielle skapelsen (personen/verden) hvis det ikke er ikke-dualistisk Bevissthet? Den materielle skapelsen er ikke materiell. Det er en projeksjon forårsaket av Maya, som ikke er det samme eller ikke forskjellig fra Sat, Eksistens/Bevissthet. Du kan ikke få noe ut av noe som ikke er i stand til modifisering. Sat er ikke årsaken av noe. Hvordan kan den være det? Hvis den var det, ville den ikke være ikke-dualistisk.
For å oppsummere: Det er to personer, det lille-selv som er endelig person og den evige personen, Jivatman. Siden både en evige Personen (Jivatman) og Det Totale Sinnet (Isvara) er ren Bevissthet, er de derfor begge adjata, ufødt. De er også prinsipper i Bevissthet, som med Maya, og er bakenfor eller utenfor tid – anadi, begynnelsesløs og derfor uendelig. De er enten umanifestert eller manifestert når Maya viser seg. Den lille-selv personen, mens selvet også er det, er i tid, og slutter når kroppen dør, selv om vasanaer/Subtil Kroppen (ego,sinn,intellekt) er evige, fordi Kausalkroppen er evig. Den Subtile Kroppen av den spesifikke vasanabunten er underordnet i Kausalkroppen ved den grove materie kroppens død og vil reinkarnere ved passende tid til å jobbe ut dens karma, men det er egentlig bare en Subtil Kropp, den evige Personen. Alt reduseres til Selvet, det er ingen annet valg. Mandukya peker også på at Selvet har underforstått betydning på ikke-Selv. Når du vet du ser Selvet, er det ikke mer satya og mithya for deg, det er bare konsepter/prinsipper brukt til å undervise at du er Selvet og kan bli forkastet. Mithya blir satya fordi det var satya hele tiden. Du ser alt som bare VÆREN, en direkte Eksistens-erfaring som din identitet, Selvet.
Vedanta-student: Er det greit å bruke ord som tidløs eller begynnelsesløs ignoranse i alle kontekster? Eller hvorfor foretrekker en begynnelsesløs? Er den underforståtte betydningen på tidløs at det er en tilstand?
Vedanta lærer: Begynnelsesløs er bedre, selv om den underforståtte betydningen er begrenset. Den underforståtte betydningen for tidløs er i tid. Alle ord har en underforstått betydning og er derfor begrenset, de er fingre som peker på månen, men de er ikke månen.
Meningen av anadiundervisningen er å avsløre at selv om begynnelsesløs, er ikke avidya det, derfor er begynnelsesløs et bedre ord i dette eksempelet. Maya, makrokosmisk ignoranse fortsetter med frigjøring, men avidya personlig ignoranse slutter, og det er derfor vi sier at all ignoranse er begynnelsesløs, men ikke uendelige.
NIRVIKALPA SAMADHI Brahman (Den Ultimate Sannheten) er kalt nirvikalpa (udelelig) fordi den er fri fra alle delinger og handlinger. Brahman er nirvikalpaka vashtu (den udelelige naturen) og ikke bare en nirvikalpaka avastha (den udelelige tilstanden). Det er i dens natur at all tid og mithya (eksistensen avhenger av noe annet) verden ikke kan forstyrre det i hele tatt.
Vårt mål er å være den udelelige naturen og ikke bare oppnå den udelelige tilstanden i dyp meditasjon (nirvikalpaka Samadhi). La savikalpaka (med deling) verden vise seg og forsvinne (som i dyp søvn), men Jeg, som Brahman er alltid udelelig.
Materie er anadhi (begynnelsesløs) og kan ikke bli skapt. Den var der i potensiell form før skapelsen, den eksisterer som skapelsen og blir oppløst ved oppløsningstiden (pralaya). Alt dette skjer med Maya shakti kraften (kreativ kraft). Men er livløs (jadam) i dens natur.
Men, Brahman er verken manifestert eller umanifestert siden den er den ikke-materielle Bevissthetsprinsippet. Bevissthet er virkeligheten hvor universet manifesterer og umanifesterer: men er ikke en del eller universelt produkt, men den eneste virkeligheten. Denne virkeligheten gjennomgår ingen endringer i det hele tatt.
Alle Vedanta studenter bør forstå forskjellen og ikke se bare frem til nirvikalpa Samadhi (udelelig dyp meditasjons tilstand), som anbefalt av mange filosofilærere.
Advaita-visjonen er å forstå at alt som er manifestert her som universet er udelelig Brahman. Brahman er den ultimate sannheten av alt som eksistens, bevissthet og grenseløshet. Min sanne natur er også eksistens, bevissthet og grenseløshet. Jeg er ikke separat fra Brahman. Du er ingen tilstand. Du er den tilstandsløse, uforanderlige, handlingsløse, grenseløse, tidløse, ordinære ren bevissthet hvor alle tilstander (modifiseringer) skjer. Du er ingen tilstander og umodifisert.
Du trenger bare å forstå det klart og med full overbevisning bevare denne kunnskapen med samme sikkerhet du har at du er et menneske og ikke en stol. Naturlig nok vil hardtbundet, begynnelsesløs, ignoransebasert vasanaer skape noe trøbbel med det første og insistere at du bør endre deg med mer.
Du – ren, grenseløs bevissthet er ikke et erfarende vitne med en spesiell bevissthetstilstand. Bare sinnet går igjennom endrete tilstander, som avhenger av forskjellige kombinasjoner av gunaer og elementene. Det er ikke noe å overskride, fordi det er dualistiske oppfatninger for å binde søkeren til det vi kaller for spirituell samsara, verden av alltid endrede subtile erfaringsobjekter.