Mannen som kjente til Uendelighet

En Netflix-film som heter Mannen som kjente til Uendelighet som berørte meg på flere måter. Den er en tankevekker for de som ser på seg selv som ateist eller agnostiker.

«Før første verdenskrig hjelper Cambridge-lektoren G.H. Hardy det indiske mattegeniet Srinivasa Ramanujan med å håndtere skolesystemet og rasistiske fordommer.»

Fra Wikipedia:
Srinivasa Aiyangar Ramanujan (født 22. desember 1887, død 26. april 1920) var en indisk matematiker. Han regnes som en av tidenes mest talentfulle matematikere innenfor tallteorien.

Ramanujan var et barnegeni, og han var i stor grad selvlært i matematikk. Hans matematiske geni ble oppdaget av den britiske matematikeren G.H. Hardy, og Hardy sørget for at Ramanujan fikk komme til University of Cambridge. Mens han var i Cambridge mellom 1914 og 1918, produserte Ramanujan over 3000 matematiske teoremer.

Hardy, som var en vitenskapsmann, som ikke trodde på Gud eller urgammel visdom sa dette i et møte med sine kollegaer i Cambridge om teoriene til Ramanujan:

«Her ser vi nå det enorme gjennombruddet som er gjort området partisjoner av en mann hvis begrensende kunnskap da vi først møttes var like forskrekkelig som den var stor. Oppfatninger kan være ulike om betydningen av Ramanujans arbeid og innflytelsen det vil ha på matematikken. Men det kan ikke råde tvil om dets enorme og uomtvistelige originalitet. Mr Littlewood sa en gang til meg at alle positive heltall er Ramanujans nære venner. Jeg tror det stemmer. Han har selv sagt at en ekvasjon ikke har mening om den ikke uttrykker en guddommelig tanke.

Hvor mye det enn smerter meg å si det, så har han kanskje rett. For er det ikke nettopp sånn vi forsvarer den rene matematikken? Vi bare utforsker uendeligheten i jakten på absolutt perfeksjon. Vi finner ikke på formlene. De ligger der og venter på at store tenkere som Ramanujan skal finne og bevise dem. Så til slutt har jeg måttet tenke over hvem vi er som kan sette spørsmål ved Ramanujan eller for den del Gud. Takk. «

I slutten av filmen – sier professoren Hardy dette til sine kollegaer i Cambridge rett etter at han fikk vite at Ramanujan døde:

«Det er vanskelig å beskrive hva jeg skylder Ramanujan. Hans originalitet har inspirert meg helt siden vi møtes. Og hans død er at av de hardeste slagene jeg har opplevd. Men nå kan jeg si til meg selv når jeg er nedfor og tvinges til å lytte på kjedelige og pompøse mennesker: «Jeg har gjort noe som du aldri kunne ha gjort. « «Jeg har arbeidet med Littlewood og Ramanujan på nesten like vilkår. « (begge var opptatt av gud og det gudommelige).

I 1976 ble det funnet en bok med banebrytende formler fra Ramanujan. Det er blitt sammenlignet med funnet av Beethovens tiende symfoni. Ett århundre senere brukes nå disse formlene til å forstå svarte hull.

Poenget med å vise denne historien i forbindelse med å se på verden som en intelligent orden er også å se på alt som skjer i vitenskapens utvikling er også innenfor denne ordenen og det umanifesterte potensiale, som ligger der. Ingen mennesker har oppfunnet dette. Det er logisk at det må være en intelligent orden, et upersonlig skapelsesprinsipp, som også kan kalles for det umanifesterte eller grenseløs potensiale, som gir muligheter til disse oppdagelsene. Ramanjuan fikk flere ganger spørsmål fra Hardy og andre hvor han fikk kunnskapen og oppdagelsene fra. Ramanujan sa at han fikk det fra Gud og hadde ingen annen forklaring. Kunnskapen om hva Gud er for noe er begrenset i Vesten av ulike grunner, mens i India og de som følger ulike filosofier og retninger som stammer fra Vedaene har en mer grundig sofistikert forståelse og kunnskap om skapelse, manifestasjon og emnet Gud. Det gjennomsyrer blant annet kunnskapen jeg har gransket i flere år via Vedantakilder, som jeg presenterer blant annet i bloggen Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den.

Å unngå å se på en intelligent orden eller Gud i likningen om universets årsak gjør at det mangler noe og det er også denne film et indirekte bevis på. Den gir hint om at alle vitenskapelige oppdagelser ikke kommer fra mennesker, men ligger der som potensiale, som hentes fram når tiden er inne for det og de menneskene som er kapable til å ta ned kommer.  

Når jeg var i Tiruvannamalai i India i 2017 i ca 1 måned for å være med på Vedanta-seminar så kom tallet 8, som har med uendelighet blant annet å gjøre ofte til meg på flere måter. Universell synkronisitet i forbindelse med mine egne oppdagelser av virkelighetens natur og hvor jeg var i livet samt det som skjedde når boka mi Bevissthetsvitenskap – Selvgransking av Virkelighetens Natur kom ut i år 2020. Tallet 8 kom tilbake til meg på ulike måter: Jeg publiserte boka 8 mai 2020 kl 0808 og feiret bursdag 12 mai med 2 oreokaker – kostet kr 88,- totalt. Det var 888 på min facebookliste i denne perioden og nå har jeg 844 etter å ha fjernet flere som er deaktiverte o.l.

Universet har humor og det er berettiget å kalle det for Bevissthetens kreative spill eller lila, som det heter på sanskrit. Når man er til tider ganske oppmerksom så vil man jo se interessante synkronisiteter i forbindelse med tall og andre ting gjennom livet når man er i det sporet.