Vedanta student: Hvordan kan vi være sikre på at det er et uforanderlig evig prinsipp eller essens til virkeligheten og at det det er hva vi virkelig bør identifisere oss som? Vedanta lærer: Bare spør deg selv. Hvordan vet Jeg hva Jeg vet? Kan du noen gang si at du ikke vet eller at du ikke er bevisst? Hvis du ikke kan, hva er det som vet/er bevisst – og hva vet den? Hvis du vet noe, kan det være deg? Nei, det kan ikke være det. Alt som er kjent til deg, bevissthet, hele tiden. Hvis du sier at du ikke vet når du er i dyp søvn eller i en koma,hvordan vet du at du har sovet eller vært ubevisst? Det har tydelig vært noe som visste eller ville du ikke vite om at du har sovet og ville heller ikke stå opp eller du ville ikke bli lengre her til å svare på spørsmålet. Maya er en effektiv luring, den får oss til å bli forvirret og identifisert med kroppen og sinnet. Dualitet er veldig overbevisende, hvis du stoler på dine sansorganer. Hvis din vitenskapsteori er begrenset til sansene, har du uflaks, fordi de er bare bra til å ha kjennskap til objekter og selv da kan de bedra deg. Det er nok av grunner for oss til å ikke stole på våre sanseorganer, selv uten ikke-dualitetsundervisningene.
Ikke bli oppmuntret av dine tvil, ikke forelsk deg i dem. Vi har blitt gitt funksjonen av tvil når vi antas å stille spørsmål til alt, siden ingenting i denne verden er hva som viser seg å være, med unntak av en ting – bevissthet,som ikke er en ting, som er hvorfor det er hardt å fatte. Den er ikke et kunnskapsobjekt. Objektet kan aldri vite om subjektet, fordi den er mer subtil enn den, da har du igjen et valg: Tiltro i skriften som autoriteten på hva som er sant eller gå forvirringsveien og vandre rundt å prøve å finne ut på egenhånd, som du vet ikke har fungert og fungerer ikke,fordi sannheten er ikke der ute. Og i den spirituelle verden, er det den blinde som leder den blinde, for det meste. Selv om undervisningene er bedre enn andre og har noe av sannheten, har Vedanta alt av det, pluss en metodikk som fungerer til å fjerne ignoranse, hvis du er kvalifisert og holder deg til Selvsgransking.
Vedanta student: En annen tvil,som dukker opp er at jeg er ikke sikker på at jeg fullt ut forstår hvorfor noe er sagt til være virkelig bare fordi det er uforanderlig, fordi vi har ingen virkelig bevis av noe uforanderlig, gjør vi? Hva om bevissthetsnaturen er bare flytende og kontinuerlig i endring som alt annet i mithya? Hvordan kan vi være sikker på at bevissthet eksisterer før Skapelsen? Er svaret fordi det var intelligent skapt? Vedanta lærer: Beviset på at det er noe uforanderlig er enkelt og greit det ikke-reduserbare faktum at det er bare en uforanderlig faktor i alle våre erfaringer: bevissthet. En uforanderlig faktor er noe,som ikke kan bli fjernet, derfor er den alltid tilstede og endrer seg aldri. Hvis det ikke var tilfellet, som nevnt overfor, hvordan kunne du vite noe, hvordan kan du være i stand til å stille spørsmål eller tvile? Du ville ikke det. Du ville ikke eksistere eller du ville være i graven. Det er også et ikke-reduserbar faktum alt annet i denne verden er alltid i endring og ikke alltid tilstedeværende. Du kan mer eller mindre likestille bevissthet med tidskonseptet (jeg sier mer eller mindre fordi bevissthet er ikke i tid; tid er et objekt kjent av deg, som rom). Det blir sagt at tiden går raskt eller sakte, som avhenger av ditt ståsted. Men tiden går ikke, det er vi som gjør – hvis du er identifisert med kroppen. Slik er det med det uforanderlige vitne, bevissthet. Den går ikke over, fordi den er alltid tilstedeværende uansett om det er en kropp som viser seg foran den eller ikke.
Det er høna og egg-teorien: Hva kommer først? Uten bevissthet vil det ikke være noe høne eller egg. Så lenge du tror materie er virkelig, trenger du en årsak for det. Sat(eksistens) aspektet av Selvet er ansvarlig for den materielle Skapelsen. Men materie er utelukkende en projeksjon. Når du fordyper deg i den, da løser den seg inn i eksistens/bevissthet, essensen. Selv vår nåværende vitenskapskunnskap har kjennskap til dette.
Den lange versjonen av undervisningen på dette er:
Hvorfor er det Logisk at Bevissthet Er Min Sanne Natur? Den logiske tilnærmingen til ikke-dualitet som et verktøy for å forklare Skapelsen, når det er nyttig, bryter ned(fra individets perspektiv) når det kommer til årsaksanalysen av universet. Deduktiv resonnering vil bare få deg et stykke på veien,fordi det eneste kunnskapsmiddel som er tilgjengelig for den er sansene(persepsjon og slutning), som uten Selvkunnskap er mithya(verden) og sitter fast i mithya. Vanskeligheten for moderne vitenskap å forstå universets opprinnelse er et godt eksempel på dette. Den kan resonnere seg opp til et punkt hvor det forstå at det må være et øyeblikk når Skapelsen startet, men den kan ikke fortelle oss hva skjedde ved skapelsen eller før det skjedde.
Kvantefysikk er den mest avanserte fysikkteorien på nåværende tidspunkt, og den kan ikke gå bakenfor Det Store Smellet, selv om den essensmessig kommer frem til at den beviser at objekter eksisterer bare fra observatørens ståsted, kroppen-sinnet. Grunnen til dette er at ikke-dualitet er en tilstand(den er ikke en tilstand, men en kan bruke den terminologien her med vilje) fra hvor det er ingen informasjon til å resonnere seg fra. Hvis den er ikke-dualistisk, er det ingen objekter, ingen tid og ingen erfaring. Ikke-dualistisk betyr ingenting andre enn. Vitenskap vil sitte fast på dette punktet helt til det forstår hva bevissthet er, som den ikke vil gjøre inntil Selvkunnskap fjerner ignoranse for vitenskapsmannen. Hvis vi anvender bare litt logikk kan vi resonnere at det må være noe før objekttilsynekomstene. Ingenting kommer fra ingenting, selv om vitenskapen prøver ulogisk å bevise at bevissthet kommer fra objekter. Hvis det er tilfelle, hvor kom objektene fra? Hva var før objektene for å få dem manifestert kan ikke bli svart med deduktiv resonnering. Det må være noe før objekttilsynekomstende, noe som Big Bang(Det Store Smellet) kom utifra. Hvis vi tar leire som en god analogi – leire som den er bare udifferensiert gjørme. Men før krukken kan vise seg, må det være leire.
Leire er en ting, men når keramikeren skaper en krukke blir det et navn og en form og ser ut til å bli noe annet. Men skulpturen er ikke noe annet: ingenting har blitt tillagt til krukken annet enn navn og form. Leiren var der før,under og etter at skulpturen viser seg. Hvis vi ødelegger krukken, vil vi se de fem elementene,som utgjør leiren fra hvor den kom fra. Hvis vi bryter den ned ytterligere og ser på dens partikler under et mikroskop, etter hvert vil vi se tom rom, som ikke er tomt i det hele tatt, fordi det er eksistensen i seg selv. Vi kan ikke fjerne partiklene: De vil løse seg tilbake i essensen og bli leiren igjen. Vi vet at materie er lik energi og kan ikke bli ødelagt. Eksistens, bevissthet var der før Skapelsen viser seg,iløpet og etter det er trukket tilbake inn i bevissthet ved slutten av Skapelsessyklusen. Vi kan ikke fjerne essensen, eksistensen. Den er alltid tilstedeværende: understøtter og støtter alle objekter eller de ville ikke eksistere. Vitenskap kaller ren eksistens for enhetsfelt og teoretisk kan vi si at vedanta er enig i det. Hvis et objekt viser seg foran deg, viser bevissthet før deg i et annet form. Det kan være at den ikke er bevisst, siden den er bare en refleksjon,men det er likevel bevissthet – selv om bevissthet er ikke den. Den kan bare være bevissthet, fordi virkelighetsnaturen er ikke-dualistisk bevissthet. Bare når Maya viser så viser en Skapelse i navn og form, som(ser ut til) å skjule eksistens,bevissthet. Før den, var det bare navnløs, formløs udifferensiert bevissthet med alle krefter tilstede i den, inkludert kraften til å skjule.
Materialister hevder at det er ikke mulig å verifisere ikke-dualitet, som er sant fra det dualistiske ståstedet, som de ser utifra. Hvis din vitenskapsteori for å vite om noe er sansene, er den eneste kunnskapen du kan oppnå gjennom slutning, basert på persepsjon, som ikke er i stand til å vite eller forstå bevissthet,fordi det er en virkning, subjektet. Virkningen eller objektet kan ikke forstå årsaken,subjektet. Bevissthet/eksistens er ikke et persepsjonsobjekt, fordi det er hva som gjør persepsjon mulig. Det er ikke mulig inni Skapelsen å forstå dette. Det er bare gjennom Vedanta kunnskapsmiddel at ignoranse av den sanne virkelighetsnaturen kan bli fjernet av Selvkunnskap. Selv vitenskapsmannen må være enig om at det er ingen bevis andre enn det den kan oppnå via sansene at Skapelsen er noe mer enn bare en tilsynekomst, som noe vi tar for å være virkelig. Men den er ikke virkelig. Virkelig som er definert som det som er alltid tilstedeværende og uforanderlig, som bare kan bli tilskrevet bevissthet, som støtter alle objekter, det eneste som er kontinuerlig, uforanderlighetsfaktoren.
Ingen sanseorganer er i stand til å oppfatte essensen av alle objekter, bevissthet. Sansene er bare i stand til å oppfatte objektkvalitetene(lyd,farge,form,struktur, smak,lukt), og ikke et virkelig, eksisterende objekt. Navn og form kan gjemme den sanne eksistensnaturen, men den endrer den ikke. Med Vedanta kunnskapsmiddel kan vi undersøke virkelighetsnaturen gjennom Selvgransking ved å analysere forholdet mellom navn,form og bevissthet.
Du kan også komme til samme konklusjon ved å analysere objektene i seg selv. Det burde være enkelt å se at et objekt,som med en tanke er laget av bevissthet. Det er ikke lett å se at de fysiske objektene er laget av bevissthet. Men som nevnt ovenfor, hvis vi undersøker materie vitenskapelig, bryter dem ned i partikler og rom og den som har kjennskap til partiklene og rom, med andre ord deg,bevissthet. Materialistisk vitenskap kan ikke forklare den innlysende sammenhengen av materie og bevissthet,fordi den stoler på persepsjon og slutning som et kunnskapsmiddel. Den realiserer ikke at persepsjon er et objekt kjent til bevissthet i form av vitenskapsmannen og at persepsjon er bevissthet. Maya får det til å se ut som at bevissthet er et objekt, når det egentlig er subjektet.
Maya får også individet til å tro at det er en unik entitet, separat fra alle andre entiteter og objekter. Men et individ er heller ikke det som ser ut til å være tilfellet. Individet er egentlig bevissthet, viser seg som materie. Slik at sammenhengen mellom de tre tilsynelatende separate faktorene individ, verden, Det Totale Sinnet/Maya (som skaper den materielle verden ut av bevissthet), er ren bevissthet/eksistens – deg. Hvis du ser på Skapelsen, hvor eksisterer den? Har du egentlig sett en Skapelse? Ingen har. Du har bare erfart objektene som viser seg til deg til enhver tid, og disse objekter er ikke separate fra tankene som utgjør dem. Skapelsen er bare en ide, en tanke. Når tanken viser seg i deg, forestiller sinnet objektenes helhet ved slutning, men disse objektene er aldri erfart direkte. Alt som er direkte erfart er deg, bevissthet og objekteiendommene. Den eneste saken som gjenstår å avklare er hvorvidt eller ikke bevissthet eller materie er opprinnelig. Hva kom først? Når vi bruker ordet først, mener vi hva som står alene. Eksisterer materie forut bevissthet slik at vi kan fortsatt ha materie uten bevissthet? Nei. Du kan ikke separere et objekt fra objektens bevissthet.
Med andre ord, objektene er ikke bevisste. De har ikke kjennskap til seg selv eller andre objekter. Bevissthet er ikke bevisst på den måten vi forstår hva de betyr å være bevisst. Det Totale Sinnet(Isvara) forbundet med Maya er bevisst(selv om det ikke er et individ eller en person). Og ikke er modifisert av ignoranse/Maya(gunaene). Det Totale Sinnet er bevisst,fordi med Maya sin tilsynekomst er det noe for bevissthet å være bevisst på, med andre ord objekter. Bevissthet er forut til materie på den måten at materie er avhengig av bevissthet. Bevissthet står alene. Det er det første prinsippet hvor alt dukker opp fra.
Til slutt når vi har fastslått at du ikke kan få noe ut av ingenting, hvis materie er avhengig av bevissthet, må den komme fra bevissthet. Derfor er virkningen(materie) bare en tilsynelatende årsakstransformasjon,bevissthet. Det er ingen virkelig transformasjon, fordi hvis det var det, ville bevissthet ha mistet sin grenseløse natur når den er transformert som materie. Den ville ha blitt begrenset, bundet av tid og rom – og det ville ikke være levende objekter og ingen mulige bevegelser i Skapelsen. Materie(subtile og grove objekter) dukker opp i deg, bevissthet, som hvor du tenker om er virkelig din(ugranskete) erfaring.