• David Storoy

Menneskelige Universelle Grunnleggende Mål

Oppdatert: 2. feb. 2020

Hva er Det Jeg Vil? Motivasjoner,verdier

Hva jeg tror jeg vil ha er ikke noe jeg virkelig vil ha. Jeg vil ha frihet fra den som ønsker seg noe. Hvis jeg ønsker frihet, er frihet en ny erfaring eller er det min natur? Hvis det er min natur, kan Jeg ikke erfare den. Den kan bare realiseres, siden virkelighet er ikke-dualitet og Jeg erfarer alltid meg selv hele tiden.

De Fire Hovedmålene – sammendrag: (norsk ord - sanskrit ord)

1) Trygghet - artha. 2) Nytelse,underholdning og glede - kama 3) Verdi,dyd og integritet - dharma 4) Frigjøring eller frihet- moksha

1)Trygghet - Artha Det er alt fra intellektuell rikdom(menneskelige verdier,som venner,familie) og materiell rikdom inkludert jobb. Vi søker ikke etter penger for trygghet,men for manglende trygghet. Frihet fra manglende trygghet.

2) Nytelse,underholdning og glede - kama Underholdning eller nytelse på ulike måter. Sex,å se på film eller tv-serier,spise god mat,reise på ferie og se på solnedgang. Når vi har sikker finans,vil vi naturlig søke etter nytelse eller underholdning. Noe der ute,men de varer ikke lenge og må opprettholdes for å vedlikeholdes. Nytelse innebærer smerte når vi mottar det,fordi man vil miste det. Det er slik verden av objekter er et nullsumspill: Når vi vinner noe vil vi miste det og det skaper smerte og et urolig sinn. Det samme gjelder for relasjoner på ulike måter. Vi kan bli bundet av objekter i verden.

3) Verdi,dyd og integritet - dharma Å gjøre det riktige på min livsvei og hjelpe andre på ulike måter. Men hjelper andre ikke for deres skyld,men for seg selv og at man skal føle seg bra av det eller bli belønnet av det på en måte(god karma). Vi lever i en verden hvor mange har fått beskjed om at de er syndere og trenger å gjøre gode gjerninger for å bli "bra" igjen eller en god person. De føler seg utilstrekkelige. Dyder kan styre ens liv og det er heller ikke noe som varer evig.

4) Frigjøring/frihet - moksha Vi vil slutte å søke etter noe inntil vi har realisert eller oppdaget at vi er den vi søker etter. Når vi oppdager at det vi egentlig søker i livet er permanent lykke,trygghet og tilfredshet. Og at det er i oss selv,som er essensen eller kilden av hvem vi er og essensen i alt vi opplever og som eksisterer i verden. Når selvkunnskapen er stødig i oss at vi er uforanderlig,alltid tilstedeværende,ikke-dualistisk,fullstendig,komplett,hel,ubekymret og ufødt selv/bevissthet/ubetinget kjærlighet. (Subjekt,som kalles for Sathya) da er vi virkelig fri. Objektene i virkelighetsordenen hvor alt er i endring(Mithya) kan ikke endre på det vi er. Og vi er alle egentlig fri i utgangspunktet essensmessig utifra ikke-dualistisk ståsted. Men vi lever i en verden som er preget av ignoranse om hvem vi er. Ignoransen sitter veldig hardt i oss og vi har ulike tanker om hvem vi er,hva virkeligheten er og hva verden er. Og vi tror lykke og glede finnes i objekter der "ute" i verden. Men de er ikke permanent. Når man undersøker og gransker nøye nok etter så ser man at det er jo oss selv vi søker etter: Varig,permanent lykke,glede og tilfredshet.

Fullstendig(perfekt) tilfredsstillelse vil si at jeg er tilfreds med meg selv som selvet og jeg er tilfreds med mitt individ(jiva) som det er i verden. Jeg har ikke behov for å endre på noe.

De tre dekkende lag som hindrer i oss å være fri eller oppdage vår indre glede/lykke: Grovest - Urenheter - malam på sanskrit Subtil - Forstyrrelser,ekstrovert sinn - viksepah Subtilest - Ignoranse - avaranam dvs ajnanam

Malam - Urenheter de seks fiender som hindrer en for å oppdage vår indre glede: *Begjær - ønsker - kamah *Sinne - krodhah *Grådighet - lobhah *Feilslutning - bedrag - illusjon - mohah *Arroganse,hovmod eller forfengelighet - madah *Misunnelse,sjalusi eller konkurranseevne - matsaryah

Passende spirituell disiplin - sadhanah - for MALAM er Karma Yoga - Livsstil - Holdning - Handling (Egoet).

Viksepah – Mental Rastløshet – Ekstrovert Sinn *Det grumsete vann har fått urenheter (malam) *Det forstyrrete vann har fått viksepah (hindringer). (metafor for sinn)

Passende spirituell disiplin for VIKSEPAH er Upasana Yoga - Disiplin - Meditasjon (Sinn). Man mediterer på den upersonlige skaperen(Isvara/Gud) som har gitt oss alt i livet på ulike måter. Man forguder og er takknemlig. Hengivenhet(devotion - bhakti til skapelsen og livet.

Ajnanam Ignoranse Ignoranse av faktumet at *Jeg er den eneste kilde av trygghet,lykke og fred. *Jeg er inkarnasjon av trygghet. *Jeg er kilden av lykke - anandah *Jeg er full av Santih - Jeg er fredfull og har overflod av santih.

Passende spirituell disiplin for AJNANAM er Jnana yoga - selvgransking - selvkunnskap - selvundersøkelse (intellekt). Selvkunnskap er det som fjerner ignoranse og det skjer i intellektet.

Skriftene i Vedaene er Upanishadsene blant annet. UPA betyr nær lærer. NI betyr fri fra tvil og SHAD betyr fjerne ignoranse. En trenger en kvalifisert lærer som kan hjelpe en til å bli ens egen guru og la vedanta selvkunnskap jobbe i ens intellekt og som vil fjerne ignoranse om hvem vi er. Vedanta lærer en ikke selvkunnskap. Selvkunnskap er allerede tilstede, det er deg og den har alltid vært tilstede. Men den er mer eller mindre glemt pga mange år med liv etter liv av masse traumer, falske konsepter,selvignoranse og så videre. Selvignoransen er dypt forankret.

Vedanta er en radikal undervisning; Forvent at den vil utfordre alt du trodde du visste. Uten tillit og tro på vedaskriftene vil selvgransking ikke fungere. Det er ikke blind tiltro som religioner krever,men tiltro i påvente av resultatene fra din egen analyse.

Vedanta er en upersonlig metodikk av selvgransking. Det første trinnet er å lytte(sravana)med et åpent sinn og sette til side personlige syn på hylla. Å lytte uten å bedømme er vanskelig,men ikke umulig. Du lytter ikke om du prøver å avgjøre om du liker eller ikke liker metodikken. Det er ingenting å like eller mislike. Bare noe å vite.Hvis du lytter uten å forhåndsdømme,vil ordene gi mening. Vedanta er ikke noe for deg om du prøver å finne en forklaring på virkeligheten,som passer ditt perspektiv og syn. Det kan være lurt å ha en zen-begynner sinn holdning. Det vil si at man legger alt det man vet og sine meninger på hylla.

Når du har hørt undervisningen til det fulle,kan du ta tilbake dine trossystemer og meninger. På dette stadiet, ser du på dine tro og meninger i lyset av hva skriften sier, ikke den andre veien rundt. Det andre trinnet kalles for resonnering og kontemplasjon(manana). Det er å tenke på eller reflektere over hva skriften sier, utforske den ugranskete logikk av din egen erfaring. Du vil se om Vedanta er noe for deg når du begynner å resonnere og kontemplere over hva som blir presentert av en lærer.

Vedanta er en bevist skriftlig tradisjon, som har virket i årtusener til å sette mennesker fri og avsløre hvem de egentlig er gjennom ikke-dualitetsvisjonen. Det er ikke en undervisning,som kommer fra en lærer - men lærerene følger spesielle regler og de følger de vediske skriftene(hovedsaklig Upanishadene,Bhagavad Gita og Brahma Sutraene). Vi kan sjekke ut selv gjennom ulike skrifter som har blitt oversatt og kommentert av andre lærere i tradisjonen. Hva Ønsker Jeg? Vi ønsker trygghet,å være lykkelig og ha det godt - være fredfull med oss selv. Det er universelle grunnleggende mål som gjelder for alle mennesker i verden. Vi søker egentlig etter frihet fra ulykkelighet,utrygghet,begrenset oppfatning om oss selv,smerte,lidelse og fra vonde følelser,tanker eller opplevelser.

I vedanta som er sanskrit for - slutten på all kunnskap i Upanishadene(vedaene),nevner de 4 menneskelige grunnleggende universelle mål,Det ultimate målet er frigjøring eller frihet(moksha). Det er også blitt kalt for opplysthet. Det er et mål som vi mennesker følger bevisst eller ubevisst,og er derfor valgløs. Når vi forstår hvem vi er : Grenseløs,uforanderlig,alltid tilstedeværende,full,hel,komplett,ikke-dualistisk Selv/Bevissthet. Når dette er stødig integrert og aktualisert i oss,er man fri. Ingenting kan rokke ved det. Et annet ord som er brukt er ubetinget kjærlighet /ikke-dualistisk kjærlighet. Vi er den vi søker etter hele veien. Vi slutter å søke.

Det krever selvdisiplin og ha et sinn som er hovedsaklig sattvisk (stille,harmonisk,intelligent,evne til å diskriminere/skjelneevne,være objektiv,er moden mm). Å kultivere sattvisk livsstil er viktig for å være klar for å ta imot selvkunnskap,som fjerner ens ignoranse om hvem man er. Alle er født ignorant. Dvs vi tror at vi er egoet - begrenset ,tanker,følelser, persepsjon og alltid i endring i vår kropp og sinn. Men det er ikke det vi egentlig er og det krever også en møysommelig,forsiktig,tålmodig og objektiv analyse av våre opplevelser i livet. Vi tror ikke blindt på dette - men vi finner ut gjennom ulike gransking,undersøkelser,refleksjoner og analyser - og bruker en metodikk,som selvkunnskapen i vedanta innehar. Den er upersonlig og objektiv. Personlige meninger ,intuisjon og synsinger er ikke alltid til å stole på for å finne ut og søke etter kunnskap om hvem vi er.

Ordet mål på sanskrit som er brukt i vedaene(skriftene) er blant annet purusharta. Det kan også bety fri vilje. Vi har fri vilje til en viss grad i verden,men det er et emne for seg selv å granske,analysere og undersøke. Ordet moksha betyr direkte oversatt frihet eller frigjøring. Implisitt betyr det også fullstendighet(fullkommenhet) og glede. Frihet fra noe vi ikke ønsker eller vil kjenne på gjør oss glad eller lykkelig. F.eks ulykkelighet vitner om at vi har noen ønsker,behov eller begjær som ikke er blitt dekket. Det er her ignoranse kommer inn i bildet av hvem vi er. Vi er født inn i verden ignorant og trenger metodikk for å fjerne ignoransen. Vi er som regel ulykkelig fordi vi får ikke det man ønsker seg. Å fjerne ignoranse er hovedmålet til selvkunnskapen i vedanta. Ignoranse om hvem vi er(identitet). Vedanta fjerner falske ideer og konsepter om hvem vi er,virkeligheten handler om osv.

Glede(lykke eller lykksalighet) og fullstendighet er også det samme som selvet. Det er selvets natur (svarupam på sanskrit). Å oppdage hvem vi er. Det er kjernen i denne gleden som overgår annen glede. Det er en glede som varer evig ,mens andre typer lykke og glede varer ikke lenge. Og vi må hele tiden søke og opprettholde den på ulike måter. Permanent glede er også det samme som fullstendig tilfredshet. Det er ikke en overdrevet glede - men veldig subtil og varig tilfredshet og man aksepterer verden og den man er i verden,som de er. Og har ikke behov for å fikse på verden eller den "personen"(jiva) man tilsynelatende viser seg som i verden.

I det spirituelle er det endel opplysthets- (frigjøring) myter. F.eks at man må erfare noe for å oppnå moksha,men det er ikke nødvendig og det er ikke det som frigjør heller hvis man undersøker nøye nok. Vedanta har ikke noe imot erfaringer og det er ingen separasjon mellom erfaring og kunnskap. Utifra ikke-dualistiskståsted erfarer vi oss selv hele tiden. Det handler om å granske,undersøke,analysere og reflektere nøye,møysommelig og forsiktig hva erfaringer handler om i hverdagen og hva essensen er. Å kartlegge de menneskelige grunnleggende universelle mål er en viktig start i denne sammenhengen.


Subjekt og Objekt Å skille/skjelne/diskriminere(viveka) forskjellen mellom subjekt og objekt er essensielt med tanke på hva som gir oss varig lykke og frihet. Det har også med å diskriminere mellom det som er virkelig og tilsynelatende virkelig. Alt vi erfarer eksisterer. For å forklare kort sier vedantaskriftene at vi er uforanderlig,alltid tilstedeværende,grenseløs,fullstendig,hel,komplett,ikke-dualistisk,ufødt selv/bevissthet/ubetinget kjærlighet. Det kan vi kalle for Subjekt(Sathya på sanskrit). Mens objekt(mithya) er alt som eksisterer i verden ,som er foranderlig, bare innenfor tid og rom, har sine begrensninger. Verden(Dharma-feltet) følger ulike lover ,som inkluderer fysiske,moralske og etiske mm. Selv/bevissthet/subjekt er ikke atskilt det som kalles for ikke-selv/individ/kropp-sinn verktøy(subtil kropp)/objekt. Essensen av Selvet er i alt som er i verden. Men å skille mellom det som er subjekt og objekt er essensielt når vi driver med selvrefleksjoner,analyse,undersøkelser og introspeksjon og for at individet skal tilsynelatende oppnå noe vi egentlig er i utgangspunktet - fri fra objekter.

Eksisterer glede? Alle har opplevd eller opplever glede. Det kan vare i noen sekunder,minutter eller timer osv. Hvor kommer det fra? Er gleden i objekter? Isåfall vil de samme tingene eller opplevelsene gjøre alle glade. Men det er ikke tilfelle. Bestemor vil ikke ha glede av strikkhopping,mens jeg vil ikke ha så mye glede av å strikke,som hun vil gjøre. Objekter er alt annet enn meg,subjektet. Min kropp viser seg som objekt i meg, mine følelser viser seg i meg og er kjent av meg. Det samme er tanker,trossystemer og meninger. Alt det jeg opplever er objekter, som jeg har kjennskap til. Å forstå (skjelne) mellom subjekt og objekt er essensielt i selvgranskingen i vedanta.

Vi søker etter objekter som kan plusse på det vi mangler i vår søken etter fullstendighet Men vi vet ikke da(ignorans i bilde) at vi er allerede fullstendig. Objekter er ikke virkelig fordi de er alltid i endring. Objekter - alt som skjer i verden gjennom oss og utenfor oss er tilsynelatende virkelig. Det vi er ,subjekt(bevissthet/selv) er uforanderlig og alltid tilstedeværende. Det vi jakter er oss selv - å bli fullkommen - mens vi egentlig er fullstendig. Selv om vi egentlig ikke er objekter - viser seg tilsynelatende gjennom vår kropp-sinn verktøy og i verden - er vi det ifm ikke-dualståsted - ingen separasjon mellom dualitet og ikke-dualitet. Livet er fullt av paradokser. Uten essensen av hvem vi er - bevissthet/selv,hadde ikke verden og vi ,som individer(jiva) eksistert som vi gjør.

Og i dyp søvn tilstand sammen med nirvikalpa samadhi,er vi ikke identifisert med kropp og sinnverktøyet. Men det er likevel et objekt,som vi har kjennskap til. Manglende tanker er også det - vi er allerede fullstendighet og slike opplevelser(dyp søvn og nirvikalpa samadhi) varer ikke evig. De forsvinner jo. Det betyr at de ikke er uforanderlig. Det er med andre ord også et objekt - et veldig subtilt objekt. Mange søker etter slike opplevelser som nirvikalpa samadhi i sin opplysthetssøken. Det er på en måte forståelig og naturlig,men man forstår ikke hva ikke-dualitet har med å gjøre og heller ikke hvem man egentlig er. Ei heller kan man skjelne mellom det som er subjekt og objekt. Bevissthet/Selv kan ikke objektifiseres. Men man kan gjennom persepsjon og konklusjoner som impliserer (speiler - peker på) hva det er for noe med ord. Og det er her Vedanta kommer inn i bildet,som er et middel til kunnskap om hvem vi er og fjerner ignoransen om hvem vi er,hva virkelighet er mm.

Vi lever i en verden hvor det å jakte eller søke på "objekter" for lykke ikke vil føre med seg frigjøring eller frihet. Vi tror noe der ute eller spesielle opplevelser kan gi oss opplysthet eller frigjøring/frihet. Men når vi innser (selvkunnskap er stødig i oss) at vi selv er kilden til lykke(glede) så vil vi ikke søke etter det. Men likevel betyr det ikke at vi kan ha det gøy i verden selv om man forstår at vi ikke kan vinne noe i utgangspunktet. Livet er et nullsumspill - dvs vi både vinner og taper. Resultater i verden er ikke opp til oss mennesker,men lover som vi ikke har kontroll over - det inkluderer psykologiske,fysiske,moralske,dharma,karma mm. Når vi ikke blir særlig berørt eller bundet av det som skjer i verden så er vi også objektiv. Det er en av flere viktige og essensielle kvalifikasjoner når vi driver med selvgransking.

Lokalisering av Objekter Når vi analyserer emnet om lokalisering av objekter,vet vi at virkeligheten ikke er dualistisk selv om verden viser noe annet. Objektene er erfart i meg av det opplevende instrumentet,sinnet, og at sinnet er et objekt ,som heller ikke er separert fra meg. På kommando av en mystisk kraft så tar sinnet form av objekter ,som ser ut til å være annerledes enn meg,subjektet. Den kan gjøre det fordi den har ikke en struktur på egenhånd. Den er formløs.

Vi tar erfaringer for gitt,fordi vi identifiserer oss med kroppen og det vi ser er gjennom kroppens perspektiv. Det vil si fra et ståsted av dualitet. Men når vi analyserer dypere og ser livet med ikke-dualitets ståsted eller visjon,forstår vi at alt vi ser utenfor oss som nevnt tidligere er en tanke fra sinnet. En tanke som er kjent av meg. Det ligger kunnskap bak alt det vi erfarer utenfor og inni oss selv. Dvs en tanke,ide eller konsept. Til og med verden og universet er en tanke,ide og konsept i vårt sinn.

Fordi dråpen er avhengig av at havet eller vannet eksisterer. Mens vannet eller havet i seg selv er uavhengig dråpen. Det er også metafor for sol og måne. Sol/Vann/Hav=Bevissthet/Selv og Måne/Dråpe symboliserer sinnet. Bevissthet Selv er uavhengig sinnet - mens månen og dråpen er avhengig av henholdsvis sol(refleksjon av den) og vann/hav.

Hvis vi undersøker og analyserer nøye hva som ligger bak skapelse av universet,planeter,mennesker,natur,dyr osv: Det er kunnskap bak alt i skapelsen. Og bak kunnskap er det tanker,ord og handling. Hele skapelsen er en tilsynelatende tanke,ide og konsept. Bevissthet/Selv er ikke avhengig av dette for å eksistere. Men skapelsen er avhengig av bevissthet/selv for å eksistere. Det er interessant å reflektere over nøye og det finnes utallige Upanishader som nevner dette. Spesielt Mandukya Upanishad og Gaudapadas Karika. Alt vi ser i verden er kunnskap,fra en tanke,ide og konsept. Det ser tilsynelatende virkelig ut - men vedaene definerer virkelig som uforanderlig så det som er i endring er ikke virkelig - bare tilsynelatende virkelig. Det samme gjelder om man undersøker nøye hvem vi er - identitet - vi er det uforanderlige og alt annet - det foranderlige er fra en tanke,ide og konsept.

Alt vi ser f.eks utenfor oss selv i verden er egentlig kunnskap inni oss - i vårt sinn - som igjen er en del av det totale sitt sinn - makrokosmisk/Gud/universell eller hva man vil kalle det for. Alt vi ser utenfor kommer fra en tanke,ide og konsept om skapelse. Og skjer egentlig inni sinnet. Men vi ser verden gjennom brillene/perspektivet til kroppen/sinnet. Det er ikke rart ignorans er ganske hardt bundet i verden på hva som egentlig skjer,fordi vi undersøker ikke nøye nok det vi opplever i verden. Fasinerende å reflektere,granske,analysere og undersøke. Det er veldig subtilt.

Noen lære sier at sinnet blir til objektene,men det stemmer ikke. Hvis de ble objektene, kunne det ikke modifisere til å bli et annerledes objekt senere og vi kunne bli fastkjørt i en enkel erfaring for alltid. Du kan erfare et tre et sekund og i neste sekund så kan du erfare en hund eller en banan uten endring i sinnets natur. Sinnet tar forskjellig form uten å bli påvirket av formen den tar. Vi sier at sinnet viser seg som objekter. Det er som en filmskjerm hvor objekter viser seg på, skaper ingen endring på skjermen. Objekter er relativt statisk eller høyt fleksible strukturer i bevissthet som har deres egen besynderlige natur. Relativt statiske strukturer er de tre kroppene ,som vil bli sagt mer om senere og fleksible strukturer er forutsigbare opplevelser som inntreffer i de tre kroppene. De relativt statiske strukturer ..de tre kroppene ,tre nivåer,tre kvaliteter og de 5 elementene får verden til å være fornuftig gjennomførbar slik at vi kan fungere i den. Sinnets natur ,Subtil kroppen er å avsløre objekter. Hvis objekter var formløse som sinnet så ville ikke meningsfylt arbeid være mulig. Men sinnet er formløs bevissthet.

Objekter,strukturer, tar form ut av bevissthet som en edderkopps vev tar form fra edderkoppen. Og bevissthet, som edderkoppen, er bevisst mens vevet som erfaringsobjektene, er ikke bevisst. Erfaring er bevissthet ,men bevissthet er ikke erfaring ; På samme måte som vevet er er edderkoppen ,men edderkoppen er ikke vevet. Hvis kjærlighet og hat eller noe annet er objektet i din erfaring , så er det formet ut av din bevissthet.

Fysiske objekter ser virkelig ut fordi sansene, som er relativt permanent organiserte funksjoner i bevissthet ,strukturer bevissthet på en slik måte at de ser fast ut. Det er en kraft. Den er ikke i bevissthet og ikke utenfor,som får det til å skje Det er en god ting, fordi uten denne struktureringen så ville ingen komme seg ut fra sengen og gå på jobb fordi ingen ville følge dens natur og livet ville bli fullstendig uforutsigbart. Med andre ord så får sansene bevissthet til å se ut å være fast men det er egentlig ikke solid selv om det er den permanente substansen av eksistensen.

Fordi objekter er ikke ugjennomsiktige ,men er egentlig sinnet som viser seg som objekter,så kan objektene bli redusert til bevissthet. Når du undersøker materielle objekter så løser de seg inn i atomer, protoner, neutroner og elektroner og så i kvarker og mesoner og til og med i enda uendelige små materiebiter rett ned til Higgs Boson. Med en gang du kommer ned til et spesielt materienivå så blir partikler bølger og disse bølgene viser seg og forsvinner inni rom. Vi kan egentlig ikke si hva rom er,fordi det er ikke et sanseobjekt som vi erfarer. Og når du tenker etter subtile objekter: tanker,følelser,minner,drømmer,fantasier osv. Det er også tydelig at de heller ikke er betydelige. Det er ikke noe betydelig for oss å erfare der ute,med unntak av oss selv som bevisshet i objektformer.

Dessuten rommer erfaring i seg selv diskrete erfaringer,som er det eneste objektet som er permanent. Individer kommer og går men erfaring består. Diskrete erfaringer er aldri permanent; hva som blir kalt erfaring på individnivå er bare sinnet som reflekterer (og tolker når intellektet fungerer)objektene som viser seg i det. Sinnet er bare bevissthet,som er meg. Jeg erfarer allerede meg selv med eller uten grove og subtile objekter. Det eneste spørsmål som gjenstår er: er jeg fri eller ikke? Kroppen,følelser,tanker,trossystemer,meninger og alt jeg erfarer kalles for objekter. Det inkluderer fortid,nåtid og fremtid. Erfaring i seg selv er et objekt,kjent av meg. Hvis noe er kjent av meg så kan det ikke være meg. Fysiske objekter,tanker,følelser og mine erfaringer i verden er objekter kjent av meg.

Er jeg separert fra objektene? Vi trenger å gå dypere i vår selvgransking. Hvor slutter jeg og hvor begynner objektene? Er det en separasjon? Hvis det er, hvilken type separasjon er det? Hvis du analyserer persepsjon, så vil du se at objektene er ikke separert fra subjektet,meg. Lys treffer objekter og reiser gjennom øynene og erfaringen og kunnskap om objektet skjer i sinnet.

Kunnskapen av objektet er sann mot objektet. Hvis en hund går foran deg, så ser du ikke en katt. Hva er erfaringen av hunden laget av? Det er laget av ditt sinn, det oppfattende instrumentet. Sinnet er din bevissthet som lager form av ulike objekter. Den kan ha kjennskap til hva som helst fordi det er både formløs og grenseløs. Hvis du tenker på erfaringen med hunden så kan du se det fra den erfarendes synsvinkel at hunden er i ditt sinn, og ikke utenfor gående i gaten. Det ser ut til at det er utenfor, men hvis du opplever noe utenfor , så kan du ikke det. Uansett hvor nær du kommer hunden så er det alltid et objekt. Du kan ikke bare hoppe ut av ditt kropp-sinn og erfare objekter, fordi objekter er ikke lokalisert hvor de tilsynelatende ser ut til å være. De ser alltid ut til å være borte fra oss men de er ikke det.

Objekter er ikke virkelig. Når vi sier at de ikke er virkelig så mener vi at de ikke forblir det samme fra sekund til sekund, og skapt av ulike deler. Hvilken del av hunden er egentlig en hund? Håret,tennene,nesen,halen? Det er en samling av partikler som endrer seg gjennom ulike naturlover. Hvilket partikkel er nesepartikkel? Når du kommer veldig nærme hunden så er hunden en flekk med hår. Når du undersøker, vil alle objektene automatisk bryte sammen til rommet som partiklene viste seg i og observatøren av rommet. Observatøren er bevisst av rommet og objektene som sitter i det,fordi ellers vil de ikke ha blitt kjent. Og bevisstheten av observatøren er bevissthet,som vet alt.

Definisjon av virkelig i Vedanta handler om noe som aldri endrer seg - virkelig betyr uforanderlig. Objekter er ikke virkelig,fordi de endrer seg. Hvis du undersøker forsiktig så vil faktumet opprøre deg fordi du ville ikke jage objekter om du visse at de ikke var virkelig. Analysen viser oss at objektene vi identifiserer og tenker vi erfarer gjennom sinnsfornemmelse er essensielt ikke noe mer enn spesielle fornemmelser/følelser skapt av sanseorganene.

Vi tar erfaringer for gitt,fordi vi identifiserer oss med kroppen og det vi ser er gjennom kroppens perspektiv. Men når vi gransker dypere så forstår vi at alt vi ser utenfor oss som nevnt tidligere er en tanke fra sinnet. En tanke som er kjent av meg. Det ligger kunnskap bak alt det vi erfarer utenfor og inni oss selv. Dvs en tanke,ide eller konsept. Til og med verden og universet er en tanke,ide og konsept i vårt sinn.

Bevissthet(subjektet) er ikke avhengig av objekter for å eksistere,men objekter er avhengig av bevissthet for å eksistere. Du,bevissthet/selv eksisterer selv om du oppfatter og erfarer objekter. Bølgene(objekter) er ikke separert fra havet(subjekt/bevissthet/selv).

Dette er hovedgrunnmuren i Vedanta,kunnskapen som setter oss fri fra binding av objekter, oppdager vi at virkeligheten er ikke-dualistisk. Objekter er meg og det er ingen avstand mellom det ikke-erfarende (bevissthet) og din erfarende bevissthet,som er personen du tror du er. Personen(jiva) som du tror du er er et objekt kjent av meg,som med fysiske objekter er kjent så er det ikke-separert meg.,det ikke-erfarende vitne,det virkelig deg,som en ring laget av gull er ikke separert fra gullet. Det er dette som er ikke-dualitet. Dualitet, skillet mellom subjektet og objektet,bryter sammen når du undersøker(gransker) persepsjonens natur.

Selvgranskingsprosessen handler om å avgjøre om jeg er hel og fullstendig - og er derfor fri. Hvis jeg ikke er fullstendig, da er jeg ikke fri. Hvis jeg er fullstendig,trenger jeg ikke å jakte på objekter. Hvis jeg tror jeg ikke er fullstendig så må jeg jakte på objekter for å gjøre meg mer hel og fullstendig. Selvgransking har med ekstensielle emner å gjøre: Hvem er jeg? Hva har livet med å gjøre?

Vedanta er et kunnskapsmiddel. Den avslører den gjemte logikken av vår egen erfaring og overbeviser oss at hvis vi er rasjonelle,er det til vår fordel for å gi opp jakten på objekter og gå for frihet direkte.

Livet er et null-sum spill fordi verden av objekter er dualitet. Du kan ikke vinne hver gang. Du taper så mye som du vinner. Dess mer nytelse jeg ønsker dess mer ønsker jeg den igjen.

Hvis du egentlig er bevissthet/selv og ikke det behovstrengende vesenet du tror du er og hvis bevissthet er ikke-dualistisk og alltid fri av objekter, så vil det å jakte på noe som helst ikke fungere. Hvis du vil jakte etter sikkerhet,nytelse eller dyder,kraft,berømmelse eller hva det er så gå for det. Men det er ikke noe substans i disse tingene. De gir tilbakevendende nytelse og smerte,men ikke den selvsikre gleden som kommer fra å vite at frihet er din natur.

En vedantalærer viser de som følger en satsang et eksperiment og spør hvor er drikkeglasset,som han holder i høyrehånden sin. Vi kan være med å undersøke og analysere selv. Han sier videre: - Er dette glasset i min hånd spør han videre? Noen sier ja og andre sier nei. Vedanta sier at glasset er ikke i min hånd. Vi skal analysere og undersøke erfaring.Det krever at du deltar. Det er ingen foredrag. Jeg vil at dere skal tenke med meg. Du må sjekke med din erfaring og se om det er sant eller ikke. For å se dette glasset så trenger jeg lys. Er det noen som er uenig i det? Nei,fint.

Vitenskap vil fortelle deg at lyset treffer glasset og går gjennom et lite hull i mitt øye - dvs pupillen. Og dette glasset snur opp ned bak øyeeplet,som blir kalt for netthinnen. Netthinnen er millioner biter av piksler(bildeelement). Gud har skapt mange millioner piksler bak øyeeplet ditt. Det blir kalt for netthinnens vindu. Glasset er opp ned. bak øyeeplet,netthinnen. Stimulansen tar form som dette glasset. Du ser ikke en hund her eller en katt her? Nei. Erfaringen av glasset er sann mot glasset. Hvis jeg viser en hånd så ser vi en hånd. Bildeelementet tar form som en hånd. De er opp ned for netthinnen. Så reiser kunnskapen eller informasjonen gjennom den optiske nerve og blir snudd om. Og erfaringen eller tanken av glasset viser seg i din subtil kropp(ego-sinn-intellekt verktøy). Det skjer i ditt sinn for å si det enkelt. Glass-kunnskap/erfaring/tanke skjer uten anstrengelse i ditt sinn.

Er glasset og sinnet separert hverandre? Er det et mellomrom mellom dem? Et rom mellom sinn og glasset? Nei, det er det ikke. Ingen separasjon. Sinnet er bevissthet. Den er formløs. Når et objekt viser seg i bevissthet - i sinnet så tar sinnet form av objektet - glass i dette tilfelle. Hvis det er en hånd så tar sinnet form med en gang som en hånd. Erfaring av glasset er ikke i sinnet da. Pixels i sinnet omformes med en gang til håndens form. Jeg har hånd-erfaring og hånd-kunnskap. Når jeg tar bort hånden og tar frem glasset så har jeg med en gang glass-erfaring og glass-kunnskap. Det er vel ingen forskjell mellom glasset og mitt sinn er det? Nei, det er ingen forskjell.

Jeg vet at du ikke har tenkt på det grundig før. Det er derfor vi forklarer det til dere,fordi dere har ikke tenkt på det. Du bare aksepterer troen på at glasset er i hånden min. Hvis glasset er i min hånd hvordan kan alle erfare det? Dere må komme over hit for å erfare det. Den første som kommer hit og erfarer glasset vil jo skjule det. Men alle ser glasset uten å måtte endre eller bevege seg. Det er fordi glasset er ikke her. Glasset er i meg. I mitt sinn. Det er enkelt.

Det neste spørsmålet: Et farlig spørsmål (hehe) Hvor langt unna er du fra sinnet ditt? Ingen forskjell - distanse. Ditt sinn - ditt erfarende instrument og du er ett. Kan du finne en separasjon mellom deg(bevissthet) og ditt erfarende instrument(sinnet)? Se inni deg og tenk på det så kan du ikke finne separasjon.Hvis det ikke er en forskjell mellom deg og ditt erfarende instrument - ditt sinn, og det er ingen forskjell mellom ditt sinn og glasset - er det forskjell mellom deg og glasset? Svaret er nei. Hvor er glasset? I meg. Det er ikke i min hånd. Det er i min hånd hvis du er din kropp. Hvis du er kroppen så er glasset i hånden min. Men er du kroppen?Nei, det er du ikke.

Kroppen er et objekt og har samme virkelighetsorden som glasset. Kroppen er et objekt kjent av deg. Det samme med glasset,som er et objekt kjent av deg. Glasset og kroppen er skapt av materie. Glasset ser tilsynelatende ut til å være i min hånd hvis jeg tror jeg er kroppen. Når jeg tror jeg er bevissthet så er glasset i meg og ikke separert fra meg. Derfor er virkeligheten ikke-dualistisk. Virkeligheten ser tilsynelatende dualistisk ut,fordi jeg har blitt lurt av Maya,som betyr ignorans i å tenke at jeg er objektet,kroppen. Det er en feilaktig identifikasjon av meg selv ,kropp/objektet som produserer dualitet. Derfor er dualitet en tro og ikke fakta. Vedanta sier ,som vi har sett igjennom vår grundige analyse av vår erfaring : Oppdagelse over at virkeligheten er ikke-dualistisk. Selv om det ser tilsynelatende ut som en separasjon - er det egentlig ingen separasjon.

Det er en undersøkelse,gransking og analyse som krever at man er kvalifisert til å forstå og realisere dette og er veldig essensielt viktig i Vedanta undervisningen om å realisere - forstå ens sanne natur og hva virkeligheten egentlig er. Det virker å være lett å forstå det,men ignorans gjør det vanskelig å gjøre det siden den sitter hardt fast i våres trossystemer. Neste blogg som henger sammen med denne bloggen heter "Virkelighetsordener - Subjektivitet og Objektivitet".


35 visninger0 kommentarer